Hei folkens! Tenkte bare stikke innom her for å gi ett lite livstegn fra meg. Ja, jeg har ikke akkurat vært så aktiv her den siste uken, noe jeg er fullt klar over. Jeg har tenkt på at jeg har måttet oppdatere bloggen lenge nå, men det har rett og slett ikke latt seg gjøre. Kom bare med ett meningsløst langt innlegg her om dagen om min frustrasjon over enkelte individer, men det er ikke noe å gjøre med det.
At jeg ikke har oppdatert ellers? Det har bare med at jeg har vært så giddalaus og ikke orket så mye. Rett og slett. Har ikke orket noe husarbeid, har ikke fullført en eneste “telltur” denne uken, har ikke giddet å tatt med meg kamera på noe som helst da jeg har vært utenfor døren. Jepp, rett og slett giddelaus (giddeløs på godt bokmål).
Jeg har vært i stallen da, det har jeg orket! Jeg finner en slags sjelden ro når jeg driver med det jeg elsker, nemlig hest! Tidligere i uken har vi hatt en bitteliten mini photoshoot i cowboy stil, men det ble ikke tatt så mye bilder da dette bare var noe full fart greier. Men jeg vil få til en mer gjennomtenkt photoshoot i samme stil litt senere når det er litt varmere i været. Denne dagen var det kaldt og det blåste litt. Men hva synes dere? Kledde jeg ikke chaps og cowboyhatt kanskje!?
Personlig elsker jeg denne stilen og skulle ønske vi alle kunne gått slik hele dagen! Byttet ut vanlige kjøretøy med hest, gått på saloon istedenfor nattklubb, drukket øl (jeg foretrekker cider da) og spilt kortspill. Tygget strå og slappet av under skyggen av ett tre. Jobben var å møkke ut av stallen og treningen var å bære høyballer ned fra loftstaket og vann fra paddockene. Det hadde vært livet det!
Fra og med i kveld av skal jeg ha langfri, så da er planen å fokusere på å få ting gjort. Jeg har en måling 30.april som jeg må trene frem til.Vekten skal være ned i minimum -2 kg, det har jeg lovet meg selv! Hunden har ikke fått noen langtur denne uken heller og det er litt sløvt. Så derfor skal jeg gjøre det godt igjen og gå minimum to langturer denne helgen! Huset er rotete igjen og Kira har i tillegg begynt på røyteperioden, så jeg går rundt og nyser hele veien. Støvsugeren må stå fremme til enhver tid, for det fyker svarte og hvite hår overalt – hele tiden! Jeg har også noen sybestillinger som skal sendes i løpet av helgen, så det er nok å gjøre. Kanskje jeg nesten burde slepe med meg kamera disse dagene så får dere se hvordan mine travle dager er? Istedenfor bare å snakke om det. Det gjør jeg!
Har du noen slike perioder hvor du faktisk ikke gidder å gjøre en dritt? Takk, da er jeg ikke alene! 🙂
Jeg fikk en kommentar i helgen på ett bilde jeg delte på en facebookgruppe. Selv om selve kommentaren ikke akkurat var direkte stygg eller siktet mot meg som person men heller mer mot bildet i sin helhet, så tok jeg det mer til meg enn jeg ville. Faktisk ble jeg så dårlig i magen at jeg begynte å svette og fikk høy puls og hjertet gikk på høygir. Kanskje fordi jeg veldig sjeldent deler bilder på facebook. Jeg holder meg for det meste kun til instagram, og der er det bare hyggelige mennesker. For det meste. Uansett, folk begynte å svare på kommentaren og reagere på den med en sleip emoji, som jeg så flere personer gjorde som jeg faktisk kjenner og har i min omgangskrets/bekjentkrets. Det gjorde at hele kommentaren bare ble eklere, og jeg bestemte meg for å fjerne bildet. Jeg ble sittende og tenke, er det virkelig slik folk ser på meg?
Jeg bryr meg ikke om det han skrev, det jeg bryr meg om var at folk hyllet ham for det, med likes og emojies. Folk jeg kjenner. Og folk jeg ikke aner hvem er. Det spiller ingen rolle. Hadde ingen likt kommentaren hans og bare gjort som andre og heller forsvart meg hadde ting vært annerledes, og jeg hadde kanskje latt bildet fortsatt ligge ute. For bildet var kun ment for moro skyld. Og det var ikke snakk om noe nakenhet eller provoserende innhold heller. Men siden han fikk såpass med respons var tanken min automatisk “meg mot verden”. Men uansett hva man gjør så er det alltid noen som vil hate på deg. Enten den ene eller den andre veien.
Ja, jeg liker å stå foran kamera og gjøre meg til. Jeg liker å posere og vri kroppen min i ulike posisjoner og skape kunst som kalles fotografi. Jeg er ikke redd for å vise litt hud, og jeg er heller ikke redd for å utfordre meg selv. Men vet du hva jeg er redd for? Skarp kritikk rettet direkte mot meg eller sårende tilbakemeldinger som står åpent på internett om meg. Som alle kan lese. For ikke snakke om hånende kommentarer som åpenbart er skrevet for å såre meg eller få flere til å gå imot meg. Men nå tenker du sikkert, du er jo blogger? Du tar bilder og legger det ut på internett daglig. Selvfølgelig må du tåle kritikk. Såklart skal jeg tåle kritikk. Men det er noe annet å få en personlig melding på email eller på bloggportalen hvor vi kan ha en 1 til 1 samtale hvor jeg kan få tips til å gjøre ting bedre fremfor å få sleipe kommentarer åpent i kommentarfeltet hvor det er skrevet som om jeg ikke kan se hva de snakker om. Som åpent baksnakking. Forstår du hva jeg mener?
Men fordi jeg liker å ta bilder, okei kanskje noen mer lettkledde enn andre, men hvem gjør ikke det i dag!? Jeg bare spør! Vi er i 2018. Har du sett instagram i det siste eller? Jeg er på en reise hvor jeg snart har gått ned 10 kilo, og skal ned enda 10 kilo. Jeg former kroppen min med tid, svette, håp og tårer. Selvfølgelig vil jeg vise hva jeg har oppnådd. Jeg har faen meg endelig noe å være stolt over! Men fordi jeg liker å ta bilder, skal det være grunn for at folk kan slenge dritt og dømme meg ut ifra hva de ser på dette bildet? Nei. Fordi folk vet ikke hvor mye jobb det ligger bak ett enkelt bilde. Hvorfor kan ikke folk tolke bilder på en mer positiv måte og la det være med det? Selv om jeg tar diverse bilder betyr ikke det at det er disse bildene som definerer meg som person!? Jeg er mer enn det!
Tro det eller ei men jeg er ei veldig usikker jente med en svak personlighet. Jeg tar lett til meg negative kommentarer. Jeg kan få hundre fine og positive kommentarer, men det er den ene negative kommentarer jeg går og tenker på når dagen er omme. Jeg hater å havne i drama, og er det slik at jeg kommer opp i en krangel er det som oftest jeg som kommer krypende tilbake og veiver med det hvite flagget og legger meg flat. Selv om det gjerne ikke er min feil. Jeg er utrolig dårlig til å forsvare meg selv. Derfor er jeg også kjapp med å slette bilder og ta tilbake ting jeg har sagt og bare fjerne alle spor. Ja, jeg kan til og med komme til å slette også dette innlegget om folk lager kvalm. Heldigvis har jeg en fantastisk leserskare som støtter meg, både i kommentarfeltet og i møte med meg ansikt til ansikt. Jeg vet jeg ikke står alene!
Jeg er ei jente som har hobbyer, som har drømmer, som har ønsker for fremtiden, anger fra fortiden og bekrymringer i nåtiden. Som alle andre. Jeg liker country og saler gjerne på hesten og rir i full galopp gjennom skogen for å komme vekk fra alle tanker som ellers jakter på meg dag og natt. Jeg arrangerer photoshoots for å skaffe meg fine bilder, av meg selv, til meg selv, som jeg selv syntes er fine. Jeg kan sette meg inn på det lille rommet mitt om kveldene og gråte til minnene over de jeg har mistet. Jeg tenker på alt galt jeg har gjort i livet mitt, alle valgene jeg kunne vært foruten og glemmer ofte de fine tingene jeg har gjort og oppnådd. Men jeg har oppnådd masse! Jeg tenker på alt jeg har lært på den harde måten i livet. Vennene jeg har mistet og vennene jeg har fått. Jeg blir også lei meg om noen bevisst setter verden imot meg. Ja, jeg er vel kanskje det som kalles sårbar. Ett menneske. For dette er en del av livet mitt. Min daglige kamp. For dette er mye jeg er redd for. Etter hvert innlegg krysser jeg fingrene og håper på at ikke en eneste stygg kommentar skal tikke inn på listen min. For hvordan skal jeg forsvare meg mot en anonym som bevisst ønsker å dra selvtilliten min ned flere hakk? Jeg vet ikke.
Jeg vet vel egentlig ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget. Jeg vil bare fortelle folk at det dere ser på photoshootbilder jeg legger ut, enten det er på facebook, instagram eller her på bloggen, det er ikke disse bildene som forteller hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg står for mer enn bare kropp, biler og merkelige poseringer, løsvipper og extensions. Jeg står for frihet. Jeg står for likeverd. Jeg står for positivitet og løfte hverandre opp og frem!
Ett mer ekte bilde som viser hvem jeg er. Ikke noen rar positur, ingen kløft, ingen naken hud. Helt naturlig. Dette er meg. På ekte.
Åh, nå merkes det at nordmenn er reisesyke og klar for sol og varme. Overalt jeg ser, snapchat, instagram, blogger, mange er allerede kommet seg til syden. Jeg er ikke litt misunnelig en gang. Ikke litt. Jo, faktisk veldig! Jeg er så reisesyk akkurat nå at jeg kunne satt meg på første fly sørover!
Jeg har jo denne dealen med venninnen min, at når vi begge har gått ned 20 kg, så skal vi unne oss en jentetur til syden. Og du kan tro vi merker presset nå som sommeren er rett rundt hjørnet og vi tenker at nå kunne vi faktisk ligget på en solseng og nytt livet til det fulle! Om ikke akkurat en solseng i syden, så har vi nå alltids aksdalsvannet rett bortenfor meg her hjemme, heh. Vi ønsker jo se bra ut uansett, og med tanke på at det kun er 7 uker til juni… Uansett, vi har ikke noe å haste oss etter. Den sydenturen kommer før eller senere, og vi kan så og si reise når vi måtte ønske det.
Men vi er ikke der helt enda, men vi nærmer oss sakte men sikkert. Jeg håper å nå målet mitt i løpet av dette året. Jeg er ganske snart halvveis! Håper på at jeg er der i løpet av neste uke en gang faktisk. Jeg har en liten nedtelling for meg selv i ukene fremover. Jeg har notert ned ukene siden 3.april og frem til 30.mai. Jeg noterer ned hvor mye jeg har gått ned de gjeldene ukene, og hvor mye jeg veier hver søndag. Jeg vil gå ned så mye som mulig nå før sommerferien! Første uken gikk jeg ned 1.1 kg, mens neste uke gikk jeg ikke ned noe i det hele tatt. Denne siste uken har vært en bombe av motivasjon, for jeg klarte ikke å dy meg og måtte bare veie meg i dag for å se hvordan jeg lå an. -1.2 kg siden sist måling som var på søndag! Det er kjekt det! Jeg ble så motivert at jeg slo til med litt hjemmetrening i dag før kveldsvakt. Om 2 uker skal jeg ha ny måling hos PT Sandra, og det er jo motivasjon i seg selv.
Hei på dere! Og sorry for at jeg ikke har oppdatert dere mer i helgen. Som sagt i forrige innlegg har jeg vært på dressurstevne i helgen. Jeg har holdt stand der med produktene mine som jeg syr og lager selv, og det har vært noen kjekke dager. På lørdags kveld var jeg og venninnen min ute og kjørte litt i byen, og jeg var ikke hjemme før tidlig neste morgen. Så var det nesten rett til stevnet igjen klokken 11. Og det er egentlig grunnen til at jeg ikke har fått blogget noe om det før i dag.
Til tross for lite og ingen søvn så har jeg kost meg veldig denne helgen. Jeg har fått vist frem produktene mine, hva jeg tilbyr og hvor det er å få tak i. Jeg har møtt på mange kjekke hestefolk. Jeg har hatt ett salg på noen tusen, noe som er ganske så bra spør du meg! Jeg har tre bestillinger som skal gjøres ferdig i løpet av denne uken, og på toppen av det hele så har jeg fått tilbud om ett samarbeid med en hestebutikk i Kvinnherad! Så nå er det fart på buisnessen! Augusta var med som min hjelper under hele stevnet, hadde nok ikke klart meg like bra uten henne. Alt i alt er jeg storfornøyd med hele opplevelsen!
Jeg har aldri drevet på med dressur selv, men det ser så stilig ut og kjekt å kunne, så jeg håper en dag jeg får muligheten til å lære meg det. I mellomtiden er det full galopp i skog og mark som gjelder for meg! Utrolig mange fine ekvipasjer som deltok i helgen. Bilder av noen lenger nede.
Heisann! Ett kjapt lite hei og hallo innlegg kommer her. Jeg er nemlig på vei ut dørene, til ett arrangement jeg har planlagt lenge! Det er ridestevne i Haugesund denne helgen, og jeg skal holde stand med mine produkter der. Ja, jeg har ikke snakket så mye om akkurat denne delen av livet mitt. En grunn til det er at jeg ønsker å holde blogg og dette litt på avstand fra hverandre, da jeg på sikt ønsker at denne syhobbyen min en dag skal bli mitt levebrød. Man kan ikke koble to forskjellige jobber sammen, kan vi vel?
Så hvilke produkter er det jeg skal selge? Hva holder jeg på med? Hva er det jeg ikke har fortalt dere så mye om? Vel, for det første handler det om hest. Hest, hest, hest! Jeg syr og designer hesteutstyr, alt fra kalvekryss og hårsløyfer til pannebånd og sjabraker. Jeg vet nok at 95% av dere nå ikke vet hva jeg snakker om, men det gjør ingenting. Jeg kommer tilbake til dere litt senere i dag og forteller om hvordan dagen har gått. Planen er å være med hele helgen, så da får dere en litt bedre innsikt i hva jeg gjør på fritiden og hva dette handler om. Vi snakkes!
Snikbilde når jeg står og gjør meg klar. Litt stresset, men mest spent!
Hei på dere! Nå ser det ut til at våren er kommet for fullt her på vestlandet! Temperaturen stiger og folk bytter fra vinterdekk til sommerdekk på bilene sine, man kan se flere og flere motorsykler på veien og fuglene kvitrer tidligere og tidligere på dagen. Ja, nå er det vår!
Som sagt er jeg med på arrangementet Telltur i år. Jeg har sjekket opp i hvor mange turer det er til sammen i Friluftsrådet Vest, og nå er jeg sikker på at det er 127 turer i alt! Jeg har vært litt usikker siden det er så mange som sier det er 137, men nå har jeg altså tellet og skrevet ned alle turene og det er altså 127 turer. Kanskje de andre skal gå turer i enda flere kommuner, noen velger jo å reise land og strand for å være med på dette her. Og det beundrer jeg! Jeg skal først og fremst fullføre turmålene i Friluftsrådet Vest først, så får jeg heller ta det andre som det kommer. I går gikk jeg tur til Søre Sålefjell på Karmøy, som da ble tur nr 7. I dag skal jeg gå Orkjå som ligger i Haugesund kommune, så sakte men sikkert skal jeg klare dette målet! Jeg er jo allerede godt i gang!
Ja, jeg gikk til Søre Sålefjell i går sammen med kjæresten og Kira. Kira har så mye energi for tiden at jeg rett og slett tok på henne kløv på denne turen slik at hun fikk jobbe litt og trene opp muskulaturen. Hun kjenner nok på kroppen at våren er her hun også! Jeg venter enda med å putte noe oppi sekken, da det er en god stund siden sist vi trente med kløv. Så før du vender hunden med å bære nista di, vend den først med å bære ryggsekk 🙂 Jeg har str. S til Kira, den minste størrelsen til Non-stop, som jeg forresten er super fornøyd med! Knall god kvalitet, og sitter som støpt på hunden. Det er mange veier å gå opp til dette fjellet. Vi valgte å gå fra stokkastrand skole i Kopervik. Turen tok litt over 2 timer tur/retur. Kjempefin tur, anbefales!
Påske, og høytider ellers, kan være skikkelig kjipe tider. For noen. Og da snakker jeg selvfølgelig om oss som ønsker å gå ned i vekt, og jobber hver eneste dag for å holde oss på matta! Jeg snakker spesielt for oss som er svake for sjokolade og marsipan. For oss som alltid tenker “bare en bit til kan ikke skade”. For i spesielt høytidene kan det være ekstra vanskelig å holde seg unna godsaker. Familie samles, venner samles, god mat serveres og smågodt i skåler står fremme på stuebordet enten det er mandag eller lørdag. Men man skal jo selvfølgelig kose seg innimellom! Men det kan også få konsekvenser. Og for noen kan det å frotse i godsaker noen dager være nok til at hele planen går til h****. Jeg snakker selvfølgelig om meg selv!
Jeg la på meg igjen i påsken. Hurra… For 3-4 dager siden trodde jeg at jeg måtte begynne helt fra start igjen. Jeg la på meg 1.4 kilo, og ble skikkelig deprimert da jeg stod på vekta. Jeg følte ikke jeg kom noen vei i det hele tatt. Men nå, fem dager etterpå, er disse kiloene borte igjen! Takket være tre dager med trening og litt disiplin i matveien er jeg tilbake til der jeg var før påsken; 77.3 kg. Før påsken veide jeg 77.6 kg, og det betyr at jeg har gått ned 0.3 kg ekstra! Og det til tross for at det nettopp har vært helg og jeg har kost meg med Daim melkesjokolade og ostepop! Jeg har ett lite håp om å komme under 76 kg i løpet av april! Helst 75. Jeg fikk en skikkelig motivasjons boost da jeg prøvde buksene i forgårs, som jeg hadde som mål å komme oppi til sommer (innlegget her), og til min store overraskelse så passet de bedre enn jeg først forventet! Jeg er klar for ei ny uke med trening og disiplin. Allerede i dag har jeg hatt en time med PT Sandra, og det var kjekt å kunne fortelle henne at jeg har mistet påskekiloene allerede!
Hei dere! Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg var jo hos frisøren for ikke så veldig lenge siden. Fikset litt på hårfargen og klippet det. Etterveksten kunne ikke skjules lenger og håret trengtes sårt litt stell. Bare se på bildet hvor skjevt håret har vokst!
Det er morsomt dette med bilder. For på “før”bildet syntes jeg nesten fargen så bedre ut enn på “etter”bildet? Men så satt jeg der i mange timer, og det begynte å bli kveld da jeg tok de nye bildene. Jeg har ikke farget noe annet enn etterveksten, så fargen er den samme som før. Hatt en minicolor i lengdene eneste. Skulle ønske det ikke var så risikabelt å bleike hele håret for jeg higer virkelig etter å bli helt blond. Sånn 100% blond! Nesten platina! Nå har jeg stripet det 2 ganger, og jeg føler ikke jeg blir noe blondere. Men ikke misforstå, jeg er fornøyd med resultatet! Men det endelige resultatet vil jeg skal bli platina blond. Neste gang tror jeg nesten jeg skal be frisøren om å bleike hele håret, for når min egen hårfarge er så varm og fremtredende, og jeg ønsker å være kald så tror jeg det er den eneste muligheten jeg har. Selv om frisøren fraråder helbleking på det sterkeste. Jeg har visstnok delt disse bildene før, men nå ber jeg dere om tips og råd for å få det akkurat slik jeg ønsker det.
Nå er jeg altså så glad! Jeg fant frem noen gamle bukser i dag som jeg har som mål å passe oppi til sommeren. Dette er gamle bukser fra noen år tilbake, da jeg var litt smalere rundt baken for å si det på den måten. I 2014 slanket jeg meg 10 kilo, og kom da oppi den rosa som dere kan se bilder av ovenfor. Vel, i løpet av de 3 siste årene la jeg jo på meg igjen, og buksene ble pakket vekk. Aldri kastet, for jeg var fast bestemt på å passe oppi dem igjen. Er fortsatt bestemt på det. Og i dag innså jeg at det er fullt mulig!
Jeg tok dem frem i dag for å ta “før”-bilder, men trodde helt ærlig de ikke skulle passe så bra som de gjorde. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme meg oppi noen av dem i dag, men jeg bruker faktisk den ene buksa akkurat nå. Det gjør noe med selvtilliten, og ikke minst motivasjonen! Som dere ser så er jeg ikke langt vekke fra å passe oppi de fleste av dem. Dette skal jeg få til! En av buksene har til og med fortsatt prislappen på. Til sommer skal alle disse buksene passe meg!
