Da har jeg endelig fått tid til å ta ned litt julepynt fra loftet og begynt å pynte litt. Det første som kom på plass var julehuset. Dette hjemmesnekra julehuset har jeg og pappa laget hjemme i garasjen, og jeg synes det nesten ser ut som ett “kjøpehus” man kan få i butikken. Om jeg får si det selv. Mamma og pappa har nemlig ett slikt nissehus likedan hjemme, og har laget en liten landsby med kirke, hest og stall, og hus med smått interiør inni. Det må jeg vise dere en gang. Men først skal dere få se mitt. Jeg måtte jo ha ett jeg også! Planen er å spare opp mer og mer interiør slik at det blir skikkelig koselig. Om noen år har jeg kanskje ett fult innredet nissehus i stua. Noen av figurene er gamle, som jeg har hatt i mange år. Det er litt av sjarmen med julen, alt trenger ikke være dagens standar. Hva synes dere? Har dere noe lignende hjemme blant all julepynten?
Helgen går bare så utrolig fort. Og i tillegg til at det er søndag, så er det første søndag i advent. Og jeg har ikke fått opp adventslysene en gang! Alt står på hodet hjemme, og jeg har så vidt rukket å rydde på plass det jeg kjøpte på Black Friday. I går var jeg i bursdagsfest hos en kompis av meg og Andreas. Så en tur på byn. Jeg ble noe full, skal innrømme det. Men ikke sånn avskyelig full, heller mer happy lykkefull. Det er lov når det er bursdag 🙂 Jeg danset og koste meg utrolig mye, tenkte ikke på noen ting, bare hadde en hyggelig stund med venner og kjæresten min.
Nå kom jeg akkurat fra en koselig familiemiddag hos svigers. Vi fikk servert ribbe, og det er faktisk første gang jeg har smakt ribbe i hele mitt liv! Tror jeg. Det var hvertfall veldig godt! Men holder fortsatt en knapp på pinnekjøtt på selveste julaften ♥
Nå er det jobb i noen timer, før jeg skal hjem og legge meg ned på sofaen og nyte resten av denne søndagen. Kanskje pynte litt til jul.
Black Friday er egentlig en dag som provoserer meg litt. Nå har det vært mye på tv og media om hvordan butikkene lurer naive mennesker ved å skru opp prisene rett før ett slikt salg skal til å skje. Vi leste om han som skulle kjøpe en vaskemaskin han hadde sett til prisen 5.995,- På Black Friday skulle det være 25% avslag. Hva var prisen? Jo. 5.996,-. Hvorfor? Fordi butikken hadde skrudd opp prisen under kampanjetilbudet. Og med de 25% ble prisen altså den samme som den hadde vært tidligere. Men så oppdaget jeg jo selv hvor utspekulert det kan være. Ta Weigthless for eksempel. Buksene der var plutselig flere hundre kroner DYRERE enn hva de normalt pleier å være når de har tilbud!
Jeg tenkte først at jeg ikke orket å ta turen innom kjøpesenteret etter jobb, men gjorde det likevel. Og jeg kom ut med 3 fulle poser. Men det jeg har kjøpt har egentlig ingenting med black friday å gjøre. Det herlige Wolf-teppet du ser var på 50%, men det har det nå vært i ei uke. Det samme med sengesettet. Klærne fra Gina Tricot er slike tilbud de alltid har hengende, klær som er på restsalg. Og så den lille lipsticken fra VITA, som ofte har 25% på butikken. Synes Black Friday er oppskrytt. Kanskje det hadde føltes annerledes ut hvis det ikke hadde vært for at butikkene har konstant tilbud. Men uansett så er jeg fornøyd med mine innkjøp ♥ ♥ ♥
Dette Wolf-teppet fra KID er det innkjøpet jeg er mest fornøyd med. Å gud som jeg har siklet etter dette! Endelig tenkte jeg at jeg skulle unne meg dette nå som prisen var så fin. Original pris er 1000,- men med 50% så kostet det det samme som ett hvilket som helst teppe. Elsker det! Og det er selvfølgelig fake. Fake er bra ♥
Det er så ubeskrivelig deilig å ha fri på en lørdag. Vi som jobber turnus og hver 3. eller 4. helg vet å sette pris på en tidlig lørdagsmorgen. Og i dag skulle jeg nyte den ekstra med en episode av Prison Break og frokost med skinke, eggerøre og ett stort glass med appelsinjuice. Namm!
I kveld skal jeg og typen på fest og kose oss! Er en stund siden vi gikk ut sammen nå, så det skal bli kjekt. En venn av oss har bursdag, og kjenner jeg gjengen rett blir det hæla i taket og tenna i veggen som vi sier! Haha, neida. Eller?
Jeg skulle stå opp kl.6 i dag, det gjorde jeg ikke. Drøyde det en liten halv time. Jeg skulle ha tomatsuppe med egg til middag i dag, men jeg hadde ikke det. Det ble taco. Jeg skulle på trening kl.halv 7 men jeg gikk ikke. Orket ikke. Jeg skulle bake sandkaker, men fant ikke den riktige oppskriften. Jeg skulle begynne å ta ned litt julepynt fra loftet, men ble bare sittende i sofaen og gjøre ikkeno. Orket ikke. Det ble en slik dag i dag.
Nå er jeg så trøtt i trynet, og tenkte jeg skulle legge meg ganske så snart. Men først en episode av “FRIKJENT”. Ser ut som det kan bli sent i seng i dag uansett, så mye reklamer som skal avbryte hele tiden. Black Friday i morgen sier du? Ja, jeg har fått det med meg nå.
Merkelig så likegyldig man kan føle seg når man er helt tappet for energi. Jeg har så mye å tenke på, ting som skal bli gjort, julepakker som skal handles, jobb som må gjøres, ting som må ryddes, at i dag har jeg ikke fått gjort en dritt. Etter jeg kom hjem fra jobb har jeg bare gått rundt her hjemme og vimset. I morgen, etter jobb, lover jeg meg selv at jeg skal ta en deilig powernap på sofaen! Jeg ender jo alltid opp med å gjøre alt annet. Men nå lover jeg.
Nå lukter det jul her i heimen. Jeg fikk så lyst til å bake i kveld, og satte like greit på litt julemusikk for å få rett stemning. Så nå er den første julebaksten i boks, havremakroner! Disse har nok den letteste oppskriften av de alle, og de tar knappe 20 min, inkludert steketiden.
Rør sammen egg og sukker til en lett eggedosis. Smelt smør og hell det oppi sammen med det tørre. Rør alt sammen med en slikkepott. Bruk to teskjeer for å legge små topper på ett stekebrett. Stek på 190 grader i 10-12 minutter. Avkjøl på rist. Bon appetitt og God Jul! ♥ ♥ ♥
Når alle andre ligger til langt over 12, eller våkner med en skikkelig hangover, så er jeg og Kira ute på en liten søndagstur i skauen. Jeg pakket på henne kløven, snøret fjellskoene og utstyrte meg skikkelig for en fuktig skogstur. Merkelig, men det er så mye kosligere å gå i skogen etter regnet har gitt seg og det henger dråper ned fra granbarene. Hele turen tok ca. to og en halv time, inkludert tid til å ta litt bilder, somle litt og egentlig bare nyte tilværelsen. Kanskje dette blir en ny greie vi gjør hver søndag!
Nå skal jeg ta meg en god og varm dusj og trekke beina godt oppi sofaen mens Prison Break ruller på tvskjermen. Vi har faktisk begynt på ny med Prison Break og er kommet til sesong 3 nå. Er så sykt spennende, selv om vi har sett den før! Gleder meg sykt til den nye sesongen kommer, da blir det mye Netflix! Snakkes 🙂
Jeg er så glad for at jeg er en av de som drømmer hver natt og som regel husker drømmen dagen etterpå! Typen min drømmer ikke, sier han. Han tror han slår av hjernen sin om natten. Jeg prøver desperat å overtale ham at absolutt alle drømmer! Det er bare ikke alle som husker det. Og dette har vi faktisk hatt en heftig diskusjon på!
Anyway, i natt hadde jeg en herlig drøm! Jeg drømte at alle kaninene mine kom tilbake til meg. At Playboy stod opp fra de døde og Oliver var liten igjen. Haha, noen som i det hele tatt skjønte den? Da Playboy døde forsvant gnisten min for kaniner med ham. Playboy er forresten han med mest hvitt og svarte flekker. Jeg gav resten av gjengen vekk til noen som kunne ta godt vare på dem, og kvittet meg med alt av kaninutstyr og bur. Jeg var rett og slett deprimert. Da skjønte jeg hvor mye Playboy hadde betydd for meg. Jeg mener, han var akkurat som å ha en hund. Jeg kunne slippe ham ut i hagen, og han kom da jeg ropte på ham. Jeg hadde ham i sofaen og koste med ham mens jeg så på film. Jeg trente hinderhopping med ham og sørget for at han fikk ett aktivt og sosialt liv. Han var babyen min! Derfor var det så godt å drømme om dem i natt, og fikk på en måte si hade en gang til. Jeg våknet med ett rykk i dag og tenkte jeg måtte ut og mate kaninene! Haha, merkelig ikke sant? Drømmer.
“What!? Er du allergisk? Hvorfor gidder du å ha hund da?”
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet, både av kjente og ukjente. Og svaret er like vanskelig å gjengi for hver gang. Det holder ikke bare å si at “jo, jeg ville bare ha hund en dag, og sånn ble det”. For da skjønner ikke folk greia liksom. Det blir fort negative vibber om jeg befinner meg hos noen og jeg ber dem pent om å holde hunden, eller katten, sin unna ansiktet mitt fordi jeg er allergisk, helst sette dem inn på ett annet rom imens. Jeg vet ikke hva de tenker, jeg har aldri spurt, men ansiktet deres tyder på at jeg tror jeg er noe eller at jeg gjør meg vanskelig med ting. Og så kommer det: “Men du har jo hund selv?” Ja, jeg har hund selv. Men nå skal jeg forklare det ikke-allergikere ofte ikke forstår. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg tar avstand for andre sine kjæledyr når jeg er allergisk, men likevel kan ha den gleden å være hundeier selv. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg “gidder” å ha hund selv om jeg er allergisk. Kanskje noen kjenner seg igjen?
Historien starter slik. I 2013 kom jeg over ei annonse på facebook hvor ett kull Border Collier på 1 år gis bort på Karmøy. Jeg, og min daværende kjæreste, diskuterte litt om dette kunne være noe for oss. Jeg hadde hatt Border Collie før og var kjent med rasen. Det som skjedde var at mamma og pappa ga den bort på grunn av min allergi. Dette er flere år siden. Men uansett, vi endte opp med å ta turen bort for å hilse på!
Hele flokken løper mot oss for å hilse på, og jeg ble så glad, for inni meg visste jeg at vi ikke kom til å forlate stedet uten en valp. Etter å sett litt på dem, vurdert om vi ville ha hann eller hunn, så dukket eieren bak en busk og løftet opp ei lita, nett tispe. Hun hadde det mest uskyldige blikket jeg har sett noengang, og med tungen halvveis veivende ute. Hun var så liten, mye mindre enn de andre, og var alt annet enn pågående. Nesten litt redd. Da visste jeg. “Denne. Denne skal jeg ha! Hun skal jeg ta med meg og gi henne ett godt hjem!”
– Kira 1 år –
Jeg fikk litt av en jobb da jeg kom hjem. Ikke var hun stueren, ikke visste hun hvordan hun gikk i bånd, hun var livredd ball og kastet du en pinne for å leke så sprang hun motsatt vei. Pelsen var ustelt og hun hadde full av “dreads” bak ørene og bak på “skjørtet” og rundt halen. Vi fikk stelt henne og gav henne ett eget hjørne med seng og tepper, noe hun mest sannsynlig aldri hadde hatt tidligere. Vi ble fortalt at hele hundeflokken bodde ute på låven, da disse holdt til på en bondegård. Men det tok ikke lang tid før hun følte seg trygg hos oss. Hun stakk aldri av, kom med en gang jeg ropte på henne og lærte seg triks så lett som bare det. Å få henne til å bygge tillit til oss var egentlig ikke så vanskelig. Det vanskelige kom rundt en måned etterpå. Da kom nemlig den store virkningen av allergien. På det tidspunktet hadde jeg ikke fikset meg allergitabletter. Jeg lå to måneder med tett hals, rennende nese og røde øyne. Jeg var hes, og var så tett at jeg klarte ikke å ligge å sove. Jeg satt i sengen for ikke å bli kvelt av den hovne halsen. Jeg tok kontakt med legen min og ba om allergitabletter, noe jeg fikk ganske kjapt. Jeg aaaner ikke hvorfor jeg ikke tok kontakt med legen min før, jeg tenkte vel at jeg hadde vokst fra allergien, slik jeg gjorde med pollenallergien. Mens dette pågikk tenkte jeg for meg selv om det var verdt det. Men jeg endte opp med å prøve allergitabletter og se. Etter ca.1 måned med allergitabletter var det som om en bryter ble skrudd av. Plutselig, en dag, var jeg helt frisk, reagerte nesten ikke på henne i det hele tatt og det var som om de månedene ikke hadde eksistert.
Men – Det viste seg at selv om jeg reagerer minimalt på Kira, så reagerte jeg likevel på andre hunder. Mamma og pappa har broren til Kira (som vi hentet bare noen dager etter Kira), og når jeg er på besøk merker jeg det ganske kjapt at kroppen reagerer. Slik er det så og si hos alle jeg besøker som har hund. Men ikke hjemme. Ikke hos Kira. Jeg liker å tro at jeg er blitt “immun” mot Kira, siden jeg bor sammen med henne og har kontakt med henne hver dag. Nå har hun vært i livet mitt i 3 år, og det har gått utrolig fint!
I dag er Kira frisk, livsglad og meget fornøyd border collie! Vi går lange turer, kjører bil, tar bilder, utfordrer hverandre, koser oss sammen med film og kos sene fredagskvelder. Og hun elsker å trene agility! Det er det kjekkeste hun vet, og hun er blitt så flink. Vi satser på konkurranser neste år. Og hun er ikke lenger redd for ball og pinner 🙂 Det er derimot veldig kjekt med ball og pinner!!
– Meg og Kira på vårt første agilitykurs –
Om man er allergisk men likevel ønsker å ha hund, så kan jeg gi deg noen enkle tips. Jeg prøver å støvsuge så ofte jeg kan, men vi bor i ett så lite hus at det er nesten like gale med hår overalt som før jeg støvsugde. Men ikke hele året, heldigvis. Kun i de verste røyteperiodene. Ha ett rom, eller to og tre, der hunden ikke får lov å gå. Hos meg er dette soverommet, men det hender hun får komme inn her også. Jeg er såå svak når det kommer til de uskyldige øynene som heller vil ligge ved fotenden i sengen med oss enn i si egen seng i stua. Ta allergi tabletter HVER DAG. Selv om du er på hytta og hunden ikke er der så ta de, uansett! Vask hendene ofte. Jeg gjør det stort sett alltid etter jeg har kost med Kira. Av og til må jeg bytte klær, fordi det ligger hår på genseren som jeg reagerer på. Jeg dusjer Kira minimum en gang i måneden. Da får hun bort det meste av løse hår, og dessuten lukter hun tusen ganger bedre. Og jeg ber stort sett alltid typen min om å ta seg av børsting av pelsen i det daglige. Og til slutt, så reduserer jeg kontakten og unngår å klappe og gni så mye på andre hunder.
Selv om jeg går på allergitabletter hver eneste dag, så hender det at kroppen reagerer til tider av at det er hund i nærheten. Såklart. Men det er i mye mindre grad enn hva jeg hadde trodd! Og hadde jeg ikke trodd på at dette skulle gå bra så hadde jeg aldri blitt hundeeier. Og om jeg nyser i snitt 1 gang i uka, eller klør litt i øyet en ettermiddag, så er det så VERDT det! For jeg kunne aldri sett for meg hvor jeg hadde vært i livet uten Kira, uten min dyrebare firbeinte venn! Hun har hjulpet meg på livets vei mye mer enn jeg kan forklare og folk kan forstå. Ja, jeg tok henne inn i mitt hjem, men sannheten er, at det er hun som har skapt ett hjem for meg.
Ja, jeg har hund. Ja, jeg er allergisk. Ja, jeg har hund likevel.
Det er sjeldent jeg engasjerer meg i realityserier på tv, men fy faen. Førstekjempevalget i Farmen i kveld..for ett utrolig kjipt trekk av Ali å gå å henge over storbonden og lokke ham til å velge Oddvar som førstekjempe for å redde sin egen feige ræv og resten av De Tre Musketerer, til tross for at Oddvar var Burhan’s hjelper…… Storbonden sier selv at det var hans eget valg noe alle ser med ett øye at det ikke var. Ingen fortjener å vinne Farmen mer enn Oddvar. Så og si den eneste med arbeidsmoral, kunnskap og kjennskap i alt de gjør. Lurer virkelig på hva de hadde fått til av ukesoppdrag om det ikke var for Oddvar. Jada, jeg er klar over at dette er ett spill! Men jeg kjenner jeg blir så provosert! Jeg gleder meg til den dagen Ali og resten av company snur ryggen til Burhan og han skjønner at han har gjort en kjempetabbe. Oddvar gir serien ett løft med de humoristiske utsagnene sine, og er egentlig en av grunnene til at jeg gidder å følge med på Farmen i år. Oddvar som er så snill og vil bare godt for alle som er der. Jeg håper inderlig du vinner hele driten!
