Jeg snakker selvfølgelig om Alpeturen jeg var på sammen med kjæresten min, familien min og mange andre kjekke, skiglade mennesker! For er det noe som er vilt her i livet, så er det de enorme fjellene i Alpene som strekker seg så langt øye kan se! Og jeg har vært der! Jeg har opplevd det på nært hold!

Den 3 februar reiste vi en gjeng på 15 stk, klare for ei uke i vinterlandskap. Vi kjørte fra Haugesund til Oslo, og tok fly fra Oslo til Innsbruck i Østerrike. Derfra kjørte vi buss fra flyplassen og over til Italia og opp, opp, opp fjellene hvor vi endelig var fremme ved Canazei. Det var natt da vi ankom, så alle julelysene og dekoren lyste mot oss kan man si. Det føltes virkelig ut som vi nettopp hadde ankommet julelandsbyen på nordpolen! Så sykt fint. Og for en fine gjeng da!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

HOTELLET

Hotellet vi bodde på var helt greit, rommene var helt greie og personalet var kjempehyggelige. De snakket ikke så godt engelsk, så det ble ikke så mange ord som ble vekslet med dem, men kroppsspråket sier for det meste det man trenger. Jeg skal ikke klage, vi bodde økonomisk og synes vi hadde det helt fint. Jeg sov godt om nettene, og badet var stort og romslig. Vårt bad hvertfall. Mamma og pappa måtte ha beina i dusjen om de skulle på do. Så størrelsen på rommene varierte litt kan man si. Jeg og kjæresten fikk visst ett av de største rommene, lucky us. Vi hadde rom helt oppe på loftet, der hvor det er lys i de to små vinduene helt øverst. 

Det var ett eget prosjekt å få rett temperatur på dusjen. Meget fint selfielys på badet var det også! Og de flotte blå flisene ‘a du!

Eneste jeg må si er at jeg ble skikkelig skuffa over middagen. Jeg hadde store forventningen angående mat. Jeg trodde, og håpet, på at vi skulle få buffet hver dag, men ved frokostbordet lå det lapper hvor vi måtte krysse av for hva vi ville ha til middag. Ingen bilder, dårlig engelsk, okey, vi tar sjansen. Vi hadde to valgmuligheter for hvert av punktene. Forrett, middag, dessert. Vi visste aldri hva vi kom til å få. Jeg krysset av for pannekake en gang, og fikk pannekake stappet med smashet brokkoli. Og en dag fikk vi tartar. Uff. Måltidene var små, men i alt fikk vi 4 retters middag! To forretter, hvor den ene forretten var “på huset”. Noe av maten var god, men jeg ble litt skuffet, innerst inne. Jeg gikk ned 2 kilo på denne uken, rett og slett fordi jeg knapt spiste noe. Frokosten var kjempegod. Og minipizzaene! Nå høres jeg sikkert ekstremt sutrete ut, men mat har mye å si når man er på ferie. Og når man er litt kresen i matveien, som meg så hender det at ikke alt faller i smak. Men ellers hadde vi mange gode måltider i slalombakken! Pizza, spaghetti bolognese, gulasjsuppe. Nammm!

HVERDAGEN

Hverdagen vår var stort sett slik: Stod opp klokken halv 7/7, ned å spise frokost som var klokken halv 8. Under frokosten planla vi litt hvilke ruter vi skulle renne for dagen. Etter frokost var det opp på rommet for å kle på oss ull, skiklær og alt som hører til. Så var det å stavre seg avgårde opp mot trekket. Første gondolen var ca.15 minutters gåavstand fra hotellet, avhengig om du gikk i vanlige sko eller slalomsko vel og merke. Trekket åpnet halv 9 og stengte klokken 17 på ettermiddagen. Så da var det bare å kose seg i bakken i 8 timer før det bar ned til barene hvor Afterski’en ventet. Noen var gjerne litt trøttere enn andre, som meg, som ofte droppet afterskien og gikk rett til hotellet for å legge hodet på puta. Så var det på an igjen det samme dagen etter. Det høres gjerne ensformig ut, men det var alt annet enn ensformig. Vi rant nye løyper hver dag, og opplevde noe nytt time for time. 

Vi hadde to hovedmål. Eller tre da. For det første skulle vi renne rundt fjellet. Nummer to var da å renne rundt fjellet – bare motsatt vei. Og nummer tre var å komme seg til topp, på over 3000 meters høyde! 

Å renne rundt fjellet er da ingenting. Kanskje. Men greia var at, om man ikke kom seg tilbake til startpunkt når dagen var omme, måtte man tatt taxi tilbake til hotellet. Og hør da. Det kunne variere fra 6 timer til 9 timer med taxi for å komme tilbake! Det setter ting i perspektiv tenker jeg. Hadde blitt en dyr taxitur. Det viktigste var å kunne lese skilter. Hvor er den røde løypa, hvor er den svarte. Hvilke løyper fører til hvor. Da var det greit å ha Torstein, som hadde satt seg så godt inn i løypene og systemet her. Han fungerte som en guide for oss resten, selv om det var første gangen hans også. 

MARMOLADA

Det sykeste jeg fikk oppleve var da vi skulle til Marmolada. Vi måtte renne ett godt stykke og ta mange heiser og gondoler før vi kom frem til den siste gondolen som skulle ta oss opp til toppen på Marmoladafjellet. 3265 meter over havet!! Aner dere hvor høyt det er eller? Det er 3 ganger så høyt som (hvertfall tidligere) verdens høyeste bygning, Burj Dubai Sears Tower! Shit! Andreas ville fort ned igjen, for han mente bygget vi oppholdt oss på beveget seg. Og det er jo ikke en god følelse når vi står på toppen av ett fjell og det er kun bratte bakker og spisse topper under oss. 

DEL 2 KOMMER..