hits





Som dere ser så er jeg godt i gang med treningen! Og etter en lang tid med mye "failing", faktisk flere år med motivasjon som var mer svingende enn humøret til ei med PMS, er det endelig godt å vite at jeg er mer motivert nå enn noen gang. Jeg har fullført min tredje uke med trening, og motivasjonen er fortsatt på topp! Jeg vil si 11 på en skala fra 1-10. Ting plutselig skjedde bare. Jeg kom over ett sykt godt tilbud når det gjaldt treningssenter, og for å benytte meg av dette tilbudet inngikk jeg ett kompromiss med meg selv. Jeg skulle trene minimum 3 ganger i uken for å fortjene dette tilbudet. Jeg fikk med meg min gode venninne og sammen gikk vi inn for å satse på å nå målene våre. Har du ett mål om å trene oftere, bli sterkere, kvitte deg med noen kilo? Ikke vits i å vente til nyttår slik at du kan begynne med blanke ark til januar. Klarer du ikke komme i gang nå, klarer du det heller ikke i januar. Kanskje det funker de to første ukene, men så dabber det av og du mister motivasjonen. Har du ett mål om at neste år skal bli ett aktivt år, kan du likegreit starte nå slik at du forbereder deg selv og kroppen din på nettopp det. Jeg har selvfølgelig flere punkter i bakhodet for å opprettholde motivasjonen til å komme meg opp og ut, så her avslører jeg hva jeg mener skal til for at du kommer deg opp fra sofaen og avgårde på trening!

 

MELD DEG INN PÅ TRENINGSSENTER.

Nå går vi mot kalde måneder, og det å løpe ute mens det er is på bakken er gjerne ikke det som frister mest. Meld deg inn på ett treningssenter hvor du kan trene uansett vær! Sjekk opp priser på de forskjellige og finner du ett uten bindingstid ville jeg slått an på det. Da trenger det ikke bli noe dyrt i det hele tatt. Ofte må man binde seg for 12 måneder, men når sommeren kommer så vil du gjerne ut i finværet og trene utendørs igjen. Da blir det fort bortkastede penger. Så ett senter uten bindingstid, for trening i vintermånedene er ett godt alternativ!

LAG EN PLAN.

Bestem deg for at i dag skal du sette i gang! Du kan sette i gang i dag selv om du ikke kan trene i dag. Hvordan da? Begynn med å sette opp en plan for hvordan du skal gjennomføre treningen fremover. Faste dager i uken? Minimum 2-4 dager i uka? Når på dagen skal jeg trene? Før jobb, etter jobb? To dager med kylling til middag. To dager med salat til lunsj. Altså, det er bare fantasien som setter grenser for hva du kan gjøre for å få en fast og bestemt plan som kan hjelpe deg igang. Ofte når jeg sitter og lager en slik plan, kommer motivasjonen snikende samtidig. Jeg blir så ivrig etter å komme i gang!

TREN SAMMEN!

Det er kjekt å trene alene. Bare skru på musikk og løp på tredemølla mens du drømmer deg vekk i dine egne tanker. Men det kan være minst like effektivt å trene sammen! Etter jeg begynte å trene sammen med venninnen min har vi begge forstått hva det å trene sammen kan virke inn på hverandre. Vi motiverer hverandre, pusher hverandre. Teller repetisjoner høyt sammen slik at vi presser oss gjennom øvelsene. Den ene skal ikke være dårligere enn den andre, så her teller også konkurranseinstinktet inn! Effektivt!

NYE TRENINGSKLÆR.

Om du virkelig skal satse denne gangen, kan nytt treningstøy hjelpe mye på motivasjonen. Freshe klær hvor du føler deg vel og sporty i, fremfor gamle klær som gjerne sitter løst og posete på kroppen. 

GI DEG SELV BELØNNING

Okei. Klarer jeg 3 dager med trening denne uka skal jeg gå på den nye restauranten nede i sentrum. Når jeg har gått ned 3 kilo skal jeg endelig kjøpe kjolen jeg har drømt om lenge. Det er viktig å belønne seg selv når man oppnår de første delmålene. Belønner du ikke deg selv blir du lei ganske fort og du mister motivasjonen, tro meg. Hva er vitsen med å jobbe for noe om man ikke skal oppnå noe med det? Det er som med hunder. Gjør hunden trikset mange nok ganger uten å få belønning, blir det kjedelig og til slutt gidder den ikke mer. Men jeg sammenligner dere ikke med en hund altså, bare en talemåte! ':)

SETT DEG MÅL

Enten det er å gå ned 10 kilo, 20 kilo eller 50 kilo, stramme opp, bli mer sporty, få bedre kondis, bli sterkere. Målene kan være så mangt. Sett deg opp ett hovedmål som du vil oppnå med treningen. Når du har funnet ditt hovedmål, bør du sette deg flere delmål for å oppnå hovedmålet. Skal du gå ned 20 kilo, kan du sette deg 4 delmål om å gå ned 5 kilo om gangen. Fokuser på delmålene, da vil du oppnå hovedmålet langt raskere. Jeg fokuserte lenge på kun hovedmålet mitt, og resultatene kom sakte og jeg mistet motivasjonen over at det gikk så tregt fordi målet er så langt fra realiteten. Helt til jeg fant ut at jeg kunne dele opp målet mitt i flere deler. Da ble det plutselig mer spennende og ting begynte å skje. 

BRUK TRENINGSDAGBOK

Skriv ned resultatene fra treningsøktene dine. Hvor langt klarte du å løpe på tredemølla, hvor mye vekter hadde du på stanga i dag, hvor mange repetisjoner klarte du i dag. Slike notater kan man se tilbake på og få ett overblikk over fremgangen sin og hva man bør gjøre for å utfordre seg enda mer. I dag kan du legge på mer vekter, i morgen kan du løpe enda fortere og lengre. Osv. 

TA FØR OG ETTER BILDER!

Kanskje det viktigste jeg har gjort i forhold til treningen er at jeg har tatt før og etter bilder av kroppen min. Man ser ikke like lett resultater i speilet dag etter dag, men sammenligner man bildet fra dag 1 med dag 30 kan man lett se forskjell på hva treningen har gjort med kroppen i løpet av disse dagene. Jeg har også tatt mål rundt magen, midjen, legger, armer og rumpe/hofter. Da vet jeg eksakt hvor jeg har strammet inn. Dette er også en fin måte for kroppen å fortelle deg at det du gjør av trening virker!

HVA GJØR DEG MOTIVERT TIL Å KOMME DEG OPP AV SOFAEN?




Ja, nå synes jeg det er på tide å oppdatere dere litt på hvordan det har gått med treningen. Etter mange ganger av og på med trening.. og da mener jeg mange, mange, mange ganger av og på.. Så har jeg endelig funnet en rutine som passer meg og min hverdag. Nå de siste dagene, eller ukene rettere sagt, så har vi ikke hatt så fint vær, og da har det vært enkelt å si at "ja, men da går vi på trening, det er ikke noe bedre å ta seg til likevel". Jeg har sagt minimum 3 dager i uken. og det har jeg klart veldig fint! Jeg har akkurat fullført min tredje uke på Evo nå. Ja, jeg er allerede ferdig med Dag 3 denne uken. Både jeg og A er så motiverte at vi gjerne tar alle tre dagene på rappen fordi vi rett og slett ikke klarer å holde oss unna!

Det har virkelig vært en motivasjons boost å ha med venninnen på trening. Det har hjulpet meg sykt, både som motivasjon og til å ha en som presser meg til å yte det lille ekstra på treningen. Vekten har dessverre ikke rikket seg så mye som ett gram, men det gjør ikke noe. Jeg kjenner jeg har strammet inn både her og der, og med en treningsplan som inneholder både kondisjon og gode styrkeøkter, så vil jeg tro litt fett har forsvunnet, og blitt erstattet med muskler. Jeg ønsker ihvertfall å tro det. 

For ikke å nevne hvor mye sterkere jeg føler meg! Jeg startet med beinpress på 40 kg. Nå klarer jeg 60 kg 12x3 repetisjoner. Jeg øver meg på benkpress, noe jeg aldri har følt meg særlig komfortabel med før. Jeg bruker kun stanga, vel og merke, som da veier vel rundt 15-20 kilo en plass. Da jeg begynte klarte jeg såvidt 10x2, nå klarer jeg 12x3 repetisjoner! Målet mitt de to kommende ukene er å få på noen små vekter, så er jeg virkelig i gang! Så selv om vekten står stille, så skjer det tydeligvis saker og ting her likevel. Og for ikke å glemme knebøy med stang. Denne øvelsen elsker jeg, noe jeg aldri hadde tro på! Jeg føler til og med at rumpa har fått ett lite løft etter disse ukene. Mulig det bare er jeg som ser meg blind på lykkerus etter å ha mestret øvelse etter øvelse, men er da godt jeg kan gå på trening og føle jeg gjør fremgang. Det finnes ikke bedre motivasjon enn det!




Tenk at denne dagen skulle komme. En dag hvor jeg faktisk kjeder meg. Jeg som alltid har så mye å gjøre. Yet, her sitter jeg og kjeder meg, noe jeg har gjort siden klokken 7, da samboeren vekket meg og sa han måtte ha bilen. Jeg måtte forberede meg på å være hjemme til han kom tilbake fra jobb, i 15-tiden. Yeah right. What?

Okei, jeg er avhengig av bil, not gonna lie! Har jeg ikke bil ser jeg ingen poeng i å forlate huset. Hehe neida. Joda. Jeg har bokstavelig talt ikke vært utenfor huset i dag, i hele dag. Nei, jeg løy. Jeg har vært ute i hagen med hunden. Men bortsett fra det? Nah. Jo, jeg har kost meg med å vaske, lage mat og sortert julepynten, men når jeg har en slik dag som dette, før eller senere føler jeg meg så rastløs men samtidig så svekket av energi. Jeg blir helt matt når jeg vandrer hvileløst hjemme i stua og prøver så hardt å få tankene på plass. Jeg tenker på alt jeg har gjort, alt som burde gjøres. Bilen er her nå, min beste venn. Den står utenfor, klar for en luftetur om jeg skulle ønske det. Samboeren er ute på sine egne ærender. Men jeg har bare ikke energi til å begynne på noe nytt nå. Frem til nå har jeg bare hatt krefter til å se på klokken, søke på youtube etter musikkvideoer og spist sjokolade. Det er kaldt i huset fordi vi ikke har fått varmepumpen enda, og jeg sitter i sofaen med teppe og fleecejakke på. Jeg vil ikke bevege meg for mye, da blir det kaldt. Jeg kunne jo gått på trening. Ja, jeg går på trening. Om ett par timer, da er venninnen min ferdig på jobb. Jeg sitter faktisk i sofaen med fleecejakke og teppe, stirrer på klokken og venter på at venninnen min skal bli ferdig på jobb. Jeg kjeder meg. Er det ikke gøy?




Hei alle sammen! Planene mine for dagen ble litt endret i siste liten. Det var noe problemer med min samboers bil, så derfor måtte han ta bilen min på jobb. Så, jeg har vært uten bil i hele formiddag, så derfor fikk jeg hverken kommet meg på trening eller i stallen. Men men, jeg hadde en ordentlig treningsøkt i går, så en pause i dag gjør ikke noe. Istedenfor fant jeg frem julepynten. 

Det nærmer seg tid for å pynte til jul, ihvertfall for min del. Og før pynten kommer opp skal hele huset været ryddig og rent. Det er så mye som skal forberedes nå før jul, og helt ærlig skjønner jeg ikke de som er helt imot å starte på juleforberedelser nå? Det må da være så mye bedre å være ferdig med ting i god tid fremfor å ta del i julerushet som kommer rundt midten av desember og ut mot jul, både når det kommer til å handle inn julegaver og pinnekjøtt og det å pynte huset og bake de syv sorter. Jeg er ihvertfall en av dem som begynner tidlig. Så tidlig som mulig! I dag har jeg såvidt begynt på julevasken, og som dere ser er kakeboksene kommet frem. I løpet av uken har jeg lyst å bake en sort julekaker, slik at vi kan kose oss hele desember! Jeg tenker som så at om jeg ikke begynner tidlig nok, vil ikke kakene bli spist opp innen desember og nyttår er over, og jeg er nødt til å hive masse når januar begynner for fullt. Det vil jeg ikke risikere å måtte gjøre i år, så her er kakemennene velkomne fra siste uken i november. Jeg fant frem eskene med julepynt og tenkte jeg skulle sortere litt. Jeg lot esken med juletrekuler ligge igjen, for åpner jeg den nå kan jeg ikke love at vi ikke har ett ferdig pyntet juletre i stua i morgen!

Jeg har en haug med masse gamle og nye ting, og jeg har en del pynt jeg vil kvitte meg med. Det står liksom ikke lenger i stil til resten av huset, så kanskje jeg kan gi det vekk til noen som vil ha glede av det. Frem til nå har jeg faktisk ikke handlet en eneste julepynt i år, noe som er helt ulikt meg. Jeg skal først og fremst se hva jeg har fra før, så kan jeg heller se om jeg finner noe fint jeg kan unne meg. Nei, tulla. Jeg har jo kjøpt en ting! En krans jeg skal ha ute på døra når desember kommer. Jeg ønsker å gjøre det ordentlig koselig ved ytterdøra i år, så den måtte jeg ha! Bilde nedenfor. 

Fremover har jeg planlagt mange blogginnlegg, og jeg kan love dere en ting. Det kommer til å handle MYE om jul ♥ Håper dere ser frem til det!

Kransen som skal henge ute på ytterdøren. Det blir koselig når juletiden kommer tenker jeg. Den var også på tilbud, så følte jeg gjorde ett skikkelig kupp! 149,- på Sparkjøp folkens. Og den er stor!

Kira følger som vanlig nøye med på hva jeg gjør. Ikke alt hun skjønner av de rare tingene vi mennesker gjør. 

Oppi alt julerotet fant jeg disse to lyshusene. De ser ikke særlig pene ut, men jeg har en plan med hva jeg skal gjøre med dem. Dere skal selvfølgelig få se når jeg er ferdig. Forhåpentligvis blir de lekre å se på til slutt!

Har du begynt å pynte til jul?




Hei på dere! Og god søndag folkens. Jeg våknet opp til det nydelige været, sola skinte inn gjennom gardinene og jeg spratt opp og tok på meg ridebuksene. Nå regner det, og det kom ikke akkurat som ett sjokk. Vi på vestlandet er vant med å ha fire årstider på en og samme dag. Flaks jeg fikk luftet både hest og hund før stygge været satte i gang. 

Jeg sitter faktisk klar nå til å gå på besøk. Ei venninne har bedt oss på pinnekjøttmiddag hjemme hos seg, så det skal bli godt å smake på julen allerede nå! Jeg har allerede hørt masse på julemusikk, og i morgen tenkte jeg å finne frem litt julepynt slik at jeg får begynt å pynte litt. Pynter jeg for tidlig får jeg kjeft av samboeren min, men for meg kommer ikke julen fort nok. I løpet av neste uke tenker jeg at jeg begynner på julebaksten også!

Nå må vi gå. Ha en fin jul, erh, søndag alle sammen!




I kveld kjenner jeg det blir en rolig kveld hjemme med litt selvpleie. Og med selvpleie mener jeg en varm kopp kakao, daim sjokolade, teppe og film på tv. "Villmark" begynte nettopp på tv 2, og jeg vurderte sterkt å se den. Jeg vet bare ikke om jeg bør, for jeg blir så kvalm av slike filmer. Om jeg ikke tar helt feil er vel Villmark en slik film som går på kroppslig smerte, og etter slike filmer har jeg problemer med å få sove etterpå. Glem skumle dukker, djevel exorsisme og spøkelseshus. Men kroppslig smerte. Nei.. Grøssere som går på å partere deler av kroppen og kannibalisme og den slags klarer jeg ikke. Jeg blir så kvalm, men likevel måå jeg se. Jeg kastet opp da jeg så Saw III for første gang (eller den eneste gangen jeg har sett den heter det vel), og etter den gang klarer jeg ikke slike filmer. The Ring, The Conjuring og Annabelle går helt fint! Men uff, nei. Men jo, blir jo nysgjerrig også! Det ender vel opp med at jeg sitter og trykker frem og tilbake på kanaler for å se deler av filmen, og trykke vekk når det ekle skjer. Haha, jeg er så pysete. God lørdag!




Hei på dere! I går var jeg ute med bestevenninnen min Lisa, så i dag kommer det litt bildedryss fra kvelden. Eller, selfiedryss kan jeg vel kalle det. Jeg skulle egentlig ta litt bilder med speilreflekskamera, men så plutselig fikk vi det så travelt med å komme oss avgårde at det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Vi var på Rotlaus konsert, men først vorsjet vi hos noen venner for å få opp stemningen! Vi hadde gledet oss lenge til denne kvelden, så det er så kjekt å tenke på at den ble så vellykket. Det ble noen timer på badet foran sminkespeilet selvfølgelig, noe som faktisk er halve moroa ved å gå ut med venninner. Høre på musikk, danse foran speilet, drikke litt samtidig som vi gjør oss klar. Når jeg går ut, prøver jeg alltid å finne ut hva jeg skal ha på meg dagen før, slik at jeg kan bli kjapt ferdig, men som oftest ender det opp med at jeg skifter flere antrekk før jeg blir fornøyd. Dessuten er jo halve moroa det å gjøre seg klar. Kanskje snappe litt. En del. #Justagirlything




Akkurat i dag, for 1 år siden, skrev jeg ett langt og viktig innlegg om det å være en allergisk hundeeier. Det var viktig for meg å fortelle min erfaring og opplevelse rundt dette å gå og være snufsen deler av året - med vilje. Jeg vet det er mange som lurer på hva vitsen er å ha hund om man likevel skal gå rundt og være pottetett og tygge allergitabletter gjerne flere ganger til dagen om man kunne unngått det så enkelt som; ikke ha hund! Jeg ville dele det samme innlegget i dag, bare for en liten markering. Jeg har fått noe mer lesere nå enn det jeg hadde for ett år siden, så kanskje flere får det med seg og får ett litt annet innsyn i livet til en allergisk hundeeier og se hvordan ting egentlig er. 

Det er noen punkter i innlegget som er litt forandret nå, som at jeg nå har hatt Kira i 4 år, og ikke 3. Og nå bor vi jo i ett stort hus og ikke så lite som jeg beskriver her. Men jeg har valgt å la innlegget stå som originalt. Selve originalen har du HER

LIVET SOM ALLERGISK HUNDEEIER

"What!? Er du allergisk? Hvorfor gidder du å ha hund da?"

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet, både av kjente og ukjente. Og svaret er like vanskelig å gjengi for hver gang. Det holder ikke bare å si at "jo, jeg ville bare ha hund en dag, og sånn ble det". For da skjønner ikke folk greia liksom. Det blir fort negative vibber om jeg befinner meg hos noen og jeg ber dem pent om å holde hunden, eller katten, sin unna ansiktet mitt fordi jeg er allergisk, helst sette dem inn på ett annet rom imens. Jeg vet ikke hva de tenker, jeg har aldri spurt, men ansiktet deres tyder på at jeg tror jeg er noe eller at jeg gjør meg vanskelig med ting. Og så kommer det: "Men du har jo hund selv?" Ja, jeg har hund selv. Men nå skal jeg forklare det ikke-allergikere ofte ikke forstår. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg tar avstand for andre sine kjæledyr når jeg er allergisk, men likevel kan ha den gleden å være hundeier selv. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg "gidder" å ha hund selv om jeg er allergisk. Kanskje noen kjenner seg igjen?

Historien starter slik. I 2013 kom jeg over ei annonse på facebook hvor ett kull Border Collier på 1 år gis bort på Karmøy. Jeg, og min daværende kjæreste, diskuterte litt om dette kunne være noe for oss. Jeg hadde hatt Border Collie før og var kjent med rasen. Det som skjedde var at mamma og pappa ga den bort på grunn av min allergi. Dette er flere år siden. Men uansett, vi endte opp med å ta turen bort for å hilse på! 

Hele flokken løper mot oss for å hilse på, og jeg ble så glad, for inni meg visste jeg at vi ikke kom til å forlate stedet uten en valp. Etter å sett litt på dem, vurdert om vi ville ha hann eller hunn, så dukket eieren bak en busk og løftet opp ei lita, nett tispe. Hun hadde det mest uskyldige blikket jeg har sett noengang, og med tungen halvveis veivende ute. Hun var så liten, mye mindre enn de andre, og var alt annet enn pågående. Nesten litt redd. Da visste jeg. "Denne. Denne skal jeg ha! Hun skal jeg ta med meg og gi henne ett godt hjem!" 

- Kira 1 år -

Jeg fikk litt av en jobb da jeg kom hjem. Ikke var hun stueren, ikke visste hun hvordan hun gikk i bånd, hun var livredd ball og kastet du en pinne for å leke så sprang hun motsatt vei. Pelsen var ustelt og hun hadde full av "dreads" bak ørene og bak på "skjørtet" og rundt halen. Vi fikk stelt henne og gav henne ett eget hjørne med seng og tepper, noe hun mest sannsynlig aldri hadde hatt tidligere. Vi ble fortalt at hele hundeflokken bodde ute på låven, da disse holdt til på en bondegård. Men det tok ikke lang tid før hun følte seg trygg hos oss. Hun stakk aldri av, kom med en gang jeg ropte på henne og lærte seg triks så lett som bare det. Å få henne til å bygge tillit til oss var egentlig ikke så vanskelig. Det vanskelige kom rundt en måned etterpå. Da kom nemlig den store virkningen av allergien. På det tidspunktet hadde jeg ikke fikset meg allergitabletter. Jeg lå to måneder med tett hals, rennende nese og røde øyne. Jeg var hes, og var så tett at jeg klarte ikke å ligge å sove. Jeg satt i sengen for ikke å bli kvelt av den hovne halsen. Jeg tok kontakt med legen min og ba om allergitabletter, noe jeg fikk ganske kjapt. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke tok kontakt med legen min før, jeg tenkte vel at jeg hadde vokst fra allergien, slik jeg gjorde med pollenallergien. Mens dette pågikk tenkte jeg for meg selv om det var verdt det. Men jeg endte opp med å prøve allergitabletter og se. Etter ca.1 måned med allergitabletter var det som om en bryter ble skrudd av. Plutselig, en dag, var jeg helt frisk, reagerte nesten ikke på henne i det hele tatt og det var som om de månedene ikke hadde eksistert. 

Men - Det viste seg at selv om jeg reagerer minimalt på Kira, så reagerte jeg likevel på andre hunder. Mamma og pappa har broren til Kira (som vi hentet bare noen dager etter Kira), og når jeg er på besøk merker jeg det ganske kjapt at kroppen reagerer. Slik er det så og si hos alle jeg besøker som har hund. Men ikke hjemme. Ikke hos Kira. Jeg liker å tro at jeg er blitt "immun" mot Kira, siden jeg bor sammen med henne og har kontakt med henne hver dag. Nå har hun vært i livet mitt i 3 år, og det har gått utrolig fint! 

I dag er Kira frisk, livsglad og meget fornøyd border collie! Vi går lange turer, kjører bil, tar bilder, utfordrer hverandre, koser oss sammen med film og kos sene fredagskvelder. Og hun elsker å trene agility! Det er det kjekkeste hun vet, og hun er blitt så flink. Vi satser på konkurranser neste år. Og hun er ikke lenger redd for ball og pinner :) Det er derimot veldig kjekt med ball og pinner!!

- Meg og Kira på vårt første agilitykurs -

Om man er allergisk men likevel ønsker å ha hund, så kan jeg gi deg noen enkle tips. Jeg prøver å støvsuge så ofte jeg kan, men vi bor i ett så lite hus at det er nesten like gale med hår overalt som før jeg støvsugde. Men ikke hele året, heldigvis. Kun i de verste røyteperiodene. Ha ett rom, eller to og tre, der hunden ikke får lov å gå. Hos meg er dette soverommet, men det hender hun får komme inn her også. Jeg er såå svak når det kommer til de uskyldige øynene som heller vil ligge ved fotenden i sengen med oss enn i si egen seng i stua. Ta allergi tabletter HVER DAG. Selv om du er på hytta og hunden ikke er der så ta de, uansett! Vask hendene ofte. Jeg gjør det stort sett alltid etter jeg har kost med Kira. Av og til må jeg bytte klær, fordi det ligger hår på genseren som jeg reagerer på. Jeg dusjer Kira minimum en gang i måneden. Da får hun bort det meste av løse hår, og dessuten lukter hun tusen ganger bedre. Og jeg ber stort sett alltid typen min om å ta seg av børsting av pelsen i det daglige. Og til slutt, så reduserer jeg kontakten og unngår å klappe og gni så mye på andre hunder.

Selv om jeg går på allergitabletter hver eneste dag, så hender det at kroppen reagerer til tider av at det er hund i nærheten. Såklart. Men det er i mye mindre grad enn hva jeg hadde trodd! Og hadde jeg ikke trodd på at dette skulle gå bra så hadde jeg aldri blitt hundeeier. Og om jeg nyser i snitt 1 gang i uka, eller klør litt i øyet en ettermiddag, så er det så VERDT det! For jeg kunne aldri sett for meg hvor jeg hadde vært i livet uten Kira, uten min dyrebare firbeinte venn! Hun har hjulpet meg på livets vei mye mer enn jeg kan forklare og folk kan forstå. Ja, jeg tok henne inn i mitt hjem, men sannheten er, at det er hun som har skapt ett hjem for meg. 

Ja, jeg har hund. Ja, jeg er allergisk. Ja, jeg har hund likevel. 

- Dette bildet gjør meg så glad!

JEG ELSKER DEG, MIN HJERTEVENN ♥ ♥ ♥




Wow. Dette første bildet er flere år gammelt nå, men jeg husker det så godt da det ble tatt. I dag tidlig fant jeg flere gamle bilder av mine tidligere kjæledyr, og det vekket opp i minner jeg ikke har tenkt på på lenge. Som kaninen min Playboy. Han døde dessverre for noen år tilbake og jeg savner ham sårt. Det kan kanskje være vanskelig for noen å forstå, hvordan ett enkelt lite dyr som en kanin kan bety så mye for ei 25 årig kvinne. Som barn var jeg den som ble sur og irritert av folk som kommenterte til meg "hest er best som pålegg", eller "kaningryte er god middagsmat". Slike uttalelser tok jeg meg nær av. Jeg skjønte ikke helt hvorfor disse folka måtte gjøre narr av mine dyr og hobbyer og ikke minst hvorfor de ikke hadde respekt for andre og holdt slike kommentarer for seg selv. Mine kjæledyr var da ikke noe mer uvanlig enn deres? Og jeg skjønner det fortsatt ikke. Jeg kunne aldri fått meg selv til å si til noen for eks. "oi, den hunden din hadde tatt seg bra ut på trofehylla mi". Ærh?

Kaniner har vært en stor del av livet mitt, og det har liksom vært noe som kjennetegner meg som person. Jeg er oppvokst med å alltid ha kaniner i hagen, helt frem til det året Playboy døde - kaninen min altså. Da han døde, døde interessen med ham. Jeg kvittet meg med alt av kaninutstyr, innebur, utebur og reisebur. Alt ble sendt vekk til nye eiere. Så nå da jeg gikk gjennom de gamle bildene i dag, blusset den gleden opp igjen.

Playboy var en liten kanin med stor personlighet. Han var en staselig kar som alltid skulle være ren og pen for damene. 

Jeg elsket å drive med kaniner, de er bare såå herlige kjæledyr og det er utrolig hvor tamme du faktisk kan få dem om du bruker nok tid på dem og gir dem ett godt og lykkelig liv. Playboy var min favoritt blant alle kaninene jeg hadde. Håper det er lov å si det? Siden jeg selv hadde mora hans, hadde jeg ham fra han ble født. Han ble så tam og var i tillegg veldig kosete og kontaktsøkende, så han ble fort en favoritt og jeg bestemte meg for å beholde ham. Han ble så tam at jeg kunne ha ham løs på eiendommen, og ropte jeg på ham kom han hoppende bort. 

Mennesker som knytter sterke bånd til dyrene sine er ofte de mest følsomme og empatiske menneskene på jord, og de minst egoistiske. Vi bryr oss om andre individer. Vi vil at de skal bli elsket og ha det bra. Vi ønsker det beste for dyrene våre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg møtte på mennesker som lurte på hvorfor jeg i det hele tatt gadd å drive på med kaniner. De så det hele som en helt meningsløs hobby, som ikke gav noe nytte i livet. Jeg er litt glad for at jeg har mer forståelse for mitt dyreglade liv og hvordan jeg føler det, enn hva de har. Jeg tenker bare, tenk hva de går glipp av. 

Playboy hadde alt han trengte. Stort utebur med en svær utegård hvor han kunne gå ute i hagen døgnet rundt. Jeg drev i tillegg på med kaninhopping, altså hinderhopping for kaniner, så han hadde en aktiv hverdag og fikk strekke på beina og hoppe rundt slik en kanin er bygd for. Jeg hadde flere kaniner, faktisk hadde jeg opp til 14 kaniner på en gang. Men Playboy var "the one". Han fikk være hos meg fra han ble født til han ble til jord. I dag fikk jeg mimre litt om ham. 

Bilde 1: Playboy ute på luftetur ved stranden, Bilde 2: Playboy på tur ute i marka høsten 2013. 

TIPS TIL NYE KANINEIERE:

Tanken om å skaffe meg kaniner igjen har vært til stede. Men akkurat nå tror jeg det er best å vente litt, ihvertfall til vi har ryddet garasjen og fikset hagen slik at vi kunne laget til ett ordentlig kanin-paradis utendørs og ett flott innebur i garasjen. Om jeg hadde kommet frem til å skaffe meg ett nytt kjæledyr, så vil jeg ha alt fiks ferdig og klart før jeg anskaffer en kanin. Det holder ikke for meg å kjøpe ett bittelite bur fra felleskjøpet, og that's it. Forresten vil jeg gi ett lite tips til førstegangs kanineiere. Mulig jeg sporer litt av nå, men jeg må bare få sagt dette slik at flest mulig kanineiere kan gi kaninene ett best mulig hjem. Ett slikt bur fra felleskjøpet vil jeg absolutt ikke anbefale! Jeg har hatt ett slikt selv, og for det første er det alt for lite for en kanin. Ja, tro hva du vil, men en kanin skal ha god nok plass til å hoppe og bevege seg, jeg sier helst minimum 3x2 meter. Så kommer en eventuell luftegård i tillegg. Noen av burene har kun en netting som gulv og ingenting annet. Det er dårlig underlag for potene til kaninen og kan gi dype og varige sår på underflaten av beina over tid. I tillegg tåler ikke treverket noe særlig til fuktighet. De smuldres opp og til slutt blir hele buret full i hull og sponet ligger mer utenfor enn innenfor de fire veggene. Om vinteren er ikke burene optimale i det hele tatt. Det blåser rett inn om man ikke oppbevarer buret i en garasje eller bod. Nei, jeg vil anbefale god gammeldags hjemmesnekret kaninbur, designet for ly for uvær, laget av godt treverk som tåler fukt og er sunt for kaninen å gnage på. For det kommer man ikke foruten. Mine bur-tips til dere kanineiere 

Frem til jeg skaffer min egen liten ulldott får jeg bare kikke på bilder og mimre tilbake til den tiden. Bare se på de små pelsballene! Hvem vil vel ikke ligge og kose seg i sofaen med disse små nøstene på fanget? 

Playboy og søsteren, bare noen uker gamle ♥ ♥ Bildene skulle bli julekort.




Nå kommer det masse bilder av stuen og kjøkkenet!

Siden det rett og slett var ett sånt fantastisk vær ute på søndag og sola skinte rett inn vinduene her, måtte jeg benytte anledningen til å ta fine bilder av stua og kjøkkenet her. Jeg hadde brukt helgen på rengjøring og det var endelig klart til at jeg kunne vise frem hjemmet mitt fra alle vinkler! Jeg har til nå bare vist dere badet. Tror jeg? Mulig jeg har vist dere kjøkkenet også tidligere, men nå er ting mer på plass og er slik det skal være. Vi er endelig i mål når det gjelder både kjøkken og stua. Det eneste jeg nå kan sette fingen på er bilder som må komme opp på veggen og mangel på diverse møbler, som en skjenk ved spisebordet og ett vitrineskap til den tomme veggen. De står på handlelisten og jeg har funnet ut hvilke jeg ønsker meg. Godstolene våre er også endelig på plass, som dere ser. Det tok jo sin tid. De har vi ventet på i litt over 8 uker, noe som egentlig skulle ta 6. Men nå er de her, og jeg er fornøyd! Nå ønsker jeg meg ett stort rundt teppe under stolene, samt ett lite rundt bord imellom dem. 

Teppe under sofaen har vi også fått nå, det var svært etterlengtet fra min side. Det blir så mye kosligere og lunere når man får inn litt myke tepper å trå på. Spesielt nå som vi enda ikke har varmepumpe, da er det virkelig kaldt på gulvene rundt her! Vi venter også på varmepumpa, den er bestilt. Lyst teppe på gulvet kan bli en utfordring når man har en hund som løper rett inn i stua etter en tur i skog og mark. Her må vi bare bli strenge og lære henne til å ikke gå på teppet. Noe som igjen kan bli en utfordring. Men vi prøver! Så er det jo litt ironisk at jeg har tatt med ett bilde hvor hun faktisk går på teppet, haha.

Nå er det blitt så fint her, og det blir bare enda finere etterhvert som ting faller på plass. Tenk at jeg satt og planla for ett år siden, hva jeg skulle kjøpe og hvordan jeg skulle ha det når jeg fikk mitt eget hus. Og nå har jeg det. Hva synes du om stilen?




#Støttekontakt

I dag var det bowling som stod på planen. Jeg tenkte det var lenge siden jeg og "J" hadde gått ut for å gjøre noe virkelig gøy sammen, så da ble det bowling i dag. Jeg er ikke så voldsomt flink til akkurat det å bowle, men får det helt greit til. Målet er alltid å komme over 100 poeng, da er jeg fornøyd! Jeg og "J" er her ikke for å konkurrere, men heller øve oss og ha det gøy. Det er viktig! Selv om konkurranseinstinktet til begge to kan lure seg litt frem av og til. Vi avsluttet dagen på Dolly Dimples hvor vi koste oss med en stor pizza og litt brus. I dag er det lov. I morgen er det en treningsøkt klokken 10 som venter på meg, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet ovenfor litt kos iblant :)




Nå blir det saker her! Jeg fikk gjennomgå min første time med personlig trener i dag. 2 x 25 min med personlig trener var inkludert i tilbudet på EVO da jeg meldte meg inn. Så i dag har vi gjennomgått litt forskjellige øvelser som går på teknikk og snakket om mål og tanker fremover. Vi snakket om rutinene mine og hvordan jeg gjennomførte en treningsøkt, noe hun var veldig fornøyd med. Så det likte jeg, at noen kan fortelle meg at det jeg gjør er riktig! I dag hadde jeg og Augusta trent i vel over en time allerede før denne introduksjonstimen, så det ble til sammen en treningsøkt i dag på nærmere 2 timer. Vi har en avtale sammen med personlig trener på torsdag, hvor vi da skal ta en hel treningsøkt sammen som en vanlig PT-time. Kjenner jeg allerede er klar, men i morgen må vi ta oss en dags pause. Vi er så motiverte begge to at det nesten kan bli for mye! Hvile for kroppen er minst like viktig. Det ser ikke ut til at minimum 3 dager i uken med trening skal bli noe vanskelig for oss å klare. Vi har allerede gjennomført dag 2 i dag liksom! Og uken er så vidt begynt. 

Og ja, vi fikk med oss en fin liten treningsdagbok hvor vi kan føre opp treningen, mål og resultater etter hvert. Det blir jo kjekt! I tillegg finnes det litt inspirasjon i matveien, og det er jo der jeg sliter mest - kostholdet. Fint med en liten dagbok, da slipper jeg alle de små notatlappene som ligger hjemme og bare blir til rot. Tror medlemsskapet mitt på EVO blir en av de bedre investeringene jeg har gjort de siste månedene! Nå kan jeg ikke vente med å se resultater, og jeg skal jobbe hardt for å oppnå dem. 




God morgen! 

Jeg er våken vet dere og sitter klar for å kjøre på trening. Hvor mange dager er gått nå siden jeg lot dere høre fra meg? En? To? Plutselig henger jeg etter med dagene her. Det var så mye som skjedde søndag og mandag. Mandag hadde jeg ikke tid til å stikke innom her i det hele tatt, til tross for at jeg hadde fri fra jobb! I går hadde jeg min vanlige handledag hvor jeg handler inn mat for hele uken. Så var det å lage middag, så avgårde på trening, så hjem og slappe av med film på tv og pcen på fanget for å skrive ferdig de påbegynte blogginnleggene. Og vet dere, det er jo så gøy! Jeg elsker det travle livet. Tenk om jeg bare hadde sittet hjemme og ikke gjort en dritt. Da hadde det blitt kjedelig da. Motivasjonen min for alt mulig er på topp, jeg har det bare så bra. Mulig det kan ha noe med at julen nærmer seg?

Her kommer litt bilder fra selskapet på søndag og veien bort til selskapet. Ja, jeg ble litt ivrig med kamera i bilen, det var jo ett så nydelig vær! Det er noe med det været altså. Det var mamma sin 46 års dag vi feiret, så vi fikk servert kyllinggryte som Andreas elsker over alt på jord, og kaker selvfølgelig! Ikke mange bildene jeg fikk tatt, og jeg glemte jo helt å ta bilder av gavehaugen til mamma, søren og. Ikke noe særlig bilder av de som deltok i selskapet heller dessverre, da jeg helst vil verne om deres privatliv fra bloggen min :)

Hjemme hos mamma får hundene servert maten på sølvfat. Nesten bokstavelig. Krystall fat... 

Kira sliten etter selskap




Jeg kom akkurat hjem nå fra selskap hos mamma og vafler hos svigers. Måtte ta meg en god og varm dusj nå, for etter å ha vært på besøk hvor begge har hund, ble jeg både tett i nesen og rød på øynene etterhvert. Jeg har også en haug å skrive om denne søndagen men jeg har ikke tid til å skrive og publisere alle innleggene. Så farsdag blir altså prioritert i kveld. Jeg vil nemlig skryte litt av min pappa i kveld. 

For i dag har det vært farsdag, så jeg vil gratulere alle fantastiske fedre der ute med dagen! Spesielt til min egen pappa, som dessverre er på jobb i nordsjøen akkurat i dag. Ellers skulle han fått både kake, middag og ikke minst en god klem! 

Jeg mener det er viktig å verdsette foreldrene sine, og jeg håper selv jeg kan bli flinkere på å si at jeg er glad i dem og er takknemlig for alt de har gjort for meg opp gjennom årene. Pappa er en person som alltid tenker på sine kjære før seg selv. Han har alltid satt meg, mamma og brødrene mine først, uansett. Jeg har så mange gode minner fra barndommen min. Jeg husker sykkelturen jeg og pappa hadde da han oppfordret meg til å ta av støttehjulene. Sminket pappa med rosa leppestift, sløyfe i håret og perlesmykke i mange forskjellige farger. Plukket ut cd'er og hørte på samme musikk som pappa, som Åge Aleksandersen og Bjørn Eidsvåg. Alt i fra da han hjalp meg bygge drømmehuset for Barbiene mine til å snekre det største kaninburet jeg har sett. For ikke glemme den tiden fra jeg ble voksen! Vi har syklet Haugesund-Sverige sammen på to hjul, noe vi kan være stolte av begge to! Han har hjulpet oss så mye og stilt opp for oss når det kommer til huset vi nå bor i. Ja, jeg kan takke pappa for mye. 

Han fortjener skryt og ros og jeg håper han kan sette seg ned og si til seg selv at han har virkelig fortjent "verdens beste pappa"-stempelet, og det kan han gjøre med god samvittighet!




I dag var jeg faktisk i gang med å bake ei kake til mamma klokken halv 9 på morgenen. Jeg våknet av at sola skinte inn vinduet, så jeg vurderte å bare legge meg nedpå igjen og sovne. Istedenfor stod jeg opp og satte igang med bakingen! Mamma hadde bursdag i går, så i dag blir det en liten feiring med family. Og da må man ha kake!

Det er nå herlig også, å vite at man er tidlig oppe og får gjort ting unna i en fei. Nå skjedde denne bakingen ganske spontant også, og da er det enda kjekkere syntes jeg. Jeg bakte den kaka jeg så og si alltid baker, for den vet jeg blir perfekt hver gang! Nemlig karamellkake! Hvordan jeg vet at den blir perfekt hver gang? Som dere vet så er ikke jeg den flinkeste på kjøkkenet, meeen jeg blir bedre og bedre for hver dag! Så om jeg klarer å lage den, betyr det at det er en veldig enkel kake å lage. Enkel, men kjempegod! Og så er det nesten bare den kaken jeg kan lage. Jeg vet ikke, har nesten ikke bakt noen andre kaker. Flaut å si det. I desember skal det bli mye baking, da skal jeg heller utfordre meg selv mer. Kanskje jeg har ett nytt nyttårsforsett her?

 Jeg har faktisk delt karamellkake-oppskriften med dere her på bloggen før, så hvis dere trykker på denne linken kommer dere rett til oppskrift og fremgangsmåte. 

Nam ♥ ♥ ♥




I dag har verdens beste mamma bursdag! Nemlig miin mamma!

Jeg kan nesten ikke tro at mamma fyller 46 år i dag. Hun ser ikke en dag eldre ut enn..tja, 37? Jeg får stadig høre at jeg ligner mer og mer på mamma. Det har jo bare en forklaring. Jeg ser eldre og eldre ut, mens mamma ser bare yngre og yngre ut. Å bli sammenlignet med mamma er noe jeg nærmest er oppvokst med i det daglige. Mamma er ett kjent fjes for mange her i byen, og når dem ser meg er det ikke så veldig vanskelig å se hvem jeg er datter til, enten det er kjentsfolk eller fremmede for meg. Jeg er til og med tatt for å være søsteren til mamma. Og på den tiden gikk jeg på ungdomsskolen! Ja, den episoden lar ikke mamma meg glemme så lett nei. 

Vi har opplevd mye opp gjennom årene. Både på godt og vondt. Mest godt selvfølgelig. Selv om jeg vil nevne at jeg var ikke akkurat den letteste tenåringen å ha med å gjøre, og jeg har dårlig samvittighet ovenfor mamma fra den tiden. Såklart, det er mange år siden nå og tenårene er virkelig en test for barn og foreldre. Det tror jeg gjelder de fleste av oss. Jeg satte virkelig mamma på prøve på den tiden, men hun gav seg aldri. Og det beviser nok hvor sterkt båndet mellom mor og datter kan være. Men det er ikke noe jeg skal gå noe innpå nå, jeg ville bare si at mamma er en av de sterkeste menneskene jeg vet om. Jeg har hatt en veldig god barndom nettopp på grunn av foreldrene mine og alle mulighetene jeg har fått oppleve!

Ser dere? Ikke en dag over 37!

GRATULERER MED DAGEN MAMMA ♥ ♥ ♥




For litt siden fikk jeg en melding på snap jeg IKKE var forberedt på. 

Vedkommende hadde sendt ett bilde av noe som så ut som en facebook profil, med bilde av meg som profilbilde. Ett gammelt bilde, så jeg er noe overrasket over at han i det hele tatt så at det var meg, med snapfilter og det hele! "Er ikke det deg?" Ja. Men nei? Det er meg ja, men jeg heter ikke "Jasmien" sist jeg sjekka. Først fikk jeg litt sjokk og bare satt og tenkte "whaaat"? Så begynte jeg bare å le. I tillegg hadde de lagt ut en status hvor det stod "mitt hjerte banker sterkere nå". Ja, for det er noe jeg kunne skrevet helt ut av det blå. Nei, fake profil. Slett slett slett. Dette har faktisk aldri hendt meg før!  Det ble heldigvis rapportert både av meg selv og personen som oppdaga dette, så nå er profilen slettet (tusen takk facebook for god service!). Men det var en litt ekkel opplevelse. Hjertet mitt slo faktisk noen slag sterkere akkurat da. På samme måte ei venninne skriver "men du"?




Det er lenge siden jeg har sovet så godt at jeg våkner av meg selv fordi jeg har en følelse av at jeg har sovet hele dagen. Jeg våknet klokken 11 i dag, og det betyr at jeg har sovet i 12 timer. Men gud så herlig! Etter at jeg ble "voksen" har jeg ikke lenger noe behov for å sitte oppe til langt på natt. Jeg legger meg like gjerne i 21-22 tiden, og våkner ofte en plass mellom kl.7-9 tiden. 

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra en treningsøkt. Dette er fortsatt første uken med trening etter jeg meldte meg inn i EVO, og den har gått over all forventning. Jeg klarer å pushe meg mye mer, og kondisen har forbedret seg noen hakk. Jeg er så motivert for å gå all in! Siste treningsdagen for denne uken var i dag, da har jeg trent 3 dager som da var målet. I helgen blir det en pause, for kjenner at det har kroppen virkelig bruk for nå.

Når man er så godt i gang med trening er det viktig å spise riktig! Kostholdet har alltid satt meg på prøve og jeg har som mål å bli flinkere når det kommer til sunn mat og det å vite hva jeg får i meg og hvor mye. Frokost er jo det enkleste måltidet. Bare noen grove baguetter, egg og skinke, noe salat og vips! Middag blir en annen sak. Jeg vet ikke, har noen av dere noen forslag til en god og sunn fredagsmiddag?

Her har det faktisk snødd i dag. Nå regner det. Det ser ut til at jeg ikke skal gjøre så mye mer enn å krype under teppe og se på noe serie i dag. 




Hestejenter kunne gått for å være en egen rase innenfor menneskeheten. Det finnes mange fordommer mot dem som driver med hest, og det blir sett på som en "jentete" hobby. Fakta er at vi driver faktisk med en tøff ekstremsport som krever at man er tøff, tør å prøve og tør å feile. Og ikke minst, ikke gir opp! Så om du ikke håndterer de punktene, ja, jeg dømmer deg ikke for det. For jeg er klar over uvissheten din ovenfor min sportsgren, men skjønner fortsatt ikke hvorfor noen velger å forhåndsdømme jenter som driver med hest som en slags rosa-boble som blir sponset av foreldrene. Hvor har folk det fra? Nå snakker jeg rett til dem som føler seg truffet og vet de har dømt denne hobbyen før og jenter som driver med det. Som oftest er det gutter det er snakk om. Gutter som selv kjører rundt i dyre Bmw'er som pappan har sponset. Men om du som leser er en gutt, skal jeg faktisk gi deg 8 gode grunner for å date en hestejente!

Tåler å bli skitten! Vi er ikke redde for å brekke en negl eller bli skitne. Glem løsvipper og neglelakk. Her er det ett fast håndtrykk rundt ei greip og møkk opp etter beina! Alle liker vel litt dirty kvinnfolk?

Vi er greie å gjøre avtaler med. Hvis du går med på å være hestepasser for en dag, kan du sannsynligvis be om hva som helst i retur!

Sterke lår! Å sitte med spredde bein i flere timer en dag, opp og ned i salen og av og på hesten. Det blir det muskler av! Og ikke bare i lårene...

Vi går rundt i lange støvler og trange bukser. Så vidt jeg vet har ikke de fleste mannfolk noe i mot det?

Vi er tøffe! Vi håndterer ett halvt tonns dyr hver dag. Vi kan bli kastet av når som helst, men utfordrer sjansen likevel! Detter vi av, kommer vi raskt oppå igjen. Her er det ingenting i veien for stå-på viljen! Pinglete, du liksom!

Flinke til å ri. Jeg trenger ikke si mer. 

Vi er kosete! Å snakke babyspråk til hesten hele dagen gjør oss nesten eksperter i koseprat. Nusse-dusse-puselusen.

Vi er vant med å jobbe. Stallarbeid er langt ifra lett, det er faktisk rake motsetningen. Det er tungt, variert, og tar aldri slutt. De samme oppgavene venter oss neste dag. Litt av ei rosa boble. 




Hei på dere!

Starten på denne uken har gått i ett. På mandag var jeg og venninnen min tidlig oppe for å shoppe litt treningstøy. Vi har nemlig bestemt oss for at en endring må til nå, og at vi skal dermed melde oss inn på EVO Fitness treningssenter for rett og slett å bli FIT. Vi var på en prøvetime i dag, og vi gjennomførte en skikkelig effektiv økt med både kondisjonstrening og litt utfordringer med tanke på styrkedelen. For å si det sånn, så er vi begge svært motiverte for tiden og vi har gjort en avtale oss imellom at om vi melder oss inn, må det bli minimum 3 dager med trening i uka! Deal!

EVO var ganske annerledes i forhold til andre sentere, men det var fint og det virker som de fokuserer på gode, moderne apparater som både ser bra ut og ikke minst er komfortable å jobbe med. Med en gang vi kom inn måtte vi låse oss inn med en kode. Det første man kommer til er en rad med hyller og skap hvor man legger fra seg ting. Deretter kommer man rett inn i treningssalen. Det var ikke så stort, men i forhold til antall mennesker som trente så virker det ikke trangt på noen måte. Og så er det jo ett stort pluss at senteret åpner kl.05.00 på morgenen og holder åpent helt frem til midnatt. Det kan vel bety at senteret nærmest aldri er fullt, fordi alle går på trening til forskjellige tider. Det er en bonus. 

Mitt helhetlig inntrykk av senteret er at det er vel gjennomført, med tanke på at dette er ett ubemannet senter. De har overvåkning, rene apparater, rene toaletter og ryddige garderober. Manualene ligger pent på plass og tredemøllene var en drøm å gå på! De to neste månedene skal bli spennende! Jeg meldte meg inn i dag for 2 måneder, og på denne tiden skal jeg gi jernet! Det beste er at jeg fikk venninnen min med meg på dette, for alt blir så mye enklere når man pusher hverandre.

Jeg er klar!!




Etter å ha vært medlem i Enjoy Treningsenter i flere år, var det på tide å gi slipp og gå videre. Uff, det hørtes waaaayyy dramatisk ut. 

I august sa jeg opp medlemsskapet mitt på treningsenteret, fordi jeg rett og slett aldri hadde tid til å trene. Det ble rett og slett ikke prioritert! Dermed betalte jeg på ett medlemsskap jeg aldri brukte, og det kan man kalle bortkastede penger. Ikke misforstå, senteret var helt topp og jeg trivdes veldig godt der! Men det hjelper ikke når prisen ikke lenger står til lommeboka. Nå har jeg vært uten treningsenter i 4 mnd og det har vært helt greit. Motivasjonen for trening har ikke vært til stede anyway, så det er ikke noe som har påvirket hverdagen min. Om man ser vekk ifra de sparte pengene. 

Nå begynner jeg å lengte etter en god og rutinert hverdag med trening igjen, så derfor brukte jeg dagen i dag sammen med Augusta for å sjekke ut ett treningsenter; EVO. Det så ut som ett ordentlig fint senter, og ikke minst har de en veldig fin månedspris. Det beste med dette synes jeg, er at de ikke har bindingstid! Så når sommeren kommer og vi ikke føler for å svette så mye på tredemølla men heller vil bruke dagen ute, ja da kan vi fryse medlemsskapet vårt de månedene, gratis. Genialt! 

Selvfølgelig var vi også innom kjøpesenteret for å shoppe inn litt motivasjon. Jeg kjøpte meg to nye treningstights fra h&m, en topp og en sportsbh. Augusta kjøpte faktisk det samme av det vinrøde settet, så nå kan alle se hvem som trener med hvem! I morgen tidlig skal vi ha oss en prøvetime, så det blir spennende å sjekke hvordan det står til med kondisen! H&M er blitt såå mye bedre når det kommer til stilige treningsklær! Den grå har jeg siklet på i lang tid, og begge tightsene sitter som ett skudd. Det samme med toppen og bh'en! 

Kira skjønte ikke poenget med å bare ta bilder av noen klær, så hun stilte seg likegreit foran kamera hun også. Det er så morsomt, hver gang hun ser jeg finner frem kamera så stiller hun seg fint opp i posisjon! Og det er noe jeg ikke har lært henne opp til, dette har hun funnet ut av selv. Men det er veldig greit da, å ha en så fotogen hund som trives så godt foran kamera! Det finnes jo de hunder hvor det er helt umulig å få fine bilder av, da de ikke har tålmodighet nok. Lucky me!




God søndag alla i hopa. Det er en typisk "dagen derpå" søndag for meg i dag, det betyr jeg er litt type redusert i dag. I går var jeg ute og feiret bursdagen til bestevenninnen min Lisa. Jeg hadde bestemt meg før jeg gikk ut at jeg ikke skulle drikke så mye, men det ble mer enn planlagt for å si det sånn. Slik kan det gå når man har det kjekt! Nå er ikke jeg blant dem som blir dårlige dagen etter heller. Jeg er heller dem som kan gå lange fjellturer og vaske hele huset klokken 8 på morgenen. Men såklart, litt redusert kjenner man seg. 

Fikk tatt mange fine bilder av min lille Kira på turen vi hadde i dag. Det var så nydelig vær denne morgenen, helt frem til regnet kom - selvfølgelig, så måtte benytte sjansen på å ta med kamera og knipse noen fine høstbilder. Kira stiller alltid opp med en gang hun ser jeg gjør meg klar for å ta bilder. 

Bildet nedenfor ble ikke helt som planlagt. Kira bare vandret avgårde og plutselig gikk kamera av. Jeg fikk ikke fokusert ordentlig, så øynene mine ble seende helt merkelige ut. Likevel syntes jeg bilde i sin helhet ble fint, så valgte da å ta det med. Herlighet, det er jo så gale. Jeg sensurerte øynene mine med stjerner!?




I det siste har jeg satset litt mer på instagram og har begynt med å bygge opp kontoen min og er mer aktiv der enn jeg har vært tidligere. Etter jeg la ut litt bilder av bmw'en og noen andre "modell" bilder skjøt det fart på antall følgere. Jeg har langt ifra så mange følgere som mange andre, men å ha hatt rundt 300 følgere over en laaang tid og maks 30 likes på bilder til å gå opp til nesten 800 på noen få uker og over 100 likes på bilder... Vel, det gav meg en liten boost til å fortsette å inspirere og dele med omverdenen. Så hvis du ønsker å følge meg, er du hjertelig velkommen til det ♥ @lindalovise91




Ey, jeg hadde nesten glemt ut å vise dere bilder fra bilshooten jeg og venninnen min hadde for en stund tilbake. Vi tok med kamera og kjørte til parkeringshuset i Haugesund Sentrum, nederste etasje, satte musikken på for riktig stemning og voila; Her er resultatet! Synes bil-bilder generelt er dritkult, og disse "underground"bildene vi endte opp med ble jeg sykt fornøyd med! Venninnen min er helt rå bak kamera, hun legger seg ned på den skitne bakken og legger så og si hele sjela si inn i å få de riktige bildene! Og ikke minst få meg til å se best mulig ut på bildene. DA vet man at man har ei god venninne! 




Jeg vil gjerne skrive ett lite innlegg nå for å gi ett godt og utdypende svar på noen spørsmål jeg har fått her på bloggen. Det er en del jenter, forhåndsvis unge jenter fra 14-15 år og opp, som lurer på hvor jeg kjøper bh'ene mine og hvordan jeg finner den "rette" bh'en. Mange av dem forteller at de sliter med store og tunge pupper, noen av dem skriver at de får vondt i rygg og nakke, og andre liker rett og slett ikke hvordan puppene ser ut og håper jeg kan gi dem råd. 

Det håper jeg også! At jeg kan gi ett par råd som kan hjelpe dere litt på vei. Nå er ikke jeg noen ekspert på hverken pupper eller bh, men jeg kan såklart dele noen punkter som jeg har lært opp gjennom årene. Jeg vet hvordan dere har det for å si det sånn, for slik hadde jeg også det for noen år tilbake. Jeg brukte helt feil bher, for små cuper og for slakke stropper. Mamma kommenterte ofte at det så ut som at jeg hadde fire pupper, fordi de tøyt ut av de små cupene. Bh'ene som mamma kjøpte til meg var det jo ikke noe push i. Jeg var mer opptatt av mest mulig push up og at det skulle se "sexy" ut enn at de faktisk passet til mine pupper. Du vet, ungdomsårene.. Nå var ikke jeg en av dem med små pupper heller, jeg utviklet meg veldig tidlig. Jeg husker jentene i klassen min på barneskolen prøvde å tvinge på meg en bh fordi jeg var den første som virkelig begynte å få pupper. Og det var jeg flau over. 

I dag er det ikke slik at jeg kjøper feil bh fordi dem er finere enn andre. Alt forandrer seg med tiden, det gjelder også utvalget av flotte bher i store størrelser! Jeg husker godt på ungdomsskolen, alle jentene hadde slike flotte bher på seg med blonder og freshe farger, mens jeg som oftest hadde kun kjedelige sorte og hvite. Godt vi er kommet lengre i dag!

Ofte er det slik at butikker har lite utvalg for dem som har større pupper enn 70C, og de få bh'ene de selger er ofte kjedelige og lite sexy. Jeg er en av dem som har store pupper, naturlig (Jepp, der fikk dere svar på det andre lesere har lurt på), og må ha bh'er som gir god støtte. Jeg har funnet min favorittbutikk når det kommer til flotte bh'er i rette størrelser! 

Så hvor kjøper jeg undertøy? Min Number One undertøysbutikk er CUBUS. Der handler jeg stort sett alt av undertøy og bh'er. Og som oftest har dem alltid 3 for 2 på alt undertøy, noe som er en gedigen bonus! CUBUS har kommet så mye lengre enn for eks H&M når det gjelder bh'er for unge damer med store former. KAPPAHL er en god nummer 2, som jeg alltid tar turen innom etter at jeg har vært på CUBUS. H&M bryr jeg meg ikke noe om å kikke på engang. KAPPAHL har gode bher i store størrelser men lite utvalg, CUBUS er en klart favoritt.

Det jeg ser etter når jeg velger bh'er er om de har en stor kant fremme mellom "cuppene". Ikke alle bhene mine har denne kanten, men de fleste. De uten bruker jeg ofte under kjoler, topper og den slags. En annen viktig ting er stroppene. Brede stropper er mye mer behagelige enn tynne, og jeg sørger alltid for å kjøpe en bh der stroppene kan stilles inn så mye jeg selv ønsker. Slappe stropper gir ikke noe støtte i det hele. Kjøper du en bh med for tynne stropper og du har store pupper vil du kunne få dype, røde merker på skuldrene på grunn av tyngden, og etter hvert få veldig vondt i nakke og rygg. Dette vet jeg fordi jeg gjennomgikk det samme gjennom ungdomsårene, fordi jeg alltid kjøpte feil bh'er. Når det kommer til merker i bh'er, er det ikke så hytt for meg. Jeg vet at Triumph sitt merke er ett bra merke, men også veldig dyrt i lengden. Men om det er sånn at du ikke finner noe annet, ja da er det absolutt verdt det å heller investere i en god bh som gir støtte og varer lenge. På mange butikker er de behjelpelige med å finne rett bh størrelse til deg. 

Bred kant

Den sorte har en bred stropp som ikke gnager seg inn i huden etter en lang dag. Den rosa kan man stramme inn så mye man ønsker. 

Jeg sover aldri med bh. Nå er det ingen studie som viser om det er best å sove med eller uten, eller om det har noen spesiell påvirkning på brystene, men jeg personlig sover bedre uten. Da slipper jeg stygge merker på kroppen hvor bhen sitter og jeg tror at kroppen takker oss som sover nakne, spesielt med tanke på blodsirkulasjonen. 

Om noen spør meg hvilken str i bh jeg bruker, så aner jeg ikke hva jeg skal svare. Stort sett svarer jeg D, men det er egentlig ikke helt sant. På bildet nedenfor ligger 4 forskjellige bher jeg bruker til hverdags - i 4 forskjellige størrelser; 75E, 85D, 80D og 85C. Når dere skal prøve bh'er vil jeg råde dere til å ta med dere flere størrelser for å teste ut hvilken som sitter best på deg. For det er ikke alltid en 85D bh passer best, det kan hende du av og til må opp i en E eller ned i en C for best mulig komfort.

Håper dere fikk svar på det dere lurte på! Prøv dere frem i butikken. Prøv heller 5 bh'er enn 1 før du bestemmer deg om du er fornøyd eller ikke! ♥ ♥

 




I dag er det onsdag, (for de som ikke vet det?) og for de som kjenner meg og har lest bloggen min fast vet at denne dagen går til å være støttekontakt! Jeg har vært støttekontakt for samme jenta nå i snart 6 år. Eller er vi begynt på det 7'ende året? Jeg har kommet litt ut av telling. Det er ihvertfall mange år!

Jeg har helt glemt å se på det å være støttekontakt som en jobb, det er mer en fast rutine nå i livet mitt, og det er som å ha en lillesøster, lillesøsteren jeg aldri fikk. I dag tok vi turen innom kjøpesenteret for å shoppe litt julegaver før vi entret Egon for en bedre middag. Vi begge bestilte Kylling BLT Sandwich, noe jeg bestiller hver gang jeg spiser på Egon! Det er ikke gale, å kunne finne på slike ting mens man er "på jobb". Er det noen av mine lesere som er støttekontakter??




Fy så kaldt det er ute nå. Det er til og med kaldt inne i stuen her, så jeg sitter med både tykk genser og teppe for ikke å fryse. Varmepumpen er enda ikke kommet på plass, så frem til nå har vi varme kun fra en liten ovn inne i stuen.

Det var lenge siden Kira hadde fått en skikkelig langtur i skogen, så jeg inviterte med meg bestevenninnen min Tina for en tur rundt Tuastad i dag. Dagen har for det meste gått til tur, ellers har jeg spist en god middag og tatt meg en lang og deilig dusj! Nå er det serie tid og jeg har begynt på en ny serie - igjen; "Under The Dome". Har du sett den? Foreløpig synes jeg den er spennende og er kommet til episode 4.

Jeg er litt klossete der. Jeg begynner på flere serier på en gang, noe som også hender med bøker- jeg begynner på flere om ganger og klarer ikke fullføre noen av dem. Nå har jeg begynt på "The 100" igjen da ny sesong på Netflix er kommet ut, og "Game Of Thrones" sesong 2 har jeg nettopp kjøpt og klar for å fortsette der hvor jeg slapp. "The 100 klarer jeg ikke helt å følge 100% med på lenger, siden etter sesong 2 syntes jeg det er blitt vel innviklet og komplisert hele serien. Og nå "Under The Dome". Jeg trodde først det var en film, helt til episode 2 skulle begynne. Episode 1 var så spennende at nå er jeg hekta! 

Ønsker dere alle en fin kveld! Nå skal jeg kose meg under teppe med serie, noe varmt å drikke og kanskje en sjokolade. 




God morgen! Klokken 9 satt jeg klar med stallklær for å ta meg en ridetur denne morgenen, og i dag hadde jeg med meg... mamma!

Mamma er, som meg, oppvokst med hest i livet. Men nå er det jo en god del år siden hun hadde hest selv. Hun fikk hjelpe meg litt i stallen da jeg hadde hest selv men det også begynner å bli noen år siden nå. Så nå tenkte jeg det var på tide å få hu mor opp på hesteryggen igjen! Jeg inviterte henne med meg på en ridetur i dag, og til å være så mange år siden sist er jeg både meget imponert og stolt av mamma ♥

Det er så mange som har sagt til meg opp gjennom årene at å ri hest er da ingen sak!? Du sitter jo bare der. Men nei, det er absolutt ikke så lett som folk tror! Dette er nok noe de fleste hestefolk kan kjenne seg litt igjen i. Jeg har ofte utfordret folk til å prøve å ri for å vise dem hvordan det egentlig er, men da har de bakket vekk og kommet med en smålig unnskyldning. Tenk deg, du har ett halvt tonns (kommer selvfølgelig an på hesten, alle hester er forskjellige) dyr under deg, og dette dyret har en helt fri vilje, den kan tenke selv og kan reagere på ting du selv ikke er klar over. Jeg har ikke tall på hvor mange ulykker jeg har vært borti med hest, men det er ikke få. Jeg har falt av tusenvis av ganger! Jeg har blødd fra hodet, brukket håndleddet, forslått en tå og forslått rygg og korsrygg! Jeg har knust kneet inn i en fjellvegg, følt meg mørbanket, krasjet inn i trær, blitt kastet av for så å bli trampet på i magen, jeg har spydd etter en ridetur. Jeg kan fortsette slik i det uendelige. Men jeg har aldri, aldri gitt meg! Jeg fikk min første ponni til 2 årsdagen, så man kan si at jeg har vært hestejente fra jeg ble født, og kommer alltid til å være hestejente. Slik er det med mamma også tror jeg. Selv om det er år og dag siden hun drev på med hest, glemmer man aldri hvordan det gjøres. 

Man kan ikke bare ri på tur og ha det gøy. Man må gjøre drittarbeidet også. Men det ser ikke ut til å plage mamma noe særlig om man skal tolke smilet hennes som man kan se på lang avstand!




Det var så sykt kjekt i går, jeg hadde det så gøy! Som sagt skulle vi ha vors hjemme med en god gjeng før turen gikk videre til konsert med Plumbo og Staysman. Jeg skal være ærlig og si jeg ble ganske så full i løpet av kvelden. Men det var den type full hvor man bare har det sykt gøy og kan le og smile av alt, bare med en litt redusert balanseevne. Da konserten var over var jeg klar for narch, og det er noe jeg aldri er gira på ellers. Jeg ville rett og slett ikke ta kveld. Så det tar jeg som ett godt tegn! Tror jeg var i seng sånn halv 3 tiden, fordi jeg sovna.

Jeg gikk tom for strøm på konserten, så jeg har lite bilder derifra dessverre. Uansett brukte jeg mest energi på å holde ett plagsomt kvinnfolk unna meg. Hun stod ved siden av meg helt fremme ved scenen, og plagde livet av så og si alle rundt henne. Armen/albuen hennes var mer i siden på meg enn i lufta, og både hun og typen kunne man tro de hadde blitt leid inn for å irritere folk. Heldigvis, karma is a bitch, hørte jeg at noen hadde fått nok av oppførselen hennes og hun fikk smake sin egen medisin for å si det sånn. 

Denne kvelden bestemte jeg meg for at jeg skulle være flink til å ta bilder, siden jeg nesten aldri kan vise noen bilder frem på bloggen når søndagen kommer. Så her kommer litt bilder fra kvelden.

Meg, Augusta og Christine. Trioen♥

Snilleste Tor Inge!

Det kom enda flere folk etter hvert og plutselig var det faktisk ikke nok sitteplasser til alle engang. Men jo lenger ut på kvelden, jo mer mingler folk og det er ikke så mange som sitter i ro i sofaen lenger. 

Morten ;D Alltid ett smil på lur!

Akkurat på dette bildet, eller øyeblikket, ser det ut som han kjefter, hehe! Men neida, han vil bare bade naken.

Bussen til Plumbo!

Fineste Anne Berit♥

Sååå fornøyd var jeg morgenen etter. Med maskara nedforbi øyene og håret til værs, våknet jeg med ett smil og null fudleangst! 




NB! Warning Warning! Lettkledde bikinibilder lenger nede. 

PS! Det er egentlig undertøy. 

I helgen kjører brun og blid gratis soling i forbindelse med at vi nå går i mot vintertid med lite sol og lite produksjon av vitamin D. Selvfølgelig benyttet jeg meg av muligheten til gratis sol! Det er ikke ofte jeg tar sol, men av og til er det deilig å unne seg noen minutter i varmen og bare drømme om syden og paraplydrinker. Spesielt på denne tiden av året når det som oftest er surt og vått. Drømmen skulle bli kortvarig. 

Etter at jeg hadde vasket solsengen, smurt meg inn med grisete olje, slengt solbrillene på og lagt meg til rette i kjent sydenstil var jeg klar for 20 minutter med gratis sol og varme. Det var da rart, appen responderer ikke. Etter å ha ventet en stund på at appen skulle virke slengte jeg klærne på for å lete etter nett utenfor. Haha, "lete etter nett". Komme da nettet, pus pus. Kom da. 

Anyway, jeg møter resepsjonisten utenfor igjen og hun ser på meg som om hun lurer på hvem søren jeg er og hva jeg gjør her. "Du får ikke solt deg her i dag altså, nettet er nede". Nei, du kødder!? Det kunne du jo fortalt meg da du så meg komme inn for søren. Hun som jobbet der var forresten ganske brun, men ikke så blid. Høhø. 

Dette burde jeg egentlig ha regnet med. Brun og Blid serveren er selvfølgelig nede på grunn av stor pågang. Det vil si at hverken du eller jeg får nok gratis sol i dag nei. Jeg hadde planlagt denne lille utflukten til solsenteret flere dager i forveien. Jeg skulle gå tidlig for å slippe kø, men tydeligvis var jeg ikke alene om å tenke på det. Flere sure kunder stod der med mobilen i hånda og klagde på dårlig service og tiden de aldri får igjen. Jeg synes jo selv det var skikkelig surt. Nå har jeg kjørt rundt på to solsentre her i Haugesund bare for å møte ett helt tomt lokale og brukt mye tid og energi når jeg heller kunne gått på butikken og handlet alkohol og strømpebukse til i kveld! Har sjekket facebooksiden til Brun og Blid for å se om de tar opp problemet. Skal si de får så hatten passer i kommentarfeltet av sinte kunder som føler seg lurt. Det er bare å finne frem popcorn! Jeg for min del tar en "pose" der jeg ligger halvnaken, full i olje, uten sol...




God kveld folkens! Hadde ikke så mye å gjøre akk-u-rat nå så derfor tenkte jeg bare å stikke innom her for å ønske dere alle en fin fredagskveld og en god helg. Jeg har ligget på sofaen helt siden jeg kom hjem fra jobb, og skal ligge her i enda noen timer før jeg finner senga tenker jeg. Sovnet på sofaen gjorde jeg også, noe jeg aldri pleier å gjøre. Jeg har kjent meg ganske sliten denne uken, med mye jobbing og en tett nese som gir meg skallebank, så tydeligvis var kroppen trøtt og sliten. I kveld må jeg få med meg kveldens episode av The Voice, selv om jeg ikke har fulgt noe særlig med på det fra tidligere av. Men det er en del av den gode fredagsfølelsen, sitte å se på underholdningsprogram en etter en til man går til sengs. 

I morgen skal det være full fest her. Neida, kanskje ikke full fest, men oppladning til Plumbo konsert. Så skal gjøre litt ærender i morgen på dagtid og på kvelden blir det festligheter med kjekke folk! Skal prøve å få tatt litt bilder i morgen, siden vi er hjemme hos meg selv så er det lettere med tanke på det svære kameraet mitt som jeg stadig drasser rundt på. Jeg tror ikke jeg er så flink til å dele bilder med dere fra fester og andre anledninger jeg er på? Det er jo ikke kjekt å bare lese om den kjedelige hverdagen, men kanskje mer om det som skjer ellers også. Det er noe jeg skal bli flinkere på!






Linda Lovise Saltveit




Jeg heter Linda. Jeg er 25 år og holder til i Tysvær sammen med min samboer og hund. Mine største interesser er trening, matglede og dyreliv. Få ett innblikk i mitt liv og interesser her på bloggen!


Legg meg til som venn




Arkiv


· November 2017 · Oktober 2017 · September 2017 · August 2017 · Juli 2017 · Juni 2017 · Mai 2017 · April 2017 · Mars 2017 · Februar 2017 · Januar 2017 · Desember 2016 · November 2016 · Oktober 2016 · September 2016 · August 2016 · Juni 2016 · Mai 2016 · April 2016 · Mars 2016 · Februar 2016 · Januar 2016 · Desember 2015 · November 2015 · Oktober 2015 · September 2015 · August 2015 · Juli 2015 · Juni 2015 · Mai 2015



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.