FØDEBAGEN

Da tenkte jeg det var på tide å pakke ferdig fødebagen. I morgen starter permisjonen min, og det betyr at det bare er 3 uker igjen til termin! Best å være så godt forberedt man bare kan, selv om det mest sannsynlig ikke skjer noe her før om lenge enda.

Som de fleste førstegangsgravide har jo ikke jeg peiling på hva man pleier (eller bør/trenger) å pakke i en slik fødebag. Jeg har dermed lest opp og ned på lister fra andre som har delt hva dem har pakket med seg og tatt utgangspunkt i de viktigste tingene. Jeg bryr meg fint lite om å ha med rettetang, en fancy pyjamas og blondetruser slik som fotballfrue hadde, det ser jeg ærlig talt ikke poenget med. Men jeg tok hennes råd om å ta med eget dopapir, i og med at sykehusets doruller kan av og til minne om sandpapir. Her er listen over hva jeg har pakket:

TIL MEG: 

♥️ Amme-singlet x2

♥️ Amme-bh x2

♥️ Sokker x2

♥️ Bukser x2 (har glemt dem med på bildet)

♥️ Ammeinnlegg

♥️ Truser x2

♥️ Tøfler

♥️ Bind

♥️ Toalettsaker

♥️ Ammesalve

♥️ Toalettpapir

♥️ Mobil + lader

Og selvfølgelig noe å kose seg med. Kjeks, sjokolade og brus. Det kan jo bli noen lange timer på sykehuset. 

TIL BABY:

♥️ Hentesett

♥️ Body x2

♥️ Strømpebukse

♥️ Lue

♥️ Helseteppe + fleeceteppe

♥️ Smokk x3

♥️ Koseklut

♥️ Ull

♥️ Tørre stellekluter

♥️ Sokker

Det skjønne hentesettet er det tanten min som har strikket. Jeg fant en gammel strikkeoppskrift i en perm som vi fikk låne av søskenbarnet til pappa, og det er mamma som har sydd på knapper og ordnet med siste finish. Så her er det god gammeldags samarbeid som står bak ♥️

Tenk at det er flere som pakker både to og tre bager for ett slikt sykehusopphold. For min del fikk jeg plass til alt i min Emmaljunga stelleveske! Det meste får vi jo på sykehuset. Jeg pakket ingenting til far, jeg fikk nemlig streng beskjed av ham at han ikke trengte noe. Han kunne like gjerne bare svippe hjemom om det var noe han manglet. Og det er jo sant det. Kanskje jeg lurer meg til å pakke med tannbørsten hans. 

JADA, DA ER VI KLARE VI!

HØYGRAVID OG KLAR FOR FØDSEL

Hei på dere og god kveld! Som dere ser har jeg hatt noen dager med “fri” fra alt som heter blogg. Jeg har rett og slett trengt noen dager på å koble av. I dag går jeg inn i svangerskapsuke 37, og jeg kan offisielt kalle meg høygravid. Og slik føles det ut også. Det sies at man skal kunne kalle seg høygravid når man har 40 dager igjen av svangerskapet. Jeg har 25 dager igjen frem til termin, så jeg har faktisk vært høygravid en stund allerede! Formen er ikke særlig forandret fra forrige gravid-oppdatering, jeg føler meg fortsatt tung og andpusten og sliter med halsbrann. Selv om jeg nå bruker tyggetabletter mot sure oppstøt fra apoteket som hjelper godt på kvelden så må jeg stå opp om natta og kaste opp fordi jeg blir så uvel av hele greiene. Og det skal ikke mye til før jeg blir sliten, så derfor har jeg unnet meg noen dager med å koble av fra alt annet enn det som gjøres i tiden fremover. 

Jeg har fortsatt litt på planen som jeg vil få unnagjort før mini-me blir født. Jeg har blant annet flere halvferdige blogginnlegg som jeg skal skrive ferdig og publisere. Barnerom og navn er bare noen av hintene. Men det er ikke noe jeg prioriterer nå med det første. Det kommer etterhvert. Huset skal klargjøres for den dagen vi skal avgårde på sykehuset. Den lille skal flytte inn i ett flunkende rent og ryddig hjem! Det er stort sett bare den siste finishen igjen nå. Det er ikke mange ukene til hun er her, og jeg har på følelsen av at jeg har glemt en hel del! Men det er sikkert bare noe jeg innbiller meg. Vi har jo det meste på plass nå. Bare bilstolen som må monteres, fødebagen skal pakkes, klær skal vaskes, og siste innkjøp av diverse skal gjøres litt senere denne uken. 

Jeg har også en del “prosjekter” som jeg håper at jeg kommer godt i gang med innen hun kommer. Jeg skal lage en såkalt fødselstavle, og en liten barnebok/perm med notiser fra dagen hun blir født og tiden fremover. Så jeg har en del å gjøre i ukene fremover kan man si!

Noen tanker som spinner i hodet på meg for tiden. Fødselen. Når går vannet? Er det kynnere jeg kjenner nå? Jeg burde trent mer på knipeøvelser. Spesielt dette med vannet har jeg tenkt mye på! Hva om Andreas er på jobb når vannet går og jeg ikke får tak i ham? Tenk om jeg må kjøre til sykehuset selv? Hva om jeg er på ett offentlig sted, ett kjøpesenter eller på Coop og handler mat, og vannet går!? Shit, så flaut! Hva i all verden gjør jeg da? Haha, jeg er skikkelig dramaqueen i hodet mitt for tiden. Tenker på alle slags situasjoner jeg kan havne oppi på denne tiden. Den ene verre enn den andre. Uansett hvor gale disse situasjonene høres ut, kan jeg nesten ikke vente til hun bestemmer seg for å komme ut. Jeg er nemlig så lei nå, at jeg tror jeg er klar for det meste. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men nå tror jeg at jeg er så klar for fødsel som jeg kan bli. Jeg er i hvert fall veldig klar for å møte prinsessa mi

KURVER TIL OPPBEVARING

I dag er det skikkelig drittvær her på vestlandet. Det øser ned og absolutt ikke noe vær til å være ute i. Godt det er nok av ting å henge fingrene i innenfor de fire vegger da. Om dagen er det slik at jeg tar en ting av gangen. I går fikk jeg handlet inn litt nye planter og diverse kurver som jeg hadde tenkt til å bruke på badet og i stua. Så jeg tenkte rett og slett å bruke dagen i dag på å rydde og vaske inni krinker og kroker. Det trengtes virkelig en opprydning på badet kan man si, spesielt inni skapene og oppi skuffene. Utrolig hvor mye rot og drit som samler seg opp etter en stund. Da er det perfekt å bruke slike regnværsdager på å dulle og dalle inne. Jeg kastet en hel bærepose med boss og gammel sminke som bare har ligget og tatt plass! Og skjenken i stua ble mye ryddigere med en gang ved å bruke kurver som oppbevaring fremfor å bare stappe alt løst inn i hyllene. Plantasjen hadde også tilbud på noen kjekke vaser som jeg har sett på tidligere. Og dere som kjenner meg, vet at jeg stort sett kun handler på salg! Kurvene er fra Jysk, og de minste til badet kostet bare 35,- (som også var på salg). De større som jeg bruker inni skjenken kostet 60,-. Du finner dem HER og HER. Jeg tror jeg må investere i noen flere av disse! Morsomt hvor mye lettere til sinns man føler seg når det er ryddig rundt seg, og man vet det er ryddig til og med der man ikke har innsyn. Som for eksempel inni skuffer og skap!

KVALMEN ER TILBAKE

Fint å kunne ihvertfall starte dagen med ett positivt innlegg her på bloggen med bilder fra gravidshooten (se forrige innlegg). Men nå føler jeg for å få ut litt frustrasjon, og kanskje fiske litt etter motivasjon og tips fra dere. De siste 2-3 dagene har jeg følt meg noe nedstemt og sliten. Jeg sliter sånn med sure oppstøt og halsbrann at det er til å bli gal av. Forrige natt opplevde jeg at det ble så gale at jeg rett og slett måtte kaste opp. Det samme i natt. Og nå sitter jeg med en følelse av en “lett” kvalme og ekkel smak i munnen som ikke gir seg. Dette har ført til at jeg har fått en skikkelig knekk og føler meg helt i kjelleren i dag. Da jeg stod lent over toalettet klokken halv 4 i natt fikk jeg en ordentlig flashback på hvordan det var de første 3-4 månedene av svangerskapet. Jeg håper inderlig ikke at jeg må gjennom det helvetet der igjen, ikke nå som jeg er så nære målstreken!

Om det er noen som har noen gode tips og råd mot halsbrann og sure oppstøt, tar jeg veldig gjerne imot det nå! Jeg har prøvd kald drikke, varm drikke, frukt, vann etc. Jeg prøver å unngå sterkt krydret mat og prøver å ikke spise for mye til måltidene. Jeg har også begynt med å tulle dyna mi sammen og legge den under hodet slik at hodeenden er mer hevet når jeg sover. Har lest at det skal funke for gravide, både for halsbrann og at det er mer behagelig for å få sove.

På slike dager som nå kan jeg ikke si annet enn at jeg er lei. Jeg er så lei! Jeg er lei av å konstant kjenne på den ulmende kvalmen som ligger i bakhold. Lei av å vagge og hele tiden være andpusten. Lei av å ikke kunne gjøre ditt, eller ikke kunne gjøre datt. Lei av å ikke orke gjøre noe så enkelt som å sette tallerken inn i oppvaskmaskinen eller tørke støv. Alt er ett ork om dagen. Dagene er helt like. Jeg sover, står opp, spiser frokost, setter meg i sofaen. Og der blir jeg sittende i flere timer. Blogger kanskje litt, tar en dusj, samboeren lager middag til oss, deretter sofaen igjen, så legger jeg meg og sover til neste dag. Jeg kjenner ikke forskjell på helg og ukedag. Og samma kan det være også. Høydepunktet om dagen er å kjenne bevegelsene til den lille. Da får jeg på en måte en liten boost av motivasjon til å holde ut. Nå er det 5 uker igjen til termin, og jeg håper denne siste tiden går fort! Å gå gravid har virkelig ikke vært det kjekkeste jeg har gjort i livet, men belønningen vil være verdt det til slutt 

GRAVIDPHOTOSHOOT DEL 2

God morgen! Eller god dag heter det vel nå. Klokka er jo snart 12 i skrivende stund. Her kommer del 2 av gravidshooten i studio. Som sagt, disse er litt annerledes enn bildene fra del 1. Jeg vurderte faktisk om det var noen av dem jeg ikke burde legge ut, redd for at folk kom til å rive seg i håret og styrte til kommentarfeltet. Men vet du, jeg personlig elsker disse bildene. Jeg ser ingen grunn til å ikke dele dem. Her kommer gravidkroppen tydelig frem og det er noe sensuelt og vakkert over det. Kropp ja, men ikke på den måten at det blir seksuelt og vulgært. Noen vil kanskje synes disse blir for mye, imens andre vil dele mine meninger om det. Uansett, jeg er strålende fornøyd med resultatet og ville veldig gjerne vise dem frem for dere. Jeg kunne gjerne tenkt meg å hatt noen av dem på veggen her hjemme til og med! 

♥ ♥ PREGNANCY IS BEAUTIFUL ♥ ♥

GRAVIDPHOTOSHOOT DEL 1

Heisann! Og god lørdag folkens. Jeg føler det er søndag, og var helt sikker på at det var søndag i dag da jeg våknet. Sånn kan det kjennes ut når det er ferie! Og dagene kommer til å gå enda mer i surr når jeg går ut i permisjon om to uker.

I dag har jeg tenkt å dele noen bilder fra gravidshooten jeg hadde i studio tidligere i uken. Den følelsen når man har jobbet for å få til de perfekte bildene, og man får igjen det ferdige materialet og er såå fornøyd! Den følelsen sitter jeg med nå. Som sagt tidligere, jeg har aldri følt meg så bra foran kamera som det jeg gjør nå som jeg er gravid. Og det synes kanskje gjennom bildene også? Jeg er mer selvsikker og stråler med den kroppen jeg har. Jeg er så glad for at jeg har vært så flink til å ta masse bilder gjennom hele svangerskapet og har mange minner fra denne tiden som jeg når som helst kan se tilbake på. Selv om jeg kjenner meg ganske så lei av å gå gravid nå, vet jeg at etter fødsel kommer jeg til å savne bollemagen etterhvert. Det har vært en skikkelig følelsesmessig berg og dalbane hele opplevelsen! Bildene ble tatt i studio denne gangen for å ha fokus på hvordan kroppen min ser ut her og nå, med minst mulig detaljer i bakgrunn som kan virke forstyrrende. Del 2 av bildene kommer i morgen, og de vil se noe annerledes ut enn disse lyse og uskyldige bildene. 

ANKER – SYMBOLET FOR VÅR FAMILIE ♥

Jeg var med mamma i går til tatoveringsstudio! Hun har lenge sagt at hun ønsket seg en tatovering, så derfor fikk hun ett gavekort på tatovering til jul av meg, samboeren min, broren min og samboeren hans. I tillegg til gavekort hadde jeg tegnet ett par forslag til hva hun kunne ha, og hun valgte altså ett design som jeg har tegnet; ett anker som symbol på min bror, hennes sønn, som forsvant på havet for litt over 1 år siden. Jeg er veldig tilhenger av å kunne bruke tatoveringer til noe som betyr noe for en. Som meg selv, jeg har to tatoveringer og begge har en betydning for meg. Hun kunne såklart valgt akkurat hva hun ville, så det var kjekt at hun da valgte å gå for ett av mine forslag! 

Vi trodde alle at det skulle bli over middels vondt å ta en tatovering på ankelen, men dette var rett og slett piece of cake for mamma! Hun syntes ikke det var vondt i det hele tatt. Hun hadde ikke sett for seg at tatoveringen skulle bli så stor som den ble heller, men nå tror jeg rett og slett hun er bitt av basillen, for hun vil nemlig bygge på den allerede!

Tatoveringen er tatt i Haugesund, på Karma Tattoo. Det var Renathe der som tatoverte henne, en dyktig og ikke minst tålmodig dame. Det ble litt frem og tilbake kan man si, på hvordan mamma ønsket å ha designet. Men slik er det jo, en tatovering skal man jo ha hele livet. Da er det greit å tenke seg om både en og to ganger for å være på den sikre siden. Det ble noen få endringer for å gjøre den litt mer feminin. Og nå er det også fine muligheter for å bygge på den senere. 

Jeg er i gang med en ny tegning som mulig skal bli en tatovering til meg selv. Jeg har ikke helt bestemt meg på hvordan, hvor og hvor stort, men jeg vil ha ett anker, med noe blomster, kanskje noen sommerfugler og perler som henger nedover. Anker er liksom blitt ett symbol for vår familie, som betyr noe helt spesielt for oss. Det er ett symbol for broren min, og det blir naturlig for meg at min neste tatovering skal være til ære for ham ♥ Han var sjømann i Forsvaret, ombord på KV Nordkapp, og sjøen ble hans grav. 

HVILKET FORHOLD HAR DU TIL TATOVERINGER? 

GRAVIDUKE 35

Så var jeg inni svangerskapsuke 35. 35 + 1 for å være nøyaktig. Snart i mål nå! Jeg har fått en skikkelig kul av en mage. I begynnelsen hadde jeg på følelsen  av at jeg kom til å få en ganske liten mage, men der tok jeg feil. Det er mye liv inni der, noe som er utrolig koselig å kjenne på. Tenk at jeg driver på med å bære rundt på ett barn uansett hvor jeg går. Jeg synes det er litt morsomt å tenke på. Jeg lurer så fælt på hvordan hun ser ut, og jeg gleder meg så mye til å bli kjent med henne! 

OPPDATERING 

Pluss: At det nærmer seg slutten på svangerskapet! Nå synes jeg at vi har ventet lenge nok, og de kommende ukene kan ikke gå fort nok unna. 

Minus: Ja, det er fødselen som opptar tankene mine om dagen. Jeg går konstant og kjenner etter forandringer og tegn på kroppen min. Alt kan jo egentlig skje fra nå av. Så jeg går litt på tåhev om dagen. 

Babyens utvikling: Babyen er rundt 42.5 cm og veier ca. 2.5 kilo. Griperefleksen til babyen er ferdig utviklet, så om man hadde kunnet plassert fingeren i håndflaten hennes hadde hun lukket hånden rundt den 

Vektøkning: Jeg veier nå 94 kilo. Så jeg har lagt på meg rundt 16-17 kilo. 

Hevelser: Tidligere var jeg kun hoven på venstre fot. Nå er det begge føttene, og jeg kjenner jeg har en del vann når jeg kniper tærne sammen og  beveger på anklene. Tjukke er dem, men likevel ikke altfor galne. 

Strekkmerker: Jeg har faktisk minimalt med strekkmerker. Jeg ser jeg har begynt å få noen små fremme ved navelen, men thats it. 

Ukens craving: Alt mulig! Skulle handle middager i dag, kom hjem med både sandwich is, Musli frokostblanding, yoghurt og havregryn. Lyst på alt!  

Innkjøp: Nå har vi det meste på plass. Vi venter kun på å få hentet hjem stellebordet som står hjemme hos mamma og pappa. Når det er på plass blir det meste innkjøp av bleier, såper, oljer og andre babyprodukter til stell og hygiene.

Bevegelser: Det er bevegelser hele tiden. Jeg er så fascinert over hvordan magen hopper og beveger seg! Nå kan man tydelig se det på video også. 

Navn: Vi har så og si bestemt oss. Men hva det blir forblir en hemmelighet frem til hun kommer til verden og familien har fått visst det først.

Neste kontroll: Neste kontroll blir i uke 36, altså i neste uke. Jeg har enda ikke fått visst om hun har festet seg, så forhåpentligvis får vi vite det da. 

Termin: 8.september 

GRATULERER MED DAGEN, MIN ENGEL ♥

I DAG HADDE DU BLITT 21 ÅR, KJÆRE BROR 

Du lot meg komme inn og sette meg ned
Du eide øyeblikket der jeg glemte tid og sted
Når jeg kjenner etter mellom natt og dag
Da føler jeg du er her som et varsomt åndedrag
Mye er glemt, men det er noe jeg vet
Det beste du ga meg var din kjærlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever likevel, som en sårhet i min sang
I mine mørke rom forsvinner ditt spor
Jeg hører fjerne toner fra en verden uten ord
Når jeg går alene slipper ingen inn
Da aner jeg din nærhet som et vindpust mot mitt kinn
Sorgen er der hele tiden. Noen dager tyngre enn andre. Sorgen er som en usynlig tåke som kommer fra intet. Plutselig er den over meg og tar tak rundt halsen min så det virkelig brenner. I dag hadde broren min blitt 21 år. Og det er fortsatt surrealistisk at jeg sitter foran en grav fremfor rundt ett bord med kaker og lys og familie. Nå er det litt over 1 år siden lillebroren min forsvant på havet. Jeg vil ikke påstå at det blir lettere med tiden akkurat. Og ihvertfall ikke nå som jeg er gravid og sårbar. Jeg tenker stadig på at den lille jenta mi kommer alltid til å ha en onkel for lite. Og det stikker dypt i hjertet mitt. 
GRATULERER MED DAGEN TIL HIMMELENS FINESTE ENGEL♥

PHOTOSHOOT I STUDIO

Hei på dere! Jeg kom akkurat hjem fra en liten photoshoot nå, og skal legge beina høyt resten av kvelden kjenner jeg. Jeg blir bare mer og mer hoven i beina ettersom ukene går. Denne gangen har jeg vært i studio for å eviggjøre den gravide magen. Plutselig er dette eventyret over, og da kan man ikke angre seg på at man ikke tok nok bilder! Blir bare noen “behind the scenes” bilder i dag, til de andre bildene er ferdig behandlet. Jeg ble kjempefornøyd med dem og jeg kjenner jeg blir mer og mer glad i den gravide kvinnekroppen min, selv om det er tungt og til tider ubehagelig. Men aldri har jeg følt meg mer selvsikker foran kamera! En kjempe fordel med å gå gravid og stå modell; man trenger ikke holde inne magen!