hits





Hei folkens! Tenkte bare stikke innom her for å gi ett lite livstegn fra meg. Ja, jeg har ikke akkurat vært så aktiv her den siste uken, noe jeg er fullt klar over. Jeg har tenkt på at jeg har måttet oppdatere bloggen lenge nå, men det har rett og slett ikke latt seg gjøre. Kom bare med ett meningsløst langt innlegg her om dagen om min frustrasjon over enkelte individer, men det er ikke noe å gjøre med det.

At jeg ikke har oppdatert ellers? Det har bare med at jeg har vært så giddalaus og ikke orket så mye. Rett og slett. Har ikke orket noe husarbeid, har ikke fullført en eneste "telltur" denne uken, har ikke giddet å tatt med meg kamera på noe som helst da jeg har vært utenfor døren. Jepp, rett og slett giddelaus (giddeløs på godt bokmål).

Jeg har vært i stallen da, det har jeg orket! Jeg finner en slags sjelden ro når jeg driver med det jeg elsker, nemlig hest! Tidligere i uken har vi hatt en bitteliten mini photoshoot i cowboy stil, men det ble ikke tatt så mye bilder da dette bare var noe full fart greier. Men jeg vil få til en mer gjennomtenkt photoshoot i samme stil litt senere når det er litt varmere i været. Denne dagen var det kaldt og det blåste litt. Men hva synes dere? Kledde jeg ikke chaps og cowboyhatt kanskje!?

Personlig elsker jeg denne stilen og skulle ønske vi alle kunne gått slik hele dagen! Byttet ut vanlige kjøretøy med hest, gått på saloon istedenfor nattklubb, drukket øl (jeg foretrekker cider da) og spilt kortspill. Tygget strå og slappet av under skyggen av ett tre. Jobben var å møkke ut av stallen og treningen var å bære høyballer ned fra loftstaket og vann fra paddockene. Det hadde vært livet det! 

Fra og med i kveld av skal jeg ha langfri, så da er planen å fokusere på å få ting gjort. Jeg har en måling 30.april som jeg må trene frem til.Vekten skal være ned i minimum -2 kg, det har jeg lovet meg selv! Hunden har ikke fått noen langtur denne uken heller og det er litt sløvt. Så derfor skal jeg gjøre det godt igjen og gå minimum to langturer denne helgen! Huset er rotete igjen og Kira har i tillegg begynt på røyteperioden, så jeg går rundt og nyser hele veien. Støvsugeren må stå fremme til enhver tid, for det fyker svarte og hvite hår overalt - hele tiden! Jeg har også noen sybestillinger som skal sendes i løpet av helgen, så det er nok å gjøre. Kanskje jeg nesten burde slepe med meg kamera disse dagene så får dere se hvordan mine travle dager er? Istedenfor bare å snakke om det. Det gjør jeg! 

Har du noen slike perioder hvor du faktisk ikke gidder å gjøre en dritt? Takk, da er jeg ikke alene! :)




Jeg fikk en kommentar i helgen på ett bilde jeg delte på en facebookgruppe. Selv om selve kommentaren ikke akkurat var direkte stygg eller siktet mot meg som person men heller mer mot bildet i sin helhet, så tok jeg det mer til meg enn jeg ville. Faktisk ble jeg så dårlig i magen at jeg begynte å svette og fikk høy puls og hjertet gikk på høygir. Kanskje fordi jeg veldig sjeldent deler bilder på facebook. Jeg holder meg for det meste kun til instagram, og der er det bare hyggelige mennesker. For det meste. Uansett, folk begynte å svare på kommentaren og reagere på den med en sleip emoji, som jeg så flere personer gjorde som jeg faktisk kjenner og har i min omgangskrets/bekjentkrets. Det gjorde at hele kommentaren bare ble eklere, og jeg bestemte meg for å fjerne bildet. Jeg ble sittende og tenke, er det virkelig slik folk ser på meg? 

Jeg bryr meg ikke om det han skrev, det jeg bryr meg om var at folk hyllet ham for det, med likes og emojies. Folk jeg kjenner. Og folk jeg ikke aner hvem er. Det spiller ingen rolle. Hadde ingen likt kommentaren hans og bare gjort som andre og heller forsvart meg hadde ting vært annerledes, og jeg hadde kanskje latt bildet fortsatt ligge ute. For bildet var kun ment for moro skyld. Og det var ikke snakk om noe nakenhet eller provoserende innhold heller. Men siden han fikk såpass med respons var tanken min automatisk "meg mot verden". Men uansett hva man gjør så er det alltid noen som vil hate på deg. Enten den ene eller den andre veien. 

Ja, jeg liker å stå foran kamera og gjøre meg til. Jeg liker å posere og vri kroppen min i ulike posisjoner og skape kunst som kalles fotografi. Jeg er ikke redd for å vise litt hud, og jeg er heller ikke redd for å utfordre meg selv. Men vet du hva jeg er redd for? Skarp kritikk rettet direkte mot meg eller sårende tilbakemeldinger som står åpent på internett om meg. Som alle kan lese. For ikke snakke om hånende kommentarer som åpenbart er skrevet for å såre meg eller få flere til å gå imot meg. Men nå tenker du sikkert, du er jo blogger? Du tar bilder og legger det ut på internett daglig. Selvfølgelig må du tåle kritikk. Såklart skal jeg tåle kritikk. Men det er noe annet å få en personlig melding på email eller på bloggportalen hvor vi kan ha en 1 til 1 samtale hvor jeg kan få tips til å gjøre ting bedre fremfor å få sleipe kommentarer åpent i kommentarfeltet hvor det er skrevet som om jeg ikke kan se hva de snakker om. Som åpent baksnakking. Forstår du hva jeg mener?

Men fordi jeg liker å ta bilder, okei kanskje noen mer lettkledde enn andre, men hvem gjør ikke det i dag!? Jeg bare spør! Vi er i 2018. Har du sett instagram i det siste eller? Jeg er på en reise hvor jeg snart har gått ned 10 kilo, og skal ned enda 10 kilo. Jeg former kroppen min med tid, svette, håp og tårer. Selvfølgelig vil jeg vise hva jeg har oppnådd. Jeg har faen meg endelig noe å være stolt over! Men fordi jeg liker å ta bilder, skal det være grunn for at folk kan slenge dritt og dømme meg ut ifra hva de ser på dette bildet? Nei. Fordi folk vet ikke hvor mye jobb det ligger bak ett enkelt bilde. Hvorfor kan ikke folk tolke bilder på en mer positiv måte og la det være med det? Selv om jeg tar diverse bilder betyr ikke det at det er disse bildene som definerer meg som person!? Jeg er mer enn det!

Tro det eller ei men jeg er ei veldig usikker jente med en svak personlighet. Jeg tar lett til meg negative kommentarer. Jeg kan få hundre fine og positive kommentarer, men det er den ene negative kommentarer jeg går og tenker på når dagen er omme. Jeg hater å havne i drama, og er det slik at jeg kommer opp i en krangel er det som oftest jeg som kommer krypende tilbake og veiver med det hvite flagget og legger meg flat. Selv om det gjerne ikke er min feil. Jeg er utrolig dårlig til å forsvare meg selv. Derfor er jeg også kjapp med å slette bilder og ta tilbake ting jeg har sagt og bare fjerne alle spor. Ja, jeg kan til og med komme til å slette også dette innlegget om folk lager kvalm. Heldigvis har jeg en fantastisk leserskare som støtter meg, både i kommentarfeltet og i møte med meg ansikt til ansikt. Jeg vet jeg ikke står alene! 

Jeg er ei jente som har hobbyer, som har drømmer, som har ønsker for fremtiden, anger fra fortiden og bekrymringer i nåtiden. Som alle andre. Jeg liker country og saler gjerne på hesten og rir i full galopp gjennom skogen for å komme vekk fra alle tanker som ellers jakter på meg dag og natt. Jeg arrangerer photoshoots for å skaffe meg fine bilder, av meg selv, til meg selv, som jeg selv syntes er fine. Jeg kan sette meg inn på det lille rommet mitt om kveldene og gråte til minnene over de jeg har mistet. Jeg tenker på alt galt jeg har gjort i livet mitt, alle valgene jeg kunne vært foruten og glemmer ofte de fine tingene jeg har gjort og oppnådd. Men jeg har oppnådd masse! Jeg tenker på alt jeg har lært på den harde måten i livet. Vennene jeg har mistet og vennene jeg har fått. Jeg blir også lei meg om noen bevisst setter verden imot meg. Ja, jeg er vel kanskje det som kalles sårbar. Ett menneske. For dette er en del av livet mitt. Min daglige kamp. For dette er mye jeg er redd for. Etter hvert innlegg krysser jeg fingrene og håper på at ikke en eneste stygg kommentar skal tikke inn på listen min. For hvordan skal jeg forsvare meg mot en anonym som bevisst ønsker å dra selvtilliten min ned flere hakk? Jeg vet ikke.

Jeg vet vel egentlig ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget. Jeg vil bare fortelle folk at det dere ser på photoshootbilder jeg legger ut, enten det er på facebook, instagram eller her på bloggen, det er ikke disse bildene som forteller hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg står for mer enn bare kropp, biler og merkelige poseringer, løsvipper og extensions. Jeg står for frihet. Jeg står for likeverd. Jeg står for positivitet og løfte hverandre opp og frem!

Ett mer ekte bilde som viser hvem jeg er. Ikke noen rar positur, ingen kløft, ingen naken hud. Helt naturlig. Dette er meg. På ekte. 




Åh, nå merkes det at nordmenn er reisesyke og klar for sol og varme. Overalt jeg ser, snapchat, instagram, blogger, mange er allerede kommet seg til syden. Jeg er ikke litt misunnelig en gang. Ikke litt. Jo, faktisk veldig! Jeg er så reisesyk akkurat nå at jeg kunne satt meg på første fly sørover! 

Jeg har jo denne dealen med venninnen min, at når vi begge har gått ned 20 kg, så skal vi unne oss en jentetur til syden. Og du kan tro vi merker presset nå som sommeren er rett rundt hjørnet og vi tenker at nå kunne vi faktisk ligget på en solseng og nytt livet til det fulle! Om ikke akkurat en solseng i syden, så har vi nå alltids aksdalsvannet rett bortenfor meg her hjemme, heh. Vi ønsker jo se bra ut uansett, og med tanke på at det kun er 7 uker til juni... Uansett, vi har ikke noe å haste oss etter. Den sydenturen kommer før eller senere, og vi kan så og si reise når vi måtte ønske det.

Men vi er ikke der helt enda, men vi nærmer oss sakte men sikkert. Jeg håper å nå målet mitt i løpet av dette året. Jeg er ganske snart halvveis! Håper på at jeg er der i løpet av neste uke en gang faktisk. Jeg har en liten nedtelling for meg selv i ukene fremover. Jeg har notert ned ukene siden 3.april og frem til 30.mai. Jeg noterer ned hvor mye jeg har gått ned de gjeldene ukene, og hvor mye jeg veier hver søndag. Jeg vil gå ned så mye som mulig nå før sommerferien! Første uken gikk jeg ned 1.1 kg, mens neste uke gikk jeg ikke ned noe i det hele tatt. Denne siste uken har vært en bombe av motivasjon, for jeg klarte ikke å dy meg og måtte bare veie meg i dag for å se hvordan jeg lå an. -1.2 kg siden sist måling som var på søndag! Det er kjekt det! Jeg ble så motivert at jeg slo til med litt hjemmetrening i dag før kveldsvakt. Om 2 uker skal jeg ha ny måling hos PT Sandra, og det er jo motivasjon i seg selv.

Jepp, sakte men sikkert.




Hei på dere! Og sorry for at jeg ikke har oppdatert dere mer i helgen. Som sagt i forrige innlegg har jeg vært på dressurstevne i helgen. Jeg har holdt stand der med produktene mine som jeg syr og lager selv, og det har vært noen kjekke dager. På lørdags kveld var jeg og venninnen min ute og kjørte litt i byen, og jeg var ikke hjemme før tidlig neste morgen. Så var det nesten rett til stevnet igjen klokken 11. Og det er egentlig grunnen til at jeg ikke har fått blogget noe om det før i dag. 

Til tross for lite og ingen søvn så har jeg kost meg veldig denne helgen. Jeg har fått vist frem produktene mine, hva jeg tilbyr og hvor det er å få tak i. Jeg har møtt på mange kjekke hestefolk. Jeg har hatt ett salg på noen tusen, noe som er ganske så bra spør du meg! Jeg har tre bestillinger som skal gjøres ferdig i løpet av denne uken, og på toppen av det hele så har jeg fått tilbud om ett samarbeid med en hestebutikk i Kvinnherad! Så nå er det fart på buisnessen! Augusta var med som min hjelper under hele stevnet, hadde nok ikke klart meg like bra uten henne. Alt i alt er jeg storfornøyd med hele opplevelsen!

Jeg har aldri drevet på med dressur selv, men det ser så stilig ut og kjekt å kunne, så jeg håper en dag jeg får muligheten til å lære meg det. I mellomtiden er det full galopp i skog og mark som gjelder for meg! Utrolig mange fine ekvipasjer som deltok i helgen. Bilder av noen lenger nede. 

 

Min trofaste hjelper! 




Heisann! Ett kjapt lite hei og hallo innlegg kommer her. Jeg er nemlig på vei ut dørene, til ett arrangement jeg har planlagt lenge! Det er ridestevne i Haugesund denne helgen, og jeg skal holde stand med mine produkter der. Ja, jeg har ikke snakket så mye om akkurat denne delen av livet mitt. En grunn til det er at jeg ønsker å holde blogg og dette litt på avstand fra hverandre, da jeg på sikt ønsker at denne syhobbyen min en dag skal bli mitt levebrød. Man kan ikke koble to forskjellige jobber sammen, kan vi vel? 

Så hvilke produkter er det jeg skal selge? Hva holder jeg på med? Hva er det jeg ikke har fortalt dere så mye om? Vel, for det første handler det om hest. Hest, hest, hest! Jeg syr og designer hesteutstyr, alt fra kalvekryss og hårsløyfer til pannebånd og sjabraker. Jeg vet nok at 95% av dere nå ikke vet hva jeg snakker om, men det gjør ingenting. Jeg kommer tilbake til dere litt senere i dag og forteller om hvordan dagen har gått. Planen er å være med hele helgen, så da får dere en litt bedre innsikt i hva jeg gjør på fritiden og hva dette handler om. Vi snakkes! 

Snikbilde når jeg står og gjør meg klar. Litt stresset, men mest spent! 




Joho, nå har jeg bikket tusen følgere på instagram! Jippi!

Neida, jeg hopper ikke i taket av den grunn, men det er nå litt kjekt også! 

Må-Hasjtagge-litt #Happy #Girl #2018 #Happiness #Instalife




Hei på dere! Nå ser det ut til at våren er kommet for fullt her på vestlandet! Temperaturen stiger og folk bytter fra vinterdekk til sommerdekk på bilene sine, man kan se flere og flere motorsykler på veien og fuglene kvitrer tidligere og tidligere på dagen. Ja, nå er det vår! 

Som sagt er jeg med på arrangementet Telltur i år. Jeg har sjekket opp i hvor mange turer det er til sammen i Friluftsrådet Vest, og nå er jeg sikker på at det er 127 turer i alt! Jeg har vært litt usikker siden det er så mange som sier det er 137, men nå har jeg altså tellet og skrevet ned alle turene og det er altså 127 turer. Kanskje de andre skal gå turer i enda flere kommuner, noen velger jo å reise land og strand for å være med på dette her. Og det beundrer jeg! Jeg skal først og fremst fullføre turmålene i Friluftsrådet Vest først, så får jeg heller ta det andre som det kommer. I går gikk jeg tur til Søre Sålefjell på Karmøy, som da ble tur nr 7. I dag skal jeg gå Orkjå som ligger i Haugesund kommune, så sakte men sikkert skal jeg klare dette målet! Jeg er jo allerede godt i gang! 

Ja, jeg gikk til Søre Sålefjell i går sammen med kjæresten og Kira. Kira har så mye energi for tiden at jeg rett og slett tok på henne kløv på denne turen slik at hun fikk jobbe litt og trene opp muskulaturen. Hun kjenner nok på kroppen at våren er her hun også! Jeg venter enda med å putte noe oppi sekken, da det er en god stund siden sist vi trente med kløv. Så før du vender hunden med å bære nista di, vend den først med å bære ryggsekk :) Jeg har str. S til Kira, den minste størrelsen til Non-stop, som jeg forresten er super fornøyd med! Knall god kvalitet, og sitter som støpt på hunden. Det er mange veier å gå opp til dette fjellet. Vi valgte å gå fra stokkastrand skole i Kopervik. Turen tok litt over 2 timer tur/retur. Kjempefin tur, anbefales!




Påske, og høytider ellers, kan være skikkelig kjipe tider. For noen. Og da snakker jeg selvfølgelig om oss som ønsker å gå ned i vekt, og jobber hver eneste dag for å holde oss på matta! Jeg snakker spesielt for oss som er svake for sjokolade og marsipan. For oss som alltid tenker "bare en bit til kan ikke skade". For i spesielt høytidene kan det være ekstra vanskelig å holde seg unna godsaker. Familie samles, venner samles, god mat serveres og smågodt i skåler står fremme på stuebordet enten det er mandag eller lørdag. Men man skal jo selvfølgelig kose seg innimellom! Men det kan også få konsekvenser. Og for noen kan det å frotse i godsaker noen dager være nok til at hele planen går til h****. Jeg snakker selvfølgelig om meg selv!

Jeg la på meg igjen i påsken. Hurra... For 3-4 dager siden trodde jeg at jeg måtte begynne helt fra start igjen. Jeg la på meg 1.4 kilo, og ble skikkelig deprimert da jeg stod på vekta. Jeg følte ikke jeg kom noen vei i det hele tatt. Men nå, fem dager etterpå, er disse kiloene borte igjen! Takket være tre dager med trening og litt disiplin i matveien er jeg tilbake til der jeg var før påsken; 77.3 kg. Før påsken veide jeg 77.6 kg, og det betyr at jeg har gått ned 0.3 kg ekstra! Og det til tross for at det nettopp har vært helg og jeg har kost meg med Daim melkesjokolade og ostepop! Jeg har ett lite håp om å komme under 76 kg i løpet av april! Helst 75. Jeg fikk en skikkelig motivasjons boost da jeg prøvde buksene i forgårs, som jeg hadde som mål å komme oppi til sommer (innlegget her), og til min store overraskelse så passet de bedre enn jeg først forventet! Jeg er klar for ei ny uke med trening og disiplin. Allerede i dag har jeg hatt en time med PT Sandra, og det var kjekt å kunne fortelle henne at jeg har mistet påskekiloene allerede! 

Målingen fra i dag




Hei dere! Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg var jo hos frisøren for ikke så veldig lenge siden. Fikset litt på hårfargen og klippet detEtterveksten kunne ikke skjules lenger og håret trengtes sårt litt stell. Bare se på bildet hvor skjevt håret har vokst! 

Det er morsomt dette med bilder. For på "før"bildet syntes jeg nesten fargen så bedre ut enn på "etter"bildet? Men så satt jeg der i mange timer, og det begynte å bli kveld da jeg tok de nye bildene. Jeg har ikke farget noe annet enn etterveksten, så fargen er den samme som før. Hatt en minicolor i lengdene eneste. Skulle ønske det ikke var så risikabelt å bleike hele håret for jeg higer virkelig etter å bli helt blond. Sånn 100% blond! Nesten platina! Nå har jeg stripet det 2 ganger, og jeg føler ikke jeg blir noe blondere. Men ikke misforstå, jeg er fornøyd med resultatet! Men det endelige resultatet vil jeg skal bli platina blond. Neste gang tror jeg nesten jeg skal be frisøren om å bleike hele håret, for når min egen hårfarge er så varm og fremtredende, og jeg ønsker å være kald så tror jeg det er den eneste muligheten jeg har. Selv om frisøren fraråder helbleking på det sterkeste. Jeg har visstnok delt disse bildene før, men nå ber jeg dere om tips og råd for å få det akkurat slik jeg ønsker det. 




Nå er jeg altså så glad! Jeg fant frem noen gamle bukser i dag som jeg har som mål å passe oppi til sommeren. Dette er gamle bukser fra noen år tilbake, da jeg var litt smalere rundt baken for å si det på den måten. I 2014 slanket jeg meg 10 kilo, og kom da oppi den rosa som dere kan se bilder av ovenfor. Vel, i løpet av de 3 siste årene la jeg jo på meg igjen, og buksene ble pakket vekk. Aldri kastet, for jeg var fast bestemt på å passe oppi dem igjen. Er fortsatt bestemt på det. Og i dag innså jeg at det er fullt mulig!

Jeg tok dem frem i dag for å ta "før"-bilder, men trodde helt ærlig de ikke skulle passe så bra som de gjorde. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme meg oppi noen av dem i dag, men jeg bruker faktisk den ene buksa akkurat nå. Det gjør noe med selvtilliten, og ikke minst motivasjonen! Som dere ser så er jeg ikke langt vekke fra å passe oppi de fleste av dem. Dette skal jeg få til! En av buksene har til og med fortsatt prislappen på. Til sommer skal alle disse buksene passe meg! 




Da kommer endelig del 2 av photoshooten vi hadde tidligere i vår. Skulle egentlig kommet ut mye tidligere, men slik ble det nå denne gangen. Holder også på med å redigere bildene fra den siste shooten vi hadde. Plutselig har jeg mange bilder som venter på å komme ut på bloggen! Det er kjekt!  

Som sagt ble jeg kjempefornøyd med bildene fra denne shooten. Del 1 av bildene kan du se HER. Er kjekt å se at man kan få stilige bilder selv om man kun har kastet på seg en enkel hoodie. Man trenger ikke gjøre så mye forarbeid - alltid. Om man bare har ideer i hodet, så kommer man langt med bare det. Alt det andre er jo bare bonus! Ser sånn frem til sommer nå, og man kan få mange slike dager med fint vær! Krysser fingrene for en varm og fin sommer i år. Jeg har nemlig så mange kjekke ideer til bilder! Bare vent og se!




Hjemme blir jeg kalt ebaydronningen. Det er kanskje ikke så rart, da man er vant med at det kommer sånn 5-6 pakker i posten hver dag fra china!? Jeg handler bokstavelig talt alt mulig på ebay! Jeg aner ikke hvor mange bomkjøp jeg har gjort, men også mange gode kjøp hvor jeg har spart mye penger fremfor å gå i butikken her hjemme og betale 5 ganger så mye for samme vare. Ta for eksempel en boblevest til hund som de selger på XXL. Den koster rundt 200 kr. Nøyaktig samme vest fant jeg på ebay til 60 kr..

En ting jeg ser etter på ebay for tiden er treningsutstyr. Siden jeg nå har begynt på ett treningsprogram og er godt i gang med ett seriøst opplegg, trenger jeg mer verktøy, eller hjelpemidler, for at treningen skal gi maksimalt resultat! Jeg har gått til innkjøp av de elastiske treningsbåndene som er perfekte å bruke til knebøy og trene innside lår osv. Du vet, dem de selger på x-life til 349 kr for 4 stk? Det er sykt altså! nesten 400 kr for gummibånd!? Vel, jeg betalte 7 kr for ett bånd. Kjøpte 3 da, for sikkerhetsskyld. Man vet jo egentlig aldri noe om kvaliteten når man handler fra kina. Kjøpte også ett par hansker jeg kan bruke ved trening med manualer eller stang. Venninnen min har akkurat like, så de har jeg god tro på! De kostet nesten 20 kr.

En annen ting jeg fikk beskjed om fra PT'en min var å skaffe meg ett par ankelbånd. Vet ikke hva de kalles jeg (bilde nr 3), men greit å ha mine egne når jeg trener på senter. Slike ting forsvinner fort. Så kjøpte jeg ett såkalt waist trainer, eller svettebelte som jeg liker å kalle dem. Jeg har allerede ett hjemme, men jeg finner det ikke igjen. Rotehue. Jeg var veldig fornøyd med den så jeg bestilte hjem en ny. Sykt effektiv på trening! Man svetter som en gris og blir bokstavelig talt kliss våt på mage og rygg etter endt økt. Det er ikke bevist noen effekt av disse her, men jeg velger å ha tro på dem. Jeg føler meg ihvertfall bra etter å ha brukt dem! Til slutt kjøpte jeg meg en treningstights. Jeg lovet meg selv at jeg ikke skulle kjøpe treningstights fra ebay! Men denne var såpass billig at jeg tok sjansen. Jeg har ikke store forventninger til akkurat dette med klær fra denne siden, så vi får krysse fingrene. Den var ihvertfall skamkul på bildet! Det ligger link til alt jeg har nevnt nå nedenfor. 

1. Elastisk treningsbånd HER    2. Hansker HER    3. Ankel bånd med krok HER   

4. Sweat Waist Trainer HER    5. Knestøtte HER    6. Treningstights HER




Jeg har helt glemt ut å fortelle dere hva jeg gjorde i påsken. Jeg tror jeg nevnte såvidt at jeg skulle på hytta med familien og stå på slalom i skibakken. Lisa var også med. Kjæresten måtte være hjemme siden han hadde jobbhelg.Tok selvfølgelig nesten ingen bilder, og søren også til det! Jeg må seriøst skaffe meg ett lite kamera som er lett å ta med. Det speilreflekskamera kan bli noe stort å drasse rundt på. Anyway, det var koselig og været kunne ikke vært bedre! Perfekt påskestemning! 

Før vi reiste på hytta måtte vi få med oss påsketreffet for motorkjøretøy i byen. En årlig greie for alle med interesse for motor, kule biler og motorsykler, så selvfølgelig måtte jeg få med meg det! Litt trist at jeg ikke hadde fått på sommerfelgene, men snøen kom jo noen dager etterpå uansett. Vi har lært såpass her på vestlandet! Slike arrangement får meg til å mimre tilbake til da jeg var en del av rånemiljøet her i byen. Okei, så nærmer jeg meg 30, men jeg tror aldri den lidenskapen for kule biler med grom lyd fra motoren vil forsvinne. Jeg og Lisa fikk sitte på med en kompis, imens hele treffet cruiset mot Visnes på Karmøy for å vise seg frem. Og vi kunne jo ikke bedt om ett finere vær! 




God kveld folkens! Endelig kan jeg sette meg ned og nyte resten av kvelden. Jeg begynte dagen med en treningsøkt for å komme i gang igjen etter påske, men det er ikke det som har holdt meg opptatt i dag. Soverommet trengte virkelig en opprydning, for ikke å nevne klesskapet. Klær lå slengt over alt, i senga og på gulvet. For ikke snakke om alt det støv! Jeg er en elendig husmor. Jeg skal absolutt bli bedre på å vaske oftere! Så jeg har brukt de siste 4-5 timene på å rydde og vaske soverommet slik at jeg kan få en god natts søvn igjen. Forresten, jeg har lenge mistenkt at jeg kan være allergisk mot støv. Nå tror jeg at jeg har fått bekreftet den mistanken.

Slik så det ut først... og dette er til og med tatt etter at jeg hadde ryddet hele gulvet!

Til middag idag hadde jeg meg enchiladas med kylling stekt i tacokrydder og salsasauce. Nydeligt!! Toppet med litt ost, og rømme ved siden av så det ikke blir altfor sterkt. Salat med noen biter friske jordbær satte fargen på det hele. Måtte legge ved lunsjen jeg hadde og, bare fordi jeg ble så sykt fornøyd med bildene! Når jeg lager meg inspirerende mat så er jeg ikke så sugen på søtsaker. Kanskje jeg ikke er så dårlig husmor after all?




Så ble det varme, hjemmelagede rundstykker til kvelds! Og i tillegg så er de grove og sunne! 

Bakelysten slo til igjen. Denne gangen ble det sunne rundstykker som jeg nå skal kose meg med, med Shrek 4 på tv. Jeg har ingen fast oppskrift som jeg pleier å følge, faktisk liker jeg å prøve ut nye ting og oppskrifter hele veien. Denne oppskriften fant jeg helt tilfeldig på nettet i dag. Og jeg kan skrive under på at bollene er verdt forsøket! De ble super gode, og spesielt gode med jordbær syltetøy og ett glass melk til. Om dere vil prøve dem ut selv så finner dere oppskriften HER. Ha en fin kveld dere! 




Hei på dere! Akkurat nå sitter jeg faktisk i morgenkåpa med beina høyt og koser meg med Disneyfilmer. Jeg har brukt dagen i dag på å gå tur og sanke inn to Telltur koder til samlingen. Og selv om klokken bare er halv 5 i skrivende stund så har jeg ikke planer om å gjøre en eneste ting resten av kvelden! Litt blemmer under føttene er nok til at man kan slappe av med god samvittighet mener nå jeg. Augusta var også med på turen, og selvfølgelig hadde jeg Kira med.

Vi gikk først til Ådnafjellet som er en ca.2 timers lang tur tur/retur. Det ligger 126 moh, og stien er merket godt for folk som ikke har gått turen før. Kode nr to hentet vi langs Aksdalsvannet. Begge deler i nærheten av hjemmet mitt. Den siste koden skulle vi egentlig plukke opp i går da vi red tur på hestene. Vi ridde nemlig rundt hele Aksdalsvannet, men siden hestene ble så gira og ville springe hele tiden, så vi glemte å se etter koden. 

Nå har jeg fullført 5 turer i Telltur-listen. Planen er at jeg skal prøve å fullføre alle turene i Friluftsrådet Vest. Det er 12 kommuner i alt, og varierer alt i fra 10 til 17 turer i hver kommune. Jeg har litt jobb foran meg for å si det sånn! Men det er kjekt, og jeg er allerede godt i gang. Sesongen har jo nettopp startet, nå gjelder det bare å holde motivasjonen ved like! Flere som er med på Telltur i år??




God kveld folkens! 

Jeg har noen timer igjen i kveld før jeg går av med påskeferie. Eller, påskeferie og påskeferie du. Jeg har uansett fri i turnusen min, så det hadde ikke spilt noen rolle anyway. Jeg har fri til og med tirsdag, og det skal nytes! Etter jobb skal jeg faktisk rett avgårde på fest med noen venninner. Det blir kjekt å begynne friperioden med noe godt i glasset sammen med en kjekke gjeng!

I morgen skal det være påsketreff for motorkjøretøy her i Haugesund. Jeg hadde tenkt meg å være med på dette, ihvertfall stikke bortom og ta litt bilder. Jeg hadde håpet på at jeg hadde fått vasket bilen og fått på sommerfelgene til da, men det ser ikke ut til at jeg kan det ettersom jeg skal kjøre til fjells i morgen ettermiddag. Da reiser jeg nemlig på hytta for å tilbringe påsken sammen med familien. Planen er å stå på ski på lørdagen. Slalom selvfølgelig. Tenkte jeg skulle ta med kamera i slalombakken, slik at jeg får tatt mange flotte bilder oppe på fjellet! Det er bare så nydelig på denne tiden. Jeg skjønner ikke folk som ikke liker å være på fjellet! Eller stå på ski. Men såklart, noen skjønner ikke at jeg liker fjellet. Eller at jeg tør å stå på ski. Så..ja. 

Jeg er som sagt med på dette Tell Tur opplegget, så derfor håper jeg også litt på at det finnes noen turmål i Sauda jeg kan ta. Det er forresten i Sauda vi har hytte. Hvis dere ikke skjønte det. Men det gjorde dere selvfølgelig. Hadde vært kjekt å fått registrert noen turer derifra. I går gikk jeg og Kira tur nr 2 opp til Nuten, nord i Haugesund. En liten topptur som tok rundt 1.5 timer tur/retur. Bare 125 turer igjen! Jeg har planer om å gjennomføre minimum 3 mål i neste uke, så får vi se hvor vi ender opp. Så der har dere mine planer for dagene fremover!

Hva skal du gjøre i påsken?




Nå er det i gang! Tell-tur sesongen for 2018 har offisielt startet. Jeg var såvidt med i fjor, men kun på gøy. Jeg dabbet litt av så det ble ikke så mange fullførte turer på meg da, men i år går jeg inn for å vinne! Det blir både for gøy og for konkurransen sin del! 

For de av dere som ikke vet hva Tell-tur er, så er det ett opplegg som går på å registrere turer man går på, som oftest såkalte "postkasse"turer hvor man kan skrive ned navnene på de som gikk turen og datoen. Bare i tillegg er det nå en kode man finner som man kan registrere på nett og være med i konkurransen om diverse premier. Du kan lese mer om opplegget HER. Jeg synes det er ett genialt opplegg som får folk opp av sofaen og ut i frisk luft. Vi drives jo av ett konkurranseinstinkt og da er det nok lettere å velge en dag ute i naturen og få sjansen til å vinne premier for det, enn å slite ut sofaen nok en dag. Om du går med en eller flere venner kan det ihvertfall bli en del kjekke turer. Jeg har alltid med meg hunden som selskap! 

Så vidt jeg har fått med meg så er det 127 turmål i Friluftsrådet Vest, som har turer for Haugesund kommune, Karmøy, Sauda, Bokn og en del andre kommuner. Du må velge det området som er aktuelt for deg. I går gikk jeg og Lisa opp til Valhest, som er rett i nærheten av hvor jeg bor. Det vil si at tur #1 av 127 er fullført! Valhest finner du i Tysvær kommune og er en topptur på 313 moh. Vi tok ikke tiden da vi gikk, men tipper vi brukte rundt 3 +- timer tur/retur. En kjempefin tur, kjenner det godt under føttene i dag! Skal du være med på Tell-tur i år!?




Jeg har endelig kommet meg inn i de gode treningsrutinene igjen. Jeg har hatt to-tre uker hvor jeg hverken har fått trent eller spist slik jeg skal på grunn av familiesituasjonen den siste tiden. Det har gjort at jeg ikke har klart å gå på trening og leve dagene som normalt, så jammen var det tøft å sette i gang i igjen! Første trening etter "pausen" var på onsdag, og jeg kjenner musklene svir. Kondisjonen er så som så. I tillegg så har jo korsryggen slått seg helt vrang for tiden, så kroppen min spiller ikke helt på lag om dagene. Så nå gjelder det å bygge opp kroppen og komme meg inn på den rette stien igjen.

I dag hadde jeg og Augusta en PT time med Sandra på EVO. Deilig å ha noen som peiler meg inn på rett kurs, spesielt etter en slik nedtur som jeg har hatt. Kjenner motivasjonen gradvis kommer tilbake! I dag gikk vi gjennom ett program som vi skal fokusere på fremover. Hun har satt sammen ett treningsprogram som passer til oss og våre mål. Tenkte jeg skulle vise dere noen av øvelsene her og nå. Selv om jeg har vært borte fra trening så har ikke musklene blitt noe særlig svakere. Faktisk fikk jeg utfordret meg litt på noen av øvelsene, med litt tyngre vekter enn jeg normalt hadde valgt.

Utfall for eksempel er en øvelse jeg alltid har styrt unna. Jeg syntes først det var en kjedelig øvelse først og fremst, som ikke gav noe mening, men sannheten er at det er en kjempefin øvelse for lår og rumpe! I tillegg trener du balansen. Vi skal ha en time i neste uke hvor vi viser litt forskjellige teknikker innen denne øvelsen. Kommer mer bilder da. 

Imens vi snakker om øvelser man prøver å styre unna... så kommer dette hjulet kanskje på førsteplass på den lista. Her fikk vi brynet oss litt. Etter jeg fikk en personlig trener til å fortelle meg hvordan det burde gjøres, fant jeg ut at jeg har gjort denne øvelsen helt feil tidligere! Man skal faktisk skyte ryggen opp som en katt, så godt man kan, mens man ruller hjulet nedover til man kjenner kontakten med magemusklene. Så skal man dra seg tilbake igjen ved hjelp av magen. Denne øvelsen trenger man å øve på, selv Sandra brukte lang tid på å få til denne på en effektiv måte. Akkurat hjulet er jeg ikke så kjent med, men mageøvelser får jeg ikke nok av! 

Jeg elsker rumpeøvelser! Øvelser som bygger opp musklene og som skal hjelpe deg til å forme rumpa, de er favorittene! Nå er jeg vant til å gjøre "Donkey Kicks", noe jeg gjør hver eneste gang jeg er på trening, men i dag fikk jeg bryne meg på denne øvelsen med stang og 10 kg. Tungt, og man kjenner det svir i baken! Augusta er ikke like glad i denne som meg, og det er like morsomt å se reaksjonen hennes hver gang hun ser hva hun har i vente! 

Ah, benkpress. Augusta sin favoritt. Ikke så godt likt av meg. Rart hvor forskjellige vi mennesker er! Hun er desidert sterkere enn meg når det kommer til denne øvelsen. Jeg har normalt ikke klart å hatt noen vekter på siden stanga veier mer enn nok. I dag klarte jeg 4 set 6-8 rep, hvor 3 av settene hadde jeg 5 kilo vekter på. 

Her har vi en øvelse jeg liker bedre; Markløft! Her vil jeg etterhvert legge på vekter. Må bare begynne litt forsiktig nå i begynnelsen. 

Her har vi enda en av mine favoritter! Jeg husker ikke hva denne heter, men det er en form for pull-ups. Hensikten her er jo å trene med egenvekt og kunne klare å dra seg opp uten hjelp. Det er såklart ikke gjort over natta, så her må jeg ha litt vekter til hjelp. Jeg har foreløpig ligget på 45.5 kilo som hjelpevekt, men i dag klarte jeg å gå ned til 41 kilo. Det gjelder altså å ha minst mulig vekt på denne øvelsen. Jeg tar så mange jeg klarer av denne, 3 sett. 

Ser frem til ny time neste uke! Og jeg holder dere selvfølgelig oppdatert.




Endelig har jeg fått svar på MR undersøkelsen jeg tok i slutten av januar. Husker dere hva som skjedde med meg? Hvis ikke kan du lese om hendelsen HER.

I begynnelsen gikk jeg og ventet og gruet meg til svaret, men ville selvfølgelig finne ut om det var noe alvorlig. Men tiden gikk og ingen svar fra sykehuset, så det gikk litt i glemmeboken. Men så dukket brevet opp i går, hvor de beklaget at det hadde tatt så lang tid før jeg hørte noe. Og heldigvis kunne de si at prøvene fra MR undersøkelsen var helt normale! De hadde ikke funnet noe unormalt, heller ikke noen forandringer på hverken nervene rundt øye eller i område rundt synsbanene. Og øyet er tilbake til normal farge og jeg kan se som normalt. Så, alt er gode greier!

Oppfølgingen avsluttes nå og jeg vil benytte anledningen til å gi enda mer ros til personalet som hjalp meg, både i ambulansen og på sykehuset. Da mamma sa i telefonen at jeg burde ringe 113 syntes jeg det hørtes så voldsomt ut. Men jeg ringte, og de sa de skulle sende en ambulanse. Det syntes jeg ihvertfall hørtes voldsomt ut, spesielt da jeg sa det kun handlet om øyet. Jeg klarer å gå liksom. Det viser hvor seriøse de tar folk og dette kunne jo faktisk vært ganske alvorlig! Faktisk så alvorlig som hjerneslag, ifølge legen på sykehuset! Håper ikke jeg opplever dette igjen, for det var virkelig en ekkel opplevelse! 




Da kommer endelig del 1 av bildene fra photoshooten vår! Måtte dele dem opp i flere innlegg, for ble ganske mange bilder til slutt. Del 2 tenker jeg dere får i løpet av morgendagen. Tenker jeg skal lage en ny header ut ifra ett av disse, kanskje bilde nr 1 over her?

Bare for å nevne det for eventuelt nye lesere, så er ikke disse bildene tatt av eller redigert av profesjonelle fotografer, men det ser dere sikkert. Kun to venninner som elsker å ta bilder og bli tatt bilder av som koser seg ute i naturen med å posere, le og ha det gøy med kamera! Vi har vært ute og tatt enda flere bilder etter denne shooten. Vi vet å utnytte det fine været, og nå som våren er her for fullt og sommeren er like rundt hjørnet skal vi utnytte det maks! Masse, masse bilder coming your way. Kanskje du blir inspirert? Hvilken type shoot vil du se neste gang? 




Hei folkens! Ett kjapt, lite innlegg før jeg må kjøre på kveldsvakt. Bare en dagvakt igjen i morgen så er det jammen meg helg igjen! Kjenner jeg begynner å bli klar til å trene igjen, så mulig det blir ett par økter på EVO til helgen. Det har vært godt å hatt en pause fra treningen, egentlig pause fra alt mulig. Alt har stått på stedet hvil siden morfar forlot oss, men sakte men sikkert bygger jeg meg opp igjen. Jeg har startet med klesvask igjen, og det er jo bra!!?

Neida, fra spøk til alvor. Jeg er kommet tilbake til rutinene, og har motivasjon til å ta i ett tak på prosjekter som har blitt utsatt lenge nok. Taket i gangen har endelig fått noen strøk med maling på seg, så snart er det klart til å henge opp taklampene der. Planlegging av årets ferie er i gang. Planlegging for samarbeidet jeg har med PT. Jeg tenker også hele tiden på å få vasket den bilen! Mye å gjøre. Jeg driver også å redigerer bildene fra photoshooten jeg og venninnen min hadde i forrige uke. Det er ikke akkurat få bilder, så det tar utrolig lang tid. Men kjekt er det! Nei, nå må jeg pakke sakene. Straks avgårde på jobb. Vi snakkes senere! 

En liten smakebit fra photoshooten! Elsker bilder fra skogen, naturen generelt. Neste gang ble vi enige om å huske å ta med både cowboyhatt og rutete skjorte!




Vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg har faktisk vært hos frisøren og fikset litt på håret. Det tok sin tid skal jeg si, for når det kommer til frisørtimer så utsetter jeg det så ofte jeg kan. Sikkert ett halvt års tid siden sist? Jeg har kun fikset etterveksten og hatt minicolor i lengdene vel og merke, så jeg blir ikke skuffet om dere ikke så det. Folk i omgangskretsen har ikke sett det en gang, de har ihvertfall ikke kommentert noe! Hehe, ikke noe jeg bryr meg om. Føler det var mer før, at vi holdt utkikk etter noe nytt på folk slik at vi kunne kommentere på det og få personen til å føle seg bra. Eller oss selv. Nå når folk fikser på ting vil de jo helst ikke at noen skal se det! "Har du farget håret? Nei. Bruker du botox? Nei. Har du fikset leppene? Nei!"

Jeg har ihvertfall fikset på håret. Det trengtes noe sårt, bare se hvor skjevt det har vokst ut på "før"bildene! Jeg har stripet etterveksten og hatt minicolor i lengdene. Samtidig vasker jeg det hjemme med Fudge, blåsjampo/lillasjampo, for å få fargen kaldere. 3 timer tok det! Kjempefornøyd, men ønsker inderlig å få hele håret helt blondt til slutt! Men det er en hel prosess, spesielt om man skal unngå å helbleke det, noe frisøren ikke anbefaler. Men akkurat nå nøyer jeg meg med striper. Snart er det sommer og solen varmer, det gjør nok susen for naturlig bleking vil jeg tro! 

Før

Etter




Da kommer det litt bilder fra turen i går opp til Himakånå. Det er første gang jeg har gått denne turen og kan anbefale den varmt til alle som liker å gå toppturer hvor belønningen er vakker natur og en fantastisk utsikt! Vi pakket med brus og kjeks, og skulle egentlig også ha med kakao, men plutselig var vannet helt fordampet da vi parkerte bilen, så det ble ikke noe sjokolade denne gangen. Nå tok ikke jeg tiden da vi gikk, men tipper vi brukte rundt 2 timer tur/retur. Det er en del bratte partier på turen, så jeg vil anbefale gode fjellsko eller tursko. Siden det var snø da vi gikk så var det litt bratt og glatt, men det gikk ganske fint likevel. Er bare å trø varsomt, så får du en flott tur i vakkert vinterlandskap! Vi så til og med ørn!

Kira var selvfølgelig med, og hun storkoste seg! Hun elsker snø, så hun brukte muligheten godt til å hoppe rundt og leke og utforske. Hun sovnet på ett blunk med en gang i bilen på vei hjem igjen og sov i senga si resten av kvelden. Så hun har hatt en fin dag! 

Har du vært oppe på Himakånå? Kjenner du forresten til sagnene ved dette navnet? 




God kveld dere! Dagen i dag ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Til det positive altså! Jeg hadde egentlig tenkt å bare være hjemme i dag, men så fikk kjæresten for seg at vi burde lufte oss litt. Så vi kjørte rett og slett til Nedstrand for å gå tur til Himakånå. Solen skinte og landskapet var bare helt nydelig, en flott tur kort fortalt! Jeg har aldri vært oppe på Himakånå før, så nå kan jeg endelig krysse av denne turen også. Skal legge ut litt bilder fra dagen i morgen.

Ellers må jeg si vi har kost oss masse i dag. En fin start på uken. Før turen hadde vi oss rekelunsj med ferske reker og loff. Så koselig å kunne dekke på med fine påskeservietter! Nå skal jeg kose meg med film før det er leggetid. Vi snakkes mer i morgen :)




Jeg har ikke vært på trening på to uker. Klesvasken har hopet seg opp. Det samme har oppvasken. Det ligger mer klær på gulvet enn det ligger i skapet. Jeg har spist drittmat og fast food i 14 dager, bokstavelig talt. Pizza, hamburger, McDonalds, kinamat, kaker, snop og sjokolade. De siste ukene har ikke bare påvirket meg mentalt, men de har også tæret på både huset og kroppen min. Jeg har lagt på meg 1 kilo, heldigvis. Jeg følte det var mer, så det var ikke så gale som jeg trodde. Jeg føler meg ganske slapp i hele kroppen så jeg hadde sett for meg at jeg måtte starte fra bunn igjen. I tillegg har jeg hatt kronisk vondt i korsryggen hver morgen, noe jeg håper og tror vil gå over så snart jeg setter i gang med treningen igjen! Jeg sliter meg å få snudd meg i sengen, og jeg klarer knapt å reise meg opp fra senga selv. Og å søke på google gjør det ikke akkurat noe bedre! Jeg satser på det bare er stive muskler som blir bra igjen så snart jeg er tilbake til de gode rutinene jeg hadde. Og jeg begynner i dag! 

En litt sunnere frokost i dag. Yoghurt med musli og havregryn istedenfor lyse baguetter med majones og stekt egg og smør.




God kveld folkens! Jeg holder på med å lage hjemmelaget pizza for øyeblikket. Det skal bli godt med mat nå kjenner jeg. Jeg og Augusta har vært ute og tatt bilder hele dagen, så det har ikke vært tid til å spise noe mat. Ikke det at vi har tenkt på mat heller, det er jo så gøy å være ute og ta bilder at vi glemmer tiden helt ut. Plutselig har vi vært ute i flere timer. 

Vi har bladd gjennom alle bildene og jeg gleder meg sykt til å vise de frem! Hvem sier man trenger profesjonelle fotografer? Vi vet begge hva den andre foretrekker når det kommer til bilder av oss selv, så jeg må si vi er virkelig ett drømmeteam når det gjelder photoshoots og det å ta bilder av hverandre! Og ett godt kamera er selvfølgelig viktig.

Når det kommer til i kveld så er vi litt svake akkurat i dag. Vi har vært litt frem og tilbake om vi skal ta oss ett lite glass og ha det gøy på byn, eller sitte og ha Løvenes Konge-maraton hjemme, hehe. Men vi endte opp med å kjøpe litt drikkevarer, så vi kommer til å sitte hjemme hos meg og kose oss litt utover kvelden. Dere må ha en fin lørdagskveld alle sammen! Snakkes! :) 

Looken min i dag




Hei på dere! Jeg sov visst litt lenger enn planlagt i dag, men det er nå godt å kunne gjøre det også av og til. Sola skinner inn vinduene her, så jeg tenkte å dra venninnen min med på en liten kjøretur til en plass hvor vi kan gå litt tur og gjerne ta noen bilder. Man må utnytte slike dager mens man har dem! I kveld vet jeg ikke helt hva jeg vil, så det får vi ta etterhvert. Eneste jeg vet er at jeg har helt fri denne helgen, så den skal nytes til det fulle!

Helgen min startet med taco date i går sammen med Augusta. Jeg fikk til og med en stor, flott rosebukett av henne, som en trøst for alt jeg har gått igjennom den siste tiden, noe jeg setter stor pris på! Og hva er vel en date uten blomster?




Livet har sine opp og nedturer. Den siste uken har jeg vært gjennom en ganske tøff tid, og nå er det tid for å se fremover og fortsette å gå livets vei. Jeg skal prøve så godt jeg kan å komme inn i rutinene igjen når det kommer til bloggingen, så kjapt jeg kan. Men jeg må likevel ta meg tid til å sørge, tenke og bruke tid på meg selv og familien. Jeg begynner så smått med litt hverdagsinnlegg igjen og starter med å vise dere hvordan stuen ble etter at jeg fikk opp den nye skjenken og vitrineskapet vi kjøpte på IKEA for en tid tilbake. 

Jeg hadde ett dilemma da det kom til plasseringen av møblene. Jeg hadde planlagt å ha skjenken bak med spisebordet, og det hadde sikkert blitt veldig fint med speil og alt på plass. Men jeg syntes skjenken ble litt gjemt bak det store spisebordet, så vi endte opp med å sette skjenken ved den nakne veggen ved tv kroken og heller ha vitrineskapet ved spisebordet. Jeg er veldig fornøyd med hvordan alt ble seende ut til slutt! Stuen begynner virkelig å ta form. Det eneste vi mangler nå er litt bilder på veggene! Ja, og så vil jeg ha ett lite bord med en lampe i hjørnet ved vitrineskapet. Jeg elsker lamper! 




Å miste ett familiemedlem er tungt. For å si det sånn så er det helt fryktelig. Onsdag 28. februar sovnet min kjære morfar stille inn. Man prøver å forberede seg på hva som vil skje, men når det da er tid for å ta farvel kommer det likevel som ett stort sjokk. Skjer det nå? Er dette virkelig slutten? Er dette siste gang jeg får se ham igjen?

I går holdt vi en verdig begravelse for verdens snilleste morfar. Blomster, tente lys, solosanger, full sal med mennesker som ville følge ham til siste hvilested. Solosangeren sang "Gje Meg Handa Di Ven" og "Reis Meg Opp", noe som virkelig satte den triste stemningen i gang. Trist, men fint. 

Etter begravelsen samlet vi oss nærmeste familie og hadde pølse i brød og marsipankake til ære for morfar. Morfar var pølsemaker i mange år og var kjent som "Lars i røyken", fordi han røykte pølser og i pausene tok han seg ofte en røyk og to. Det er nettopp slikt vi må tenke fremover. På de morsomme høydepunktene som omhandler morfar sitt liv. Vi må fokusere på de gode og morsomme minnene vi har om ham og tenke at han har det godt nå. Han har ikke lenger vondt. For selv om han var en sprek mann som lærte meg å drive med hest i 60-årene eller kjøpte sine siste slalomski som 70-åring, så tok alderen ham igjen. Han er nå sammen med sin kone, min mormor, hvor de mest sannsynlig danser til evigheten. 

Hvil i fred morfar ♥




Den dagen kom fortere enn noen av oss hadde regnet med. Plutselig satt vi der rundt sengekanten din, alle sammen, og ventet. Ventet på det vi visste kom til å skje, eller ventet på ett mirakel. Vi holdt hendene dine, pratet om gode minner, sang til deg. Selv om du ikke kunne se oss, kunne du fortsatt høre. Du hadde alle rundt deg morfar, hele familien din. Vi som er så ufattelig glad i deg. 

De siste dagene har vært tøffe for meg. Jeg var ikke klar for å si farvel. En puslebit fra min barndom er nå plutselig borte. Ikke en hvilken som helst bit, men den biten man trenger for at bildet skal bli komplett. Ett tomrom, hvor alt som står igjen er minnene. Det var så mye jeg ville spørre deg om, vite om fra gamle dager, vite om fra din barndom.

Jeg ville høre om mormor og hvordan dere to møttes. Jeg ville høre om hvordan du var som barn. Jeg tipper du var en søt, liten ramp som gjorde mye lott og løye! Jeg ville høre mer fra levetiden din gjennom krigen. Jeg ville høre om hvordan dere bodde, om du bodde i ett stort eller lite hus. Jeg angrer på at jeg ikke spurte mer, morfar. Jeg angrer på at jeg ikke spurte deg oftere om livet ditt. Du var en så flotte mann. Jeg skulle ønske man kunne skru tiden tilbake slik at jeg kunne levd barndommen min om igjen. For den var du en stor del av. Du betydde masse for meg morfar.

Du var virkelig en mann som alle ble glad i. Du satte pris på alle du morfar. Hele nabolaget visste hvem du var. I min oppvekst ble jeg kjent som den lille jenta som hadde hest i hagen din. De fleste små jenter kan bare drømme om det å ha hest i hagen. Men for meg var det en realitet. 

Jeg fikk min lille shetlandsponni til min 2 årsdag av deg, og jeg var så stolt gjennom hele min barndom! Jeg er fortsatt stolt! Jeg tror nok det er på grunn av deg jeg er blitt den dyreglade personen jeg er i dag. Du var så glad i dyr! Hester, hunder, marsvin, geiter, høner, kaniner. Du hadde alle slags dyrearter! Selv om dere ikke bodde på gård. Det var alltid plass til en hest til. Eller en hund. Alle var velkomne hos deg morfar. 

Beste gaven jeg noengang har fått 

Morfar og mormor 

28. februar, kl.14:17 sovnet du stille inn. Du hadde alle dine nærmeste ved din side. Jeg holdt deg i hånda, strøk deg over håret, kysset pannen din. Jeg satt ved sengekanten din da du tok ditt siste åndedrag. Det var så tungt å se deg ligge der, men jeg visste at du da ikke lenger hadde smerter.

Du var lei av å ikke klare å gå lenger. Du var lei av å ikke kunne bo hjemme i huset ditt. Du var lei av å ha vondt. Jeg håpte at denne dagen aldri ville komme, da du nå skal reise til ett sted hvor jeg ikke kan følge med. Men nå har du fått fred. Mormor tok nok godt imot deg, jeg vet du har savnet henne. Det er en trøst for meg å vite at du nå er sammen med din kjære kone igjen. Da du lå der så fredfull er jeg sikker på at jeg kunne skimte ett lite smil i munnviken din. Og solen skinte sterkt denne dagen. Den skinte for deg, morfar.

Du var virkelig en engel morfar. Du hadde ikke ett eneste grått hår. Håret ditt var hvitt som snøen, Og solen skinte inn gjennom vinduet ditt. Og smilet i munnviken din fortalte oss at du nå har fått fred. Jeg holdt hånden din imens vi spilte av sangen "Gje Meg Handa Di Ven". Sangen din morfar. Den er til deg. 

Jeg savner deg så sårt morfar. Det er så tungt å ta farvel. Du vil alltid være i våre hjerter Vi elsker deg høyt, og vil savne deg dypt ♥ 

"Gje Meg Handa Di Ven" av Kurt Nilsen og Helene Bøksle


 






Linda Lovise Saltveit




Jeg heter Linda, er født 21.desember og holder for tiden til i Tysvær. Mine interesser er trening, hest og ridning, hunden min, håndverk og interiør. Få ett innblikk i mitt liv og interesser her på bloggen min!


Legg meg til som venn




Arkiv


· April 2018 · Mars 2018 · Februar 2018 · Januar 2018 · Desember 2017 · November 2017 · Oktober 2017 · September 2017 · August 2017 · Juli 2017 · Juni 2017 · Mai 2017 · April 2017 · Mars 2017 · Februar 2017 · Januar 2017 · Desember 2016 · November 2016 · Oktober 2016 · September 2016 · August 2016 · Juni 2016 · Mai 2016 · April 2016 · Mars 2016 · Februar 2016 · Januar 2016 · Desember 2015 · November 2015 · Oktober 2015



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.