31.juli. I dag har du bursdag. I dag hadde du blitt 20 år. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg gråter allerede, og jeg har såvidt skrevet den første setningen. Jeg vil hoppe frem og si gratulerer med dagen til deg, gi deg en god klem og en gave som er pakket inn i sølvpapir toppet med en fin sløyfe. Jeg skulle gitt deg en parfyme, ei klokke og ett gavekort. Men det fineste vi kan gi deg nå er den flotteste gravstein med den fineste teksten og de vakreste blomstene. Det fineste vi kan gjøre nå på bursdagene dine er å tenne lys, se opp på stjernene og tro, håpe, på at du ser ned på oss og passer på oss. 

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

I dag skulle du blitt 20 år. Jeg blar gjennom familiealbumene og ser på bildene fra da vi var små. Du var alltid slik en gladgutt. En sprudlende gutt som alltid hadde ett lurt smil om munnen. Smilet ditt passet så bra til de lyse krøllene dine. Og den hvite kjolen min, den passet også veldig fint til krøllene dine. Jeg elsket både å kle meg ut og andre, og siden jeg ikke hadde noen søster så måtte du steppe inn av og til. Det hadde du ingenting i mot. Du så akkurat ut som en engel! 

Allerede som liten kunne vi se at du hadde sansen for klær, og som ungdom kunne du kle deg akkurat sånn som du ville uten at noen kommenterte eller ertet deg for det. Sløyfe til en fillete jeans, du passet alt du. Du visste alltid hva du skulle ha. Du skulle aldri ha det som var normalt. Du likte å skille deg ut. Jeg husker godt konfirmasjonen din, da skulle du ikke ha svart dress. Du skulle ha mørkeblå dress med brune sko og belte, og sløyfe. 

Da jeg var liten var det kanskje ikke hver dag det var like stas med to brødre. Men da jeg ble eldre visste jeg at jeg ikke kunne vært foruten. Derfor er det så surrealistisk at jeg nå sitter og minner deg på denne måten, for jeg har alltid vært redd for å miste en av dere. Deg, Vebjørn, mamma og pappa. Jeg trodde vi skulle vokse opp, skape hver vår familie. Jeg skulle bli tante til dine barn og du onkel til mine. Men du skal aldri bli glemt, Sindre. Jeg skal fortelle mine fremtidige barn om hvor fantastisk deres onkel Sindre var. Vise dem bilder av deg, fortelle dem om alt du oppnådde i livet. Fortelle om alle de morsomme øyeblikkene vi hadde i årenes løp. Alle ferier vi var på. Du skal ikke bli glemt!

Jeg tror du fikk til mer i livet enn du var klar over selv. Du hadde en stor vennekrets. Alle likte deg, og det finnes ikke noen der ute som har noe vondt å si om deg. Og du sa heller aldri noe vondt om andre. Du kom overens med alle, og tok imot alle og enhver med åpne armer. Du var en racer i idrett! Fotball og amerikansk fotball. Du reiste rundt og fikk oppleve mye, fikk nye venner og utviklet livserfaring og kunnskap! Du hadde store drømmer og ett mål for livet. Jeg er sikker på at du hadde klart å gjennomføre drømmene dine en dag. Du hadde allerede kommet godt på vei. Jeg skulle stått og heiet på veien!

Ja, det hendte vi kunne le da du fortalte om alle planene dine. For du var så glad i livet, og skulle helst oppleve alt på en gang. Du drømte alltid stort. Alt fra å utdanne deg som politi, advokat eller dommer til å dra på utflukt over hele verden. Men det du rakk å fullføre, det fullførte du med stil. 

Ulykkeskråke var du da. Bare i barndommen fikk du 5 hull i hodet. Eller var det 6? Og en gang i ny og ne hinket du rundt på ett ben. En god del skrubbsår og en hjernerystelse ble det iallefall i løpet av barndommen. Men smilet var der, uansett! 

Til vi ses igjen ♥ Gratulerer med dagen, lillebror min