Hei på dere! Lille lørdag i dag og klokken er rukket å bli 13.00 allerede. Jeg hadde tenkt til å få ryddet litt i huset i dag, men først har jeg fått unnagjort noen små ærend.
Jeg fikk ringt sjefen min i dag og gitt en gladnyhet om at jeg føler meg klar til å prøve å komme meg tilbake i arbeid igjen. Det er helt sykt å tenke på at jeg ikke har vært på jobb siden begynnelsen på januar i år. Og det er enda sykere å tenke på at jeg har gått og kastet opp hver dag i nesten to måneder. Min sykehistorie kan du lese HER om du er nysgjerrig. Min nåværende sykemelding går ut på fredag, og jeg kan velge helt selv om jeg ønsker å forlenge den eller ikke. Men nå føler jeg at formen min er såpass bra og at jeg vil gi meg selv en sjanse til å gå tilbake til jobb. Komme litt inn i rutiner igjen. Så da er jeg tilbake på jobb i løpet av denne uken!
Foreløpig er det kun den ekstreme kvalmen som har stoppet meg i å leve ett normalt liv. Jeg kjenner ikke særlig til noe forandring i hverken bekken, rygg eller magen for den saks skyld. Jeg kjenner det litt rundt hoftene på kvelden når jeg har beveget meg mye, og jeg kan kjenne det litt i overkroppen om jeg gjør oppgaver hvor jeg må anstrenge meg litt. Som for eksempel når jeg gjør rent i stallen eller gjør husarbeid som å plukke opp ting fra gulvet og sveipe over gulvet med moppen. Jeg tror man lærer å lytte ekstra godt til kroppen sin når man går gravid. Det er ihvertfall noe jeg har fokusert ekstra mye på i det siste. Jeg ønsker å kunne leve så normalt jeg kan, så lenge jeg kan, frem til jeg ligger på fødestuen!
Det er klart at alle opplever det å bli gravid forskjellig, slikt som med alt annet. Ofte hører man gjerne bare solskinnshistoriene, og det var blant annet det som gjorde meg skikkelig deprimert når jeg lå på sykehuset. Skulle det ikke være deilig å gå gravid? Strutte med magen og få høre av folk at man blomstrer på en måte ingen har sett før? Det er jo slik alle andre har det. Yeah, right. Slik har det ikke vært for meg, for å si det mildt. Jeg føler på meg at det verste for min del er over nå, med tanke på hvor dårlig jeg har vært og hvor langt nede jeg har følt meg til tider. Underveis har jeg spurt meg selv om det noengang var ment for kroppen min å bære frem ett barn. Er det liksom mulig å bli så dårlig om dette faktisk var ment to be? Så ja, jeg har også hatt negative tanker iblant. Jeg tror det er egentlig mer vanlig enn man tror. Men jeg kom meg gjennom det, for det var jo aldri ett alternativ å hverken ta abort eller legge meg ned for å dø. Nå derimot er det andre ting som er, og vil bli, en utfordring for meg i forhold til månedene fremover. Men som sagt, ting er mye bedre i dag. Jeg er kvitt den verste kvalmen og jeg klarer å holde på mat. Noen av punktene her tar jeg rett og slett som en.. ja, nettopp det dem er; en utfordring!
Sitte og dusje – Jeg blir rett og slett dårlig og svimmel om jeg står og dusjer, så mamma måtte komme med en krakk som jeg kan sitte på – i dusjen. Føler meg som tidenes bestemor der jeg sitter og vasker meg i dusjen, men hva skal man gjøre?
Kan aldri planlegge lenger enn ett par timer – Jeg vet aldri hvordan jeg føler meg den neste timen. Å planlegge noe med noen er nesten umulig. Jeg kan være god og oppegående i det ene øyeblikket, men spy over do det neste.
Må alltid ha en spypose tilgjengelig – Verst er det når jeg skal kjøre bil. I begynnelsen klarte jeg ikke å kjøre selv, så Andreas måtte kjøre meg dit jeg skulle. Hovedsakelig frem og tilbake fra sykehuset. Men nå er jeg ute på små handleturer innimellom og da sitter jeg alltid med spyposen klar i fanget. Det samme når jeg skal inn på butikken, spyposen ligger klar i veska.
Gå tur med hunden – Vi som skulle ta årets TellTur konkurranse med storm og gjennomføre alle turmålene! Her er det både grusløyper og toppturer til fjells, men – dette ser jeg på som en utfordring, og kommer til å ta ett mål om gangen! Steg for steg.
Glem trening – Vel, ihvertfall på treningssenter. Jeg blir sliten bare jeg beveger meg lett rundt i huset, hvordan blir det da å løpe på en tredemølle? For ikke å snakke om alle øvelsene som presser her og der. Plutselig presses det frem en rap og jeg vet ikke om det bare er lyd eller om den faktisk inneholder mat. Så nei. Jeg holder meg unna foreløpig. Kanskje litt hjemmetrening? På badet? Foran do? Neida, nå om dagen er jeg jo mye bedre, men jeg holder meg til tur ute i naturen hvor jeg bare trenger å bøye meg frem om det skulle oppstå noe på veien.
Kan jeg spise det? – Sterk mat er risiko. Men det er så mye annet jeg også reagerer på, så jeg vet aldri helt hva jeg kan spise og ikke. Pølse i brød er ikke bra for meg, heller ikke prim på skiva. Men brunost går bra. Cola er fælt, og vann trigger brekningsrefleksen. Bortsett fra til middag. Her drikkes det for det meste eplejuice. Og så er det jo alt man ikke bør putte i seg om man er gravid, som for eks. lakris og spekemat. Men så har jeg næringsdrikkene fra apoteket i tilfelle en dag det ikke passer med noe mat i det hele tatt.
Må vurdere alt før jeg gjennomfører det – Jeg har så lyst til å gå og bade i svømmehallen, men hva om jeg må kaste opp sånn plutselig? Eller jeg har lyst til å ta meg en ridetur, eller gå på shopping og kjøpe meg en ny bh. Hva om jeg må kaste opp når jeg står i prøverommet? Eller svimer av!? Jeg kunne tenkt meg å reise til fjells og stå litt på slalom, men klarer jeg bilturen bort? Uansett hva jeg skal ta meg til, så trengs det en plan, en vurdering og en konklusjon på hvordan dette skal foregå.
Ta C1 sertifikatet – Jeg holder jo på med å ta C1 sertifikatet, og det har vært en utfordring frem til nå. Når jeg har ligget på sykehuset har jeg jo ikke hatt mulighet til å delta på kursene eller tatt noen kjøretimer. Nå er det jo sånn at jeg kan ta disse kursene og kjøretimene når jeg selv måtte ønske det, men jeg vil jo gjerne ha lappen innen sommer slik at vi kanskje får tatt oss en bobiltur i ferien. Om formen min er god og tillater det!
Stor spyttproduksjon – Dette er en av de eklere punktene av utfordringer jeg har. Som følge av denne graviditeten har jeg også fått en uvanlig stor spyttproduksjon i det siste. Det vil si, jeg svelger spytt til den store gullmedaljen. Det er så gale at jeg fant heller ut at det var bedre å ha ei bøtte stående ved sofakroken slik at jeg heller kan spytte oppi denne når plagen blir for stor. Jeg blir kvalm av å svelge for mye spytt, så løsningen for meg er å alltid ha drikke tilgjengelig. Jeg går og nipper til eplejuice og saft dagen lang for å holde spyttet i sjakk.
Vonde pupper – Jeg har ekstremt vondt i puppene innimellom, så det å skulle ta på seg en enkel bh er ikke en enkel sak lenger. Det kommer støtvis, så av og til krymper jeg meg av smerte. Og dette kan komme sånn helt plutselig. Tunga er også veldig sår for tiden, men jeg vet ikke om det har noe med svangerskapet å gjøre. Jeg googler det meste av symptomer og leser på forum for å bli litt klokere, men en ting er helt sikkert. Vi mennesker er forskjellige på alle områder.
ER DU, ELLER HAR DU VÆRT GRAVID? KJENNER DU DEG IGJEN I NOEN AV PUNKTENE MINE?
Da var TellTur sesongen i gang! I skrivende stund er jeg akkurat kommet hjem fra tur og har tatt meg en god og varm dusj etter en hel dag utendørs. Jeg og Augusta har vært på Bokn og sanket koder. Vi fikk tatt hele 4 turer/koder i dag, så man kan si at formen min i dag var helt topp! Jeg tyvstartet litt og sanket noen koder allerede før helgen, så jeg er ferdig med 7 turer. Jeg er jo bare nødt til å gå mye nå før jeg blir for tung og rund til å bevege meg senere.
Målet er jo alltid å fullføre alle turene i kommunene i Friluftsrådet Vest. Vi får se hvordan dette går i år, jeg har egentlig ikke noe tro på at jeg klarer alle, men jeg skal jo alltids forsøke. Bare det å komme seg ut i frisk luft er såklart premie nok. Og hunden får kose seg på ordentlig tur, ikke bare rundt i byggefeltet her vi bor. Jeg bruker TellTur som en fin motivasjon til å komme meg ut og bevege på meg. Jeg har til og med sagt opp medlemskapet mitt på treningssenteret nå, siden jeg mest sannsynlig får nok med turene jeg skal gå. Ser ikke for meg det blir så mye trening fremover akkurat, men å gå tur skal jeg alltids klare.
I dag har det rett og slett vært en nydelig dag, til tross for sterk vind på de øverste toppene. På den ene turen ble vi også nesten angrepet av en illsint ku. På Bokn er kyrne ganske løsslupne kan man si, så man risikerer å møte på en flokk kyr eller villsau på turen. Heldigvis ble vi “reddet” av noen andre turgåere som vi fikk sitte på med i bil forbi kyrne på tilbakeveien.
Jeg vil virkelig anbefale alle dere turglade lesere til å undersøke hva TellTur går ut på og se om kommunen du bor i er med på dette opplegget. Dette er en super motivasjon for alle å komme seg ut og bevege seg fremfor å bare sitte inne! Og man trenger ikke å konkurrere mot andre enn seg selv om man ønsker det. Jeg har som mål å fullføre alle 126 turmålene i Friluftsrådet Vest, og det gjør jeg kun for min egen del. Og ja, og hunden min selvfølgelig! Her har dere linken til telltur.no. Det er gratis, det er sosialt og det er sunt!
Dette året startet ikke akkurat slikt jeg hadde planlagt, for å si det mildt. Det har dere kanskje også merket de av dere som følger meg fast. Jeg har vært helt fraværende fra bloggen, og det var nesten slik at jeg hadde glemt ut både brukernavn og passord da jeg skulle logge meg på for å skrive dette innlegget.
Jeg har vært mye ut og inn av sykehuset de siste 6-7 ukene. Det startet egentlig for fullt på skiferien vi hadde til Andorra i januar. Jeg kastet mye opp, hadde lite energi og var ikke helt meg selv. Av 5 dager i skibakken klarte jeg bare å henge med to av dem. Resten av ferien ble tilbragt på hotellrommet. Nå om dagene er jeg sykemeldt fra jobb og lever på kvalmestillende tabletter og næringsdrikker. Jeg må tenke meg nøye om hva jeg spiser. Det kan ikke være for sterkt og det kan ikke være for mye for da kommer det rett opp igjen. Ærh, jeg klarer ikke dra det ut så mye mer! Ta-daa! Jeg er gravid!
Jeg hadde hatt litt mistanker om det i en stund, men jeg fikk det ikke bekreftet før dagen før vi skulle reise til Andorra i januar. En hjemmetest som viste to streker, samt en urinprøve hos legen kunne bekrefte at, ja, her er det en liten en på vei. Jeg fikk litt sjokk kan man si. Altså, selv om vi faktisk kan si at det var noe planlagt så ble jeg sjokkert likevel. Jeg droppet jo p-pillene i sommer 2018 etter at jeg og samboeren hadde snakket sammen om å prøve. Jeg tenkte som så at kroppen trenger nok litt tid på å omstille seg, men at det skulle ta så kort tid hadde jeg ikke trodd!
Jeg fikk en veldig tøff start på svangerskapet, og det er derfor jeg ikke har klart å oppdatere noe her inne. Som sagt begynte det i Andorra, og det var ganske frustrerende siden vi enda ikke hadde sagt noe til mamma og pappa. Jeg hadde store planer om hvordan vi skulle fortelle dem at de endelig skulle bli besteforeldre, men den planen kunne jeg bare glemme. Siden jeg var så dårlig hadde jeg ikke sjanse til å skjule dette for reisefølget vårt, så vi endte opp med å fortelle dem det på turen.
Da vi kom hjem ble det mye verre. Jeg kastet opp absolutt alt av mat og drikke og ble ganske dehydrert på kort tid. Jeg gikk ned 8 kg på få uker, og til sammen har jeg gått ned 10 kg, ganske så ufrivillig vel og merke. Jeg ble lagt inn på sykehus med diagnosen Hyperemesis Gravidarum, som er en alvorlig grad av svangerskapskvalme. Kvelden jeg ble innlagt første gangen husker jeg utrolig godt. Jeg skalv og svimlet og klarte nesten ikke stå på beina. Jeg var absolutt ikke meg selv. Jeg fikk intravenøs væske døgnet rundt og det ble tatt så mange blodprøver og stikking i hendene som følge av alle veneflonene jeg måtte ha at jeg var helt blå på ermene. Jeg ante ikke at det fantes en slik sykdom engang, jeg har bare hørt om “vanlig” morgenkvalme når det kommer til graviditet. Så at jeg er en av dem som skulle få oppleve dette var maks uflaks. Jeg har ikke klart å glede meg over graviditeten før nå, siden jeg har vært så dårlig.
Det ble tatt blodprøver og urinprøver så og si nesten hver dag, og de viste mangel på alt av vitaminer og mineraler og jeg fikk resept på alt mulig kosttilskudd og tabletter som jeg måtte ta. I løpet av mitt første opphold på sykehuset klarte jeg fortsatt ikke å få i meg mat, så ett forsøk på å legge inn en sonde og få mat gjennom nesen ble prøvd ut. Det fungerte ikke så bra for min del, og vi endte med å måtte ta den ut. Ett alternativ var å drikke næringsdrikker, noe som hjalp meg litt til å komme meg ovenpå igjen. Selv om jeg har vært utrolig dårlig og ikke fått i meg så mye næring så har babyen i magen det som plommen i egget.
De senere ukene har jeg vært innom sykehuset, kanskje for en dag eller to for å få intravenøs væske, og så har jeg fått reise hjem igjen. Nå ringer jeg bare om det er en dag jeg føler meg dårlig og behøver behandling. I dag føler jeg meg ganske okei, men det kan snu fort. En dag går jeg kanskje hele dagen uten å kaste opp og klarer til og med å gjøre litt husoppgaver, andre dager ligger jeg bare på benken med hodet over bøtta. Jeg tar en dag om gangen kan man si. I stallen er det Andreas som regjerer om dagen, han er blitt en skikkelig stallgutt etter at han var nødt til å ta seg av stallarbeidet imens jeg lå på sykehuset. Han tar fortsatt ansvar for hestene selv om jeg er hjemme, det er ikke alltid jeg har energi til å komme meg opp av sofaen. Så vi har vært nødt til å planlegge hverdagen dag for dag, men det har gått helt fint.
Selv om det kan være tøft nå til tider, gleder vi oss masse. Det vil bli en helt ny tilværelse og jeg kjenner allerede nå at livet mitt er i endring, at jeg befinner meg i en slags overgang. Vi skal bli foreldre! Kan nesten ikke vente med å begynne å handle inn små babyklær og innrede barnerommet! Vi vet fortsatt ikke kjønnet, så jeg må klare å holde meg i selen enda litt til før jeg kan begynne å innrede og gå til innkjøp av barneklær. Og så må jeg jo bare si at det var deilig å kunne endelig avsløre dette på bloggen, jeg har jo savnet å skrive så mye og nå gjør jeg comeback på bloggen på en aldri så liten uvanlig måte!
Håper dere vil fortsette å følge reisen min, så blogges vi snart igjen ♥
Skiferie i Andorra – Om mindre enn 1 uke reiser vi avgårde til Andorra for å stå på ski dagen lang! Så da var det naturlig å sette dette som første punktet på listen. Høres kanskje ut som ett mareritt for mange, men for oss er det rene drømmeferien! Vi er ca.17-18 stk som reiser, og skal være ei uke i vinterparadis. Vi kjører avgårde til Oslo på fredag, sover 1 natt på hotell der før flyet letter på lørdagen. Jeg har store forventninger til denne ferien. Blant annet skal vi jo såklart renne milevis på ski! Men jeg håper også på å besøke fine restauranter, gjerne ta meg ett spaopphold og krysser fingrene for at dem har noen andre aktiviteter også, som snøscooterkjøring eller hundesledekjøring. Ofte kan jeg være ganske “kjedelig” på ferie. Jeg tenker penger, budsjett og begrensninger hele veien. Men jeg har bestemt meg for at denne ferien skal jeg unne meg det jeg har lyst på. Har jeg lyst på 3 retters en dag, så tar jeg det! Eller 10 drinker istedenfor 2. Vil jeg ha massasje, så gjør jeg det!
Se The Lion King på kino – I sommer kommer en remake av min absolutte favorittfilm; The Lion King! Det er virkelig ett høydepunkt jeg ser frem til i år, og jeg har ventet på dette i så mange år! Det er ikke ett spørsmål engang om jeg skal se den på kino! Jeg skal stå først i køen, 19. juli 2019.
Feire pappa sin 50 års dag – I år blir min kjære pappa 50 år, ett magisk tall og det må selvfølgelig feires! Synes det er helt sykt å tenke på egentlig. Jeg hele min oppvekst har jeg fått høre hvor unge og spreke foreldre jeg har, men nå blir pappa hele 50 år, og mamma likedan om noen få år. Men spreke er de fortsatt, ingen tvil om det! Og unge til sinns! Neida, 50 er ikke så gammelt lenger. Men litt skummelt er det jo når jeg tenker på at min mormor var 54 år da vi mistet henne i 2001. Og på den tiden var jo 50 år “gammelt”.
Sommerferie – Nå har vi hatt to sommerferier på rad hvor vi kun har vært på grensehandel og harrytur. I år vil jeg så veldig gjerne til syden. Samme hvor, bare det er varme, palmer, bølgesus og Strawberry Daiquiri i spisse cocktailglass.
Resultater av trening – Jeg ser kanskje ikke noen forandring på kroppen akkurat i dag, men jeg satser på å se store forandringer til sommeren.
Pusse videre på huset – Vi har snakket om å fortsette litt på oppussingen av huset i år. Vi mangler fortsatt en terrasse, og vi har ombestemt oss når det gjelder husfarge. Og dessuten vil jeg ha ett ordentlig vaskerom. Men jeg er superfornøyd med stuen og kjøkkenet vårt, vi har fått det akkurat slik jeg vil ha det. Skjønner? Slik jeg vil ha det.
Starte treningen av mini Ronny – Lille Ronny er rukket å bli 7 måneder gammel, og det er på tide å begynne treningen med ham. Det blir såklart litt enklere når det nærmer seg sommer og det ikke er frost og glatt på bakken. Og det fikk meg til å tenke på en ting; Jeg har aldri sett Ronny med sommerpels!
Bestige Trolltunga – Aldri gjort før, så det er jeg nødt til å gjøre i år. Å bestige Trolltunga har jeg tenkt på tidligere, men det har aldri blitt noe av. Det skal jeg gjøre i år! Hvem er med meg!?
Ikke presse meg selv – Jeg har opplevd noe av det verste man kan oppleve i livet. Jeg har mistet min lillebror, og det vil prege meg resten av mitt liv. Jeg har hatt forskjellige tanker siden dette skjedde i mai. Energinivået har vært ekstremt lavt. Jeg er døsig og slapp, og har ofte hodeverk. Jeg kan lett sove 12 timer om dagen! Av og til klarer jeg ikke å spise selv om magen skriker etter mat. Andre dager spiser jeg 10 skiver loff med sjokade uten stopp. Selv om jeg er sliten i kropp og sinn så har jeg likevel presset meg til å gjøre ting jeg overhode ikke har følt for å gjøre akkurat på det tidspunktet. Det kan være alt i fra å henge med venner, gjøre husarbeid til å gjøre tjenester for andre, ta ekstravakter på jobb og i det hele tatt leve livet som normalt igjen. Jeg skal lytte bedre til kroppen min, og vil jeg ta en hel dag på benken med godteskåla i fanget, så skal jeg gjøre det. Ikke få dårlig samvittighet fordi jeg nedprioriterer trening eller spiser dritt selv om det ikke er lørdag. For hva betydning har det for livet ditt til slutt, egentlig? Jeg tror det er kroppen min sin måte å sørge på, og man er nødt til å høre etter på hva kroppen forteller. Det er tross alt den som holder deg i live. Ta vare på den, og lytt. Sorry, nå ble også dette avsnittet helt fucka skrevet, for det blir det hver gang jeg tar opp dette emnet. Ord og uttrykk stokker seg helt. To livsviktige tema å snakke om, men likevel så tabu. Døden og sorgen. Håper dere har meg unnskyldt.
Er det noe mer jeg bør få med meg i 2019? Legg igjen en kommentar da vel med tips ♥
Jeg har hatt en helt grei jul, med tanke på situasjonen til familien vår. Jeg er stort sett veldig glad i julen, og har julestemning både lenge før og lenge etter folk flest. Men denne gangen falt julestemningen for hver dag julaften nærmet seg. I dag er jeg glad for at julen er over, og julepynten er allerede ryddet vekk. Treet ble ikke ryddet vekk før i dag da. Skulle egentlig tatt det for lenge siden, men jeg har bare ikke orket å styre med det før nå.
Det eneste som står igjen fra julen hos oss nå er alle julegavene vi fikk! Dem har vi ikke rukket å legge på plass enda. Jeg fikk så masse fint til jul! Rosendahl, kamerastativ, slalomhjelm, pynteting, sengeteppe, veske, lommebok, hudpleieprodukter, kokebøker, skåler og telysholder, morgenkåpe, pysjbukse, konfekt, sokker og penger/gavekort. Jeg synes det er kjekt å få gaver, såklart. Men en ting jeg synes er enda kjekkere er faktisk det å gi! Å sitte og se på når noen pakker opp gave fra meg/oss og se reaksjonen deres er det aller kjekkeste synes jeg.
Her er alt det jeg fikk til jul! Eller vi fikk til jul, mye av dette er ting vi har fått som par. Noe av det er også ting som jeg fikk til bursdagen min. Siden jeg har bursdag 21.desember var det like greit å legge disse ved også. Den røde tursekken og Rituals hudpleieprodukter er blant annet bursdagsgaver. Gleder meg til å få ting helt på plass og få tatt i bruk alt vi har fått! Såå masse fint, vi er så heldige!
Om dere lurer på hva jeg gav bort i gaver i jula så fikk mamma blant annet gavekort på tattovering samt noen forslag til tattoo som jeg hadde tegnet. Pappa fikk biffbestikk i Hardanger til å ha i den nye bobilen. Broren min og samboeren hans fikk også biffbestikk og noe annet greier til kjøkkenet. Andreas fikk blant annet en knall oransje skibukse (som var dødskul, jeg ville ha den selv men den fantes kun i herremodell), skisokker, dansesko/pensko og gavekort på swingkurs! Så nå skal vi begge begynne på dansekurs, tro det eller ei! Mange ble sjokkerte da jeg fortalte at samboeren min skulle få gavekort på swingkurs. Men når vi to er på konserter, er det faktisk han som er fremme ved scenen og svinger seg til musikken imens jeg sitter ved bordet og ja, passer på. Han synes det er kjempekjekt å danse, så jeg tenkte hvorfor ikke.
Vi merker ganske godt at vi er en skifamilie! Både pappa, Andreas og Vebjørn fikk skisokker. Andreas fikk skibukse i tillegg, og jeg fikk slalomhjelm. I fjor fikk jeg nye slalomski av Andreas og Andreas fikk nye slalomsko av meg. Så, ja. Vi er veldig glade i vinteren kan man si! Nå er det heller ikke lenge til vi reiser til Pyreneene for å nettopp nyte vinteren på ski, hele dagene!
Nå har jeg også fått mange nye hudprodukter, lotion, gel og parfymer. Ett av mine nyttårsforsett skal faktisk være å bli flinkere til å bruke hudprodukter. Jeg har skapet fylt på badet av alt slags, og jeg er 100% sikker på at om jeg begynner allerede i dag å bruke dem hver eneste dag så vil det fortsatt være mer igjen i løpet av dette året.
Godt nyttår alle sammen! Håper alle har hatt en fin feiring og er like klar for 2019 som det jeg er!
En ting er nå hvertfall sikkert. Jeg håper 2019 bærer med seg mye glede, positivitet og lykke, ikke minst. 2018 har bare vært sorg og depresjon, ett utrolig vanskelig år for meg. Jeg har levd dagene gjennom fordi jeg må, men har heller hatt lyst til å legge meg ned og bare sove gjennom livet. Psyken min har vært helt på bunn og motivasjonen min har ikke vært til stedet, uansett hva det gjelder. Trening, blogging, jobb, å leve.
Jeg har ikke så mye å si om 2018 egentlig, bortsett fra at det er det verste året jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg er bare glad for å vinke 2018 farvel og bli ferdig med det. Nå står 2019 for tur, og jeg satser på at dette året vil bringe med seg mer glede og mindre tårer enn året før.
Det er noe med det å gå over den usynlige streken som indikerer at ett nytt år er i gang. Selv om det bare er en helt vanlig dag, så gir det en motivasjonsboost av at nå har man fått en ny start, blanke ark og en ny mulighet. Ved nyttårsfeiringen valgte jeg å drikke alkoholfritt, siden jeg ønsket å gå inn i det nye året med friskt mot og en god følelse! 2019 er året hvor jeg tar tilbake livet mitt, det er sikkert og visst! Jeg har satt meg konkrete mål for 2019, og de skal jeg oppnå uansett hva!
Joho, i dag har jeg bursdag! Jeg blir hele 27 år, og det er egentlig ganske sykt å tenke på. Og jo mer jeg tenker på det, jo mer freaker jeg ut. Bare tre år til jeg er 30! Det er på slike dager jeg begynner å drøfte på viktige spørsmål som vi kanskje ikke alltid tenker over. Hva har jeg oppnådd i livet mitt? Hva vil jeg gjøre det neste kommende året? Har jeg noen mål jeg vil fullføre før jeg bikker 30-tallet? Er det for sent å gjøre ditt og datt? Jeg gruer meg sånn til å bli 30 at det nesten er litt skummelt. Jeg skal uansett nyte de årene jeg har igjen før jeg kommer så langt, og når jeg først kommer så langt, så vil jeg mest sannsynlig finne ut at det ikke var så gale likevel!
Jeg feirer sjeldent bursdagen min. I fjor var planen å sitte hjemme alene og se på tv, helt til jeg fikk overraskende besøk av tre venninner som kom på døra mi. Og da vet man at man har gode venninner! I år tenker jeg å feire den med noen gode venninner i morgen kveld. Først litt festligheter her hjemme før turen går videre på byen. I dag blir det kun å sitte hjemme og slappe av, spise en god middag og samle krefter. Augusta kom innom på kvelden, så da fikk jeg sjansen til å ta noen fine bursdagsbilder!
Wow, jeg er sikker på at pulsen min har ligget godt over 150 hele denne uken! Vi har hatt familieselskap i går, siden både jeg og Andreas har bursdag ganske nær hverandre. Han har hatt den 16 desember og jeg den 21. Der ser du, jeg har ikke engang hatt tid til å fortelle dere om bursdagen til min samboer. Denne uken har det vært hett om ørene på meg. Spesielt de siste to dagene har gått i ett kjør. Jeg måtte bake kake til gårsdagen og i tillegg måtte jeg lage enda en runde med julekaker. Vi klarte selvfølgelig å spise opp de fleste kakene allerede andre uken inn i desember! Desember er måneden for å kose seg, noe jeg kanskje tar litt for bokstavelig?
Det ble ikke syv sorter i år, men det ble mine tre favoritter som jeg må ha hver jul. Første som står på listen over mine julefavoritter er kakemenn. Myke kakemenn! Det er såklart ett must å ha i kakeboksene, det blir ikke ordentlig jul uten. Så har vi sandnøtter.Disse elsker jeg å spise sammen med ett iskaldt glass melk. Så må jeg alltid ha havremakroner, eller havreflarn som noen også kaller dem. Disse sitter jeg også å koser meg med sammen med ett glass melk. Så en fin favoritt som jeg alltid spiser mange av når jeg er på besøk hos mamma, men som jeg ikke fikk tid til å lage i år, kjeks med sjokoladebiter. Heldigvis tok hun med seg litt fra sin egen bakst til familieselskapet vi hadde i går. Så da var julen reddet!
På lørdag skal jeg på julebord med jobben til samboeren min, og jeg har gått gjennom skapet mitt i dag for å finne meg ett passende antrekk. Jeg har helst lyst til å gå i kjole, men ikke i en altfor pyntet en siden vi mest sannsynlig havner på byen etterpå. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg at jeg har vært på så veldig mange julebord så jeg vet ikke helt hva folk har på seg på slike arrangement, men jeg ser jo det at folk tar på seg alt fra dress, fin bukse og bluse til skjørt og kjole i alle sjangre. So, what to do? Jeg har prøvd litt forskjellige kjoler, for kunne jo tenkt meg å faktisk pynte meg litt denne dagen. Men jeg ender vel opp med bukse og topp likevel.
Elsket denne kjolen nedenfor her. Men den er noe trang, og jeg vet at jeg bare hadde gått og dratt i den hele kvelden siden den er så kort. Så nei.
Okei, jeg kommer ikke til å gå i denne rosa minikjolen, det er nå helt sikkert nå som jeg ser på bildene. Den er altfor kort, og av og til lurer jeg på om den faktisk er en topp fremfor en kjole. Men den er sykt fin og jeg har den bare hengende i skapet fordi jeg ikke klarer å kvitte meg med den. Bruker den aldri, men jeg måtte bare prøve den i dag i tilfelle den kunne passe. Og ja, jeg vet det ser ut som om jeg må på do eller noe, but it`s fine, I`m fine.
Jeg har mest lyst å ha på meg denne fine røde, lange kjolen, men er redd for at den er for pyntet? Selv om den er helt “plain” og ikke har noen spesielle detaljer. Den er lang, og svinger rundt meg når jeg går. Så jeg vet ikke?
Jeg ender vel mest sannsynlig med å gå som det her. Svart bukse med en fin topp. Det er bankers, og man kan faktisk gå videre på byn også uten å føle seg for stivpyntet.
