Bildet over viser hvordan jeg så ut for 2 år siden, og hvordan jeg ser ut nå i dag. Bildet til venstre har ingen andre sett før, bortsett fra fotografen. Det gjelder også noen bilder nedenfor. Jeg likte ikke å se på dem, men jeg tok vare på dem i håp om å sammenligne dem med noen finere etterhvert. I dag fikk jeg gjort nettopp det!
Jeg har tidligere fått spørsmål om jeg kan skrive litt om hvordan jeg har gått så mye ned i vekt. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive dette innlegget etter ett annet innlegg. Men innlegget jeg snakker om har vært så vanskelig å skrive at jeg fortsatt ikke er ferdig med det, og tror ikke jeg blir ferdig med det heller. Så da får dere dette nå!
Da mitt siste forhold gikk mot slutten i mars/april, var jeg veldig deprimert. Jeg følte meg så langt nede og jeg satt med kun negative tanker i hodet. Vi hadde vært sammen i over 2.5 år, så da vi gikk fra hverandre hadde jeg ikke energi til noenting. Jeg satt kun hjemme og glodde i veggen. Jeg klarte ikke å spise, ikke drikke, ikke bevege meg. Ingenting! Jeg tok heller aldri telefonen. Ikke når jobben ringte engang, for jeg var så lei meg at jeg bare hadde begynt å grine i telefonen. Haugesund er den største sladrebyen jeg vet om. Hver dag jeg fikk høre nye rykter og folk som snakket drit, dag etter dag, rykter om både meg og x’en min, var det som å få ett slag i magen hver eneste gang. Jeg ble dårlig, kastet opp, var svimmel og hadde vondt i hodet hele dagene. Jeg følte jeg ble spist opp innvendig. Jeg ville mest av alt bare legge meg ned og dø.. På denne tiden veide jeg ca. 76 kg.
Sommer 2013 – 77 kg
En dag fikk jeg nok. En dag reiste jeg meg opp fra sofaen og tenkte for meg selv: Jeg kan ikke leve sånn som dette. Men jeg har mer å leve for enn å dø for. Så den kvelden lå jeg lenge våken og tenkte på hva jeg ville gjøre videre for å komme opp fra denne gropen jeg hadde havnet i. Tror faktisk jeg lå våken i mange, mange timer og tenkte. Jeg tenkte på hva jeg hadde å leve for, hvordan jeg ville ha det videre, og jeg lagde meg nye drømmer!
sommer 2014 – 66.5 kg
Så begynte reisen min. Jeg tok til meg mange ekstravakter på jobb, jeg kuttet ut “venner” jeg visste ikke var bra for meg, jeg gikk lange skogsturer med Kira, og begynte å trene ofte på timer på treningssenteret. Jeg fikk også matlysten tilbake, og spiste mat som jeg normalt alltid har gjort. Men jeg spiste mye mindre porsjoner! Siden jeg ikke har bil, så måtte jeg av og til sykle til og fra jobb, ærender og til trening. Jeg så raskt resultater på både kroppen og min psykiske helse, og etterhvert ble jeg også mye lykkeligere! Det skal sies at jeg hadde veldig gode støttende venner ved min side også! Dette gjorde at jeg ikke gav opp, så jeg fortsatte mot mine nye mål. Jeg presset aldri meg selv for å nå målene mine. Kun på trening! Ellers tok jeg meg god tid, og stresset ikke med noe. Det som har gjort at jeg ikke er blitt lei av fokuset mitt på trening, er at jeg er flink til å nyte livet samtidig! Jeg reiser på turer, har det kjekt med venner, og tar meg en fest og to innimellom. Jeg unner meg alltid goder, og lever livet rett og slett <3
Jeg er klar over at jeg fortsatt kan se ut som noe som noen gjerne vil kalle “a plus size model”, som jeg har sett er veldig fokus på for tiden. Eller, kroppsfokus har det vært hele veien.. Om noen har litt fett på kroppen så blir man dessverre stemplet som en plus-size.. Spesielt om en motebutikk bruker modeller som faktisk har kjøtt på kroppen, og kaller dem for store modeller. Hadde jeg kunnet endret hele verdens syn på dette kroppsfokuset, så hadde jeg knipset med fingrene med en gang!
Jeg har ikke 100% flat mage, cellulitfrie lår eller hår som ligger perfekt til alle døgnens tider. Men jeg har naturlige kvinneformer, jeg er normalvektig, og ingen av mine bilder er brukt i photoshop. Om jeg har redigert bildene mine har jeg kun endret kontraster, lys og diverse. Jeg velger også å ikke photoshoppe meg selv, fordi jeg er fornøyd med den jeg er. Og jeg håper flere kvinner også klarer å slutte å la seg presse av disse “perfekte” bildene som florerer på instagram, facebook, snapchat og ja, egentlig overalt, og heller se på seg selv og si “jeg er en kvinne med former, og er stolt over det”! Det er fint med former!! Jeg skriver dette fordi jeg vet hvordan jeg selv lot meg presse for noen måneder siden. Jeg var så fokusert på hvordan andre så ut, at jeg begynte å se ned på meg selv og tenke at jeg var stygg. En hendelse i livet mitt gjorde at jeg satte foten ned og bestemte meg for at den tiden var det slutt på! Jeg begynte å fokusere på meg selv, og tok dermed bedre vare på meg og min kropp. Dette førte til at jeg mistet en del overflødig kilo, jeg ble sterkere både fysisk og psykisk, jeg fikk mer energi og overskudd og jeg har en helt annen selvtillit nå enn for 3-4 måneder siden. Jeg tør å kle meg i bikini uten at jeg er redd for folk som glor. Noen av dere har kanskje fulgt med på turen jeg hadde tidligere i juli, hvor jeg reiste til Alanya alene? For 6 måneder siden hadde jeg nok tenkt “nei, jeg tør ikke reise noen plass, jeg vil heller ligge på benken med ostepop på fanget og film på tv”. I dag har jeg en helt annen holdning! Og selv om jeg kanskje sporer litt av nå på temaet, så har alt dette en sammenheng uansett. Om man trives med seg selv, kommer man også mye lenger.. på alle måter! Man må bare ha troen <3
Jeg fortsetter å sette meg mål, men jeg stresser aldri. Jeg har lært å like meg selv for den jeg er og for hvordan jeg ser ut. Uavhengig av hva badevekten viser, eller hva andre skulle mene og si om meg og min kropp. Og med den holdningen, kan jeg være sikker på at vekten går ned og livsgleden går opp <3
