Det er så deilig å være ordentlig i gang med treningen igjen! Jeg er så motivert nå at alt føles.. utrolig BRA! Jeg kom akkurat hjem nå fra trening foressten. Jeg prøver å trene minimum 3 ganger i uka. I dag har jeg vært på Mor & Barn trening. Eller, det skulle egentlig være Mor & Barn trening, men i og med at vi var så få, kun 2 stk med meg, så fikk vi heller en spontan PT trening med god veiledning innen styrketrening for ermer, rygg og bekken. Jeg trodde jeg hadde blitt svak etter 1 år så og si stillesittende og lite styrketrening, men jeg var overraskende sterk fant jeg ut. Pt`en sa jeg hadde ett ganske bra utgangspunkt, så herfra kan det bare gå rett vei! Babyene ble brukt som vekter på noen av øvelsene, ellers var de svært så opptatte av å være tilskuere.
Jeg er en såkalt “listeperson” som noen velger å kalle det. Jeg noterer ned absolutt alt og skriver lister om hver minste ting jeg gjør. De siste to ukene har jeg begynt på ett dokument som jeg har kalt for “My Fitness Journey”. Her har jeg skrevet ned mine mål for 2020 som omhandler trening, livsstil, vekt og kosthold. Jeg har skrevet ned mine inspirasjonskilder, limt inn “før-” bilder av meg selv, hva jeg skal unne meg når jeg har klart hvert delmål osv. Jeg tar nå bilder av kroppen hver 14. dag. Det er ikke alltid på vekta man ser det best. Jeg har veid meg og tatt mål rundt hele kroppen, og dette gir meg en veldig god motivasjon til å stå på! Hver uke nå fremover i hele år skal jeg notere ned i dette dokumentet min fremgang. Og forhåpentligvis har jeg nådd målet mitt i slutten av året 2020. Jeg synes dette er en veldig fin måte å holde motivasjonen oppe på, og ikke minst så er det veldig gøy å holde på med. På denne måten kan man enkelt gå tilbake for å se hvor man startet og hvor langt man har kommet. Jeg er på den tiende siden, så det blir en del notater og lesestoff til slutt.
Jeg har feilet så mange ganger når det gjelder det å komme meg ned på en kroppsvekt der jeg trives, at jeg har nesten vært på nippet til å gi opp. Så får ting bare være som de er. Denne gangen har jeg i det minste funnet noe som gir meg pågangsmot og lyst til å kjøre på med dette.. hva skal jeg si, “prosjektet”?
Vi har så smått begynt tilvenning av babymat. Vi har prøvd oss litt med pæremos på krukke, forbeholdt babyer fra 4 måneders alder, noe Kaja Sofie syntes å like veldig godt. Hun ble 5 måneder i går, så i dag tok vi steget videre der hun fikk smake noen skjeer med babygrøt for første gang.
I det siste har jeg merket at jeg ikke har like stor melkeproduksjon lenger, og Kaja Sofie har ikke store tålmodigheten til å ligge til puppen lenger. Hun kaster seg bak og begynner å skrike, og det eneste som hjelper er å finne frem flaska. Så tiden med amming tror jeg er snart forbi. Litt trist i grunn, for jeg så for meg at jeg skulle amme mye lenger. Men amming går ikke bare på hva mor vil (og ikke vil). Om barnet ikke vil ha pupp lenger, så er det ikke så mye å gjøre med det. Jeg legger henne alltid til puppen når vi står opp om morgenen, men det er bare noen få sugetak så kaster hun seg bak. Da er det ikke lenger noe kos med det, men heller ett ork.
Men morsmelk kan brukes til så mangt. Så derfor skal jeg prøve å pumpe melk så lenge jeg kan. Melka kan brukes til å gjøre babygrøten tynnere nå i starten, samt tilsette maten mange nyttige næringsstoffer for barnet. Planen var egentlig å ikke starte med tilvenning av grøt før hun var 6 måneder gammel, men nå ser jeg ikke noe problem i å starte allerede nå. En skje om gangen ♥️
God morgen! Kaja Sofie leker og tuller på gulvet, Brannmann Sam er på tv`en og samboer har akkurat stått opp. Jeg skal straks innta frokosten som består av egg, bacon og biter av kalkunskinke. Denne uken skal jeg nemlig teste ut det å ikke spise brød! Jeg har lagt litt på meg siden sist jeg veide meg, og det betyr at jeg må ta noen grep rundt kostholdet om jeg vil se noen resultater snart. Det nytter ikke bare å trene, dessverre. Jeg må rett og slett bli mer bevisst på hva jeg putter i munnen. Det kan fort bli en sjokoladebit her og en chipsbit der. Jeg vet at de som driver med lavkarbo kan spise egg og bacon, smør og fett med god samvittighet. Det er karbohydratene de skal holde seg unna. Som for eksempel brød. Nå har ikke jeg satt meg sånn voldsomt inn i dette med lavkarbo, og det er ikke meningen heller. Jeg skal ikke gå på noe lavkarbodiett, men jeg tenker jeg kan ta med meg ett par punkter fra dietten og begynne derfra. Starte med å kutte ut brød i en uke og to så ser vi hvordan det går.
Jeg er virkelig blitt mer bevisst når det kommer til mathandelen. Prislappen ligger som regel rundt det samme hver uke, derfor føler jeg at jeg har sånn passe god kontroll på hvor mye vi bruker på mat. Det er jeg som tar meg av innkjøp av mat- og husholdningsartikler.
Jeg tar alltid ukeshandelen på mandager. Det vil si at jeg planlegger alle middager og måltider vi skal ha for denne uken. I tillegg til å kutte ut brød skal jeg kun spise kylling og ris med salat til middag denne uken. Jeg skal unne meg litt salsasaus og bittelitt dressing for smakstilsetning. Da går jeg sannsynligvis ikke lei etter bare noen dager, å endre kostholdet er ikke min sterke side kan man si. Jeg havner alltid tilbake på samme sporet, så dette må jeg ta gradvis. Det er uansett bedre enn hva jeg spiser normalt. Jeg skal ha en dag i uken hvor jeg kan spise som “vanlig”, derfor blir det biff på lørdag! Hvitt kjøtt resten av uka!
Det er kjekt å være på “ferie”, men det er jammen godt å komme hjem også! Det var litt av ett prosjekt å komme seg hjemover fra fjellet. Vi kjørte fra Hovden i 12 tiden søndags formiddag og kom fram til Haukeli rundt 13-tiden. Der stengte de akkurat veien på grunn av dårlig vær. Vi bestemte oss for å vente litt og se det an, kanskje åpnet de veien igjen litt senere. Vi fulgte med på både Vegvesenet sine sider og facebookgruppen for kolonnekjøring på Haukeli. Etter 7 timers venting bestemte vi oss omsider for å snu og kjøre tilbake til Hovden og hjem via Tonstad, Helleland og Stavanger. Det så ikke ut til å åpne på Haukeli, noe det ikke gjorde. Hadde vi ikke snudd hadde vi stått der enda! Vi kom hjem halv 6 på morgenen i dag tidlig. Over 15 timer i bil, gjett om jeg var trøtt! I ettertid hørte vi at det ble kolonnekjøring over Hovden også, rett etter at vi hadde kjørt over. Så jammen hadde vi flaks!
Nå sitter jeg og slapper av med film, Kaja Sofie er lagt og sover søtt i senga si. Det var så godt å se henne igjen. Vi ble jo en dag “forsinket”, så jeg kjente godt på lengselen kan du si. Jeg skal straks legge meg jeg også. I morgen skal jeg kose meg masse med lille skatten min! Og så skal jeg oppdatere dere om ett lite prosjekt jeg skal prøve ut. Eller rettere sagt en test. Snakkes, og god natt! ♥
Hei bloggen! Jeg oppdaterer fra Hovden i dag faktisk. Vi er en gjeng på 5 stk som reiste til fjells torsdags kveld for å tilbringe en weekend på hyttetur med kortspill, god mat, slalom, afterski og snø. Ett mareritt for noen, en drøm for andre! Jeg elsker vinteren like mye som sommeren. Jeg skulle ønske alle kunne finne gleden i vinteraktiviteter istedenfor å bure seg inne hele vinteren og bruke energi på å lengte etter sommeren. Den kommer til syvende og sist den også. I mellomtiden kan vi jo kose oss imens vi venter på varmen! Vi skulle egentlig være to jenter med på denne turen, men hun kunne ikke være med på grunn av sykdom. Derfor ble det nok en gang meg og gutta på tur! ♥
Vi har vært ganske heldige med været. Første dag i bakken var det ett fantastisk skiføre! Iskaldt i lufta frem til sola tittet frem i 12-tiden, men det lettet ut over dagen. – 18 grader på morgenen. Varme klær har alt å si når man skal tilbringe en hel dag i slalombakken! Fryser du så er det gjort. I dag var det noe surere, til tross for at sola skinte deler av dagen. Det blåste og det var såkalt “flatt lys” i bakken som gjør at du ikke helt ser hvor du renner. Du ser ikke om det går opp eller ned, alt er bare hvitt. Da er det bare å følge de som renner foran deg og håpe på at du ikke krasjer i en snøhaug.
I morgen er det avreisedag. Vi krysser fingrene for at det ikke er stengt over Haukelifjell. Jeg tenker det ikke blir sene kvelden før det er leggetid i dag. I morgen kan vi i det minste sove noen timer ekstra og lade opp litt god energi før vi skal sitte 3 timer i bil på vei hjem. Ett øyeblikk der kunne jeg egentlig tenkt meg å kjøre hjemover allerede i kveld, jeg savner dattera mi så mye at følelsene tar overhånd til tider. Men jeg er med i godt lag og vi skal nok få det koselig siste kvelden også! Jeg har fått mange snapper av mamma som er barnepasser, og det er jo betryggende å vite at Kaja Sofie har det helt fint. Det er verre med mora som sliter med separasjonsangst, heh!
STÅR DU PÅ SKI/SNOWBOARD? VÆRT PÅ HOVDEN? ANBEFALES! ♥
Hei hei! Det er nesten litt flaut å komme med mine nyttårsforsett nå langt ut i februar. Derfor kaller jeg det heller bare for “Mål for 2020”! Kaja Sofie sover nå, så da fikk jeg tid til å sette meg ned og tenke over hva jeg ønsker dette året skal bestå av. Dere kan for det første se at bloggen har fått nytt liv i form av en ny header. Hurra for det. Om dere følger meg på instagram kan dere se at jeg har blitt flink til å følge en fast “fargekode” for feeden min. En såkalt helhet. Hurra for det. 2020 skal bli ett år der jeg får orden på huset, system i sysakene, oser over av kjærlighet til mitt barn, legger fremtidsplaner med min kjære, når målene jeg har satt, tenker positivt og stenger ute all negativitet ♥ I tillegg skal jeg:
♥Ta ett swingkurs – Jeg gav ett “gavekort” til min samboer i forfjor, der han fikk ett swingkurs av meg samt nye dansesko. Han har enda ikke brukt skoene og vi måtte utsette swingkurset ett år på grunn av graviditeten min. Men i år håper jeg vi finner tid til å melde oss opp på ett kurs. Vi elsker å danse begge to, men vi hadde hatt godt av å lære oss noen videregående trinn snart.
♥Reise på ferie – I år håper jeg på å få meg en ferie der jeg kan få slappet godt av og fylle på med energi. I fjor var jeg hjemme hele sommeren, høygravid og slet skikkelig med varmen. Året før var det bilferie med campingvogn på slep sammen med guttegjengen til samboeren. Festival, grensehandel og alkohol. I år håper jeg sommeren blir noe ganske annet! Jeg har i tillegg min lille datter å ta hensyn til, så vi har tenkt på blant annet Kristiansand Dyrepark og Danmarkstur.
♥Stå på ski – Første uken etter at jeg fant ut at jeg var gravid var jeg i Andorra på skiferie sammen med familien min. Jeg rakk å stå i slalombakken i tre dager før kvalmen tok meg og jeg ble liggende på hotellrommet resten av ferien. Det ble ikke noe mer ski på meg det året. Det ser noe slapt ut i år også. I Sauda hvor vi har hytte, er det nesten ikke noe snø i bakkene og de har måttet holde stengt inntil videre. Nå til helgen reiser vi til Hovden med noen venner. Da får vi ihvertfall stått på ski fredag og lørdag! Jeg gleder meg noe voldsomt.
♥Fullføre alle turene i Friluftsrådet Vest på årets TellTur arrangement – I år håper jeg på å fullføre alle turmålene til Friluftsrådet Vest. Det er oppstart i april om jeg ikke husker helt feil.
♥Fylle opp hele BSU for dette året – Jeg klarte det i 2019, og det skal jeg klare i år også!
♥Trene – Jeg har meldt meg inn på treningssenter nå, så jeg benytter hver anledning jeg har til å gå på trening. Det fine med dette treningssenteret er at de tilbyr barnepass både på formiddag og ettermiddag. Så jeg kan gå på trening selv om samboer er på jobb, jeg tar bare med meg skatten min.
♥Gå ned i vekt – Jeg skal gå ned minimum 15 kilo i år. Det er ett mål jeg har i baktankene.Jeg tar meg veldig god tid, og skal faktisk bruke hele dette året på å nå dette målet. Null stress, bokstavelig talt. Jeg har da ingen grunn til å sette en tidsfrist. Deilig!
♥Mor og barn treningskurs – Jeg har meldt meg på ett 6 ukers mor og barn-trening, og begynner nå på torsdag.
♥Bli ambassadør – Jeg har så lyst til å bli ambassadør! Jeg elsker å skrive, og det hadde passet meg perfekt om jeg hadde en samarbeidspartner som gav meg litt oppgaver og utfordret meg litt. Jeg har ett mål om å gå inn for å bli ambassadør for ett merke eller butikk, jeg ønsker spesielt noe innenfor tema barn. Barneklær, barneinteriør etc.
♥Blogge mer – Hvilken blogger har ikke dette som ett punkt på sin liste? Og jeg er intet unntak. Selvfølgelig ønsker jeg å blogge mer. Hadde dagen hatt dobbelt sett med timer hadde det også kanskje vært mer aktuelt å få det til. Men som vanlig kan jeg bare si at jeg skal prøve å få til å skrive litt oftere. Det er hovedsakelig for min egen del, for jeg synes selv det er mye lettere å blogge jevnt over lengre tid, enn å måtte oppdatere leserne mine hver gang det kommer nytt innlegg, hver 30ende dag. Det funker jo ikke. Så derfor har jeg også dette som ett nyttårsforsett.
♥Rydde huset – Mitt evigvarende prosjekt. Jeg er godt i gang med dette punktet da, heldigvis. Kjøkken og stue er jeg så godt som ferdig med. Kaja Sofie sitt rom er strøkent. I går tok jeg badet, og før vi reiser til Hovden i helgen tar jeg gangen. Neste uke kan jeg gi dere en “omvisning” om dere ønsker det?
♥ Kvitte meg med masse ting – Jeg har kvittet meg med tre store sekker med klær, og enda flyter det over klesskapet. Jeg fatter det nesten ikke. Jeg er på runde 2 der jeg sorterer klær jeg skal ha og ikke skal ha. Samtidig rydder jeg i interiøret mitt, det er masse her også som jeg skal kvitte meg med. Se opp for salg! Det er jo deilig også da, jeg føler jeg blir 10 kilo lettere når det forsvinner ut av døra og jeg vet at det aldri kommer inn igjen.
♥Pusse opp vaskerommet – I år får jeg meg ett nytt vaskerom! Nåværende vaskerom er nede i kjelleren, og der skal det fortsatt være. Men på sikt skal hovedetasjen og kjelleren “kobles” sammen og bli ett helhetlig hus med to etasjer. Mitt nyoppussede kontor er der nede, nå er det vaskerommet som står for tur!
♥Begynne tidlig på julegaver – Jeg hadde så mange planer for fjorårets gaveliste, men noe av det måtte jeg bare droppe på grunn av tidsmangel. I år skal jeg begynne tidligere med julegaver. Mye, mye tidligere!
♥Lage DIY innlegg – Jeg har mange kreative ideer som jeg ønsker å vise frem. I år skal jeg lage masse, tenke kreativt, tenke fornybart, tenke sparing. Det vil komme noen DIY innlegg innimellom i år, så følg med!
En ting jeg skal gjøre masse av i år er å lese bøker! Jeg hentet inn flere poser med brukte bøker i fjor sommer, av ei hyggelig dame som gav dem bort mot at jeg hentet dem. Og endelig nå har jeg fått alle på plass i bokhyllen på det nyoppussede kontoret mitt. Iblant mellom gamle, slitte bøker viste det seg å også finnes store klassikere, som Narnia, Hobbiten, alle 4 bøkene i Fifty Shades of Grey, Lucinda Riley bøker og mange andre! Men jeg så med en gang hvilken bok jeg skulle begynne med da jeg pakket dem ut fra posene for å stable dem på plass i bokhyllen. Den triste historien om Christoffer som bare ble åtte år..
Jeg hadde hørt om boken tidligere, men har liksom aldri tatt steget med å kjøpe den og så tenkte jeg liksom ikke noe mer på det. Helt til den da rent tilfeldig havnet oppi en pose blant mange andre bøker fra ett bruktkjøp på Stord. Allerede på side 1 kan jeg kjenne at dette kommer til å bli sterk lesning. Jeg var følsom fra før av, men er blitt enda mer følsom etter at jeg fikk datteren min. Jeg får virkelig vondt i brystet når jeg kommer til kapitlene der Christoffer begynner å endre atferd og de første tegnene til mishandlingen dukker opp. Den smerten jeg kjenner når jeg leser dette, er det den de mener når de sier “det river i mammahjertet”? For det føltes virkelig sånn.
Jeg har kommet cirka halvveis i boken når jeg kjenner de første tårene presser på. På side 115 klarer jeg ikke holde tilbake lenger. Tårene fosser, og jeg må legge boken vekk ett øyeblikk. Klokken er rundt 22.30. Jeg blunker for å få bort tårene som har samlet seg i øyekroken. Øynene mine er helt blanke, jeg ser ingenting. Forfatter Jon Gangdal skildrer omgivelsene og Christoffer så bra, at jeg som leser får både kjenne på følelser og tanker som dukker opp imellom linjene.
“Jeg tenker nok du skjønner det sjøl” heter boken. Det var en setning Christoffer svarte alle som spurte ham hvorfor han hadde de merkene på kroppen som han hadde. Og ja, man kan jo tenke seg hvorfor ingen gjorde noen ting. Hvorfor ingen skjønte det? Eller kanskje de skjønte det, innerst inne? Det er kanskje lett å spørre seg når man leser boken, hvorfor tok ingen grep? Hvorfor var det ingen som reagerte på blåmerkene, bitemerket, brannsåret, guttens adferd som endret seg etterhvert som tiden gikk? For meg som leser av boken er det helt åpenbart at gutten led. Jeg får tegnene og skildringene som alle burde sett servert rett foran meg. Svart på hvitt. Men om jeg var en av personene i boken, mormoren for eksempel, ville det vært like åpenbart for meg da? Det kan jeg ikke svare på.
Klokken ble nærmere 01.30, da jeg gikk og la meg. Jeg leste hele boken samme kveld. Klarte ikke å legge den fra meg. Jeg blir liggende i sengen og scrolle på nettet, lese artikler om Christoffer, intervjuer med mormoren som har vært så sterk og kjempet for Christoffers rettferdighet! Denne boken setter følelser i sving hos leseren. Man kan bli sittende å se tomt ut i rommet etter man har lest siste setningen, side 206. Er det liksom slutt nå? Kommer Christoffer tilbake, som på en scene der det har utspilt seg ett teaterstykke og alle skuespillerne kommer tilbake for å bukke og ta imot applaus fra publikum. Nei. Han kommer ikke tilbake, det er den vonde tanken jeg sitter igjen med når jeg lukker boken etter 4 timers lesing. Og nå kommer tårene igjen.
Christoffer døde 2. februar 2005. Det er helt tilfeldig at jeg valgte å lese denne boken nesten på samme dato som han døde. Det fant jeg ut da jeg hadde begynt på boka. I dag er det 15 år og to dager siden han døde. Jeg fant også ut at han har bursdag på samme dag som datteren min. Jeg tenner lys for denne lille gutten som så sårt hadde trengt at noen hørte hans stille rop om hjelp. Jeg sitter og blar i boken imens jeg skriver dette innlegget. Plutselig har jeg lest nesten halve boken om igjen. Og jeg kommer nok til å lese den igjen. Og igjen. Det er rett og slett en historie som aldri må bli glemt! Vi må ikke glemme hva som skjedde med Christoffer. Jeg vil anbefale boken på det sterkeste! ♥
Jeg vil gjøre alle mine kjære lesere som har små barn oppmerksomme på at ByMilla nå har søndagstilbud på vognposen Oliver! 25% rabatt, kun i dag! Det er helt klart ett av mine beste kjøp når det kommer til min lille prinsesse. Jeg valgte å gå for den lange varianten, denne kan hun fortsatt ha når vi bytter til sittedelen i vogna. Den kommer også med deilig teddyfor som holder barnet ditt varmt under koselige trilleturer. Denne posen har kommet godt med når det har vært kjølige vinterdager, og den ser bare så lekker ut i min grå trillevogn!
ByMilla er en norsk bedrift som eies og drives av ei kreativ dame som selv står bak dette flotte designet. Det er både designet og håndlaget i Norge av Kamilla! Nydelig kabelstrikk og med kantebånd for å få med de små detaljene.
ByMilla har også andre farger å velge mellom, så det er verdt å ta en titt innom nettbutikken! Besøk hjemmesiden hennes på bymilla.no, og følg henne på instagram @bymilla ♥
