VELKOMMEN TIL VERDEN LILLE VENN ♥

Jeg lever i en lykkerus om dagen! Min lille prinsesse kom til verden onsdag 18.september kl.08.53, og jeg er så stolt at jeg sprekker!

Vi har ikke helt bestemt oss for navn enda. Vi har bestemt oss for at hun skal ha to navn, og det første har vi funnet ut av. Jeg må bare bestemme meg for hvilket navn nr 2 jeg ønsker til henne. Akkurat nå står det mellom to alternativer, og jeg skal avsløre hva det blir når vi har bestemt oss. 

Dagene fremover blir å nyte hvert eneste sekund. Herlighet, babyen min er bare 4 dager gammel og jeg syns allerede at tiden går alt for fort! Hvordan er det mulig? Ta meg tilbake til første gang jeg fikk henne på magen, plis! Nå skjønner jeg hva alle mener når man sier at man må nyte tiden til det fulle for den kommer til å rase avgårde. 4 dager gammel, og jeg kan allerede ikke forestille meg ett liv uten henne! Jeg har tatt meg selv i å felle noen tårer når jeg har ligget i sykesengen og holdt henne i armene mine og bare strøket henne over hodet, fordi jeg er så lykkelig. Og livredd for at noe skal skje med henne. Hun er så liten, uskyldig og forsvarsløs. Og så avhengig av oss foreldre. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun skal få en så bra oppvekst som overhode mulig. Å tenke på at jeg nå er mamma er en helt ubeskrivelig god følelse, jeg gleder meg sånn til fortsettelsen. 

Jeg har fått en del spørsmål om fødselen og hvordan den gikk. Jeg skal sette meg ned en av dagene og skrive ned hele fødselshistorien, jeg må bare bruke litt tid på å få “samlet” alt og lagt puslespillet i riktig rekkefølge. Fødselen ble noe dramatisk og det jeg var så livredd for skulle skje – det skjedde. Men til tross for det sitter jeg her i dag med en frisk baby og ren lykke på 3930 gram og 53 cm

VELKOMMEN TIL VERDEN LILLE VENN 

I DAG VAR JEG FORBEREDT PÅ FØDSEL

I dag var egentlig dagen. Dagen fødselen skulle settes i gang. Jeg har nesten ikke sovet i hele natt, jeg har både gruet og gledet meg til dette. Vi stod opp 06.30, spiste en lett frokost, grabbet med fødebagen og dro avgårde til sykehuset i halv 8-tiden. Jeg hadde avtale om å være der klokka 8. 

Jeg leverte inn papirer i skranken, og så var det bare å vente. 1 time satt vi og ventet før vi ble hentet inn på ett undersøkelsesrom. Der målte vi puls til babyen i magen, som igjen tok 40 minutter. Etter det var det ut på gangen igjen og vente. Vente, bare for å bli fortalt at sykehuset var overfylt og at de ikke kunne sette meg igang i dag likevel. Skuffelsen var stor kan du tenke deg! Det verste er når du går og gruer deg til noe som er uungåelig, og når du tror tiden er inne for å være sterk, så blir det utsatt! Såklart, jeg har full forståelse for at sykehuset har det travelt og at det var ikke noen ledige rom denne gangen. Men, årh. Det var kjipt å høre at det ikke ble noe fødsel i dag likevel. Jeg som har ventet så lenge på dette nå! Jeg er så klar for å få dette svangerskapet overstått. 

Jaja, når baby har bestemt seg for å ikke ville komme ut av seg selv, så er det bare å smøre seg med tålmodighet. Pakken som jeg bestilte fra Babybanden ble høydepunktet i dag. Jeg har kjøpt en bok, en slags dagbok for baby som strekker seg fra graviditeten og helt frem til første skoledag. Og noen skjønne “milepæl”-kort som man gjerne bruker til bilder på instagram, i dagboka, eller andre kjekke prosjekter. Jeg tenkte jeg skulle bruke kvelden i dag på å skrive ned noen ord om graviditeten.

Greit nok, ting ble utsatt. Derfor rekker jeg å ta ett (kanskje) siste gravidbilde med denne magen. Godt inn i uke 41!

HAR DU VÆRT GRAVID? OG GIKK DU DA OVER TIDEN?

OVERTIDSKONTROLL

Ja, her er det da fortsatt ikke skjedd noe siden sist. Jeg kom nettopp hjem fra sykehuset etter å ha vært på en overtidskontroll. Jeg har fått dato for igangsettelse av fødsel i neste uke, om det mot formodning ikke skulle skje noe i helgen. Jeg er 41 uker og 2 dager gravid i dag, klar som ett egg til å få dette overstått! Jeg hadde håpet på at dette skulle starte av seg selv. Nå får jeg jo mest sannsynlig ikke vite hvordan det er når vannet går naturlig, eller hvordan riene begynner å jobbe sakte men sikkert. Men jeg ønsker ikke å vente for lenge heller, og uansett hadde de satt meg igang om ikke baby hadde meldt sin ankomst innen torsdag. Da når jeg nemlig uke 42, og det er liksom siste “frist” for en naturlig start på fødsel. 

Planene for mine siste dager uten barn!? Jeg skal benytte denne helgen på å få huset helt strøket til baby kommer. Føler jeg skriver det nesten hver dag, men det er det dagene mine går i. Gjøre alt perfekt! Absolutt siste innspurt nå! Vaske gulv, skru sammen babygrind, sette på klesvask, vaske badet, sortere babyklær, gi hunden ett bad, rydde og vaske innvendig av bilen og gjøre klart bilsete til den lille. Sette fødebagen klar i gangen, for ja, jeg klarer helt sikkert å glemme den hvis ikke! Og nå imens jeg skriver dette kjenner jeg at adrenalinet bygger seg opp. Nå er det rett før det begynner å skje ting, ingen vei tilbake!

SÅ SKUMMELT, MEN LIKEVEL SÅ SPENNENDE!

MYSTISK SYKDOM & HYSTERISK HUNDEEIER

Dere har helt sikkert fått med dere hva som er den store snakkisen i Norge for tiden? I hvertfall blant oss dyreeiere. Hundesykdommen som har tatt livet av flere hunder på veldig kort tid. Jeg har aldri pleid å reagere med hysteri på slike nyheter, men akkurat dette synes jeg er dritskummelt og skikkelig ekkelt! Jeg leser hvert eneste nyhetsoppslag på denne saken, både når det gjelder aviser, veterinærinstituttet og mattilsynet`s oppdateringer og hundeklubber som deler ny info til enhver tid. Jeg er livredd for at noe skal skje med Kira, så nå føler jeg meg faktisk litt panisk og tar forhåndsregler deretter.

 

Jeg tør nesten ikke gå tur med henne, så jeg lufter henne kun i hagen om dagene. Dessuten er jeg jo ikke i stand til å gå særlig med tur heller, jeg er jo fødeklar så det holder! Jeg er sjeleglad for at jeg har masse hundefor igjen som vi har brukt i lang tid, så jeg er sikker på at det foret er trygt for henne å spise. Man vet jo enda ikke om det kan være maten, eller noe ute i naturen som har spredd dette, så jeg tenker det er best å være føre var.

Det første jeg gjør når jeg står opp om morgenen er å krysse fingrene for at det ikke er noe blod på gulvene, og jeg har lagret nummeret til de fleste veterinærer i nærområdet. Ja, jeg vet. Jeg ser dette kan virke hysterisk når jeg først skriver det ned, men slik er det når man er redd for det kjæreste man har. Da går man langt for å ta forhåndsregler. Jeg vet flere har tatt det valget å holde hundene helt isolerte til dette er over, eller når vi i det minste finner ut av hva årsaken er. 

Nå er det slik at det finnes ganske mange nett-troll der ute som bare er ute etter å spre falske rykter og panikk blant hundeeiere. Det har vært blant annet rykter om at det er noen spesifikke merker innen dyrefor som er skyld i dette, men det er altså ikke sant ifølge veterinærinstituttet. Jeg for min del stoler kun på informasjon fra veterinærinstituttet og mattilsynet når det gjelder denne saken. Jeg vil råde dere til å ikke stole på alt som blir skrevet i kommentarfeltet rundt omkring, det florerer masse usannheter rundt dette og det er lett å bli (enda mer) forvirret og utrygg.

HAR DU HUND? OG HVA GJØR DU I FORHOLD TIL DETTE MYSTERIET? ER DU LIKE REDD, ELLER ER DU MER LAID-BACK? 

HEIA GJENBRUK!

Jeg må innrømme at jeg er gjerne en av dem som helst kjøper alt nytt, enten det kommer til møbler, klær eller tekstiler osv. Men jammen kan man finne masse fint på bruktmarkedet også! Og ikke minst gjøre noen veldig gode kupp og spare masse penger!

Jeg var egentlig ferdig med å handle inn klær til baby nå, men så kom jeg over ei annonse på facebook hvor det var ei som skulle selge en hel søppelpose fult med babyklær. Jeg var egentlig kun interessert i en vinterdress og den brune strikkedressen på bildet lenger ned i innlegget, men siden hun skulle selge alt samlet så måtte man da ta alt. Så jeg fikk altså kjøpt en hel sekk med babyklær for bare noen hundrelapper. Nå har jeg nettopp gått gjennom alt og sortert ut det jeg skal beholde og det jeg eventuelt kan selge eller gi vekk videre som jeg ikke får bruk for. Og det var så mye fint her. Alt fra bukser, kjoler, bodyer og luer. Klær som til og med fortsatt har merkelappen på. Og mange fine strikkeklær! Heia gjenbruk!

Men nå.. er det stopp på babyklærshoppingen! 

Jeg har jo som dere kanskje vet, termin i dag. Og jeg kjenner magen kniper seg innimellom, men det er fortsatt ingen tydelige tegn på at hun har tenkt å komme ut med det første. Så dagen i dag blir brukt til å gjøre litt husarbeid, slappe av, kanskje vaske gulvene hvis jeg har energi til det, brette og sortere babyklærne og gjøre det litt i stand her hjemme. Forberede og gjøre klar huset til den nye sjefen ankommer, rett og slett! Og gro litt serie, selvfølgelig. 

HA EN FIN SØNDAG ALLE SAMMEN 

HVER DAG ER EN KOSEDAG

Jeg vet ikke om det er graviditeten som gjør det eller hva det er, men jeg befinner meg konstant på kjøkkenet for tiden og leter etter oppskrifter og ting jeg kan lage. Jeg har aldri vært sånn superglad i å lage mat, men nå står jeg opp om morgenen og tar meg god tid til å dekke bordet, steke baguetter og koke egg til frokost. Til middag lager jeg gjerne deigen til pizzaen fra bunn av og jeg står gjerne ved komfyren og steker pannekaker til krampa tar meg. Bokstavelig talt. Her om dagen fikk jeg det bare for meg at jeg ville bake brownies. Jeg tar også gladelig oppvasken med en gang fremfor å la den bygge seg opp slik jeg (ofte) gjorde før. Og selvfølgelig, det er jo positivt å få litt bedre vaner når det kommer til variert matlaging og være opptatt av å ha det fint og ryddig rundt seg! Men hva skjer? Er det underbevisstheten min som forteller meg at jeg skal bli mor og da må ting være ordentlig på stell, og så gjør jeg bare alt sånn helt automatisk? Er det en del av morsinstinktet som slår inn kanskje? 

Hver dag i de siste ukene har vært en kosedag. Jeg kjenner ikke forskjell på onsdag eller lørdag, alle dagene mine er jo like nå som jeg bare venter på at mini skal melde sin ankomst. Jeg lager gjerne kaker på en mandag og spiser taco på tirsdag. Jeg må jo være ærlig og si at jeg higer veldig etter søtsaker om dagen, og det er nok helt garantert graviditeten som har skyld i! I dag fikk jeg så innmari lyst på muffins, så da ble det rett og slett muffins til kvelds. Men oi, det er jo faktisk lørdag i dag. Det hadde jeg glemt, så da er det jo lov uansett!

HA EN FIN LØRDAGSKVELD FOLKENS! JEG KOSER MEG MED MUFFINS OG SKAL VI DANSE ♥ ♥ ♥ 

TERMIN I MORGEN!

Hei på dere! Nå er det en liten stund siden sist jeg oppdaterte her inne. Litt bevisst egentlig, jeg prøver å samle krefter til jobben som står foran meg; fødselen. Jepp, jeg er fortsatt rund som en ball og stor som en hval! Her er det ingenting som har skjedd siden sist. Jeg har termin i morgen allerede, men foreløpig er det ingen tegn på at hun vil ut enda. Så jeg tror magefølelsen min har rett i at jeg kommer til å gå over tiden. Men hvem vet, det er fortsatt en dag igjen til termin og alt kan skje! Det var jo bare 1% av Norges befolkning som får hyperemesis i svangerskapet, og jeg var blant dem. Så plutselig er jeg også en av de 4% som føder på termindatoen? Hehe! 

Jeg var hos legen på torsdag til kontroll, og nå var hun ganske sikker på at hodet til babyen har festet seg. Hun vokser som hun skal og hjerterytmen er fin. Dette var den aller siste kontroll timen hos legen, så om det ikke skjer noe på en ukes tid er det til sykehuset for å få en time der og en vurdering på om og når de eventuelt skal sette fødselen i gang. Maks 14 dager trodde legen, og det takker jeg fint ja takk til. Nå er jeg over gjennomsnittet klar for å møte henne! Men det er tydelig at hun trives godt inni magen. Jeg har kjent litt på kynnerne, men det er ikke fult så vondt at jeg føler det er noe på gang enda. Jeg kjenner jo det strekker litt når jeg skal snu meg og skifte sovestilling i senga, eller reise meg opp fra sofaen, og selvfølgelig når jeg går. Men ellers.. ingenting. Følelsen av å vente på noe man ikke vet hva man venter på er også en veldig spesiell følelse å kjenne på. Jeg venter på de ordentlige kynnerne, de som gjør at jeg ikke er i tvil. Og riene! Eller at vannet skal gå. Men jeg aner jo ikke hvordan det kjennes, eller hvordan det hele begynner. Om det er vondt på noen måte eller om det kommer plutselig eller sakte men sikkert. Foreløpig prøver jeg å leve livet som normalt, så langt det lar seg gjøre, selv om alt går i 4 km/t. Jeg kom akkurat hjem fra stallen hvor jeg har tatt dagens gjøremål. Hestene er nå kommet inn fra sommerbeite, så da er det tilbake til de vanlige rutinene. Nå er det noen timer på benken igjen for å samle krefter til å brette noen klær og sette på en ny vaskemaskin. Og slik går dagene imens man venter…

Altså, jeg synes det er helt surrealistisk at jeg bare har en dag igjen til termin og i teorien skal være ferdig med dette svangerskapet i løpet av bare noen få døgn! Det kjentes ut som en evighet da jeg lå på sykehuset, kvalm og jævlige, i svangerskapsuke 8, og tenkte hvordan skal jeg overleve dette i 7 måneder til!? Og nå – POFF – er jeg ved målstreken! 40 uker er gått, som ett knips med fingeren. Helt fantastisk! 

DET ER BARE EN TING Å GJØRE NÅ; SMØRE SEG MED TÅLMODIGHET 

12 TING JEG GLEDER MEG TIL Å GJØRE I PERMISJONEN

Det er litt surrealistisk å tenke at jeg ikke skal tilbake på jobb før om nesten ett år! Permisjonen min starter nemlig i dag. Men ikke tale om at jeg tenker at det blir ett friår. Nei, selv om jeg ikke har barn fra før er jeg innstilt på at det vil bli både travelt og slitsomt, men en veldig koselig tid som jeg må nyte hvert sekund av. Alle jeg har snakket med som har fått barn sier jeg må nyte tiden fult ut, for den kommer til å fyke avgårde. Og det skal jeg virkelig! Jeg vet at de fleste sier at alle planene man setter seg fore til permisjonstiden og alt man planlegger å få unnagjort, aldri blir realisert. Men det skader ikke å sette opp ei liste uansett. Jeg elsker planlegging og har såklart planlagt permisjonstiden og alt jeg ønsker å få til i løpet av det neste året. Noen av punktene kan jeg såklart ikke fullføre før ungen er blitt noen måneder gammel, men de fleste punktene både kan og vil jeg gjøre sammen med barnet mitt. Dette gleder jeg meg til å gjøre i permisjonen:

Starte opp med trening – Jeg gleder meg helt vilt til å kunne trene igjen! Bevege meg fritt og kjenne at jeg samarbeider med kroppen min igjen. Imens jeg har gått gravid har jeg nesten følt at jeg lever “ved siden” av meg selv. Haha, hvordan kan jeg forklare det uten at det høres helt vilt ut? Kroppen har jobbet for å lage og forme dette barnet og jeg har bare hengt etter liksom. Ikke hatt noen kontroll, bare latt kroppen gjøre det den er laget for. Jeg har funnet ett treningssenter som har en egen avdeling for barnepass. Så da har jeg en gyllen mulighet til å ta med barnet mitt på trening uten å måtte skaffe barnevakt! Det er plutselig ikke noe problem lenger å unne seg en time med Pilates eller Aerobic når man har småbarn. Løsningen er jo bare å ta dem med seg!

Ri på tur – Jeg gikk fra å nesten bo i stallen til å være ganske så fraværende da kvalmen slo til og jeg endte opp med sykehusopphold hver tredje dag. Da var det samboeren som måtte ta seg av stallarbeidet. Jeg har nesten ikke fått brukt hesten i år i det hele tatt og kjenner på det at jeg savner å sitte i salen! Tanken er jo at jeg skal amme, så når ungen er gammel nok til å være hjemme med bare far i noen timer, da skal hu mor unne seg en ridetur i ny og ne!

Endelig få bruke barnevognen – Jeg er hodestups forelsket i barnevognen vår og synes den altså er så lekker! Jeg gleder meg så utrolig mye til å kunne bruke den at det nesten er litt kvalmt. 

♥ Rydde i garderoben – Jeg har en hel haug av klær i klesskapet som jeg ikke har brukt på godt over 1 år. Jeg vet ikke lenger om de passer eller om jeg i det hele tatt bryr meg med å bruke dem igjen. Så en ordentlig opprydning i klærne skal til når magen har trukket seg sammen til så godt som sin vanlige størrelse etter fødselen. Og såklart, unne meg noen nye fine klesplagg!

♥ Pynte meg – Er det en ting jeg har brydd meg døyten om de siste månedene, er å stelle og pynte meg når jeg går ut av døra! Ikke har jeg hatt energi til det heller, så det har ikke vært førsteprioritet hos meg. Det har dog satt sine spor, både positivt og negativt. Huden min har hatt godt av den lange tiden uten heavy sminke og løsvipper. Men håret mitt skulle så gjerne hatt en tur til frisøren snart. Jeg har ikke farget eller klippet håret på, tja, kanskje 2 år. I permisjonstiden skal jeg unne meg en frisørtime hvor det både blir klipp og farging, samt øyebrynene mine trengs å nappes og farges de også.

♥ Gå tur – Dere som har fulgt bloggen min en stund vet jo at jeg elsker å gå tur! TellTur blant annet, er ett arrangement jeg har deltatt aktivt på de siste to årene. Jeg hadde som mål å fullføre 50 turer i år, jeg tror jeg klarte rundt 46-47 før kroppen min sa stopp. Nå gleder jeg meg allerede til neste års TellTur, og det blir med bæremeis og matpakke!

♥ Gå på aktiviteter med baby – Det finnes jo en del aktiviteter som arrangeres for de med baby. Jeg har selv tenkt at jeg vil benytte meg av aktiviteter som babysvømming, babysang, trilleturer og åpen barnehage når den tid kommer. Jeg har ikke satt meg sånn voldsomt inn i det helt enda, men jeg skal benytte tiden godt til å være med på alt som kan bidra med positivt input i livet til datteren min.

♥ Gjøre sosiale ting – Jeg har jo funnet på ting og tang med venninner når jeg har hatt gode dager i løpet av svangerskapet. Men mesteparten av tiden har jeg sittet hjemme i stuen og følt meg til tider ganske alene og ensom. Spesielt i helgene. Det eneste input av sosialt liv har jeg fått via snapchat. Nå er det ikke vennene mine som er kjipe som gjør at jeg følte det sånn! Det var jo fordi jeg lå over spybøtta de fire første månedene av svangerskapet, og deretter tok de fysiske problemene over. Så jeg var rett og slett ikke i stand til å delta på noe sosialt. Ja, så jeg savner det sosiale livet med venner, og det å kunne slå ut håret en kveld. Nå er det fortsatt en god stund til jeg kommer til å gå på fest og ta meg noe godt i glasset, men det finnes også andre måter å være sosial på. Og samtidig ha med baby! Gå på cafe for eksempel. Trille tur. Gå på shopping. Filmkvelder. Lage god mat med venner.

♥ Pusse opp – Jepp, jeg innbiller meg at det blir god tid til å pusse opp nå som jeg skal ha ett år fri. Såklart, det blir nok for det meste Andreas som må pusse opp imens jeg står og peker og forklarer hvordan jeg vil ha det. Men jo, jeg vil gjerne ha ett ordentlig vaskerom nå som skittentøyet dobles og gjerne tredobles! Og det ser jeg for meg at jeg får i løpet av permisjonstiden.

♥ Ta masse bilder – Såklart! Om jeg allerede tar masse bilder så blir det ikke mindre fremover, det kan jeg love dere! Som jeg såvidt har nevnt tidligere så skal jeg lage en såkalt babybok/barnebok for datteren min. Boken skal følge henne fra hennes første dag på jord og frem til kanskje første skoledag. Jeg har ikke helt bestemt meg, spørs hvor tykk den blir. Det blir uansett en babybok/fotobok med “Mine første år” som tema.

♥ Lage masse god mat – Jeg følger noen bloggere som har småbarn og baby, og mange av dem lager faktisk babymaten fra bunn selv. Det har jeg også tenkt å prøve når den tid kommer! Når det kommer til mat og matvaner her i huset så er det mange punkter vi må bli bedre på, spesielt nå som det kommer ett nytt familiemedlem og en ny sjef til husholdningen. Vi har jo bare vært oss to, det har ikke vært så nøye om når på dagen (eller kvelden) vi spiser middag. Eller hva vi spiser til middag. Samboeren tar seg gjerne ett pizzastykke til frokost liksom. Det håper jeg vi klarer å legge fra oss og heller starte opp med gode matvaner og noenlunde faste tider hvor vi spiser sammen. Men såklart, dette punktet gjelder kanskje ikke akkurat i permisjonstiden, det går jo bare i amming for baby sin del uansett.

♥ Lage julekort – Det er vel nesten ett must når man har barn? Lage fine, gammeldagse julekort og sende til kjente og kjære. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at den første julen med ett lite barn ikke er lenger vekke enn 4 små måneder! 

OG IKKE MINST! NYTE MASSE BABYKOS ♥ ♥ ♥

FØDEBAGEN

Da tenkte jeg det var på tide å pakke ferdig fødebagen. I morgen starter permisjonen min, og det betyr at det bare er 3 uker igjen til termin! Best å være så godt forberedt man bare kan, selv om det mest sannsynlig ikke skjer noe her før om lenge enda.

Som de fleste førstegangsgravide har jo ikke jeg peiling på hva man pleier (eller bør/trenger) å pakke i en slik fødebag. Jeg har dermed lest opp og ned på lister fra andre som har delt hva dem har pakket med seg og tatt utgangspunkt i de viktigste tingene. Jeg bryr meg fint lite om å ha med rettetang, en fancy pyjamas og blondetruser slik som fotballfrue hadde, det ser jeg ærlig talt ikke poenget med. Men jeg tok hennes råd om å ta med eget dopapir, i og med at sykehusets doruller kan av og til minne om sandpapir. Her er listen over hva jeg har pakket:

TIL MEG: 

♥️ Amme-singlet x2

♥️ Amme-bh x2

♥️ Sokker x2

♥️ Bukser x2 (har glemt dem med på bildet)

♥️ Ammeinnlegg

♥️ Truser x2

♥️ Tøfler

♥️ Bind

♥️ Toalettsaker

♥️ Ammesalve

♥️ Toalettpapir

♥️ Mobil + lader

Og selvfølgelig noe å kose seg med. Kjeks, sjokolade og brus. Det kan jo bli noen lange timer på sykehuset. 

TIL BABY:

♥️ Hentesett

♥️ Body x2

♥️ Strømpebukse

♥️ Lue

♥️ Helseteppe + fleeceteppe

♥️ Smokk x3

♥️ Koseklut

♥️ Ull

♥️ Tørre stellekluter

♥️ Sokker

Det skjønne hentesettet er det tanten min som har strikket. Jeg fant en gammel strikkeoppskrift i en perm som vi fikk låne av søskenbarnet til pappa, og det er mamma som har sydd på knapper og ordnet med siste finish. Så her er det god gammeldags samarbeid som står bak ♥️

Tenk at det er flere som pakker både to og tre bager for ett slikt sykehusopphold. For min del fikk jeg plass til alt i min Emmaljunga stelleveske! Det meste får vi jo på sykehuset. Jeg pakket ingenting til far, jeg fikk nemlig streng beskjed av ham at han ikke trengte noe. Han kunne like gjerne bare svippe hjemom om det var noe han manglet. Og det er jo sant det. Kanskje jeg lurer meg til å pakke med tannbørsten hans. 

JADA, DA ER VI KLARE VI!

HØYGRAVID OG KLAR FOR FØDSEL

Hei på dere og god kveld! Som dere ser har jeg hatt noen dager med “fri” fra alt som heter blogg. Jeg har rett og slett trengt noen dager på å koble av. I dag går jeg inn i svangerskapsuke 37, og jeg kan offisielt kalle meg høygravid. Og slik føles det ut også. Det sies at man skal kunne kalle seg høygravid når man har 40 dager igjen av svangerskapet. Jeg har 25 dager igjen frem til termin, så jeg har faktisk vært høygravid en stund allerede! Formen er ikke særlig forandret fra forrige gravid-oppdatering, jeg føler meg fortsatt tung og andpusten og sliter med halsbrann. Selv om jeg nå bruker tyggetabletter mot sure oppstøt fra apoteket som hjelper godt på kvelden så må jeg stå opp om natta og kaste opp fordi jeg blir så uvel av hele greiene. Og det skal ikke mye til før jeg blir sliten, så derfor har jeg unnet meg noen dager med å koble av fra alt annet enn det som gjøres i tiden fremover. 

Jeg har fortsatt litt på planen som jeg vil få unnagjort før mini-me blir født. Jeg har blant annet flere halvferdige blogginnlegg som jeg skal skrive ferdig og publisere. Barnerom og navn er bare noen av hintene. Men det er ikke noe jeg prioriterer nå med det første. Det kommer etterhvert. Huset skal klargjøres for den dagen vi skal avgårde på sykehuset. Den lille skal flytte inn i ett flunkende rent og ryddig hjem! Det er stort sett bare den siste finishen igjen nå. Det er ikke mange ukene til hun er her, og jeg har på følelsen av at jeg har glemt en hel del! Men det er sikkert bare noe jeg innbiller meg. Vi har jo det meste på plass nå. Bare bilstolen som må monteres, fødebagen skal pakkes, klær skal vaskes, og siste innkjøp av diverse skal gjøres litt senere denne uken. 

Jeg har også en del “prosjekter” som jeg håper at jeg kommer godt i gang med innen hun kommer. Jeg skal lage en såkalt fødselstavle, og en liten barnebok/perm med notiser fra dagen hun blir født og tiden fremover. Så jeg har en del å gjøre i ukene fremover kan man si!

Noen tanker som spinner i hodet på meg for tiden. Fødselen. Når går vannet? Er det kynnere jeg kjenner nå? Jeg burde trent mer på knipeøvelser. Spesielt dette med vannet har jeg tenkt mye på! Hva om Andreas er på jobb når vannet går og jeg ikke får tak i ham? Tenk om jeg må kjøre til sykehuset selv? Hva om jeg er på ett offentlig sted, ett kjøpesenter eller på Coop og handler mat, og vannet går!? Shit, så flaut! Hva i all verden gjør jeg da? Haha, jeg er skikkelig dramaqueen i hodet mitt for tiden. Tenker på alle slags situasjoner jeg kan havne oppi på denne tiden. Den ene verre enn den andre. Uansett hvor gale disse situasjonene høres ut, kan jeg nesten ikke vente til hun bestemmer seg for å komme ut. Jeg er nemlig så lei nå, at jeg tror jeg er klar for det meste. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men nå tror jeg at jeg er så klar for fødsel som jeg kan bli. Jeg er i hvert fall veldig klar for å møte prinsessa mi