Skiferie i Andorra – Om mindre enn 1 uke reiser vi avgårde til Andorra for å stå på ski dagen lang! Så da var det naturlig å sette dette som første punktet på listen. Høres kanskje ut som ett mareritt for mange, men for oss er det rene drømmeferien! Vi er ca.17-18 stk som reiser, og skal være ei uke i vinterparadis. Vi kjører avgårde til Oslo på fredag, sover 1 natt på hotell der før flyet letter på lørdagen. Jeg har store forventninger til denne ferien. Blant annet skal vi jo såklart renne milevis på ski! Men jeg håper også på å besøke fine restauranter, gjerne ta meg ett spaopphold og krysser fingrene for at dem har noen andre aktiviteter også, som snøscooterkjøring eller hundesledekjøring. Ofte kan jeg være ganske “kjedelig” på ferie. Jeg tenker penger, budsjett og begrensninger hele veien. Men jeg har bestemt meg for at denne ferien skal jeg unne meg det jeg har lyst på. Har jeg lyst på 3 retters en dag, så tar jeg det! Eller 10 drinker istedenfor 2. Vil jeg ha massasje, så gjør jeg det!
Se The Lion King på kino – I sommer kommer en remake av min absolutte favorittfilm; The Lion King! Det er virkelig ett høydepunkt jeg ser frem til i år, og jeg har ventet på dette i så mange år! Det er ikke ett spørsmål engang om jeg skal se den på kino! Jeg skal stå først i køen, 19. juli 2019.
Feire pappa sin 50 års dag – I år blir min kjære pappa 50 år, ett magisk tall og det må selvfølgelig feires! Synes det er helt sykt å tenke på egentlig. Jeg hele min oppvekst har jeg fått høre hvor unge og spreke foreldre jeg har, men nå blir pappa hele 50 år, og mamma likedan om noen få år. Men spreke er de fortsatt, ingen tvil om det! Og unge til sinns! Neida, 50 er ikke så gammelt lenger. Men litt skummelt er det jo når jeg tenker på at min mormor var 54 år da vi mistet henne i 2001. Og på den tiden var jo 50 år “gammelt”.
Sommerferie – Nå har vi hatt to sommerferier på rad hvor vi kun har vært på grensehandel og harrytur. I år vil jeg så veldig gjerne til syden. Samme hvor, bare det er varme, palmer, bølgesus og Strawberry Daiquiri i spisse cocktailglass.
Resultater av trening – Jeg ser kanskje ikke noen forandring på kroppen akkurat i dag, men jeg satser på å se store forandringer til sommeren.
Pusse videre på huset – Vi har snakket om å fortsette litt på oppussingen av huset i år. Vi mangler fortsatt en terrasse, og vi har ombestemt oss når det gjelder husfarge. Og dessuten vil jeg ha ett ordentlig vaskerom. Men jeg er superfornøyd med stuen og kjøkkenet vårt, vi har fått det akkurat slik jeg vil ha det. Skjønner? Slik jeg vil ha det.
Starte treningen av mini Ronny – Lille Ronny er rukket å bli 7 måneder gammel, og det er på tide å begynne treningen med ham. Det blir såklart litt enklere når det nærmer seg sommer og det ikke er frost og glatt på bakken. Og det fikk meg til å tenke på en ting; Jeg har aldri sett Ronny med sommerpels!
Bestige Trolltunga – Aldri gjort før, så det er jeg nødt til å gjøre i år. Å bestige Trolltunga har jeg tenkt på tidligere, men det har aldri blitt noe av. Det skal jeg gjøre i år! Hvem er med meg!?
Ikke presse meg selv – Jeg har opplevd noe av det verste man kan oppleve i livet. Jeg har mistet min lillebror, og det vil prege meg resten av mitt liv. Jeg har hatt forskjellige tanker siden dette skjedde i mai. Energinivået har vært ekstremt lavt. Jeg er døsig og slapp, og har ofte hodeverk. Jeg kan lett sove 12 timer om dagen! Av og til klarer jeg ikke å spise selv om magen skriker etter mat. Andre dager spiser jeg 10 skiver loff med sjokade uten stopp. Selv om jeg er sliten i kropp og sinn så har jeg likevel presset meg til å gjøre ting jeg overhode ikke har følt for å gjøre akkurat på det tidspunktet. Det kan være alt i fra å henge med venner, gjøre husarbeid til å gjøre tjenester for andre, ta ekstravakter på jobb og i det hele tatt leve livet som normalt igjen. Jeg skal lytte bedre til kroppen min, og vil jeg ta en hel dag på benken med godteskåla i fanget, så skal jeg gjøre det. Ikke få dårlig samvittighet fordi jeg nedprioriterer trening eller spiser dritt selv om det ikke er lørdag. For hva betydning har det for livet ditt til slutt, egentlig? Jeg tror det er kroppen min sin måte å sørge på, og man er nødt til å høre etter på hva kroppen forteller. Det er tross alt den som holder deg i live. Ta vare på den, og lytt. Sorry, nå ble også dette avsnittet helt fucka skrevet, for det blir det hver gang jeg tar opp dette emnet. Ord og uttrykk stokker seg helt. To livsviktige tema å snakke om, men likevel så tabu. Døden og sorgen. Håper dere har meg unnskyldt.
Er det noe mer jeg bør få med meg i 2019? Legg igjen en kommentar da vel med tips ♥
