Heisann! For en flott dag det ble i dag. Det så litt usikkert ut da jeg kjørte på jobb tidlig i dag og det så ut til å begynne å regne. Men så skinte sola inn vinduet her og jeg satt igjen med en god følelse på at denne dagen blir bra!
I går hadde vi begravelse for broren min. En dag fult av sterke følelser, tårer og sammenkomst mellom familie, venner, kjente og nære, Forsvaret og Kystvakten. En vakker og verdig seremoni for min kjære bror, den fineste engelen som nå har funnet veien til himmelen. Jeg vil fortelle mer om gårsdagen etterhvert, vise dere den flotte gravsteinen vi har valgt ut til ham og de flotte bukettene og hilsenene. I dag skal jeg prøve å fokusere på å smile. Jeg har slappet litt av etter jobb og nå har jeg fått på meg sminke og klær. Jeg skal til venninnen min i kveld, hvor vi skal ha det gøy og pakke sorgen inn for en stund. Andreas jobber natt denne helgen, og jeg orker ikke tanken på å sitte alene en lørdagskveld. Det er jo fortsatt sårt og det kommer til å være sårt i lang lang tid fremover. Det er verst når jeg sitter hjemme alene. Så forhåpentligvis får vi det veldig gøy i kveld og jeg får tankene over på litt andre ting. I kveld skal jeg virkelig kose meg!
I morgen skal vi holde en slags begravelse for broren min som forsvant i Barentshavet i mai tidligere i år. Jeg sier “en slags”, for vi har ingen kiste, men vi har fått en gravstein som skal bli hans minnested. Vi ønsker å markere dette med en begravelsesseremoni / minnestund i Norheim kirke i morgen fredag, kl.13.oo. Alle som vil minnes Sindre og ta farvel en siste gang er velkommen.
Jeg har sittet de siste timene og skrevet en tale og satt sammen en fin spilleliste som skal spilles som bakgrunnsmusikk i begynnelsen av seremonien. Jeg har sittet i flere timer og luket ut de vakreste melodiene og de fineste sangene. Talen har jeg skrevet, men om jeg klarer å lese den opp i morgen gjenstår å se. Det kommer til å bli utrolig sterkt. Bare nå som jeg sitter og hører gjennom spillelisten så kommer tårene ukontrollert. Jeg skjønner hva som skjer, men det har liksom ikke gått opp for meg enda. Jeg venter liksom bare på at han skal komme hjem. Det som er så vondt å tenke på er at jeg ikke fikk sagt skikkelig farvel. Men det får man aldri når slikt hender så plutselig og ut av intet. Her om dagen drømte jeg at han kom hjem fra millitæret, på perm, og jeg gav ham en god klem og så sa jeg; det kommer til å gå bra. Så våknet jeg.
På tirsdag var jeg på ridetur med Lisa. Nydelig vær, strålende sol og varmt i lufta. Perfekt for en ridetur rundt Aksdalsvannet! Vi steller hest på hver vår stall, som betyr at vi må møtes på veien før vi kan starte turen sammen. Jeg må ri nedover og langs hovedveien for å møte henne. Det gjorde jeg denne dagen, og alltid har det gått kjempefint. Men denne dagen skjedde det noe som fikk meg til å se rødt. Jeg ble faktisk fly forbanna!
Hesten jeg steller er heldigvis trafikksikker og lar seg ikke skremme så lett av bråkete kjøretøy. Derfor rir jeg gjerne langs veien for å komme meg til de fine ridestiene. Men det er en hest, så man vet aldri hva som kan skje. Plutselig kan hun se noe jeg ikke ser og støkke til, kaste meg av der jeg er ett millisekund uforberedt.
Jeg red langs den sterkt trafikkerte veien. Det er en vei ved siden av hovedveien, med ett autovern og en bred stripe med gress mellom feltene, så vi er inne på ett trygt område. Det ferdes ikke biler på denne veien hvor vi rir, kun om det er noen som skal inn til eiendommene. Men det er åpent rundt oss slik at bilene på den andre siden lett får øye på oss. Plutselig kjører det en idiot forbi oss og tuter og gir ekstra gass!
Jeg vet at dette skjer alt for ofte rundt omkring! Jeg har aldri skjønt hva som feiler slike folk, som tuter på en hest i trafikken!? Heldigvis er Happy veldig rolig og kald i hodet, så hun brydde seg ikke det spor. Men tenk om hesten faktisk hadde blitt redd og løpt ut med meg, steilet, kastet meg av slik at jeg slo hodet og besvimte? Eller verre.. Jeg vet ikke hva som foregår i tankene på de som tuter på en hest, gir gass, brøler ut vinduet, kjører alt for nærme eller herjer med bilene for å skremme hester med ryttere på. Sånt gjør man bare ikke! Det er så mange spørsmål jeg har lyst til å stille til slike personer. Er det kult synes du? Er det stilig når en hest blir redd? Får du en god følelse av å se noen bli kastet av og vite at det var din skyld? Hva tenker du om personen hadde havnet på sykehuset og det stod i nyhetene dagen etter at personen ikke klarte seg. Hva tenker du da? Hæ? Er det også kult? Jeg vil faktisk si det så dønn ærlig og brutalt at det er på kanten av drapsforsøk å tute og herjer bevisst rundt en hest med rytter som går langs en trafikkert vei. Ja, det sier jeg rett ut som det er! For du vil jo oppnå noe når du gjør det, ikke sant? Du gjør det bevisst, du ønsker at noe skal skje, få en reaksjon enten fra hesten eller rytteren. Om du stikker hodet ut og brøler idet du passerer en hest og hesten blir så skremt at den løper ut i veien og treffer andre trafikkanter og det blir ett resultat av skadede personer og eiendeler, eller ett dødelig utfall, så burde du sperres inne, i lang lang tid!
Jeg vet nå at det er ikke alle voksne som vet hvordan hest og rytterlivet fungerer. Jeg skal opplyse deg om noen punkter her som kan skje om hesten plutselig blir skremt eller provosert i trafikken. Du skal vite det at om en hest kaster rytteren sin av kan det skje mer enn at rytteren “bare” faller av. Rytteren kan sette foten sin fast i stigbøylen og henge etter hesten i luften eller kan komme til å trampes over av det vettskremte dyret. I disse sekundene har ikke rytteren kontroll på hesten og blir det virkelig gale kan hesten komme til å springe ut i trafikken mot biler som kjører i 70-80 km/t og kanskje fortere. Det kan få katastrofale konsekvenser, ikke bare for den løpske hesten men for alle som ferdes i veien; biler, gående, syklister, andre ridende ryttere. En hest er ett dyr med fri vilje, veier ofte mellom 380 kg og 1 tonn, blir den virkelig skremt så løper den ned alt som kommer i veien for den. Ha det i tankene neste gang du tenker å være en drittsekk i bil rundt hest med rytter.
God morgen alle sammen! Det er så kjekt å se på trafikken på bloggen at selv om jeg lar det gå noen dager mellom noen innlegg av og til så er lesertallene så og si nøyaktig der de var siden forrige innlegg. Jeg tenker at mange av disse tallene må være faste lesere, siden lesertallene holder seg så stabile som de gjør. Så det er jeg kjempe takknemlig for! Både for faste lesere og for nye lesere såklart ♥
I dag bestemte jeg meg for å lage noe lettvint til frokost. Jeg skal på jobb senere i dag og skal ha med meg noen av de gode baguettene jeg lagde i går (HER), og da må jeg ha noe lett og for såvidt litt sunnere nå tidlig på dagen. Jeg pleier aldri å lage smoothie, men i dag fikk jeg det altså for meg at jeg ville prøve å lage en frisk smoothie til frokost. Og altså, jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Eller jo, kanskje. Jeg har aldri vært sånn super begeistret for smoothie.. Men, her sitter jeg og drikker på den nå, og det er så godt! Mett blir jeg også. Alt jeg gjorde var å ta ca. 1/4 av posen med frosne bær oppi en blender, ca.1.5 dl valgfri juice (jeg brukte tropisk juice), og blende det sammen til du ser den får den konsistensen du vil ha. Så er det bare å nyte ♥
God morgen! Jeg sitter akkurat nå og koser meg med frokosten min. Siden jeg har bestemt meg for å bli litt mer kreativ på kjøkkenet så handlet jeg inn ingredienser til å lage fylte baguetter i dag. Jeg går alltid for den varianten mamma lærte meg, jeg synes den er utrolig god og jeg blir aldri lei av den! Jeg er straks på vei ut dørene, skal til stallen og lufte hesten en liten tur sammen med Lisa, men jeg rekker likevel å dele oppskriften og fremgangsmåten med dere før jeg går. Så har dere en god ide til hva dere kan lage til lunsj i dag! Disse baguettene passer så godt til både frokost, lunsj og kvelds. Ja, til og med middag! Jeg har delt denne oppskriften før, men tenker det er på tide å oppdatere litt.
Det dere trenger er: Grove baguetter, 6 egg, 1pk lett majones, 1 boks lett rømme, purre, 1 boks kalkun bog og ost.
Start med å blande sammen majones og rømme. Kok eggene til de er hardkokte, ca. 10 min, og avkjøl dem i kaldt vann. Skjær opp kalkun bogen og hakk opp passe mengde med purre. Når eggene er avkjølte skjærer du dem opp i biter. Bland alle ingrediensene sammen med majones/rømme blandingen.
Legg baguettene på ett stekebrett og del dem opp i midten. Husk å ikke skjære for langt ned slik at de deles helt. Her legger du fyllet i baguetten og topper med to sneier hvitost på hver baguett. Inn i ovnen med dem i 215-220 grader i ca.10 min. Nå tok ikke jeg tiden på dem inni ovnen men baguettene skal få en fin gyllen farge og osten skal smeltes. Da er de ferdige og klare til servering! Serveres sammen med ett iskaldt glass melk, eller oboy som jeg unnet meg i dag ♥
PS! Om du ikke får brukt opp hele blandingen på en gang, så holder den seg god i flere dager i kjøleskap.
Hei på dere! Jeg ville bare kjapt innom her for å vise livstegn fra meg, og oppdatere dere en liten smule. Jeg har vært borte nå en liten uke. På den lille uken har jeg vært så og si uten internett, uten dekning og uten oppdateringer og mas fra alt som kalles for sosiale medier. Og det har vært utrolig deilig! Jeg følte ikke noe for å åpne pcen da jeg kom hjem engang, før jeg satt meg ned for å skrive dette innlegget i dag. Jeg skal fortelle hva jeg har vært med på og hvor jeg har vært, men ikke akkurat i dag. Jeg er sliten, hodet verker og jeg har egentlig lyst til å gå og legge meg. Men, jeg har klagd så mye på rotet i huset og klesskapet mitt som så sårt trenger en opprydning, så jeg har prioritert å ta tak i dette nå og få orden på det i løpet av kvelden. Badetøy kan pakkes vekk og sommerklær kan legges helt bak i skapet. Jeg har shoppet en del klær i det siste også, så jeg ønsker å få ryddet bort alt av klær jeg ikke bruker lenger. Fornye hele garderoben. Jeg har fått skikkelig sansen for “Classy” og “voksne” klær. Jeg kan se om jeg kan få til en liten fremvisning av klær jeg har kjøpt den siste tiden, hvis det er interesse for det. Uansett, slik ser soverommet mitt ut nå. Og verre kommer det til å bli når alt av klær skal dras ut for så å sorteres, brettes og ryddes på plass igjen. Jeg kommer tilbake, sterkere og mer motivert, om litt. Imens må dere ha en god mandagskveld!
På lørdag hadde jeg planlagt å gå tur til Lammanuten. Og siden jeg klarte å få med meg Andreas, så fikk jeg planlagt en liten kjærestetur i samme slengen. Vi pakket sekken med mye godt, blant annet kakao, kjeks, chips og brus, og hadde en ganske fin pause på toppen. Jeg håper vi får gjort mer av dette fremover, jeg kjenner at det er ikke bare sunt for kropp og sjel å bevege seg i fjellet, det er sunt for forholdet vårt også!
Lammanuten var ett av to topper jeg hadde igjen å gå i Tysvær, så nå gjenstår bare toppturen “Hest”. Til sammen brukte vi 4.5 timer på denne turen. Da må vi ta med i beregningen at vi hadde en halv time pause på toppen, pluss vi klarte å rote oss litt bort midt i løypa. TellTur sier det er en krevende tur som tar mellom 4-5 timer, og det stemte jo ganske bra. Ut.no sier middels tur men 6 timer, så jeg vil tro det kommer an på tempoet du har på veien. Vi gikk med ett ganske greit tempo, fikk pulsen opp og ble gode og varme kan man si. Man må bruke gode fjellsko her, for vi måtte klatre på berg noen steder og krysse en bekk. Så og si overalt rant det små bekker med vann og flere plasser var det myrete. Vi hadde litt av og på med lett regn, men ikke sånn at det gjorde noe. På toppen fikk vi strålende sol og en fantastisk utsikt! Dette må bli helgens høydepunkt! Bokstavelig talt, 631 moh (meter over havet).
God torsdagskveld til dere! Som dere vet så hadde jeg ett mål om å fullføre alle TellTur målene for i år. Alle 127! Det begynner å bli knapt med tid, og derfor prøver jeg nå å gå så mange turer jeg bare kan slik at jeg ihvertfall kan skryte på meg halvparten av turene for i år. Jeg mener og tror at sesongen varer ut september, som da betyr at jeg har litt over en måned på meg. Jeg har “bare” gått 43 turer frem til nå, men håper på å nå frem til 50-60 før sesongen er slutt. Jeg regner med at jeg vil delta til neste år, og da skal jeg begynne enda tidligere enn jeg gjorde i år.
I dag gikk jeg tur sammen med Tina, og fikk to TellTur koder til på Karmøy, Olavsvang og Rambaskårfjellet. Jeg har to turer igjen på Karmøy før jeg har fullført alle her. Og Kira selvfølgelig, må ikke glemme min gode følgesvenn! Hun er med på alle turene, og jeg har gjort det som “a thing” å ta bilder av henne ved alle turmålene og legger ut disse bildene på hennes instagram konto. Du kan følge henne på @bordercollienkira på Instagram ♥ ♥
Til nå har jeg fullført alle turene i Haugesund og Bokn. Jeg har som sagt kun 2 turer igjen på Karmøy før jeg har alle derifra, 2 til i Tysvær, 5 i Sauda og 5 i Sveio. Helt ærlig så vet jeg ikke om vi kommer til å klare det, men jeg skal ihvertfall forsøke! Hovedmålet mitt akkurat nå er å fullføre disse kommunene. Ellers har jeg Bømlo, Stord, Etne, Fitjar, Kvinnherad og Vindafjord Kommune igjen. Dette er kommuner som krever litt planlegging i forhold til tid og kjøreruter, derfor er ikke disse blitt prioritert i førsterekke. Det er 127 turmål til sammen. Jeg har gått 43 turer. Det er 84 turmål igjen på lista! Tror du at jeg klarer det!?
Jeg kan ikke beskrive hvor godt det var å sette seg ned i godstolen nå! Og jeg kan ikke beskrive hvor godt det var med kinamat! Andreas jobber kveldsvakt i dag, så hadde jeg tenkt meg om hadde jeg kjørt direkte til sentrum og kjøpt meg kinamat rett etter jobb. Men såklart glemte jeg det ut, så jeg kjørte først hjem og måtte hele veien ut til byen etterpå. Litt frem og tilbake, men jeg var bare nødt til å ha kinamat i dag! Andreas er ikke noe fan av det, hverken av smaken eller lukta, så jeg kan bare benytte meg av sjansen når han ikke er hjemme…
Jeg tok meg en liten tur innom en bokhandel mens jeg var nede i sentrum. Noe jeg aldri gjør sånn til vanlig, faktisk. Jeg kunne ikke unngå tilbudet de hadde stående ved inngangen. Jeg har en liten drøm om å fylle opp en bokhylle nede i kjelleretasjen når den tid kommer. Ikke det at jeg har så mange bøker, men det er vel aldri for sent å begynne å samle? Jeg slår ofte til når jeg kommer over slike supertilbud som det jeg fikk i dag. Jeg kjøpte to bøker av forfatteren Jennifer Cody Epstein, noe som egentlig ikke sier meg så mye. Vil dere ha den ærlige grunnen til at jeg kjøpte dem? Fordi de var tykke og prisen var egentlig kr.349,-. Jeg fikk hver bok til bare kr.29,-! Jeg vil si det er ett ganske bra kupp! Jeg kjøpte bøkene på Notabene på Markedet i Haugesund. Ut i fra omslaget og teksten på baksiden foregår handlingen i Shanghai, noe som er ganske morsomt, for.. Tenk hvor tilfeldig dette var, at jeg kom over disse bøkene idet jeg var på vei for å kjøpe kinamat!
Jeg husker jeg la igjen noen hint på bloggen etter forrige veterinærbesøk om hva jeg hadde i tankene fremover. Jeg fikk aldri mulighet til å avsløre hva det var, men tenkte jeg ville fortelle det nå. Jeg har hatt ett lite ønske om å få valper på hunden min Kira. Hun er renraset border collie, perfekt størrelse (i mine øyne), har foreldre med papirer og en bestefar som har fått gode plasseringer innen gjeting. Hun fylte akkurat 6 år i sommer, som gjør at jeg har hatt henne i 5 år nå. Det er ganske sykt å tenke på hvor tiden ble av!
Tanken på å få valper en dag har vært til stede i flere år. Om hun noen gang skulle få valper en dag, så hadde det blitt siste sjanse i år. Jeg var hos veterinæren tidligere i år for årlig vet sjekk, og da benyttet jeg meg av sjansen til å høre med han om hva han mente om valper på Kira. Størrelsen hennes, størrelsen på hannhunden, at begge hundene var friske, om hun var for gammel. Jeg spurte og grav om spørsmål og svar. Veterinæren sa at det ikke skulle være noe problem for henne å få valper senere, men jeg har satt det som en liten regel at 6 år for det første kullet er gammelt nok. Jeg synes ikke det høres forsvarlig ut å få førstegangs valper på en “gammel” hund.
Etter klarsignal fra veterinæren begynte jeg å planlegge. Fant en perfekt hann med papirer og godt lynne. Tok kontakt med eieren og avtalte møter og diverse. Vi var på besøk hos han flere ganger slik at hundene kunne bli vant med hverandre frem til tiden var inne. Men løpetiden kom på en ganske dårlig timing. Vi begge eierne var bortreist akkurat i de dagene det teller som mest. Vi har heller ikke avtalt noen møte senere for å prøve likevel. Men jeg er faktisk ikke lei meg for det. Faktisk er jeg noe lettet.
Da løpetiden kom og vi ikke hadde mulighet til å gå gjennom parringen, så tenkte jeg bare at det måtte være skjebnen. Jeg hadde tenkt gjennom alt det fæle som kan skje under en graviditet og fødsel. Kira er veldig liten i størrelse, så risikoen for keisersnitt var en sentral tanke for meg gjennom planleggingen. Ei venninne av meg hadde akkurat skrevet på facebook om en valp hun hadde tatt imot etter at moren døde under fødselen. Jeg vil rett og slett ikke ta den risikoen for at det kan skje med Kira! Jeg tror ikke jeg lenger vil ha valper på henne. Selv om det hadde vært utrolig søtt å hatt mange små Kira’er løpende rundt i stuen! Jeg vil heller unngå den risikoen og ha henne i mange, mange år videre, enn å ta den sjansen og risikere at hun lider og dør under en fødsel, eller at graviditeten går skeis på en eller annen måte. Jeg vil jo ha henne i så mange år som overhode mulig. Det er absolutt ikke verdt det, og rett og slett en avgjørelse jeg tok i siste liten. Og det tror jeg var en rett avgjørelse.
Jeg er så uendelig glad i Kira. Hun er min klippe i livet og beste venn. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne, og jeg har forberedt meg på den dagen hun ikke er her lenger helt siden jeg hentet henne for 5 år siden. Når den dagen kommer er jeg redd jeg aldri kommer til å bli meg selv igjen. Grunnen til at jeg ønsket valper var å kunne beholde en selv og få følelsen av at Kira fortsatt er med meg den dagen hun ikke er her lenger. Føre slekta videre kan man si. Noen vil kanskje si jeg er egoist som tenker slik, andre vil forhåpentligvis se litt dypere enn som så. Men pr. dags dato blir det ingen valper å vente i fremtiden. Sorry, not sorry. But sorry still, hvis man kan si det på den måten? Følelsene og tankene er så splittet på dette området nå. I tillegg til risikoer og helse så må man også tenke på at det finnes nok av hunder der ute som allerede behøver ett hjem. Og jeg vet også at det er ikke bare bare å avle på hunder, selv om de er renrasede. Jeg tenker jeg overlater det til de som virkelig kan det, så får jeg heller kose meg med Kira og nyte hver dag jeg får med henne i fremtiden.
Hva tenker du om avgjørelsen min og grunnen bak dette?
