Tidligere i desember tok jeg og A oss en langtur med hestene. Jeg hadde med kamera, for det var snø og tanken var å stoppe litt her og der og ta litt bilder på veien. Det ble litt kaldere enn vi hadde trodd og på toppen av alt var det veldig glatt, så hele turen tok mye lenger tid enn hva vi hadde planlagt. Det ble kaldt og mørkt, så mange bilder ble det ikke tatt. Men de få bildene vi fikk tatt ble ikke så galne. Jeg har ikke hatt tid til å se gjennom dem før nå, og det sier litt om hvor travelt det har vært! Skulle bare hatt nisselua, så hadde disse vært perfekt som julekort ❤
Uææ, dagene løper fra meg her! Her kommer ett lite oppdaterings-innlegg, siden det er noen dager siden jeg var innom her sist, beklagelig vis. Jeg er nok den mest stressa personen av alle nå i julen. Såå mye som skal gjøres og forberedes. Vi skal jo feire jul hjemme i år, og dermed ha middagsgjester på julaften for første gang på – ja, første gang i livet mitt. Jeg ante ikke at det var så mye å gjøre jeg. Men så vil jeg gjerne få til dette på en fin og rolig måte, det var jo tross alt mitt forslag om at vi kunne feire julen hjemme hos oss i år.
Det skal handles julemiddag og tilbehør, duk og annen borddekking skal forberedes, huset må ryddes og lyspærer må skiftes (om vi ikke skal sitte i stummende mørke). Ja, vi har ikke fått spotter i taket enda, så her går det i lamper og stearinlys om dagen. Såå koselig da. Pakker skal leveres og i dag har jeg vært ute på litt gaveærender for å få de siste gavene helt ferdige. Jeg har brukt de to siste dagene på å pakke inn en haug med gaver, og jeg kjenner det skal bli godt å slippe å tenke på den biten noe mer. Å gi gaver er noe av det kjekkeste jeg vet, men også det som tar mest tid og det som gjerne stresser meg aller mest med tanke på julen.
Tidligere i uken var vi ute for å handle pinnekjøtt, og det er jo ikke bare bare det heller. Research på hvilket pinnekjøtt som har fått best karakterer, smaker best, røkt eller urøkt, og ikke minst hvilken får man mest kjøtt til lavest mulig kilopris. Vi endte opp med coop sitt pinnekjøtt, faktisk. Man hører overalt at de billigste matvarene skal man styre unna, men nei. Coop har faktisk fått en bra score i år på pinnekjøttet, både på smak, konsistens og saltinnhold. Og prisen var ikke så galen heller. Så vi satser på dette, så får det gå som det går. Huset er også ryddet nå, ihvertfall stua, så vi er for såvidt i rute med det meste. I morgen begynner vi å forberede middagen. Skrelle poteter og dekke bordet og slikt. Det gleder jeg meg faktisk til, for jeg elsker å dekorere og gjøre det fint for andre. Og det skal bli gøy å være den som serverer julemiddagen i år!
Vi kan ikke regne med hvit jul i år heller. Jeg hadde litt forhåpninger da det var snø her tidligere i desember, og den lå lenge. Men som vanlig kommer regnet ikke lenge etter, og vipps er snøen igjen borte. Her regner det som fy akkurat nå, gir ikke særlig julestemning.
Fra tidligere i desember, se så nydelig landskap!
Når det kommer til de syv sorter har jeg kun bakt tre av dem. Kakemenn, pepperkaker og sandnøtter, mine tre gode favoritter. Jeg tenker det holder for i år. I tillegg skal jeg prøve meg på en Sarah Bernhard kake i dag, som jeg kan servere på julaften. Selv om det har vært noe stressfull tid de siste ukene blir julen en fin tid uansett. Jeg ser spesielt frem til romjulen, den er ekstra koselig. Da skal man bare lene seg tilbake og kose seg. Og forresten hadde jeg bursdag i går ❤
Hvordan har din førjulstid vært? Er du kommet i mål med alle juleforberedelser til selveste julaften?
God morgen! Da er det lørdag og jeg har fri. Har planer med bestevenninnen min om at vi skal ha oss noe godt i glasset i kveld og muligens en tur på byen, så dagen i dag går vel til å stå på badet og stelle oss helt til kvelden kommer kjenner jeg oss rett! Jeg elsker å ta meg tid på badet og virkelig jobbe for å få den perfekte sminken. Og da kan jeg stå foran speilet i timesvis! Det minner meg på at jeg må kjøpe ny mascara.. Nå er jeg også hjemme alene denne helgen, som betyr at ingen gubbefant kan kommandere meg til å få opp farta, heh!
Kjæresten er reist på julebord for helgen, sammen med hele guttegjengen. De reiser med danskebåten og koser seg nok gløgg ihjel akkurat nå. Jeg for min del har akkurat stått opp, og skal ut og handle litt middag og drikkevarer. Tenker det blir så enkelt som taco i kveld. Så må jeg rydde huset. Jeg er ikke sikker på om jeg inviterer noen venner hjem eller om jeg og venninnen min bare stikker ut en plass, vi får se. Greit å være forberedt uansett! Gøy blir det nok iallefall!
Nei, nå er jeg sulten. Best å komme i gang med ærendene! Ha en fin lørdag da folkens, mulig jeg stikker innom her i løpet av dagen, det er ikke godt å si.
Jeg elsker å pynte, og gjør det året rundt. Flytter på ting og tang og bytter ut pynt samtidig med årstidene. Hos meg skal helst alle rommene være pyntet, det inkluderer også soverommet og badet, to rom som gjerne ikke alle mener trenger å pyntes. Det er jo de to mest private rommene i ett hus, og hvem kommer til å bry seg om hvordan det ser ut der liksom? Men jo, hos meg er også de rommene pyntet. I dag tenkte jeg å vise dere hvordan jeg har pyntet til jul på soverommet. Tro meg, det er ikke alltid det er så plettfritt på dette rommet. Klær kan ligge strødd ut over gulvet og sengen er ikke alltid redd opp. Men det er så fint når det først er ryddig!
Jeg kjøpte to røde gardiner for å se hvordan de ble å ha i stua, men siden vi har noen svære vinduer og trenger ganske mange gardiner, ble jeg enig med meg selv at med røde gardiner kan det gjerne bli litt vel mye jul – til og med for meg. Så jeg prøvde heller å henge dem opp på soverommet, hvor dem passet perfekt etter min smak! Jeg ble så fornøyd med rommet til slutt. Det er nesten slik at jeg vil la døren stå åpen bare sånn at jeg kan gå forbi og gløtte inn for å få ett blikk av synet.
Mulig jeg har pyntet noe overdrevent akkurat i år, men på en måte liker jeg det også. Og selvfølgelig, det er mye finere i virkeligheten! Å få frem den samme følelsen på bilder som jeg får ved å stå i rommet er jammen ikke enkelt. Og jeg som ikke liker rødt engang…
Nå går det som det suser! For to dager siden hadde jeg ikke begynt på julebaksten engang, og nå har jeg to sorter ferdige! Dagen i går gikk i ett, selv om jeg hadde fri fra jobb. Først steking av sandkaker, så trening, så pepperkakebaking, og tro det eller ei, enda ei treningsøkt på kvelden!
Jeg er ikke en kresen person, men jeg vet hvordan jeg liker pepperkakene best! De fleste sier at pepperkakene skal være harde og sprø, men jeg liker dem best myke. Når det kommer til pepperkaker går jeg for snarveien, altså kjøper den ferdige pepperkakedeigen fra IKEA. Det er så lettvint, og man har så mange andre sorter å bake også, at noen snarveier må man få lov å ta. Den neste sorten som står på planen er kakemenn! mmmhmm.
Elsker julen altså! Tenk å få lov til å kose seg 31 dager i strekk uten noen regler som sier “bare godter på lørdager”. Selv om jeg ikke alltid klarer å holde den regelen ellers i året heller, men det sier vi ikke høyt.
Jeg er voldsomt sen med julebaksten i år. Og jeg som skrøt sånn over at i år skulle jeg være tidlig ute slik at jeg bare kunne nyte hele desember uten å stresse. Vel, nå begynner jeg å stresse litt.
Min første sort av De Syv Sorter ble sandnøtter. Jeg vet ikke engang om jeg har syv sorter, men noen sorter blir det ihvertfall. Sandnøtter, eller sandkaker som jeg egentlig kaller dem, er en av mine absolutte julefavoritter! Sandkaker sammen med ett glass iskald melk, mmmhmmm. Disse bakte jeg i dag før jeg gikk på trening. Eller, deigen ble lagd noen dager i forveien. Det sies at deigen er best over natta, da den skal være i kjøleskapet og kjøle seg før bruk. Ikke vet jeg helt hvorfor, men oppskriften sier så.
Jeg skal ikke si at oppskriften er så enkel at alle kan lage den. Alle kan sikkert lage den, men å få de runde og fine og perfekte? Det kan ihvertfall ikke jeg! Mine ble ikke i nærheten av å se ut som sandkaker, de så heller mer ut som sandplater. Så oppskriften er nok veldig enkel, men det er bare det å få dem runde og faste som kan være litt tricky. Her er oppskriften:
Rør romtemperert Melange og sukker lyst og luftig. Tilsett egget. Sikt på det tørre. Arbeid deigen godt sammen og la den hvile en times tid, eller over natten slik jeg gjorde.
Trill små kuler som vist på bildet over, og stek kakene ved 200 grader i ovnen i ca.10 minutter. Avkjøl på rist.
De smakte ihvertfall som sandkaker, og gode ble de! Om de ser ut som dem er en annen sak.
Tenk at vi skulle få den gleden av å våkne opp til snø.. og den er til og med ikke blitt til slaps enda!
Om du noen gang har vært eller bodd på vestlandet vet du at vi er vant med det meste av det som kan kalles vær. Spesielt det sure været som består av regn, regn og atter regn. Skulle tro vi hadde hatt mye snø når man snakker om det friske vestlandet, men nei. Vi har ikke hatt så fint snøvær på lenge, ikke så lenge jeg kan huske. Det er så fint når den får ligge i fred uten å regne vekk dagen etterpå. Nå er det nesten som om vi holder pusten for at ikke snøen skal forsvinne over natten.
Jeg er ett vinterbarn og elsker vinteren nesten mer enn sommer. Jeg er av den typen som står på slalom og som reiser på fjellet så ofte jeg kan. Jeg er glad i sommer også, men setter like mye pris på når vintermånedene kommer, om ikke mer. Litt ironisk er det da at jeg er så frysen av meg, og må ha det varmt og godt rundt med hele tiden! Jeg frøs hele tiden før vi fikk opp varmepumpa i huset. Det tok jo mange uker før den kom opp, og nå føler jeg det nesten er litt luksus å ha det så godt og varmt som vi har det nå. Men vinter og snø, det skal jeg ha!
I vinter har jeg ikke noe særlig mer planer enn å reise på hytta og stå på slalom i bakken. Tidligere i år var jeg i Alpene, en ferie jeg garantert skal ha igjen! Foreldrene mine og en gjeng reiser sammen hvert år, det er blitt en slags tradisjon. Vi skal nok ikke være med neste år, som da blir i januar/februar, men forhåpentligvis skal vi være med neste gang!
Kira elsker snø, så vi måtte selvfølgelig benytte anledningen i går til å gå tur og ta noen fine vinterbilder. Jeg har også planlagt en liten utendørs shoot i dag etter jobb, får bare håpe snøen blir liggende til da. For akkurat det kan man ikke ta for gitt her jeg bor. Og jeg kan jo dra drømmen enda litt lenger og håpe på at vi endelig skal få en hvit jul i år? Det hadde vært den beste julegaven ❤
Jeg blir lei meg når jeg ser noen sitte alene. Jeg blir lei meg når jeg ser noen prøver å delta i det gøyale, men blir avvist. Jeg blir lei meg når noen kommer bort til meg og sier “hei, jeg sitter med vennen min der borte. Han sliter med seg selv og har det vanskelig med å få venner fordi han ser ut som han gjør”.
Jeg var ute på byen i går med venninnen min. Vi hadde vorshet litt hjemme hos meg, og skulle da ta neste steg og kose oss på byen med noen drinker, danse og kose oss. Vi havnet på den nattklubben vi som oftest havner på, og hadde det for såvidt ganske kjekt.
Men noe er det dere bør vite om meg. Jeg kan ha det veldig gøy og viser også godt at jeg koser meg. Men det skjer så mye mer på innsiden av hodet mitt enn noen kan forstå. Jeg er ett følsomt menneske, av og til litt for følsomt. Jeg er empatisk og sympatisk, spesielt for personer jeg ikke engang kjenner. Spesielt for personer jeg ikke vet noenting om. Du vet aldri hva ett fremmed menneske har gått gjennom i livet sitt. Du aner ikke hvordan dette mennesket har det i det private liv. Du aner ikke hvordan de har det med seg selv. Er han frisk? Bor han ei rønne? Får han noengang besøk? Får han hjelp om han trenger det? Er han alltid ute på byn alene? Har han ingen venner? Derfor skal du aldri dømme etter fasaden. Det ligger så mye mer under overflaten man ikke kjenner til.
Er jeg ute på byn kan du se at jeg drikker drinken min, smiler til venner og kanskje vrikker på ræva på dansegulvet. I mellom alt det her, så er jeg også observant og tankefull. Ser jeg en ensom mann i det innerste hjørnet av rommet, så begynner tankene mine å rulle med en gang. Men det skjedde noe i går som virkelig fikk sving på følelsene mine.
Jeg hadde allerede observert han som glor på jenter i baren som om de er noen kjøttstykker i ferskvaredisken. Jeg hadde allerede observert jentene som snakka om oss andre jenter, kanskje om hvordan vi så ut eller hvordan vi hadde kledd oss, jeg vet ikke. Jeg hadde allerede observert danseløva på dansegulvet og fylliken i trappa. Men det er to personer som jeg la spesielt merke til.
Utlendingen.
Ei jente kom bort til meg og satte seg ned etter å ha danset litt ute på dansegulvet. Jeg hadde sett henne sitte med en mann i hjørnet tidligere på kvelden. Sort hår. Briller. En mann som mest sannsynlig var muslim. Eller kan være muslim. Jeg vet ikke, jeg dømmer ikke. Ikke norsk ihvertfall. Utlending. De to satt der helt alene. Hun var norsk. Flere og flere kom inn på nattklubben, men de satte seg ikke sammen med dem. Jeg og venninnen min satt på motsatt side av dem.
Hun kom bort, satte seg ned og pustet lettet ut. Det var nok varmt. Hun var kledd i en tykk og fin genser, langt hår. Hun innleder en samtale med meg og veksler ett par ord. Hun sier at hun er sammen med vennen sin som sitter rett over oss og peker på ham. Utlendingen. Jeg responderer med ett “aah” og ett lite smil, samtidig som jeg lurer på hvorfor hun forteller meg dette. Hun sier videre at vennen hennes er litt beskjeden og at han sliter veldig mye med seg selv. Han sliter med å skaffe seg venner og treffe nye folk fordi han ser ut som han gjør, men på innsiden var han verdens snilleste person. Han var utlending og hadde ofte blitt avvist på grunn av utseende sitt, derfor var det hun som tok initiativ til å få ham til å snakke med folk. Nordmenn hadde lett for å dømme etter utseende og trakk seg som oftest vekk om han nærmet seg. Derfor hadde han ikke vært så mye ute den siste tiden, så hun hadde endelig fått ham med seg ut denne lørdagen.
Og det… Å høre det var som å få ett slag i magen.
Det hun sa var jo helt sant. Vi nordmenn dømmer virkelig etter utseende. Det vet jeg, jeg har gjort det selv. Jeg kikket bort på ham. En helt uskyldig mann, kanskje i tidlig 30-årene, pent kledd i hvit strikkegenser med høy hals og en sort kåpe, briller. Rolig kroppsspråk med forsiktige bevegelser. Usikkert blikk som han ikke helt visste hvor han skulle feste. Jeg begynte umiddelbart å la tankene fare. Jeg har opplevd å bli tafset på, beglodd på, flørtet med (intenst) og ropt etter av andre utlendinger, og vet at jeg kan ta meg selv i å dømme litt etter utseende, rett og slett fordi jeg ikke alltid vet hvilke personer jeg har med å gjøre. Men da jeg fikk høre hva hun sa, ble jeg virkelig lei meg. Jeg ville bare gå rett bort til ham og si “Dere må gjerne komme å sette dere med oss. Du virker som en snill person”. Men jeg gjorde det ikke. Hvorfor faen gjorde jeg ikke det? Fordi han var utlending? Fordi han var en fremmed?
Jeg prøvde å smile ekstra mye da jeg så mot deres vei i løpet av kvelden. Prøvde å inkludere dem på ett vis. Det irriterer meg bare at jeg er så feig til tider at jeg ikke klarer å gå bort til fremmede og bare være en venn.
Den gamle mannen.
Jeg vet hvor ekkelt det kan være å stå og danse på ett utested og når du snur deg står det en gammel mann (eller damer for den saks skyld) som nærmest sikler langs ryggraden din. Det er ikke noe gøy. Opplever jeg dette når jeg er ute er jeg rask ut døren for å komme meg vekk. Men skal vi tenke slik om alle mennesker? Hva med de som ikke mener noe vondt? Hva med han eldre karen som bare vil komme seg ut av stua og treffe nye mennesker? Skal vi rømme gulvet bare fordi det kommer en med litt grått hår som ikke har lyst å sitte alene hele kvelden?
En eldre kar hadde kjøpt seg en drink og satte seg ved ett av de ledige høye, runde bordene ved dansegulvet. Han prøvde å bevege seg forsiktig ut på dansegulvet for å delta i dansen sammen med alle de andre. Jeg kunne se noen av jentene som danset at de umiddelbart trakk seg unna da de så ham. Observant som jeg er kunne jeg lett se at han ble litt lei seg. Han mente jo ikke noe vondt med det. Han ville bare vise at han var her for å ha det hyggelig. Man trengte ikke være noen rakettforsker for å se det. Han tok hintet med en gang og trakk seg tilbake til bordet sitt. Det eneste han gjorde var å danse litt, beveget seg helt forsiktig for ikke å virke for pågående. Ikke no big deal. Man ser fort forskjell på en som bare vil være hyggelig og en som har perverse tanker i hodet. Jeg klarer ikke forestille meg hva han tenkte for seg selv der han satt etter å ha blitt totalt avvist på ett felles dansegulv, fremfor så mange mennesker. Jeg hadde ihvertfall fått meg en total knekk på selvbildet..
Herlighet som jeg følte medynk for ham. Jeg ble rett og slett veldig, veldig lei meg. Og det er dette her jeg mener når jeg sier jeg kan være overfølsom. For her sitter jeg og er lei meg fortsatt og føler synd for en helt fremmed person. Så hva gjorde jeg? Dj’en satte på en morsom sang og jeg begynte å danse litt gøyalt og ba ham rett og slett opp for en dans, kun ved hjelp av ett vennlig smil. Og det var ikke noe ekkelt ved det i det hele tatt! Det gjelder å vise respekt for hverandre og ha normal folkeskikk. Har man det er det ingenting i veien for at en ung dame og en eldre mann befinner seg på ett dansegulv samtidig hvor begge to har det like gøy!
Hva jeg vil med dette innlegget? Jeg vil at du skal prøve å ikke dømme folk etter utseende. Det ligger så mye mer under overflaten enn man kjenner til. For selv om det finnes noen råtne personligheter blant oss, betyr det ikke at folk som ligner på dem utvendig er de samme innvendig.
Nå kan julen bare komme! Jeg har skaffet meg juletre og det er allerede kommet på plass i stua.
I går handlet jeg meg ett falskt juletre som jeg regner med jeg kommer til å ha i mange, mange år. De falske juletrærne blir bare finere og finere for hvert år. Nå er de så flinke med å lage falske trær at jeg hadde bestemt meg for å investere i ett stort og fint tre jeg kan ha lenge, og som ikke minst er fint og kan ligne på ett ekte tre. Ett falskt tre kan koste flere tusen kroner, men på sikt sparer man det inn igjen i løpet av noen år. Tenk hvor mye penger som går til å kjøpe ekte tre, som man må kaste når jula er over, for deretter å kjøpe nytt neste år!
Jeg var kjapt innom Hageland for å sjekke ut deres kolleksjon av falske trær, men syntes de er litt dyre. Mitt tre kostet 1999,- på Europris, og lysene var inkludert. Lysene var faktisk festet til treet, ferdig montert altså, noe som gjorde monteringen mye enklere. Og det er kjempefint! Resultatet ble mye finere enn jeg hadde tenkt meg. Treet er ett ordentlig blikkfang, jeg må se på det sånn annenhvert minutt liksom!
Siden jeg begynte å pynte til jul, har jeg funnet ut at jeg ikke har så mye julepynt som jeg trodde jeg hadde. Før bodde jeg jo i ett hus som kanskje var 1/3 av det huset jeg bor i nå, så kanskje det kan ha noe med saken. Da hadde jeg ikke så mye plass som det jeg har nå. Mitt tidligere tre var også mye mindre, så jeg måtte til med litt innkjøp av juletrekuler i sølv for å dekke hele treet. Mange foretrekker å pynte med kun en eller to farger, men jeg kjører på med alle tre julefargene; rød, gull og sølv.
Det som er litt kjipt er at kulene ikke kommer med ferdige løkker til å feste på treet. Neida, jeg må sitte og surre en tråd gjennom hver og en av kulene. Og det tar jo litt tid for å si det sånn. Hvorfor det egentlig? Hvorfor følger det ikke løkker med på kulene? Det er det samme som når vi må kjøpe sykkel uten pedaler. Altså.. jeg klager ikke. Mens jeg jobbet med dette hørte jeg på julemusikk og koste meg riktig så mye. Men, hvorfor?
Noen pynter tre lille julaften, andre tidlig i desember. Jeg er faktisk sen i år, for jeg pynter som oftest 1.desember. Da kan jeg nyte blikkfanget i noen uker før jeg må ta det ned igjen. Jeg personlig skjønner ikke hvorfor folk venter helt til lille julaften med å ta frem treet. Jeg vet det er tradisjon og alt det, men man får jo såvidt ta det frem før det skal vekk igjen. For meg skal treet være pyntet 1.desember, eller i løpet av den første uken i desember, senest. Nå er jo jeg kanskje litt over gjennomsnittet glad i julen også, og det er ikke alle som er såå glad i julen som meg, så vi har nok litt forskjellige meninger her. Når pynter du juletreet?
Dere skal få se treet litt bedre senere, ferdig pyntet. Bildene her tok jeg i går kveld, så de ble veldig mørke. Skal ta bedre bilder om litt ❤
Nå er jeg akkurat kommet hjem fra Gdansk og det var rett og slett deilig å hoppe i pysjbuksa og slenge seg på sofaen. Uansett hvor lenge vekke man er, enten det er tre dager eller to uker, så er det alltid godt å komme hjem. Alltid. Borte bra – hjemme best.
Jeg har vært i Gdansk med kjæresten, for de som ikke vet det. Det har vært en veldig fin tur og jeg har kost meg gløgg ihjel. Vi landet på flyplassen i 18-tiden, og så var det rett å hente Kira hos barnepasseren og vende snuten hjem. I kveld blir det å steke oss en grandis, se litt på tv for hans del og oppdatere bloggen for min del. Rett og slett slappe helt, helt av. Det er slitsomt å være på ferie skal jeg si dere! Koffertene venter vi med å pakke ut til i morgen. Vi har planlagt morgendagen sånn halvveis. Det blir trening på morgenkvisten, så skal kofferter pakkes ut, klær skal vaskes og juletre skal kjøpes. Jeg skal forberede ett innlegg og to om turen vår som kommer i løpet av uka ❤ Men nå, i kveld, skal jeg ikke gjøre noe som helst.
