Det er klart at alle opplever det å bli gravid forskjellig, slikt som med alt annet. Ofte hører man gjerne bare solskinnshistoriene, og det var blant annet det som gjorde meg skikkelig deprimert når jeg lå på sykehuset. Skulle det ikke være deilig å gå gravid? Strutte med magen og få høre av folk at man blomstrer på en måte ingen har sett før? Det er jo slik alle andre har det. Yeah, right. Slik har det ikke vært for meg, for å si det mildt. Jeg føler på meg at det verste for min del er over nå, med tanke på hvor dårlig jeg har vært og hvor langt nede jeg har følt meg til tider. Underveis har jeg spurt meg selv om det noengang var ment for kroppen min å bære frem ett barn. Er det liksom mulig å bli så dårlig om dette faktisk var ment to be? Så ja, jeg har også hatt negative tanker iblant. Jeg tror det er egentlig mer vanlig enn man tror. Men jeg kom meg gjennom det, for det var jo aldri ett alternativ å hverken ta abort eller legge meg ned for å dø. Nå derimot er det andre ting som er, og vil bli, en utfordring for meg i forhold til månedene fremover. Men som sagt, ting er mye bedre i dag. Jeg er kvitt den verste kvalmen og jeg klarer å holde på mat. Noen av punktene her tar jeg rett og slett som en.. ja, nettopp det dem er; en utfordring!
Sitte og dusje – Jeg blir rett og slett dårlig og svimmel om jeg står og dusjer, så mamma måtte komme med en krakk som jeg kan sitte på – i dusjen. Føler meg som tidenes bestemor der jeg sitter og vasker meg i dusjen, men hva skal man gjøre?
Kan aldri planlegge lenger enn ett par timer – Jeg vet aldri hvordan jeg føler meg den neste timen. Å planlegge noe med noen er nesten umulig. Jeg kan være god og oppegående i det ene øyeblikket, men spy over do det neste.
Må alltid ha en spypose tilgjengelig – Verst er det når jeg skal kjøre bil. I begynnelsen klarte jeg ikke å kjøre selv, så Andreas måtte kjøre meg dit jeg skulle. Hovedsakelig frem og tilbake fra sykehuset. Men nå er jeg ute på små handleturer innimellom og da sitter jeg alltid med spyposen klar i fanget. Det samme når jeg skal inn på butikken, spyposen ligger klar i veska.
Gå tur med hunden – Vi som skulle ta årets TellTur konkurranse med storm og gjennomføre alle turmålene! Her er det både grusløyper og toppturer til fjells, men – dette ser jeg på som en utfordring, og kommer til å ta ett mål om gangen! Steg for steg.
Glem trening – Vel, ihvertfall på treningssenter. Jeg blir sliten bare jeg beveger meg lett rundt i huset, hvordan blir det da å løpe på en tredemølle? For ikke å snakke om alle øvelsene som presser her og der. Plutselig presses det frem en rap og jeg vet ikke om det bare er lyd eller om den faktisk inneholder mat. Så nei. Jeg holder meg unna foreløpig. Kanskje litt hjemmetrening? På badet? Foran do? Neida, nå om dagen er jeg jo mye bedre, men jeg holder meg til tur ute i naturen hvor jeg bare trenger å bøye meg frem om det skulle oppstå noe på veien.
Må vurdere alt før jeg gjennomfører det – Jeg har så lyst til å gå og bade i svømmehallen, men hva om jeg må kaste opp sånn plutselig? Eller jeg har lyst til å ta meg en ridetur, eller gå på shopping og kjøpe meg en ny bh. Hva om jeg må kaste opp når jeg står i prøverommet? Eller svimer av!? Jeg kunne tenkt meg å reise til fjells og stå litt på slalom, men klarer jeg bilturen bort? Uansett hva jeg skal ta meg til, så trengs det en plan, en vurdering og en konklusjon på hvordan dette skal foregå.
Ta C1 sertifikatet – Jeg holder jo på med å ta C1 sertifikatet, og det har vært en utfordring frem til nå. Når jeg har ligget på sykehuset har jeg jo ikke hatt mulighet til å delta på kursene eller tatt noen kjøretimer. Nå er det jo sånn at jeg kan ta disse kursene og kjøretimene når jeg selv måtte ønske det, men jeg vil jo gjerne ha lappen innen sommer slik at vi kanskje får tatt oss en bobiltur i ferien. Om formen min er god og tillater det!
Stor spyttproduksjon – Dette er en av de eklere punktene av utfordringer jeg har. Som følge av denne graviditeten har jeg også fått en uvanlig stor spyttproduksjon i det siste. Det vil si, jeg svelger spytt til den store gullmedaljen. Det er så gale at jeg fant heller ut at det var bedre å ha ei bøtte stående ved sofakroken slik at jeg heller kan spytte oppi denne når plagen blir for stor. Jeg blir kvalm av å svelge for mye spytt, så løsningen for meg er å alltid ha drikke tilgjengelig. Jeg går og nipper til eplejuice og saft dagen lang for å holde spyttet i sjakk.
Vonde pupper – Jeg har ekstremt vondt i puppene innimellom, så det å skulle ta på seg en enkel bh er ikke en enkel sak lenger. Det kommer støtvis, så av og til krymper jeg meg av smerte. Og dette kan komme sånn helt plutselig. Tunga er også veldig sår for tiden, men jeg vet ikke om det har noe med svangerskapet å gjøre. Jeg googler det meste av symptomer og leser på forum for å bli litt klokere, men en ting er helt sikkert. Vi mennesker er forskjellige på alle områder.
ER DU, ELLER HAR DU VÆRT GRAVID? KJENNER DU DEG IGJEN I NOEN AV PUNKTENE MINE?