31.juli. I dag har du bursdag. I dag hadde du blitt 20 år. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg gråter allerede, og jeg har såvidt skrevet den første setningen. Jeg vil hoppe frem og si gratulerer med dagen til deg, gi deg en god klem og en gave som er pakket inn i sølvpapir toppet med en fin sløyfe. Jeg skulle gitt deg en parfyme, ei klokke og ett gavekort. Men det fineste vi kan gi deg nå er den flotteste gravstein med den fineste teksten og de vakreste blomstene. Det fineste vi kan gjøre nå på bursdagene dine er å tenne lys, se opp på stjernene og tro, håpe, på at du ser ned på oss og passer på oss. 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

I dag skulle du blitt 20 år. Jeg blar gjennom familiealbumene og ser på bildene fra da vi var små. Du var alltid slik en gladgutt. En sprudlende gutt som alltid hadde ett lurt smil om munnen. Smilet ditt passet så bra til de lyse krøllene dine. Og den hvite kjolen min, den passet også veldig fint til krøllene dine. Jeg elsket både å kle meg ut og andre, og siden jeg ikke hadde noen søster så måtte du steppe inn av og til. Det hadde du ingenting i mot. Du så akkurat ut som en engel! 

Allerede som liten kunne vi se at du hadde sansen for klær, og som ungdom kunne du kle deg akkurat sånn som du ville uten at noen kommenterte eller ertet deg for det. Sløyfe til en fillete jeans, du passet alt du. Du visste alltid hva du skulle ha. Du skulle aldri ha det som var normalt. Du likte å skille deg ut. Jeg husker godt konfirmasjonen din, da skulle du ikke ha svart dress. Du skulle ha mørkeblå dress med brune sko og belte, og sløyfe. 

Da jeg var liten var det kanskje ikke hver dag det var like stas med to brødre. Men da jeg ble eldre visste jeg at jeg ikke kunne vært foruten. Derfor er det så surrealistisk at jeg nå sitter og minner deg på denne måten, for jeg har alltid vært redd for å miste en av dere. Deg, Vebjørn, mamma og pappa. Jeg trodde vi skulle vokse opp, skape hver vår familie. Jeg skulle bli tante til dine barn og du onkel til mine. Men du skal aldri bli glemt, Sindre. Jeg skal fortelle mine fremtidige barn om hvor fantastisk deres onkel Sindre var. Vise dem bilder av deg, fortelle dem om alt du oppnådde i livet. Fortelle om alle de morsomme øyeblikkene vi hadde i årenes løp. Alle ferier vi var på. Du skal ikke bli glemt!

Jeg tror du fikk til mer i livet enn du var klar over selv. Du hadde en stor vennekrets. Alle likte deg, og det finnes ikke noen der ute som har noe vondt å si om deg. Og du sa heller aldri noe vondt om andre. Du kom overens med alle, og tok imot alle og enhver med åpne armer. Du var en racer i idrett! Fotball og amerikansk fotball. Du reiste rundt og fikk oppleve mye, fikk nye venner og utviklet livserfaring og kunnskap! Du hadde store drømmer og ett mål for livet. Jeg er sikker på at du hadde klart å gjennomføre drømmene dine en dag. Du hadde allerede kommet godt på vei. Jeg skulle stått og heiet på veien!

Ja, det hendte vi kunne le da du fortalte om alle planene dine. For du var så glad i livet, og skulle helst oppleve alt på en gang. Du drømte alltid stort. Alt fra å utdanne deg som politi, advokat eller dommer til å dra på utflukt over hele verden. Men det du rakk å fullføre, det fullførte du med stil. 

Ulykkeskråke var du da. Bare i barndommen fikk du 5 hull i hodet. Eller var det 6? Og en gang i ny og ne hinket du rundt på ett ben. En god del skrubbsår og en hjernerystelse ble det iallefall i løpet av barndommen. Men smilet var der, uansett! 

Til vi ses igjen ♥ Gratulerer med dagen, lillebror min

God morgen dere! Jaja, nå er det vel ikke akkurat morgen lenger, men heller midt på dagen. Jeg fikk besøk av Tina i dag rett etter at klokka bikket 9. Jo, det var avtalt så klart! Jeg tror ikke hun hadde dukket opp på trappa mi så tidlig sånn uten videre. Eller jo, kanskje. Det er tross alt Tina vi snakker om, hun har alltid vært ett morgenmenneske, og ventet på at jeg skal bli det også! 

Vi avtalte i går at vi skulle spise frokost i lag i dag. Så vi ordnet til med varme rundstykker og kokt egg med juice og en skikkelig jentefilm på tv. Får følelsen av barndom og minner når vi lager til slike stunder som dette. Jeg liker mye heller å lage til noe god mat hjemme, sitte og kose oss med film og mimre med min beste venninne, enn å sitte på en trang restaurant og passe på at jeg ikke spiser med hele trynet. Selv om jeg liker restauranter også altså!

Jeg og Tina har vært bestevenninner nesten hele livet mitt. Så det er klart vi har mange gode minner sammen, og flere skal det bli. Vi er den type venninner som aldri trenger å få forholdet vårt “bekreftet”, skjønner du? Selv om det går noen uker fra vi ser hverandre (men det gjør det ikke), så er det alltid som om det var i går. Vi har prøvd å regne på hvor mange år eksakt vi har kjent hverandre, og tror vi kom frem til rundt 16-17 år. Vi har vært venner siden 9-10 årsalderen. Tenk at vi snart har 20 års jubileum som venninner! Always and Forever ♥

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

GOD MORGEN!

Da var jeg endelig kommet hjem fra tur! Det var rett og slett deilig å sove i sin egen seng etter å ha vært på farten med campingvogn i 10 dager. Vet dere hva jeg faktisk gledet meg mest til? Å vaske huset! Nå har jeg akkurat satt meg ned etter å ha vasket både kjøkken og stue. Nytt sengetøy er lagt på, og en maskin med klær er satt på. Vi skal også ha hunden til mamma og pappa på besøk denne uken, så han er hentet og slapper av her sammen med Kira. Nå kan den normale hverdagen bare komme! 

Tilbake til tema. På onsdag ankom vi Countryfestivalen i Seljord, som var høydepunktet og målet for hele turen. Disse dagene gikk det mye i pølser i brød, pizzabakeren, øl og vin, countrymusikk og sving, latter og noen tårer. Konserter med Gunslingers, Hellbillies og Captain Kane. Jeg fikk danset fra meg til føttene fikk blemmer og sår! Jeg fikk til og med kjøpt meg både chaps og boots og en ny cowboyhatt. Det gikk mye penger på denne uken! Men what the hell, skal vi ikke ha det gøy da!? Gleder meg allerede til neste år, dette er nok en tur som blir en tradisjon fremover.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hele guttegjengen på rekke og rad ♥

Andreas kler seg opp for kvelden. Chapsene skal på! Det er av og til lettere sagt enn gjort. 

Vi måtte flytte inn og ut av forteltet på lørdagen. Det høljet ned av og på hele dagen. For vått til å sitte ute, for varmt og klamt til å sitte inne. Men hele gjengen tok det med ett smil. Altså, er man på camping så er man på camping! 

Ja, som sagt. Er man på camping så må man tilpasse seg. Jeg kjøpte ett sett med ruller da jeg var i Ullared på shopping. Jeg tenkte dette var en super måte å få flotte krøller på, men jeg endte bare opp med krusete hår som stakk til alle kanter. Slik gikk jeg da i flere timer til ingen nytte..

Tina svinger seg med en forbipasserende! 

Hele 30 grader var det denne uken, så det var herlig å kunne kjøle seg ned i Seljordvannet rett bortenfor campen. 

Prøving og tilpasning av chaps. Jeg var bestemt på at i år skulle jeg ha meg chaps. Det er så stilig, både på gutter og jenter! Jeg kjøpte mine fra Stirling Station, i mørke brunt lær. Det samme med hatten. Jeg skal få tatt noen ordentlig kule bilder med hele settet så får dere se skikkelig! 

TAKK FOR I ÅR, SELJORD ♥

God morgen! Nå har jeg sittet og sortert bilder fra i går. Vi var i High Chaparral i går, så her kommer ett innlegg med bilder som beskriver dagen vår i parken. High Chaparral var en veldig koselig park med mye western effekter og folk som levde seg skikkelig inn i rollene sine. Det jeg ble litt skuffet over var at jeg hadde sett for meg at det skulle være noe ala Kongeparken, med litt karuseller og høy puls. Det var det ikke. Det var mer ett levende museum hvor folk kunne gå rundt og leke cowboyer. Jeg er jo mer den typen som elsker svære berg og dalbaner, fart og spenning. Men det var koselig her, og jeg kan anbefale dette stedet spesielt til barnefamilier. Det var barn og unge som sprang rundt overalt med fullt cowboy kostyme og kruttpistoler. Jeg fikk prøve meg på rodeo, og fikk ett lite øye på Lucky Luke. Her kommer bildedryss fra High Chaparral! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hei folkens! Akkurat nå ligger jeg i campingvogna og rett og slett hviler meg litt. Vi har vært i High Chaparral fornøyelsesparken, og sola har varmet godt i dag mens vi har gått rundt. Det er heller ikke daglig kost at jeg unner meg Cider kl.11 på morgenen, så jeg kjenner det var på tide med en liten hvil nå. Tenkte først jeg ville oppdatere litt her om hvordan turen har gått til nå. 

Vi er som sagt en gjeng på åtte stk som reiste til Sverige i går. Meg og gutta, siden jeg er eneste jente! Vi reiste hjemmefra i 7/halv 8 tiden i går kveld. Tre biler med tre halvslitne campingvogner på slep. Planen var bare å kjøre til vi ble trøtte, for så å sove på en rasteplass før vi kjørte resten av veien til Sverige neste dag. På turen stoppet vi hele 4 ganger, for mat og tissepauser. Vi klarte også å kjøre feil, kjøre omveier og mistet hverandre underveis. Men slik er det vel å reise som en gruppe. Det er alltid noen vi stadig leter etter, en som alltid må på do rett etter en stoppepause og en som er nødt til å ta ansvar og lede an om hele gruppen skal klare seg noenlunde okei på tur. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi sov på en rasteplass rett før Oslofjordtunnelen før vi kjørte videre til Sverige tidlig neste dag. Vi sover på campingen som hører til High Chaparral. Veldig fint her, og det er en perfekt badeplass midt på campingen om vi føler for å kjøle oss ned. Parken ligger rett bortenfor campen, hvor det også er en Saloon på utsiden med live musikk og mat. Det var her vi oppholdt oss i går kveld, og tar helt sikkert turen bortom i kveld også. 

Jeg har det veldig fint på tur med disse gutta. Vi drikker og koser oss, spiser god mat, møter på nye fjes og lever det gode campingliv. Det er humor og mye latter. Selvfølgelig, ofte drøy humor og flaue vitser. Og alt det tull og fanteskap som følger med. Men det er slik det er med disse mannfolka. Og uansett så blir du revet med og det er nesten slik at man ler så mye at man velter bakover i campingstolen.

Skal fortelle dere om High Chaparral enten senere i kveld eller i morgen tidlig. Nå må jeg ut og være litt sosial ♥

Æææh! I morgen begynner ferien min for alvor, og jeg er så reisesyk at jeg kunne reist NÅ, i DAG!

Det blir ikke noe sydentur på meg i sommer, ihvertfall ikke noe jeg har planlagt. Muligens senere i år, men det får jeg la tilfeldigheten bestemme når den tid kommer. Ferien min nå blir en tur innom Sverige hvor vi skal besøke High Chaparral, en western fornøyelsespark i Småland. Det passer så bra med cowboytema for på tirsdag setter vi snuten mot Countryfestivalen i Seljord! Jeg har sett frem til dette i flere uker nå, og jeg er så spent på om det blir like kjekt i år som i fjor da jeg var der for første gang. High Chaparral har jeg aldri vært, så der vet jeg ikke hva jeg forventer. Blir nok veldig gøy tror jeg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg reiser kun med guttakrutt, så jeg er alene jente akkurat når vi skal over til Sverige, men så skal jeg møte venninner på Countryen etterpå. Tror vi er 8 mann og 3 campingvogner på tur. Jeg er vant til å være med bare gutter, det gjør meg absolutt ingenting! Synes selv gutter er lettere å ha med å gjøre, men det er selvfølgelig alltid godt å kunne lene seg til ei jente og ha litt jentete venninnetid sammen også.

Denne uken har jeg fått gjort unna ærender og forberedelser til vi skal reise. Jeg har bestemt meg for at jeg vil komme hjem til ett rent og ryddig hjem, så hele huset er ryddet, badet er vasket, vaskemaskinen har gått døgnet rundt, søppelet skal tømmes, senga skal byttes på og kofferten skal pakkes. Siden vi skal være vekke i 10 dager kan dere sikkert se for dere hjernen min jobbe på høygir over hva jeg skal pakke med meg. Jeg er elendig på å pakke. Jeg pakker alltid altfor mye, og så ender jeg bare opp med å bruke en tredjedel av hva jeg har med meg. Heldigvis skal vi kjøre med campingvogn, så om jeg pakker litt ekstra mye denne gangen så gjør ikke det noe, vi trenger ikke tenke på noe overvekt. Og heldigvis for det, siden vi skal innom Ullared på turen også! 

Vi reiser ikke før kl.18 i morgen kveld, så jeg har fortsatt hele dagen i morgen på meg til å pakke alt ferdig. Kjenner det skal bli godt å farte litt rundt nå og ikke bare sitte hjemme. Shoppe, bade, sole, countrymusikk, sosialt lag, grille. Nei, grille var visst ikke lov på Countryen i år. For varmt. 

Skal du på Countryfestivalen? 🙂

De siste to månedene har vært.. beintøffe. Ubeskrivelig vonde. Jeg fikk mitt livs verste beskjed om at livet mitt aldri vil bli det samme igjen. Jeg tror jeg nettopp har opplevd ett hvert menneskes verste mareritt her i livet.Verst tenkelige tragedie som kan ramme en familie. Jeg har gått rundt og ventet på at jeg skal våkne opp fra en drøm, en vond drøm som aldri tar slutt. 

Jeg trodde at nå som sommeren var her skulle dagene bli lyse og varme. Men det eneste jeg så av sommeren var grå dager, mye tårer og uendelig med sorg. Mange vet hva dette handler om allerede. Det har stått i nyhetene, vist på tv, på facebook. Ja, det har spredd seg til alle kanter. Men likevel har jeg ikke vært klar for å dele det med verden riktig enda. Men dere må få vite. Jeg vurderte om jeg skulle legge bloggen ned, for jeg har vært så deprimert i det siste. Har nesten ikke skrevet ett eneste innlegg. Men det blir helt feil når jeg tenker på det, for bloggen er en del av meg. For selv om det er tungt og trist akkurat nå, så hjelper denne bloggen meg til å heale. Jeg elsker å skrive og for at jeg skal kunne fortsette å skrive så må dere få vite. Jeg har bare ikke vært klar før nå. Har ikke funnet de riktige ordene. Og kanskje blir dette innlegget noe rotete og kanskje feil formulert på noen områder, som følge av at jeg ikke tenker helt klart om dagen.

Min lillebror ble meldt savnet 5.mai, lørdag 2018. Han var ombord på en av de millitære kystvaktbåten oppe i Nord-Norge, som ett av besetningsmannskapet da han forsvant på havet. Mange faktorer spiller inn og jeg har ikke lyst til å gå inn i noen detaljer. Men han er borte, og bare det å skrive de ordene får tårene til å presse på. Sannheten om at han nå er borte stikker så dypt i hjertet at hver tanke som dukker opp kommer som ett slag mot brystet. Jeg må bøye meg frem, for jeg klarer ikke å puste. Jeg leser nyhetene. Ser ord som “savnet”, “trolig omkommet”, “preget mannskap”, “tankene går til venner og familie”. Man tenker liksom aldri at det skal skje sin egen familie. Dette er jo bare noe man leser om på nyhetene og tenker vi er glad det ikke er oss. For slike ting skjer jo ikke med oss. Det virker så fjernt der og da. Og så blar vi videre til neste nyhet. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har gått to måneder nå. Livet må gå videre sier dem. Men prøver jeg å i det hele tatt gjøre vanlige plikter, som å gå tur med hunden eller ta ut av oppvaskmaskinen, så får jeg dårlig samvittighet. Av og til klarer jeg å holde tankene vekke. Det kan gå noen dager hvor jeg lever “normalt”, men så plutselig sitter jeg i bilen på vei til butikken og må kjøre inn til siden for jeg klarer ikke å se veien på grunn av tårene. Gjør jeg hverdagslige ting føler jeg at jeg går videre i livet. Men jeg er ikke klar for å gå videre. Jeg vil ikke gi slipp på lillebroren min. Jeg vil ikke gå videre uten ham. Det blir så feil! Det er så tungt. Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal kunne leve videre som ett normalt menneske etter å ha mistet en i nærmeste familie? En bror. Det føles som om jeg har satt hele livet mitt på vent akkurat nå, for dette er mer enn jeg kan takle. Jeg er sykemeldt fra jobb. Prøver å være med venner, finne på ting. Det går for det meste bra, for de får meg på andre tanker. Har klistret på meg ett smil, snakket om hverdagslige ting, spurt folk om hvordan de har det og hva planene deres er for sommeren. Men av og til er tankene ikke til å sveipe bort og jeg føler heller mer for å legge meg klokka 4 bare for å komme meg gjennom dagen. 

Selv om det er tungt å være med venner, er det tyngre å være alene. Å sitte der med alle tankene kan gjøre en gal. Så jeg prøver å være med venner, går turer, kanskje tar meg en kveld på byen, få tankene over på noe annet. Danse dem vekk, bare for ett par timer. Men så sitter jeg her igjen i dag, med de samme tankene og følelsene som jeg prøvde å rømme fra dagen før. De kommer og går. Igjen, og igjen, og igjen. Jeg ler, smiler, griner, skriker, ler og smiler igjen. Med bare noen sekunders mellomrom. Er det slik livet vil bli fremover nå? Av og på med følelser som om det var en lysbryter? Kan jeg komme til å knekke sammen når jeg står ved kassa på Coop’en, eller når jeg står og fyller diesel på bilen?

Det hjelper å skrive ned tankene mine til dere. Får liksom følelsen av å bli hørt, bli lyttet til. Det var litt blandede følelser om å publisere dette, men jeg føler det var rett. Bloggen blir jo såklart påvirket når ting skjer i livet mitt. Det hadde blitt feil å ikke fortelle dette til dere, for det hadde alltid ligget en slags tåke over innleggene mine om jeg hadde måttet holde det skjult. Nå føler jeg at jeg har løsnet litt opp og jeg kan kanskje bruke bloggen min til noe positivt i denne situasjonen. Jeg er nok ikke alene om å ha mistet ett søsken. Jeg trodde aldri jeg skulle være en av dem, ikke i så ung alder. Men nå er jeg det. Vi takler sorg på forskjellige måter, og jeg kan formidle min måte via bloggen. Så kan vi hjelpe hverandre når vi har det tungt ♥

Hvil i fred skjønne engel⚓

Jeg vil benytte anledningen til å takke, både på vegne av meg selv og resten av familien, for alle som har vist medfølelse, delt tanker, trøstet, sendt blomster og gitt ut varme klemmer. Hadde det ikke vært for dere så hadde vi følt oss forferdelig alene i denne tunge stunden vi nå går gjennom. Og ikke minst hjelpen og støtten vi har fått fra Forsvaret. Takk ♥