Jeg har bestemt meg for å få meg en litt bedre matvane når det kommer til frokost. Jeg er så veldig glad i brød, og kan spise flere brødskiver per måltid fordi jeg synes det er så godt! Derfor skal jeg nå i en periode prøve å kun spise knekkebrød til frokost, og forhåpentligvis spiser jeg mindre. Jeg skal også legge til ett glass vann før frokost, slik at jeg føler meg mettere. Jeg har hatt opptil 3 måltider med brød, og det synes jeg blir litt mye. Så på kvelden kan jeg heller unne meg ei brødskive, som en belønning for å ha kuttet ut ett brødmåltid den dagen.
Nå er det jo slik at brød nå til dags kan være minst like sunne som knekkebrød. Det finnes jo så mye forskjellig, både i butikk og oppskrift du kan bake selv. Forskjellen på brød og knekkebrød er at brød inneholder gjær (selv om gjær ikke har så veldig mye betydning), og knekkebrød inneholder mer fiber og fullkorn. Siden knekkebrød er så tynne inneholder ett knekkebrød omtrent halvparten så mye kalorier som en skive brød. Men igjen, så blir du fortere mett av å spise brød. To knekkebrød metter omtrent som en skive brød. Gjerne føler folk at de blir mer mett av å spise to knekkebrød fremfor å spise en skive brød. Tanken som spiller deg ett puss. Det vil jo da føre til at du får ett lavere kaloriinntak og dermed går ned i vekt. Dette har jeg lest meg opp om på nettet, av såkalte eksperter. Så da velger jeg å tro på det, til jeg har bevist det motsatte 🙂 Men så har du sånne som meg da, som før i tiden kunne spise 6 skiver til ett måltid uten problemer. Ble aldri mett. For det er så godt, og jeg hadde ingen sperrer. Nå i voksen alder har jeg heldigvis klart å begrense meg, takk gud for det.
Nei nå snakker jeg meg helt vekk her. Hunden står og tripper fordi jeg har sagt “skal vi gå tur” 5-6 ganger mens jeg har sittet å blogge. Det blir en kjapp joggetur rundt norheimskogen, så får vi se om jeg tar meg en styrkeøkt etterpå. Vi snakkes!
Jeg snakker selvfølgelig om Alpeturen jeg var på sammen med kjæresten min, familien min og mange andre kjekke, skiglade mennesker! For er det noe som er vilt her i livet, så er det de enorme fjellene i Alpene som strekker seg så langt øye kan se! Og jeg har vært der! Jeg har opplevd det på nært hold!
Den 3 februar reiste vi en gjeng på 15 stk, klare for ei uke i vinterlandskap. Vi kjørte fra Haugesund til Oslo, og tok fly fra Oslo til Innsbruck i Østerrike. Derfra kjørte vi buss fra flyplassen og over til Italia og opp, opp, opp fjellene hvor vi endelig var fremme ved Canazei. Det var natt da vi ankom, så alle julelysene og dekoren lyste mot oss kan man si. Det føltes virkelig ut som vi nettopp hadde ankommet julelandsbyen på nordpolen! Så sykt fint. Og for en fine gjeng da!
Hotellet vi bodde på var helt greit, rommene var helt greie og personalet var kjempehyggelige. De snakket ikke så godt engelsk, så det ble ikke så mange ord som ble vekslet med dem, men kroppsspråket sier for det meste det man trenger. Jeg skal ikke klage, vi bodde økonomisk og synes vi hadde det helt fint. Jeg sov godt om nettene, og badet var stort og romslig. Vårt bad hvertfall. Mamma og pappa måtte ha beina i dusjen om de skulle på do. Så størrelsen på rommene varierte litt kan man si. Jeg og kjæresten fikk visst ett av de største rommene, lucky us. Vi hadde rom helt oppe på loftet, der hvor det er lys i de to små vinduene helt øverst.
Det var ett eget prosjekt å få rett temperatur på dusjen. Meget fint selfielys på badet var det også! Og de flotte blå flisene ‘a du!
Eneste jeg må si er at jeg ble skikkelig skuffa over middagen. Jeg hadde store forventningen angående mat. Jeg trodde, og håpet, på at vi skulle få buffet hver dag, men ved frokostbordet lå det lapper hvor vi måtte krysse av for hva vi ville ha til middag. Ingen bilder, dårlig engelsk, okey, vi tar sjansen. Vi hadde to valgmuligheter for hvert av punktene. Forrett, middag, dessert. Vi visste aldri hva vi kom til å få. Jeg krysset av for pannekake en gang, og fikk pannekake stappet med smashet brokkoli. Og en dag fikk vi tartar. Uff. Måltidene var små, men i alt fikk vi 4 retters middag! To forretter, hvor den ene forretten var “på huset”. Noe av maten var god, men jeg ble litt skuffet, innerst inne. Jeg gikk ned 2 kilo på denne uken, rett og slett fordi jeg knapt spiste noe. Frokosten var kjempegod. Og minipizzaene! Nå høres jeg sikkert ekstremt sutrete ut, men mat har mye å si når man er på ferie. Og når man er litt kresen i matveien, som meg så hender det at ikke alt faller i smak. Men ellers hadde vi mange gode måltider i slalombakken! Pizza, spaghetti bolognese, gulasjsuppe. Nammm!
HVERDAGEN
Hverdagen vår var stort sett slik: Stod opp klokken halv 7/7, ned å spise frokost som var klokken halv 8. Under frokosten planla vi litt hvilke ruter vi skulle renne for dagen. Etter frokost var det opp på rommet for å kle på oss ull, skiklær og alt som hører til. Så var det å stavre seg avgårde opp mot trekket. Første gondolen var ca.15 minutters gåavstand fra hotellet, avhengig om du gikk i vanlige sko eller slalomsko vel og merke. Trekket åpnet halv 9 og stengte klokken 17 på ettermiddagen. Så da var det bare å kose seg i bakken i 8 timer før det bar ned til barene hvor Afterski’en ventet. Noen var gjerne litt trøttere enn andre, som meg, som ofte droppet afterskien og gikk rett til hotellet for å legge hodet på puta. Så var det på an igjen det samme dagen etter. Det høres gjerne ensformig ut, men det var alt annet enn ensformig. Vi rant nye løyper hver dag, og opplevde noe nytt time for time.
Vi hadde to hovedmål. Eller tre da. For det første skulle vi renne rundt fjellet. Nummer to var da å renne rundt fjellet – bare motsatt vei. Og nummer tre var å komme seg til topp, på over 3000 meters høyde!
Å renne rundt fjellet er da ingenting. Kanskje. Men greia var at, om man ikke kom seg tilbake til startpunkt når dagen var omme, måtte man tatt taxi tilbake til hotellet. Og hør da. Det kunne variere fra 6 timer til 9 timer med taxi for å komme tilbake! Det setter ting i perspektiv tenker jeg. Hadde blitt en dyr taxitur. Det viktigste var å kunne lese skilter. Hvor er den røde løypa, hvor er den svarte. Hvilke løyper fører til hvor. Da var det greit å ha Torstein, som hadde satt seg så godt inn i løypene og systemet her. Han fungerte som en guide for oss resten, selv om det var første gangen hans også.
MARMOLADA
Det sykeste jeg fikk oppleve var da vi skulle til Marmolada. Vi måtte renne ett godt stykke og ta mange heiser og gondoler før vi kom frem til den siste gondolen som skulle ta oss opp til toppen på Marmoladafjellet. 3265 meter over havet!! Aner dere hvor høyt det er eller? Det er 3 ganger så høyt som (hvertfall tidligere) verdens høyeste bygning, Burj Dubai Sears Tower! Shit! Andreas ville fort ned igjen, for han mente bygget vi oppholdt oss på beveget seg. Og det er jo ikke en god følelse når vi står på toppen av ett fjell og det er kun bratte bakker og spisse topper under oss.
Jeg er i overraskende god form i dag. Jeg var ute i går med en god gjeng, og hadde ikke forventet at jeg skulle stå opp klokken halv 9 og gå en tur på ca. 1 mil med Kira før jeg skulle avgårde på jobb halv 3. Godt med det som er gjort sier jeg.
Noen som har bakt fastelavensboller i dag da? Jeg bakte bollene mine i går for å forsikre meg om at det faktisk ble boller på oss denne søndagen. Fastelavensboller skal som alle vet, inneholde hvit krem og gjerne syltetøy. Jeg er ikke så voldsomt glad i hvit krem, så mine boller kommer med en god vaniljekrem som jeg lagde på 1-2-3. Piano Vaniljekrem og en god dæsj Tine Kremfløte, vispe sammen og du får en luftig og fin vaniljekrem som smaker godt til fastelavensboller! Disse skal jeg nyte på jobb i kveld!
Siden jeg nå la ut ett helt innlegg med bare bilder av Kira, tenkte jeg å skrive ett lite innlegg om henne også. Om jeg har noen nye lesere, så kjenner dere ikke Kira fra før. Så her har dere noen punkter om Kira som kanskje ikke gamle lesere visste om engang. Hun er hvertfall noe for seg selv ♥
1. Om du legger noe ekstra godt oppi skålen hennes, som middagsrester og skiver med leverpostei, begynner hun ikke å spise før du sier “vær så god”.
2. Hun springer til døra med en gang hun ser vi finner frem bånd og tursele, eller sier “Skal vi gå tur”, og står og tripper på stedet til vi kommer oss ut døra.
3. Hun ligger alltid på ryggen og sover. Alltid.
4. Hun er en skikkelig mammadalt. Hun sniker seg alltid inn på soverommet vårt når vi har lagt oss, og legger seg nedenfor senga på min side for å sove. Når Andreas jobber natt får hun av og til sove i senga, på hans side. Men det er hysj hysj.
5. Da jeg fikk henne var hun usikker og redd. Hun vsste ikke hvordan hun skulle gå i bånd, hun hilste aldri på andre hunder, hun var tynn og pelsen var ustelt, hun var livredd vann og bading og kastet jeg en pinne eller ball for å leke så sprang hun motsatt vei for å gjemme seg. Hun var da 1 år gammel. I dag er hun verdens lykkeligste hund, har mange hundevenner, og er glad i mennesker. Dessuten er pinner og ball noe av det kjekkeste hun vet. Og jeg klarer knapt å holde henne vekke fra å hoppe i vannet! Fyller 5 år til sommeren 🙂
6. Hun elsker agility! Hun springer gjerne banen rundt flere ganger før jeg får satt i gang. Øvelsen “Møne” er favoritten.
7. Jeg kan la henne springe løs uansett hva. Hun løper aldri fra meg, og kommer alltid når jeg roper på henne. Hun er 110% lydig. Såklart, har henne løs hvor det er forsvarlig 🙂
8. Hun elsker å jobbe. Å bære kløv, gjøre triks, hoppe naturhinder når man går tur. Alt er kjekt, så lenge man får brukt hjernen! Og hun er super når det kommer til bilder. Hun stiller seg alltid fint opp for ett bilde og to.
9. Hun bjeffer sjeldent. Jeg kan nesten telle på 10 fingre hvor ofte jeg har hørt Kira bjeffe i løpet av de 4 årene jeg har hatt henne. Derimot, så “boffer” hun ofte når hun møter folk hun ikke kjenner eller om det banker på døra.
10. Hun er en såkalt “tungelufter”. Tuppen på tunga henger ofte ute i fri luft.
Jeg elsker når vi får ett slikt nydelig vær som vi har hatt i dag! Jeg tok med Kira ut på tur, til og med før frokost, for å sikre meg den nydelige morgensola. Kamera var med, siden når vi først har snø kan vi ikke nøle. Da er det bare å hive seg i det. Det nytter hvertfall ikke å tenke at man skal ta det neste dag, for da er det garantert borte igjen. Jeg fikk så mange fine bilder av Kira i dag. Hun er så fotogen, selv om hun ikke prøver en gang. Såklart, hun er jo en hund. Men faktisk hender det at hun stiller seg opp når hun ser jeg tar frem kamera. Bildene her er faktisk helt uredigerte. Jeg tenkte jeg måtte til med mye redigering, siden sola skinte så sterkt og jeg ikke så hvordan bildene ble på kamera. Da jeg fikk dem overført til pcen så det nesten ut som om noen allerede hadde redigert dem. De skal selvfølgelig ut på instagrammen til Kira, som du kan følge hvis du er interessert. @bordercollienkira på instagram ♥
Jeg kom over ett blogginnlegg hvor ei ung mor gikk til angrep på Mattel som produserer Barbie dukker. Etter hennes syn var dukkene altfor tynne rundt midjen, for lange og smale ben og stort hode. Og dette fikk meg til å tenke.
For jeg er født på 90-tallet. 1991 for å være nøyaktig. Det er sikkert mange av mine lesere som også er. Vi fleste er oppvokst med Barbie-dukka. Jeg husker godt hvordan jeg og pappa bygde mitt “ordentlige” barbiehus nede i kjelleren. Vi malte rommene i brunt, gult, rosa, grønt og blått. Selve huset var hvitt. Stort. God plass til alle mine Barbiedukker. Og Ken. Da var jeg liten, husker ikke en gang hvor gammel jeg var. Tipper rundt 8-9 år, kanskje. En morsom ting jeg husker tilbake på var den gangen jeg begynte å klippe håret av mine Barbiedukker, fordi de skulle få nye frisyrer. Jeg fikk litt panikk da mamma kom og sa at håret deres ikke vokste ut igjen. Shit. Jeg har bare gode minner om Barbie.
Barbie var min favorittleke, og jeg har fortsatt spart på dukkene mine samt møbler og småting jeg hadde. Dette skal min fremtidige datter få arve, hvis jeg noengang får en datter. Å være en hysterisk mor fordi dukkene har en litt smalere midje og større hode enn de virkelige menneskene som går på denne jord er latterlig. Hvem tror du skaper hysterier da? Unødvendige hysteri. Det er dere det. Hysteriske mødre, jenter og andre med kun ett A4 syn som skal finne feil på alt fordi dere er påvirket av det åpenbare kroppspresset som feier over verden i dette øyeblikk. Og hør på meg: Det er ikke Barbiedukka som er skyld i dette. Vend deg heller mot internett. Sier “inspo” og “insta-jenter” deg noe?
Okei, la oss spekulere litt i dette med kroppspress, spiseforstyrrelser og vrengte forbilder. Barbie-dukka har eksistert i flere tiår. faktisk helt tilbake til år 1959, 57 år siden. Da eksisterte ikke instagram, facebook, bloggere og diverse. Året jeg ble født, 1991, eksisterte heller ikke instagram og facebook. Og andre sosiale medier for den saks skyld. Og la oss alle være ærlige her nå. Det fantes lite og ingenting kroppspress på denne tiden. Jenter lekte med Barbie, gutter lekte med action-menn. Det hendte også at lillebroren min lekte med Barbie sammen med meg. I ro og fred. Ingen brydde seg. Og Barbiedukka så ut akkurat som den ser ut i dag. Smal midje, stort hode, lange ben, blond med rosa sminke. Og i alle år jeg lekte med Barbie, tenkte jeg aldri på at jeg skulle sulte meg for å se ut som leketøyet mitt. Så kommer 2000-tallet. Facebook dukker opp, instagram hakk i hæl. Og kroppspress følger med. Og det er ikke før i 2015-16-17 hvor Barbiedukka først får skylda for kroppspress! Altså, hvordan? Den har jo eksistert lenge før du ble født! Sannsynligvis. Det er ikke noe uvanlig at Barbie ikke har den samme kroppsbygningen som oss. For guds skyld, det er ei dukke vi snakker om. Da-a. Skal du klage på at Barbie har en urealistisk kroppsbygning, kan du like gjerne klage på at Pegasus ikke finnes og at hester ikke kommer i fargen lilla.
Jeg personlig synes dette barbie-hysteriet bare er noe tull. Jeg er oppvokst med Barbie dukker med lange ben, smal midje, stort hode. Og selv om jeg bare var 10 år (og yngre) så visste jeg utrolig godt at ingen ser slik ut i virkeligheten. Og det tror jeg folk vet utrolig godt i dag også. Jeg lekte med Barbie, mine barn skal få leke med Barbie, mine barnebarn skal få leke med Barbie. Skyld heller på “inspo-jentene” på instagram og la nå Barbie-dukka være! La den være som den alltid har vært uten å skape ett svære hysteri over noe så uskyldig som ei dukke som har eksistert i flere tiår. Jeg vil tørre å påstå, det er farligere å gi ett barn en ipad med tilgang til instagram enn ei Barbiedukke i prinsessekjole sammen med en rosa plastikk hest med lange øyevipper.
Nå som jeg har begynt å pakke ned ting i esker før vi flytter, allerede, så har ikke lysten til å bake, være kreativ eller lage noen ordentlig middag vært til stede. Føler liksom jeg ikke har muligheten til å gjøre noe nå som alt står på hodet og jeg ikke lenger har alt i hus som jeg pleier. Eskene har jeg allerede begynt å sette inn i det nye huset, så her jeg bor nå føles ganske tomt ut for øyeblikket. For å være ærlig er det faktisk en dråpe deprimerende å bo slik jeg bor nå. Esker overalt, halvfullt i skapene, rot overalt, ikke noe system i det hele tatt. Heldigvis er det bare for en liten periode.
Derfor fikk jeg litt utfordring når jeg bestemte meg for å bake med støttekontakt-brukeren min i går. Greit nok, jeg mangler en god del kjøkkenutstyr (og plass) for tiden, men tenkte at det ikke skulle stå i veien for at vi kunne lage noe godt på kjøkkenet for det. Vi endte opp med å bake noen herlige cookies med sjokoladebiter, og krydderkake i langpanne. Det var første gang jeg bakte krydderkake, og den ble bare helt fantastisk! Om jeg får si det selv. Oppskriftene finner du HER (cookies) og HER (krydderkake) ♥ ♥ ♥
Om man vil lage noe enkelt, lett og kjapt, da lager man cookies! Disse passer perfekt til bursdag, helgekos, klubbsnacks, godt til å servere gjester som kommer innom for en kjapp kaffe. Ja, egentlig det meste. Her har dere oppskriften på en super variant av cookies med sjokoladebiter ♥
Rør margarin, sukker og melis til en luftig krem. Ha i lett pisket egg og havregryn og rør lett. Bland hvetemel, salt, bakepulver og vaniljesukker og ha det i røra. Bland hakket sjokolade lett inn i røra til slutt. Legg litt store topper på ett stekebrett med bakepapir. Toppene vil smelte og utvide seg til store, runde cookies. Stek dem på ca.15 minutt ved 180 grader. Avkjøl dem, og server!
Første gang jeg bakte denne kaken ble den kjempe vellykket! Den smakte utrolig godt, og er en kake de fleste klarer å mestre. Altså, klarer jeg det så klarer du det. Vil anbefale denne enkle oppskriften. Kjapt, enkelt og fin til oss “nybegynnere” innen baking:)
1 l kulturmelk (ikke skummet) eller kefir, gjerne romtemperert
150 gram smeltet smør
melis til pynt
Sett stekeovnen på 175 grader. Bland sammen det tørre i en stor bakebolle. Tilsett kefir og bland alt godt sammen. I oppskriften står det gjerne bruk mikser til å løse opp klumper, men fungerte fint med visp eller slikkepott for oss som er litt begrenset med kjøkkenutstyr. Rør i smeltet smør til slutt. Hell røren i en stor bakepapirkledt langpanne. Stek kaken midt i ovnen i ca 45 minutter. Avkjøl kaken i formen. Del den opp i ruter. Kaken kan spises når den fortsatt er lunken, da smaker den helt himmelsk! Denne kaken trenger du egentlig ikke glasur på, den smaker helt perfekt uten. Men for å pynte den litt opp og gi den en litt søtere smak kan du drysse litt melis på slik jeg har gjort. Kaken er forresten fin å fryse.
Jeg kom hjem natt til søndag etter en hel uke i fantastiske Alpene i Italia. Men gud så godt det var å komme hjem! Jeg for min del synes ei uke er helt fantastisk, men lenger enn det kan bli for mye. Jeg er en hjemmeskjær person og får lett hjemlengsel. Derfor var det godt å legge hodet på min egen pute i min egen seng natt til søndag etter 3 timer i buss, 2 timer med venting på flyplassen, 2 timer i fly og 7 timer i bil. Jeg gleder meg sykt til å fortelle dere om reisen / ferien min!
Ja, vi hadde såvidt fått landet før vi skulle ut på nye eventyr. På mandag ble det Ikea tur for å tegne opp vårt nye kjøkken. Vi overtar snart huset vårt, og det er mye som skal gjøres på forhånd. Jeg har det ganske klart i hodet hvordan ting skal se ut, men det er fortsatt litt som er noe uklart enda. Nå er vi ihvertfall i gang! Fikk også snopet litt interiør og pynt, men fikk ikke tatt bilder. Men, det blir masse bilder når huset er kjøpt og vi er i gang med oppussing! Gleder meg så sykt til å få mitt eget hus, ett eget hjem. Og ikke minst, større plass..
