LIVET SOM ALLERGISK HUNDEEIER

“What!? Er du allergisk? Hvorfor gidder du å ha hund da?”

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet, både av kjente og ukjente. Og svaret er like vanskelig å gjengi for hver gang. Det holder ikke bare å si at “jo, jeg ville bare ha hund en dag, og sånn ble det”. For da skjønner ikke folk greia liksom. Det blir fort negative vibber om jeg befinner meg hos noen og jeg ber dem pent om å holde hunden, eller katten, sin unna ansiktet mitt fordi jeg er allergisk, helst sette dem inn på ett annet rom imens. Jeg vet ikke hva de tenker, jeg har aldri spurt, men ansiktet deres tyder på at jeg tror jeg er noe eller at jeg gjør meg vanskelig med ting. Og så kommer det: “Men du har jo hund selv?” Ja, jeg har hund selv. Men nå skal jeg forklare det ikke-allergikere ofte ikke forstår. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg tar avstand for andre sine kjæledyr når jeg er allergisk, men likevel kan ha den gleden å være hundeier selv. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg “gidder” å ha hund selv om jeg er allergisk. Kanskje noen kjenner seg igjen?

Historien starter slik. I 2013 kom jeg over ei annonse på facebook hvor ett kull Border Collier på 1 år gis bort på Karmøy. Jeg, og min daværende kjæreste, diskuterte litt om dette kunne være noe for oss. Jeg hadde hatt Border Collie før og var kjent med rasen. Det som skjedde var at mamma og pappa ga den bort på grunn av min allergi. Dette er flere år siden. Men uansett, vi endte opp med å ta turen bort for å hilse på! 

Hele flokken løper mot oss for å hilse på, og jeg ble så glad, for inni meg visste jeg at vi ikke kom til å forlate stedet uten en valp. Etter å sett litt på dem, vurdert om vi ville ha hann eller hunn, så dukket eieren bak en busk og løftet opp ei lita, nett tispe. Hun hadde det mest uskyldige blikket jeg har sett noengang, og med tungen halvveis veivende ute. Hun var så liten, mye mindre enn de andre, og var alt annet enn pågående. Nesten litt redd. Da visste jeg. “Denne. Denne skal jeg ha! Hun skal jeg ta med meg og gi henne ett godt hjem!” 

– Kira 1 år –

  

Jeg fikk litt av en jobb da jeg kom hjem. Ikke var hun stueren, ikke visste hun hvordan hun gikk i bånd, hun var livredd ball og kastet du en pinne for å leke så sprang hun motsatt vei. Pelsen var ustelt og hun hadde full av “dreads” bak ørene og bak på “skjørtet” og rundt halen. Vi fikk stelt henne og gav henne ett eget hjørne med seng og tepper, noe hun mest sannsynlig aldri hadde hatt tidligere. Vi ble fortalt at hele hundeflokken bodde ute på låven, da disse holdt til på en bondegård. Men det tok ikke lang tid før hun følte seg trygg hos oss. Hun stakk aldri av, kom med en gang jeg ropte på henne og lærte seg triks så lett som bare det. Å få henne til å bygge tillit til oss var egentlig ikke så vanskelig. Det vanskelige kom rundt en måned etterpå. Da kom nemlig den store virkningen av allergien. På det tidspunktet hadde jeg ikke fikset meg allergitabletter. Jeg lå to måneder med tett hals, rennende nese og røde øyne. Jeg var hes, og var så tett at jeg klarte ikke å ligge å sove. Jeg satt i sengen for ikke å bli kvelt av den hovne halsen. Jeg tok kontakt med legen min og ba om allergitabletter, noe jeg fikk ganske kjapt. Jeg aaaner ikke hvorfor jeg ikke tok kontakt med legen min før, jeg tenkte vel at jeg hadde vokst fra allergien, slik jeg gjorde med pollenallergien. Mens dette pågikk tenkte jeg for meg selv om det var verdt det. Men jeg endte opp med å prøve allergitabletter og se. Etter ca.1 måned med allergitabletter var det som om en bryter ble skrudd av. Plutselig, en dag, var jeg helt frisk, reagerte nesten ikke på henne i det hele tatt og det var som om de månedene ikke hadde eksistert. 

Men – Det viste seg at selv om jeg reagerer minimalt på Kira, så reagerte jeg likevel på andre hunder. Mamma og pappa har broren til Kira (som vi hentet bare noen dager etter Kira), og når jeg er på besøk merker jeg det ganske kjapt at kroppen reagerer. Slik er det så og si hos alle jeg besøker som har hund. Men ikke hjemme. Ikke hos Kira. Jeg liker å tro at jeg er blitt “immun” mot Kira, siden jeg bor sammen med henne og har kontakt med henne hver dag. Nå har hun vært i livet mitt i 3 år, og det har gått utrolig fint! 

I dag er Kira frisk, livsglad og meget fornøyd border collie! Vi går lange turer, kjører bil, tar bilder, utfordrer hverandre, koser oss sammen med film og kos sene fredagskvelder. Og hun elsker å trene agility! Det er det kjekkeste hun vet, og hun er blitt så flink. Vi satser på konkurranser neste år. Og hun er ikke lenger redd for ball og pinner 🙂 Det er derimot veldig kjekt med ball og pinner!!

– Meg og Kira på vårt første agilitykurs –

  

Om man er allergisk men likevel ønsker å ha hund, så kan jeg gi deg noen enkle tips. Jeg prøver å støvsuge så ofte jeg kan, men vi bor i ett så lite hus at det er nesten like gale med hår overalt som før jeg støvsugde. Men ikke hele året, heldigvis. Kun i de verste røyteperiodene. Ha ett rom, eller to og tre, der hunden ikke får lov å gå. Hos meg er dette soverommet, men det hender hun får komme inn her også. Jeg er såå svak når det kommer til de uskyldige øynene som heller vil ligge ved fotenden i sengen med oss enn i si egen seng i stua. Ta allergi tabletter HVER DAG. Selv om du er på hytta og hunden ikke er der så ta de, uansett! Vask hendene ofte. Jeg gjør det stort sett alltid etter jeg har kost med Kira. Av og til må jeg bytte klær, fordi det ligger hår på genseren som jeg reagerer på. Jeg dusjer Kira minimum en gang i måneden. Da får hun bort det meste av løse hår, og dessuten lukter hun tusen ganger bedre. Og jeg ber stort sett alltid typen min om å ta seg av børsting av pelsen i det daglige. Og til slutt, så reduserer jeg kontakten og unngår å klappe og gni så mye på andre hunder.

Selv om jeg går på allergitabletter hver eneste dag, så hender det at kroppen reagerer til tider av at det er hund i nærheten. Såklart. Men det er i mye mindre grad enn hva jeg hadde trodd! Og hadde jeg ikke trodd på at dette skulle gå bra så hadde jeg aldri blitt hundeeier. Og om jeg nyser i snitt 1 gang i uka, eller klør litt i øyet en ettermiddag, så er det så VERDT det! For jeg kunne aldri sett for meg hvor jeg hadde vært i livet uten Kira, uten min dyrebare firbeinte venn! Hun har hjulpet meg på livets vei mye mer enn jeg kan forklare og folk kan forstå. Ja, jeg tok henne inn i mitt hjem, men sannheten er, at det er hun som har skapt ett hjem for meg. 

Ja, jeg har hund. Ja, jeg er allergisk. Ja, jeg har hund likevel. 

– Dette bildet gjør meg så glad!

JEG ELSKER DEG, MIN HJERTEVENN ♥ ♥ ♥

10 kommentarer
    1. barepappamin: Jo, men det følger ingen garanti med denne vaksinen. Dessuten er den super dyr og det kan følge mange negative bivirkninger med den. Og den er ikke garantert at den virker på deg. Så det går helt fint uten 🙂

    2. Herlighet så vakker hu er <3
      Jeg er heldigvis ikke allergisk, i så fall hadde jeg dødd, for jeg må ha hund <3 Pr i dag har jeg to hunder, får forhåpentligvis en valp til våren <3

    3. Elin Slåen: Tusen takk, hun er helt fantastisk <3 Herlig med valper, blir helt valpesjuk når jeg ser dem! Vil ha valp på mi også, men det krever en del planlegging og forberedelser på slikt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg