God morgen! Nå har jeg sittet og sortert bilder fra i går. Vi var i High Chaparral i går, så her kommer ett innlegg med bilder som beskriver dagen vår i parken. High Chaparral var en veldig koselig park med mye western effekter og folk som levde seg skikkelig inn i rollene sine. Det jeg ble litt skuffet over var at jeg hadde sett for meg at det skulle være noe ala Kongeparken, med litt karuseller og høy puls. Det var det ikke. Det var mer ett levende museum hvor folk kunne gå rundt og leke cowboyer. Jeg er jo mer den typen som elsker svære berg og dalbaner, fart og spenning. Men det var koselig her, og jeg kan anbefale dette stedet spesielt til barnefamilier. Det var barn og unge som sprang rundt overalt med fullt cowboy kostyme og kruttpistoler. Jeg fikk prøve meg på rodeo, og fikk ett lite øye på Lucky Luke. Her kommer bildedryss fra High Chaparral!
Hei folkens! Akkurat nå ligger jeg i campingvogna og rett og slett hviler meg litt. Vi har vært i High Chaparral fornøyelsesparken, og sola har varmet godt i dag mens vi har gått rundt. Det er heller ikke daglig kost at jeg unner meg Cider kl.11 på morgenen, så jeg kjenner det var på tide med en liten hvil nå. Tenkte først jeg ville oppdatere litt her om hvordan turen har gått til nå.
Vi er som sagt en gjeng på åtte stk som reiste til Sverige i går. Meg og gutta, siden jeg er eneste jente! Vi reiste hjemmefra i 7/halv 8 tiden i går kveld. Tre biler med tre halvslitne campingvogner på slep. Planen var bare å kjøre til vi ble trøtte, for så å sove på en rasteplass før vi kjørte resten av veien til Sverige neste dag. På turen stoppet vi hele 4 ganger, for mat og tissepauser. Vi klarte også å kjøre feil, kjøre omveier og mistet hverandre underveis. Men slik er det vel å reise som en gruppe. Det er alltid noen vi stadig leter etter, en som alltid må på do rett etter en stoppepause og en som er nødt til å ta ansvar og lede an om hele gruppen skal klare seg noenlunde okei på tur.
Vi sov på en rasteplass rett før Oslofjordtunnelen før vi kjørte videre til Sverige tidlig neste dag. Vi sover på campingen som hører til High Chaparral. Veldig fint her, og det er en perfekt badeplass midt på campingen om vi føler for å kjøle oss ned. Parken ligger rett bortenfor campen, hvor det også er en Saloon på utsiden med live musikk og mat. Det var her vi oppholdt oss i går kveld, og tar helt sikkert turen bortom i kveld også.
Jeg har det veldig fint på tur med disse gutta. Vi drikker og koser oss, spiser god mat, møter på nye fjes og lever det gode campingliv. Det er humor og mye latter. Selvfølgelig, ofte drøy humor og flaue vitser. Og alt det tull og fanteskap som følger med. Men det er slik det er med disse mannfolka. Og uansett så blir du revet med og det er nesten slik at man ler så mye at man velter bakover i campingstolen.
Skal fortelle dere om High Chaparral enten senere i kveld eller i morgen tidlig. Nå må jeg ut og være litt sosial ♥
Æææh! I morgen begynner ferien min for alvor, og jeg er så reisesyk at jeg kunne reist NÅ, i DAG!
Det blir ikke noe sydentur på meg i sommer, ihvertfall ikke noe jeg har planlagt. Muligens senere i år, men det får jeg la tilfeldigheten bestemme når den tid kommer. Ferien min nå blir en tur innom Sverige hvor vi skal besøke High Chaparral, en western fornøyelsespark i Småland. Det passer så bra med cowboytema for på tirsdag setter vi snuten mot Countryfestivalen i Seljord! Jeg har sett frem til dette i flere uker nå, og jeg er så spent på om det blir like kjekt i år som i fjor da jeg var der for første gang. High Chaparral har jeg aldri vært, så der vet jeg ikke hva jeg forventer. Blir nok veldig gøy tror jeg.
Jeg reiser kun med guttakrutt, så jeg er alene jente akkurat når vi skal over til Sverige, men så skal jeg møte venninner på Countryen etterpå. Tror vi er 8 mann og 3 campingvogner på tur. Jeg er vant til å være med bare gutter, det gjør meg absolutt ingenting! Synes selv gutter er lettere å ha med å gjøre, men det er selvfølgelig alltid godt å kunne lene seg til ei jente og ha litt jentete venninnetid sammen også.
Denne uken har jeg fått gjort unna ærender og forberedelser til vi skal reise. Jeg har bestemt meg for at jeg vil komme hjem til ett rent og ryddig hjem, så hele huset er ryddet, badet er vasket, vaskemaskinen har gått døgnet rundt, søppelet skal tømmes, senga skal byttes på og kofferten skal pakkes. Siden vi skal være vekke i 10 dager kan dere sikkert se for dere hjernen min jobbe på høygir over hva jeg skal pakke med meg. Jeg er elendig på å pakke. Jeg pakker alltid altfor mye, og så ender jeg bare opp med å bruke en tredjedel av hva jeg har med meg. Heldigvis skal vi kjøre med campingvogn, så om jeg pakker litt ekstra mye denne gangen så gjør ikke det noe, vi trenger ikke tenke på noe overvekt. Og heldigvis for det, siden vi skal innom Ullared på turen også!
Vi reiser ikke før kl.18 i morgen kveld, så jeg har fortsatt hele dagen i morgen på meg til å pakke alt ferdig. Kjenner det skal bli godt å farte litt rundt nå og ikke bare sitte hjemme. Shoppe, bade, sole, countrymusikk, sosialt lag, grille. Nei, grille var visst ikke lov på Countryen i år. For varmt.
De siste to månedene har vært.. beintøffe. Ubeskrivelig vonde. Jeg fikk mitt livs verste beskjed om at livet mitt aldri vil bli det samme igjen. Jeg tror jeg nettopp har opplevd ett hvert menneskes verste mareritt her i livet.Verst tenkelige tragedie som kan ramme en familie. Jeg har gått rundt og ventet på at jeg skal våkne opp fra en drøm, en vond drøm som aldri tar slutt.
Jeg trodde at nå som sommeren var her skulle dagene bli lyse og varme. Men det eneste jeg så av sommeren var grå dager, mye tårer og uendelig med sorg. Mange vet hva dette handler om allerede. Det har stått i nyhetene, vist på tv, på facebook. Ja, det har spredd seg til alle kanter. Men likevel har jeg ikke vært klar for å dele det med verden riktig enda. Men dere må få vite. Jeg vurderte om jeg skulle legge bloggen ned, for jeg har vært så deprimert i det siste. Har nesten ikke skrevet ett eneste innlegg. Men det blir helt feil når jeg tenker på det, for bloggen er en del av meg. For selv om det er tungt og trist akkurat nå, så hjelper denne bloggen meg til å heale. Jeg elsker å skrive og for at jeg skal kunne fortsette å skrive så må dere få vite. Jeg har bare ikke vært klar før nå. Har ikke funnet de riktige ordene. Og kanskje blir dette innlegget noe rotete og kanskje feil formulert på noen områder, som følge av at jeg ikke tenker helt klart om dagen.
Min lillebror ble meldt savnet 5.mai, lørdag 2018. Han var ombord på en av de millitære kystvaktbåten oppe i Nord-Norge, som ett av besetningsmannskapet da han forsvant på havet. Mange faktorer spiller inn og jeg har ikke lyst til å gå inn i noen detaljer. Men han er borte, og bare det å skrive de ordene får tårene til å presse på. Sannheten om at han nå er borte stikker så dypt i hjertet at hver tanke som dukker opp kommer som ett slag mot brystet. Jeg må bøye meg frem, for jeg klarer ikke å puste. Jeg leser nyhetene. Ser ord som “savnet”, “trolig omkommet”, “preget mannskap”, “tankene går til venner og familie”. Man tenker liksom aldri at det skal skje sin egen familie. Dette er jo bare noe man leser om på nyhetene og tenker vi er glad det ikke er oss. For slike ting skjer jo ikke med oss. Det virker så fjernt der og da. Og så blar vi videre til neste nyhet.
Det har gått to måneder nå. Livet må gå videre sier dem. Men prøver jeg å i det hele tatt gjøre vanlige plikter, som å gå tur med hunden eller ta ut av oppvaskmaskinen, så får jeg dårlig samvittighet. Av og til klarer jeg å holde tankene vekke. Det kan gå noen dager hvor jeg lever “normalt”, men så plutselig sitter jeg i bilen på vei til butikken og må kjøre inn til siden for jeg klarer ikke å se veien på grunn av tårene. Gjør jeg hverdagslige ting føler jeg at jeg går videre i livet. Men jeg er ikke klar for å gå videre. Jeg vil ikke gi slipp på lillebroren min. Jeg vil ikke gå videre uten ham. Det blir så feil! Det er så tungt. Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal kunne leve videre som ett normalt menneske etter å ha mistet en i nærmeste familie? En bror. Det føles som om jeg har satt hele livet mitt på vent akkurat nå, for dette er mer enn jeg kan takle. Jeg er sykemeldt fra jobb. Prøver å være med venner, finne på ting. Det går for det meste bra, for de får meg på andre tanker. Har klistret på meg ett smil, snakket om hverdagslige ting, spurt folk om hvordan de har det og hva planene deres er for sommeren. Men av og til er tankene ikke til å sveipe bort og jeg føler heller mer for å legge meg klokka 4 bare for å komme meg gjennom dagen.
Selv om det er tungt å være med venner, er det tyngre å være alene. Å sitte der med alle tankene kan gjøre en gal. Så jeg prøver å være med venner, går turer, kanskje tar meg en kveld på byen, få tankene over på noe annet. Danse dem vekk, bare for ett par timer. Men så sitter jeg her igjen i dag, med de samme tankene og følelsene som jeg prøvde å rømme fra dagen før. De kommer og går. Igjen, og igjen, og igjen. Jeg ler, smiler, griner, skriker, ler og smiler igjen. Med bare noen sekunders mellomrom. Er det slik livet vil bli fremover nå? Av og på med følelser som om det var en lysbryter? Kan jeg komme til å knekke sammen når jeg står ved kassa på Coop’en, eller når jeg står og fyller diesel på bilen?
Det hjelper å skrive ned tankene mine til dere. Får liksom følelsen av å bli hørt, bli lyttet til. Det var litt blandede følelser om å publisere dette, men jeg føler det var rett. Bloggen blir jo såklart påvirket når ting skjer i livet mitt. Det hadde blitt feil å ikke fortelle dette til dere, for det hadde alltid ligget en slags tåke over innleggene mine om jeg hadde måttet holde det skjult. Nå føler jeg at jeg har løsnet litt opp og jeg kan kanskje bruke bloggen min til noe positivt i denne situasjonen. Jeg er nok ikke alene om å ha mistet ett søsken. Jeg trodde aldri jeg skulle være en av dem, ikke i så ung alder. Men nå er jeg det. Vi takler sorg på forskjellige måter, og jeg kan formidle min måte via bloggen. Så kan vi hjelpe hverandre når vi har det tungt ♥
Hvil i fred skjønne engel⚓
Jeg vil benytte anledningen til å takke, både på vegne av meg selv og resten av familien, for alle som har vist medfølelse, delt tanker, trøstet, sendt blomster og gitt ut varme klemmer. Hadde det ikke vært for dere så hadde vi følt oss forferdelig alene i denne tunge stunden vi nå går gjennom. Og ikke minst hjelpen og støtten vi har fått fra Forsvaret. Takk ♥
Kall meg gjerne gjerrig, men det er visse ting jeg aldri kjøper i butikk fordi jeg heller foretrekker ett billigere alternativ, som ebay for eksempel! Det finnes så sykt mye billig på ebay som de selger akkurat likt i butikkene, bare til dobbel og gjerne tre ganger dobbelt så dyrt. For eksempel systoff, som jeg bruker mye til hobbyen min. Dette er skamdyrt i butikk, og jeg får minimum 3-4 meter av så og si det samme stoffet på ebay som 1 meter i butikk. Løsvipper er også noe jeg kun kjøper på ebay. Og mobildeksler! I butikk koster de fleste fra kr.99-149,-.
Tenkte jeg ville komme med ett fint tips angående billige mobildeksler. Neida, det er ikke akkurat “Ideal of Sweden”, men prisen er heller ikke i nærheten. Men jeg er ganske fornøyd med mitt siste kjøp innen mobildeksler fra ebay og måtte nesten bare vise dere! Jeg trengte nye deksler ganske sårt for å si det sånn. Halve dekselet mitt var vekke og det var bare den innerste gummi biten igjen. Jeg elsker marble mønster og det er nesten bare det jeg ser etter nå for tiden når jeg leter etter interiør og slikt. Heldigvis snublet jeg over disse superfine dekslene på ebay! Disse dekslene kan du få for 32,- pr stk, gratis frakt! Du finner dem HER ♥
Favoritten min er deksel nr 1 ♥ Hvilken likte du best?
Nå har jeg endelig tatt ett skippertak og både ryddet og vasket soverommet. Nå er det helt perfekt, rent og ryddig! Og slik håper jeg at jeg kan holde det litt lenger enn bare ett par timer. Alt føles jo så mye bedre ut når man har det fint og alt er på stell. Det blir også mye hyggeligere å legge seg i en oppredd seng og man slipper å krype over hauger med klær og måtte lete seg frem etter hodeputa! Nå skjønner jeg endelig hvorfor mamma maste på meg hver dag om å re opp senga.
Bare se forskjellen! Andreas er ikke så glad i meg for at jeg har hengt opp lyse gardiner igjen. Men jeg klarer bare ikke de mørke og “tunge” gardinene nå, spesielt ikke om sommeren når alt bør være lyst og lett. Merkelig med det, men jeg følte nesten jeg ble tungpustet hver gang jeg kom inn på rommet da det så ut slik som det gjorde på bildene nedenfor. Håper jeg aldri lar det gå så langt igjen! Det verste er at dette ikke er det verste. Det har sett verre ut før. Tro meg! Nå kan det nesten se ut som ett helt nytt rom. Jeg elsker det, elsker at jeg kjøpte sengeteppet på tilbud på Kid, elsker de dyre garderingene fra Princess og de billige falske, rosa blomstene fra ebay! Det eneste som står på ønskelisten min nå er en stor og flott sengegavl!
Som dere vet så har vi to etasjer i huset vårt. På bakkenivå har vi alt på ett plan. Stue og kjøkken, soverom, bad, gang og ett “roterom”. Men så har vi denne kjelleretasjen da. Jeg tenker hele tiden på å få ryddet ordentlig i hovedetasjen slik at vi slipper så mye rot og jeg kan endelig få orden på saker og ting. Men for å få til det så må faktisk den nedre etasjen også ryddes. Vi trenger rett og slett mer oppbevaringsplass. Tenk det, vi har ett stort hus på to etasjer, 240kvm, og huset er fullt! Vi er bare to mennesker.. to mennesker som kan ta opp så mye plass! Og det verste er vel at 90% av tingene vi har er det jeg som har drasset med meg fra tidligere bosteder! Jeg blir vel kanskje litt for knyttet til saker og ting. Jeg klarer alltid å tenke ut ett minne ut ifra alle tingene jeg nå har liggende overalt i huset. Og ingenting av det har jeg lyst til å kaste. Men for tiden holder jeg på med å rydde nede og sortere i saker for å kanskje endelig kunne begynne på oppussingen i kjellerstua etter sommeren eller tidlig neste år.
Drømmen for nedre etasje er at vi vil bygge oss en stilig brun bar i kjellerstua på sikt! Jeg har tenkt ut sånn noenlunde hvordan jeg vil ha det. Noe ala irish pub/western/country-inspirert! Med lærmøbler med nagler på, barstoler i skinn, hyller og speil og en barkrok i mørk tre. Det kommer til å bli så kult! Jeg har hintet til Andreas at jeg er ivrig etter å sette igang med nedre etasjen ganske kjapt, men før det så er vi nødt til å bli helt ferdige oppe. Vi kan rett og slett ikke ha flere uferdige prosjekter hengende over oss på en gang. Vi holder jo på med terrassen nå i sommer + at vi har skiftet kledning på den ene husveggen, så den trenger noen strøk med maling. Og så har vi denne gangen som enda ikke er ferdig. Og mye rot! Nedre etasje kommer til å bli ett stort prosjekt som vil ta ganske lang tid ser jeg for meg. Dette skal vi ikke starte med før alt oppe er 100% ferdig. Men det vil bli verdt det når alt er ferdig, det tror jeg på!
Det er noe ala dette jeg vil ha nede i kjellerstua.
Hei hei! Deilig å kunne starte uken med fri synes jeg. I min turnus på 12 uker jobber jeg kun 2 mandager. Så nesten hver mandag har jeg mulighet til å gjøre litt forberedelser for uken uten å måtte tenke på jobb. Du vet, handle inn mat, gjøre husarbeid, ærender.. slike ting.
I dag startet jeg og Kira dagen med ett aldri så lite besøk til veterinæren. Neida, hun er ikke syk. Men hun får en årlig vaksine, hvert år. Siden den er årlig. Haha, anyway. Og i tillegg ville hu mor fikse både flått tablett, tablett mot hoggorm bitt og en time for tannsteinfjerning. Så vims som jeg er tydeligvis klarte jeg å glemme både hoggormbitt-tabletten og glemte å bestille time for tannsteinfjerning. Så da ble det kun flått tablett idag, så får jeg ta det andre i morgen. Er flaut også. Tydeligvis klarer jeg bare å tenke på en ting om gangen. Kira var uansett kjempeflink, og det går bedre og bedre for hvert år med dette stikket som følger med vaksinen. Jeg bruker å gå til dyrlege Bernt Lande (Landen som han er mer kjent for). Er veldig fornøyd med han! Han er hyggelig og flink i det han gjør. Og i tillegg tror jeg han ligger noen hakk billigere i behandlinger enn andre klinikker. Det skal jeg ikke si 100% sikkert siden jeg aldri går noen andre plasser enn til ham, men det er det jeg har hørt. Dyrt er det uansett, men det svir liksom ikke så sårt i lommeboka etter ett besøk hos Landen 🙂 Og hva koster Kira i måneden for meg da? Nesten ingenting! Så de pengene vil jeg gledelig betale for å holde babyen min sunn og frisk.
Og ja forresten, jeg har også sjekket opp en ting til hos veterinæren! Men det skal jeg holde litt hemmelig for dere enda litt lenger. Tipper dere ble nysgjerrige nå! Hva tror du det kan være?
Hei loves! Håper dere har hatt en fin søndag. Selv har jeg vært på jobb, og nå kom jeg akkurat inn dørene etter å ha kjørt tur på motorsykkel. Det er så gøy. Man får liksom ett adrenalin kick hver gang man gir gass og den spreke brummelyden kan høres fra flere kilometer! Kanskje ikke fullt så gale, men. Likevel. Jeg sitter forresten bare bakpå, jeg har ikke tatt lappen enda. Men som dere kanskje har lest tidligere så skal jeg ta den, og forhåpentligvis får jeg meldt meg på grunnkurset som skal holdes i august.
Nå skal vi kose oss her hjemme resten av kvelden med både Breaking Bad og Pizzabakeren. Jeg har fri i morgen så da får jeg lov til å være lenge oppe!
God søndag alle sammen! Jeg holder akkurat nå på å planlegge uken som kommer. Jeg trenger en plan å følge, notere ned hva jeg skal gjøre, ellers får jeg ikke gjort noen ting! Forplikte meg på en måte. Slik har jeg gjort i mange år, så lenge jeg kan huske. Er det flere som har det sånn? I morgen har jeg fri fra jobb, så jeg håper jeg får gjort unna masse husarbeid som å vaske klær og rydde. Det har en tendens til å hope seg opp hjemme hos oss. Både klær og oppvasken. Vi har vært spesielt flinke i det siste med å ta oppvasken med en gang det står noe på kjøkkenbenken. Tidligere var vi fæle med å la oppvasken hope seg opp og da blir man liksom så matt og giddeløs når man møtes av det synet hver dag. Og nå er vi bare to mennesker. Lurer virkelig på hvordan det vil se ut fra den dagen vi starter familie.
Det er en fantastisk fin morgen dere! Selv om det bare var 15.5 grader da jeg kjørte på jobb i dag, så tror jeg dagen vil skinne uansett! Jeg er i ett ganske greit humør i dag, for vet dere hva!? Jeg er nå halvveis til målet mitt. Halvveis! Jeg er så stolt at jeg snart sprekker. 10 kilo er borte! I dag er endelig dagen hvor jeg kan si at jeg har gått ned 10 kg og er derfor halvveis til målet om -20 kg! Det har virkelig tatt sin tid, men alt dette med vektnedgang er en lang prosess som krever tid og pågangsmot, og ikke minst, tålmodighet. Det har vært hardt, men jeg føler de neste 10 kiloene vil være enda hardere og gå enda saktere! Likevel kjenner jeg motivasjonen oser over, for jeg har aldri vært nærmere! Har bare lyst til å dra på trening nå med en gang! Men jobb først..
