DATTEREN VÅR SKAL HETE…

Det er ikke bare bare å finne det perfekte navnet til barnet ditt, spesielt ikke dersom du har flere alternativer du liker og du synes alle er like fine! Jeg og samboeren min har virkelig diskutert frem og tilbake på hvilket navn som vil passe best til vår datter. Diskusjonen har vart helt fra vi begynte å planlegge å få barn, til hun faktisk ligger her i armene våre i dag! 

Han var veldig klar fra begynnelsen på hvilket navn han ønsket, imens jeg var mer usikker. Jeg hadde flere navn som jeg tidligere har hatt lyst på og sagt at jeg skal ha om jeg noengang fikk en datter, navn som Linnea, Emma og Lily blant annet. Men så begynte kjentfolk å få barn og navnene ble fort “oppbrukte”. Nå ville jeg ha ett navn som ikke “alle andre” hadde.

Andreas har lenge sagt at han ønsket at hun skulle hete Kaja, som også oldemoren hans het. Dermed ville hun bli oppkalt etter noen i familien. Jeg syntes Kaja var veldig fint, men kort. Så vi bestemte oss for at om det ble Kaja, skulle hun også ha ett mellomnavn. Dermed var det å finne ett navn som passet fint til Kaja. Etter mye om og men, frem og tilbake, prøve å skrive navnene ned på ark og se hvilke som passet sammen, endte vi endelig opp med ett navn som vi begge syntes var veldig fint: Datteren vår skal hete Kaja Sofie 

VELKOMMEN TIL VERDEN LILLE VENN ♥

Jeg lever i en lykkerus om dagen! Min lille prinsesse kom til verden onsdag 18.september kl.08.53, og jeg er så stolt at jeg sprekker!

Vi har ikke helt bestemt oss for navn enda. Vi har bestemt oss for at hun skal ha to navn, og det første har vi funnet ut av. Jeg må bare bestemme meg for hvilket navn nr 2 jeg ønsker til henne. Akkurat nå står det mellom to alternativer, og jeg skal avsløre hva det blir når vi har bestemt oss. 

Dagene fremover blir å nyte hvert eneste sekund. Herlighet, babyen min er bare 4 dager gammel og jeg syns allerede at tiden går alt for fort! Hvordan er det mulig? Ta meg tilbake til første gang jeg fikk henne på magen, plis! Nå skjønner jeg hva alle mener når man sier at man må nyte tiden til det fulle for den kommer til å rase avgårde. 4 dager gammel, og jeg kan allerede ikke forestille meg ett liv uten henne! Jeg har tatt meg selv i å felle noen tårer når jeg har ligget i sykesengen og holdt henne i armene mine og bare strøket henne over hodet, fordi jeg er så lykkelig. Og livredd for at noe skal skje med henne. Hun er så liten, uskyldig og forsvarsløs. Og så avhengig av oss foreldre. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun skal få en så bra oppvekst som overhode mulig. Å tenke på at jeg nå er mamma er en helt ubeskrivelig god følelse, jeg gleder meg sånn til fortsettelsen. 

Jeg har fått en del spørsmål om fødselen og hvordan den gikk. Jeg skal sette meg ned en av dagene og skrive ned hele fødselshistorien, jeg må bare bruke litt tid på å få “samlet” alt og lagt puslespillet i riktig rekkefølge. Fødselen ble noe dramatisk og det jeg var så livredd for skulle skje – det skjedde. Men til tross for det sitter jeg her i dag med en frisk baby og ren lykke på 3930 gram og 53 cm

VELKOMMEN TIL VERDEN LILLE VENN 

I DAG VAR JEG FORBEREDT PÅ FØDSEL

I dag var egentlig dagen. Dagen fødselen skulle settes i gang. Jeg har nesten ikke sovet i hele natt, jeg har både gruet og gledet meg til dette. Vi stod opp 06.30, spiste en lett frokost, grabbet med fødebagen og dro avgårde til sykehuset i halv 8-tiden. Jeg hadde avtale om å være der klokka 8. 

Jeg leverte inn papirer i skranken, og så var det bare å vente. 1 time satt vi og ventet før vi ble hentet inn på ett undersøkelsesrom. Der målte vi puls til babyen i magen, som igjen tok 40 minutter. Etter det var det ut på gangen igjen og vente. Vente, bare for å bli fortalt at sykehuset var overfylt og at de ikke kunne sette meg igang i dag likevel. Skuffelsen var stor kan du tenke deg! Det verste er når du går og gruer deg til noe som er uungåelig, og når du tror tiden er inne for å være sterk, så blir det utsatt! Såklart, jeg har full forståelse for at sykehuset har det travelt og at det var ikke noen ledige rom denne gangen. Men, årh. Det var kjipt å høre at det ikke ble noe fødsel i dag likevel. Jeg som har ventet så lenge på dette nå! Jeg er så klar for å få dette svangerskapet overstått. 

Jaja, når baby har bestemt seg for å ikke ville komme ut av seg selv, så er det bare å smøre seg med tålmodighet. Pakken som jeg bestilte fra Babybanden ble høydepunktet i dag. Jeg har kjøpt en bok, en slags dagbok for baby som strekker seg fra graviditeten og helt frem til første skoledag. Og noen skjønne “milepæl”-kort som man gjerne bruker til bilder på instagram, i dagboka, eller andre kjekke prosjekter. Jeg tenkte jeg skulle bruke kvelden i dag på å skrive ned noen ord om graviditeten.

Greit nok, ting ble utsatt. Derfor rekker jeg å ta ett (kanskje) siste gravidbilde med denne magen. Godt inn i uke 41!

HAR DU VÆRT GRAVID? OG GIKK DU DA OVER TIDEN?

OVERTIDSKONTROLL

Ja, her er det da fortsatt ikke skjedd noe siden sist. Jeg kom nettopp hjem fra sykehuset etter å ha vært på en overtidskontroll. Jeg har fått dato for igangsettelse av fødsel i neste uke, om det mot formodning ikke skulle skje noe i helgen. Jeg er 41 uker og 2 dager gravid i dag, klar som ett egg til å få dette overstått! Jeg hadde håpet på at dette skulle starte av seg selv. Nå får jeg jo mest sannsynlig ikke vite hvordan det er når vannet går naturlig, eller hvordan riene begynner å jobbe sakte men sikkert. Men jeg ønsker ikke å vente for lenge heller, og uansett hadde de satt meg igang om ikke baby hadde meldt sin ankomst innen torsdag. Da når jeg nemlig uke 42, og det er liksom siste “frist” for en naturlig start på fødsel. 

Planene for mine siste dager uten barn!? Jeg skal benytte denne helgen på å få huset helt strøket til baby kommer. Føler jeg skriver det nesten hver dag, men det er det dagene mine går i. Gjøre alt perfekt! Absolutt siste innspurt nå! Vaske gulv, skru sammen babygrind, sette på klesvask, vaske badet, sortere babyklær, gi hunden ett bad, rydde og vaske innvendig av bilen og gjøre klart bilsete til den lille. Sette fødebagen klar i gangen, for ja, jeg klarer helt sikkert å glemme den hvis ikke! Og nå imens jeg skriver dette kjenner jeg at adrenalinet bygger seg opp. Nå er det rett før det begynner å skje ting, ingen vei tilbake!

SÅ SKUMMELT, MEN LIKEVEL SÅ SPENNENDE!

MYSTISK SYKDOM & HYSTERISK HUNDEEIER

Dere har helt sikkert fått med dere hva som er den store snakkisen i Norge for tiden? I hvertfall blant oss dyreeiere. Hundesykdommen som har tatt livet av flere hunder på veldig kort tid. Jeg har aldri pleid å reagere med hysteri på slike nyheter, men akkurat dette synes jeg er dritskummelt og skikkelig ekkelt! Jeg leser hvert eneste nyhetsoppslag på denne saken, både når det gjelder aviser, veterinærinstituttet og mattilsynet`s oppdateringer og hundeklubber som deler ny info til enhver tid. Jeg er livredd for at noe skal skje med Kira, så nå føler jeg meg faktisk litt panisk og tar forhåndsregler deretter.

 

Jeg tør nesten ikke gå tur med henne, så jeg lufter henne kun i hagen om dagene. Dessuten er jeg jo ikke i stand til å gå særlig med tur heller, jeg er jo fødeklar så det holder! Jeg er sjeleglad for at jeg har masse hundefor igjen som vi har brukt i lang tid, så jeg er sikker på at det foret er trygt for henne å spise. Man vet jo enda ikke om det kan være maten, eller noe ute i naturen som har spredd dette, så jeg tenker det er best å være føre var.

Det første jeg gjør når jeg står opp om morgenen er å krysse fingrene for at det ikke er noe blod på gulvene, og jeg har lagret nummeret til de fleste veterinærer i nærområdet. Ja, jeg vet. Jeg ser dette kan virke hysterisk når jeg først skriver det ned, men slik er det når man er redd for det kjæreste man har. Da går man langt for å ta forhåndsregler. Jeg vet flere har tatt det valget å holde hundene helt isolerte til dette er over, eller når vi i det minste finner ut av hva årsaken er. 

Nå er det slik at det finnes ganske mange nett-troll der ute som bare er ute etter å spre falske rykter og panikk blant hundeeiere. Det har vært blant annet rykter om at det er noen spesifikke merker innen dyrefor som er skyld i dette, men det er altså ikke sant ifølge veterinærinstituttet. Jeg for min del stoler kun på informasjon fra veterinærinstituttet og mattilsynet når det gjelder denne saken. Jeg vil råde dere til å ikke stole på alt som blir skrevet i kommentarfeltet rundt omkring, det florerer masse usannheter rundt dette og det er lett å bli (enda mer) forvirret og utrygg.

HAR DU HUND? OG HVA GJØR DU I FORHOLD TIL DETTE MYSTERIET? ER DU LIKE REDD, ELLER ER DU MER LAID-BACK? 

HEIA GJENBRUK!

Jeg må innrømme at jeg er gjerne en av dem som helst kjøper alt nytt, enten det kommer til møbler, klær eller tekstiler osv. Men jammen kan man finne masse fint på bruktmarkedet også! Og ikke minst gjøre noen veldig gode kupp og spare masse penger!

Jeg var egentlig ferdig med å handle inn klær til baby nå, men så kom jeg over ei annonse på facebook hvor det var ei som skulle selge en hel søppelpose fult med babyklær. Jeg var egentlig kun interessert i en vinterdress og den brune strikkedressen på bildet lenger ned i innlegget, men siden hun skulle selge alt samlet så måtte man da ta alt. Så jeg fikk altså kjøpt en hel sekk med babyklær for bare noen hundrelapper. Nå har jeg nettopp gått gjennom alt og sortert ut det jeg skal beholde og det jeg eventuelt kan selge eller gi vekk videre som jeg ikke får bruk for. Og det var så mye fint her. Alt fra bukser, kjoler, bodyer og luer. Klær som til og med fortsatt har merkelappen på. Og mange fine strikkeklær! Heia gjenbruk!

Men nå.. er det stopp på babyklærshoppingen! 

Jeg har jo som dere kanskje vet, termin i dag. Og jeg kjenner magen kniper seg innimellom, men det er fortsatt ingen tydelige tegn på at hun har tenkt å komme ut med det første. Så dagen i dag blir brukt til å gjøre litt husarbeid, slappe av, kanskje vaske gulvene hvis jeg har energi til det, brette og sortere babyklærne og gjøre det litt i stand her hjemme. Forberede og gjøre klar huset til den nye sjefen ankommer, rett og slett! Og gro litt serie, selvfølgelig. 

HA EN FIN SØNDAG ALLE SAMMEN 

HVER DAG ER EN KOSEDAG

Jeg vet ikke om det er graviditeten som gjør det eller hva det er, men jeg befinner meg konstant på kjøkkenet for tiden og leter etter oppskrifter og ting jeg kan lage. Jeg har aldri vært sånn superglad i å lage mat, men nå står jeg opp om morgenen og tar meg god tid til å dekke bordet, steke baguetter og koke egg til frokost. Til middag lager jeg gjerne deigen til pizzaen fra bunn av og jeg står gjerne ved komfyren og steker pannekaker til krampa tar meg. Bokstavelig talt. Her om dagen fikk jeg det bare for meg at jeg ville bake brownies. Jeg tar også gladelig oppvasken med en gang fremfor å la den bygge seg opp slik jeg (ofte) gjorde før. Og selvfølgelig, det er jo positivt å få litt bedre vaner når det kommer til variert matlaging og være opptatt av å ha det fint og ryddig rundt seg! Men hva skjer? Er det underbevisstheten min som forteller meg at jeg skal bli mor og da må ting være ordentlig på stell, og så gjør jeg bare alt sånn helt automatisk? Er det en del av morsinstinktet som slår inn kanskje? 

Hver dag i de siste ukene har vært en kosedag. Jeg kjenner ikke forskjell på onsdag eller lørdag, alle dagene mine er jo like nå som jeg bare venter på at mini skal melde sin ankomst. Jeg lager gjerne kaker på en mandag og spiser taco på tirsdag. Jeg må jo være ærlig og si at jeg higer veldig etter søtsaker om dagen, og det er nok helt garantert graviditeten som har skyld i! I dag fikk jeg så innmari lyst på muffins, så da ble det rett og slett muffins til kvelds. Men oi, det er jo faktisk lørdag i dag. Det hadde jeg glemt, så da er det jo lov uansett!

HA EN FIN LØRDAGSKVELD FOLKENS! JEG KOSER MEG MED MUFFINS OG SKAL VI DANSE ♥ ♥ ♥ 

TERMIN I MORGEN!

Hei på dere! Nå er det en liten stund siden sist jeg oppdaterte her inne. Litt bevisst egentlig, jeg prøver å samle krefter til jobben som står foran meg; fødselen. Jepp, jeg er fortsatt rund som en ball og stor som en hval! Her er det ingenting som har skjedd siden sist. Jeg har termin i morgen allerede, men foreløpig er det ingen tegn på at hun vil ut enda. Så jeg tror magefølelsen min har rett i at jeg kommer til å gå over tiden. Men hvem vet, det er fortsatt en dag igjen til termin og alt kan skje! Det var jo bare 1% av Norges befolkning som får hyperemesis i svangerskapet, og jeg var blant dem. Så plutselig er jeg også en av de 4% som føder på termindatoen? Hehe! 

Jeg var hos legen på torsdag til kontroll, og nå var hun ganske sikker på at hodet til babyen har festet seg. Hun vokser som hun skal og hjerterytmen er fin. Dette var den aller siste kontroll timen hos legen, så om det ikke skjer noe på en ukes tid er det til sykehuset for å få en time der og en vurdering på om og når de eventuelt skal sette fødselen i gang. Maks 14 dager trodde legen, og det takker jeg fint ja takk til. Nå er jeg over gjennomsnittet klar for å møte henne! Men det er tydelig at hun trives godt inni magen. Jeg har kjent litt på kynnerne, men det er ikke fult så vondt at jeg føler det er noe på gang enda. Jeg kjenner jo det strekker litt når jeg skal snu meg og skifte sovestilling i senga, eller reise meg opp fra sofaen, og selvfølgelig når jeg går. Men ellers.. ingenting. Følelsen av å vente på noe man ikke vet hva man venter på er også en veldig spesiell følelse å kjenne på. Jeg venter på de ordentlige kynnerne, de som gjør at jeg ikke er i tvil. Og riene! Eller at vannet skal gå. Men jeg aner jo ikke hvordan det kjennes, eller hvordan det hele begynner. Om det er vondt på noen måte eller om det kommer plutselig eller sakte men sikkert. Foreløpig prøver jeg å leve livet som normalt, så langt det lar seg gjøre, selv om alt går i 4 km/t. Jeg kom akkurat hjem fra stallen hvor jeg har tatt dagens gjøremål. Hestene er nå kommet inn fra sommerbeite, så da er det tilbake til de vanlige rutinene. Nå er det noen timer på benken igjen for å samle krefter til å brette noen klær og sette på en ny vaskemaskin. Og slik går dagene imens man venter…

Altså, jeg synes det er helt surrealistisk at jeg bare har en dag igjen til termin og i teorien skal være ferdig med dette svangerskapet i løpet av bare noen få døgn! Det kjentes ut som en evighet da jeg lå på sykehuset, kvalm og jævlige, i svangerskapsuke 8, og tenkte hvordan skal jeg overleve dette i 7 måneder til!? Og nå – POFF – er jeg ved målstreken! 40 uker er gått, som ett knips med fingeren. Helt fantastisk! 

DET ER BARE EN TING Å GJØRE NÅ; SMØRE SEG MED TÅLMODIGHET