Jeg var begynt å bli så lei av den rotete hylla vi har på kjøkkenet. I denne oppbevarer vi alt vi har av krydder, og litt diverse rot. Jeg tenkte lenge på hva jeg kunne gjøre for at det skulle se litt penere ut og mindre rotete. Trengte ikke tenke mer avansert enn “Ikea”. På Ikea har de sånne små krukker som er perfekte til å oppbevare smått i. Som for eks. krydder! Svigerforeldrene mine skulle tilfeldigvis til Ikea i forrige uke, så da kunne de ta med det jeg trengte i samme slengen.
For å gi en mer personlig “touch” prøvde jeg å være litt kreativ med merkelappene. Litt bølgepapp, hyssing og limpistol gjorde susen! Ikke var det dyrt, og ikke var det vanskelig. Og det tok heller ikke lang tid. Og så mye penere det ble i hylla mi da!
Jeg har blogget så ujevnt de siste månedene, så jeg husker ikke hva jeg har skrevet om og ikke. Men det er nesten garantert at jeg har nevnt at jeg skulle være med på Telltur-konkurransen i år som i fjor, og året før det. Det er 146 turer i Friluftsrådet Vest i år, og jeg har planer om å ta alle! Jeg har bare en aldri så liten utfordring i år som jeg ikke har hatt tidligere; nemlig at jeg nå har ei lita datter som jeg er hjemme med i permisjon. Og det betyr at jeg må planlegge på en helt ny måte!
For å i det hele tatt ha sjanse til å få tatt alle 146 turene før sesongen er over, har jeg regnet ut at jeg må i gjennomsnitt gå 20 turer i måneden for å fordele alle turene jevnt over hele sesongen. Sesongen startet 1.april og jeg har gått 48 turer per dags dato, så det vil si at jeg ligger ganske godt an til å klare målet. Taktikken min har vært slik at de turene jeg kan gå med enten barnevogn eller bæresele, de turene har jeg tatt når ikke samboeren min er hjemme og jeg er nødt til å ha lillejenta med meg. Og så tar jeg de mer krevende turene når samboer kan være hjemme med henne imens jeg er ute på tur. Så Kaja Sofie har faktisk sin egen bruker på TellTur som er koblet opp til min bruker, hvor jeg registrerer alle turene som hun har vært med på. Og det er ikke få! Faktisk over 25 turer.
På Kristi Himmelfartsdag tok jeg og venninnen min båten over til Utsira og tok alle de 5 Telltur-målene som er der. Utsira er en veldig liten kommune, 1 time med båt utenfor Haugesund. Vi tok derfor syklene med oss og syklet likegreit fra tur til tur. Vi hadde tenkt at vi skulle nyte en herlig restaurant middag på øya, men på grunn av Corona var alle restauranter stengt, så derfor måtte vi nøye oss med en liten lunsj fra Joker. Jeg synes det er så gøy å gjøre ting som dette! Begi oss ut på små eventyr, selv om det bare er for en dag. Det var første gangen venninnen min hadde vært på Utsira, andre gangen for meg. Men første gang jeg var på Utsira er helt tilbake til da jeg gikk på barneskolen, jeg kan likevel ikke huske at ting har forandret seg noe særlig.
Nå har ByMilla 30% i hele nettbutikken! Nydelige håndlagede vognposer og babynest til de herlige små. Jeg syntes det var så trist da jeg måtte pakke vekk babynestet til Kaja Sofie da hun ble for stor til den. Men jeg har lagret den godt slik at den kan tas frem om det skulle komme en liten en om ett år eller to.
Vognposen min er godt brukt, og selv om det er sommer klarer jeg ikke legge den bort. Den er så god og lun, og passer fortsatt kjempefint til kjøligere sommerkvelder, selv om det er en vinterpose. Jeg er så glad for at jeg gikk til anskaffelse av denne, for er det noe jeg har vært kjempeglad for å ha hatt imens Kaja Sofie har vokst opp fra nyfødt til ei sprudlende snart 1 åring, så er det denne! Det er sydd til slik at du kan trygt klippe hull til selene i vognen når den lille begynner å sitte. Jeg har den lange varianten av vognposen. Det er jeg glad for, for da kan jeg ha den leeeenge! ♥
Og nå får du altså 30% i nettbutikken, med koden “sommer“. Besøk ByMilla HER♥
HAR DU SHOPPET HOS BYMILLA TIDLIGERE? HVA HAR DU DA KJØPT? ♥
Jeg er så flink til å finne på, eller finne ut av ting sånn rett før noe skal skje. Det gikk nettopp opp for meg at det er under 4 uker til jeg og samboeren skal være gjester i ett bryllup, og jeg har hele tiden tenkt at det er godt at jeg vet allerede nå hvilken kjole jeg skal ha på meg. Dere vet, vi kvinner og klær… Vi får aldri nok, selv om vi har hele skapet fult. Likevel har vi aldri noe å ha på oss! Men det slipper jeg denne gang, for kjolen henger klar den! Det er bare ett problem. Jeg har ikke prøvd den etter at jeg ble gravid og fødte. Før i dag.
Det skal godt gjøres å skjule at jeg ikke har hatt dårlig samvittighet av all sjokolade og god mat jeg har spist i løpet av svangerskapet. Og tiden etter! Jeg har nytt godt av denne perioden, og det synes. Jeg har lagt på meg, og graviditeten lar meg ikke glemme den så altfor lett. Muffinsmagen er der, og det ser ikke ut til at den vil slippe taket med det første. Per dags dato veier jeg 81.7 kg, og jeg håper at jeg klarer å gå ned minimum 2 kg frem til bryllupet. Jeg skal ha en lett jakke eller bolero over skuldrene, så jeg er ikke så redd for ermene. Men midjen kunne godt kommet mer til syne synes jeg. Det er jo veldig begrenset hva 2 kg kan endre på utseende, eller i det hele tatt hva kroppen klarer å endre på under 4 uker. Men kommer jeg meg under 80-tallet på vekta, har jeg nådd en stor personlig milepæl!
Jeg skal innrømme at det har vært tøft å ikke snoke oppi snopeskuffen de siste ukene, men nå har jeg 4 uker på meg til å vise for meg selv hva jeg er god for! Dette skal jeg klare!
TROR DERE JEG KLARER Å GÅ NED 2 KG INNEN BRYLLUPET SOM ER I JUNI?
Det føles ganske merkelig om dagen. Jeg er ikke lenger hesteeier. Jeg må ikke lenger planlegge når på dagen jeg skal ta stallarbeidet, tenke på utgifter i forhold til høy (og mye annet) eller bekymre meg om at hesten har det bra. Det er surrealistisk, men føles samtidig veldig godt!
Jeg bestemte meg for litt siden at jeg måtte gjøre noe. Småbarnslivet er travelt nok som det er, og skal man sjonglere hest og stall i tillegg så kan man fort møte veggen. Og jeg tror nok det var det jeg gjorde. Ikke av at det å gjøre stallarbeid var særlig stressende, for det var helt motsatt av stress! Jeg koste meg med stallarbeidet. Der fikk jeg ro, hørte på TrueCrimePodden imens jeg gjorde rent til hesten og fant frem mat og alt som hørte til. Jeg storkoste meg i stallen. Men det var det. Jeg fikk sjelden tid til å ri på tur, så hesten ble stående i luftegården sin dag ut og dag inn. I tillegg begynte det å tære på forholdet hjemme. Ikke at jeg og samboeren slet på parforholdet oss imellom, men det var ett daglig spørsmål om hvem av oss som skulle ta stallen den dagen, hvem skulle ta dem inn, hvem av oss skulle være hjemme med Kaja Sofie. Det begynte å bli slitsomt. Jeg trodde jeg skulle klare det! Få den nye hverdagen til å gå rundt, men til slutt så jeg at det kom ikke til å funke på lang sikt.
Den ene dagen jeg faktisk fikk tid til å ta meg en liten tur på hesteryggen endte med at hesten bråsnudde uten forvarsel og jeg datt av. I tillegg skled hesten i farten så han ramlet og landet oppå beinet mitt, og etter den gang merket jeg at jeg ble mer engstelig av å sette meg oppå igjen. Og det synes jeg er rart, for jeg har hatt hest i hele mitt liv og har hatt mange flere skumle opplevelser med hest, mye verre enn denne ene episoden! Men jeg har alltid kommet meg tilbake i salen igjen! Det er noe med det å få barn tror jeg. Man er ikke bare redd for at det skal skje noe med barna, men at det skal skje noe med seg selv også. For skjer det noe med meg så kan jeg ikke være tilstede for barnet mitt om det skulle skje noe alvorlig galt.
Sebastian ble hentet i begynnelsen på mai og reiste da til Hardanger hvor han skal få leve ut pensjonisttilværelsen. Han skal stå på utegang, altså ute på skogsbeite, som han trives best med. Ikke i en kjedelig luftegård. Han står også sammen med andre hester, og jeg ser på bildene jeg har fått tilsendt fra hans nye eier at han allerede har funnet seg godt til rette. Dette var det rette valget, både for meg og for hesten! Men som jeg kommer til å savne ham! Jeg har kjent den hesten i nærmere 10 år. Ett kapittel er avsluttet og jeg kan fokusere på neste.
Ronny (til venstre) solgte jeg i november. Sebastian (til høyre) ble solgt tidligere i mai. Kommer til å savne å være hesteeier, men det er samtidig en stor lettelse å slippe alt ansvaret (og utgiftene!).
NOEN GANGER MÅ MAN TA VANSKELIGE VALG. DETTE VAR ETT SLIKT VALG. OG SOM JEG KOMMER TIL Å SAVNE DEG BASSEN MIN. MEN VI HAR MANGE GODE MINNER SAMMEN ♥
