Hei på dere! Nå er det en liten stund siden sist jeg oppdaterte her inne. Litt bevisst egentlig, jeg prøver å samle krefter til jobben som står foran meg; fødselen. Jepp, jeg er fortsatt rund som en ball og stor som en hval! Her er det ingenting som har skjedd siden sist. Jeg har termin i morgen allerede, men foreløpig er det ingen tegn på at hun vil ut enda. Så jeg tror magefølelsen min har rett i at jeg kommer til å gå over tiden. Men hvem vet, det er fortsatt en dag igjen til termin og alt kan skje! Det var jo bare 1% av Norges befolkning som får hyperemesis i svangerskapet, og jeg var blant dem. Så plutselig er jeg også en av de 4% som føder på termindatoen? Hehe! 

Jeg var hos legen på torsdag til kontroll, og nå var hun ganske sikker på at hodet til babyen har festet seg. Hun vokser som hun skal og hjerterytmen er fin. Dette var den aller siste kontroll timen hos legen, så om det ikke skjer noe på en ukes tid er det til sykehuset for å få en time der og en vurdering på om og når de eventuelt skal sette fødselen i gang. Maks 14 dager trodde legen, og det takker jeg fint ja takk til. Nå er jeg over gjennomsnittet klar for å møte henne! Men det er tydelig at hun trives godt inni magen. Jeg har kjent litt på kynnerne, men det er ikke fult så vondt at jeg føler det er noe på gang enda. Jeg kjenner jo det strekker litt når jeg skal snu meg og skifte sovestilling i senga, eller reise meg opp fra sofaen, og selvfølgelig når jeg går. Men ellers.. ingenting. Følelsen av å vente på noe man ikke vet hva man venter på er også en veldig spesiell følelse å kjenne på. Jeg venter på de ordentlige kynnerne, de som gjør at jeg ikke er i tvil. Og riene! Eller at vannet skal gå. Men jeg aner jo ikke hvordan det kjennes, eller hvordan det hele begynner. Om det er vondt på noen måte eller om det kommer plutselig eller sakte men sikkert. Foreløpig prøver jeg å leve livet som normalt, så langt det lar seg gjøre, selv om alt går i 4 km/t. Jeg kom akkurat hjem fra stallen hvor jeg har tatt dagens gjøremål. Hestene er nå kommet inn fra sommerbeite, så da er det tilbake til de vanlige rutinene. Nå er det noen timer på benken igjen for å samle krefter til å brette noen klær og sette på en ny vaskemaskin. Og slik går dagene imens man venter…

Altså, jeg synes det er helt surrealistisk at jeg bare har en dag igjen til termin og i teorien skal være ferdig med dette svangerskapet i løpet av bare noen få døgn! Det kjentes ut som en evighet da jeg lå på sykehuset, kvalm og jævlige, i svangerskapsuke 8, og tenkte hvordan skal jeg overleve dette i 7 måneder til!? Og nå – POFF – er jeg ved målstreken! 40 uker er gått, som ett knips med fingeren. Helt fantastisk! 

DET ER BARE EN TING Å GJØRE NÅ; SMØRE SEG MED TÅLMODIGHET ♥