Jeg er i overraskende god form i dag. Jeg var ute i går med en god gjeng, og hadde ikke forventet at jeg skulle stå opp klokken halv 9 og gå en tur på ca. 1 mil med Kira før jeg skulle avgårde på jobb halv 3. Godt med det som er gjort sier jeg.
Noen som har bakt fastelavensboller i dag da? Jeg bakte bollene mine i går for å forsikre meg om at det faktisk ble boller på oss denne søndagen. Fastelavensboller skal som alle vet, inneholde hvit krem og gjerne syltetøy. Jeg er ikke så voldsomt glad i hvit krem, så mine boller kommer med en god vaniljekrem som jeg lagde på 1-2-3. Piano Vaniljekrem og en god dæsj Tine Kremfløte, vispe sammen og du får en luftig og fin vaniljekrem som smaker godt til fastelavensboller! Disse skal jeg nyte på jobb i kveld!
Siden jeg nå la ut ett helt innlegg med bare bilder av Kira, tenkte jeg å skrive ett lite innlegg om henne også. Om jeg har noen nye lesere, så kjenner dere ikke Kira fra før. Så her har dere noen punkter om Kira som kanskje ikke gamle lesere visste om engang. Hun er hvertfall noe for seg selv ♥
1. Om du legger noe ekstra godt oppi skålen hennes, som middagsrester og skiver med leverpostei, begynner hun ikke å spise før du sier “vær så god”.
2. Hun springer til døra med en gang hun ser vi finner frem bånd og tursele, eller sier “Skal vi gå tur”, og står og tripper på stedet til vi kommer oss ut døra.
3. Hun ligger alltid på ryggen og sover. Alltid.
4. Hun er en skikkelig mammadalt. Hun sniker seg alltid inn på soverommet vårt når vi har lagt oss, og legger seg nedenfor senga på min side for å sove. Når Andreas jobber natt får hun av og til sove i senga, på hans side. Men det er hysj hysj.
5. Da jeg fikk henne var hun usikker og redd. Hun vsste ikke hvordan hun skulle gå i bånd, hun hilste aldri på andre hunder, hun var tynn og pelsen var ustelt, hun var livredd vann og bading og kastet jeg en pinne eller ball for å leke så sprang hun motsatt vei for å gjemme seg. Hun var da 1 år gammel. I dag er hun verdens lykkeligste hund, har mange hundevenner, og er glad i mennesker. Dessuten er pinner og ball noe av det kjekkeste hun vet. Og jeg klarer knapt å holde henne vekke fra å hoppe i vannet! Fyller 5 år til sommeren 🙂
6. Hun elsker agility! Hun springer gjerne banen rundt flere ganger før jeg får satt i gang. Øvelsen “Møne” er favoritten.
7. Jeg kan la henne springe løs uansett hva. Hun løper aldri fra meg, og kommer alltid når jeg roper på henne. Hun er 110% lydig. Såklart, har henne løs hvor det er forsvarlig 🙂
8. Hun elsker å jobbe. Å bære kløv, gjøre triks, hoppe naturhinder når man går tur. Alt er kjekt, så lenge man får brukt hjernen! Og hun er super når det kommer til bilder. Hun stiller seg alltid fint opp for ett bilde og to.
9. Hun bjeffer sjeldent. Jeg kan nesten telle på 10 fingre hvor ofte jeg har hørt Kira bjeffe i løpet av de 4 årene jeg har hatt henne. Derimot, så “boffer” hun ofte når hun møter folk hun ikke kjenner eller om det banker på døra.
10. Hun er en såkalt “tungelufter”. Tuppen på tunga henger ofte ute i fri luft.
Jeg elsker når vi får ett slikt nydelig vær som vi har hatt i dag! Jeg tok med Kira ut på tur, til og med før frokost, for å sikre meg den nydelige morgensola. Kamera var med, siden når vi først har snø kan vi ikke nøle. Da er det bare å hive seg i det. Det nytter hvertfall ikke å tenke at man skal ta det neste dag, for da er det garantert borte igjen. Jeg fikk så mange fine bilder av Kira i dag. Hun er så fotogen, selv om hun ikke prøver en gang. Såklart, hun er jo en hund. Men faktisk hender det at hun stiller seg opp når hun ser jeg tar frem kamera. Bildene her er faktisk helt uredigerte. Jeg tenkte jeg måtte til med mye redigering, siden sola skinte så sterkt og jeg ikke så hvordan bildene ble på kamera. Da jeg fikk dem overført til pcen så det nesten ut som om noen allerede hadde redigert dem. De skal selvfølgelig ut på instagrammen til Kira, som du kan følge hvis du er interessert. @bordercollienkira på instagram ♥
Jeg kom over ett blogginnlegg hvor ei ung mor gikk til angrep på Mattel som produserer Barbie dukker. Etter hennes syn var dukkene altfor tynne rundt midjen, for lange og smale ben og stort hode. Og dette fikk meg til å tenke.
For jeg er født på 90-tallet. 1991 for å være nøyaktig. Det er sikkert mange av mine lesere som også er. Vi fleste er oppvokst med Barbie-dukka. Jeg husker godt hvordan jeg og pappa bygde mitt “ordentlige” barbiehus nede i kjelleren. Vi malte rommene i brunt, gult, rosa, grønt og blått. Selve huset var hvitt. Stort. God plass til alle mine Barbiedukker. Og Ken. Da var jeg liten, husker ikke en gang hvor gammel jeg var. Tipper rundt 8-9 år, kanskje. En morsom ting jeg husker tilbake på var den gangen jeg begynte å klippe håret av mine Barbiedukker, fordi de skulle få nye frisyrer. Jeg fikk litt panikk da mamma kom og sa at håret deres ikke vokste ut igjen. Shit. Jeg har bare gode minner om Barbie.
Barbie var min favorittleke, og jeg har fortsatt spart på dukkene mine samt møbler og småting jeg hadde. Dette skal min fremtidige datter få arve, hvis jeg noengang får en datter. Å være en hysterisk mor fordi dukkene har en litt smalere midje og større hode enn de virkelige menneskene som går på denne jord er latterlig. Hvem tror du skaper hysterier da? Unødvendige hysteri. Det er dere det. Hysteriske mødre, jenter og andre med kun ett A4 syn som skal finne feil på alt fordi dere er påvirket av det åpenbare kroppspresset som feier over verden i dette øyeblikk. Og hør på meg: Det er ikke Barbiedukka som er skyld i dette. Vend deg heller mot internett. Sier “inspo” og “insta-jenter” deg noe?
Okei, la oss spekulere litt i dette med kroppspress, spiseforstyrrelser og vrengte forbilder. Barbie-dukka har eksistert i flere tiår. faktisk helt tilbake til år 1959, 57 år siden. Da eksisterte ikke instagram, facebook, bloggere og diverse. Året jeg ble født, 1991, eksisterte heller ikke instagram og facebook. Og andre sosiale medier for den saks skyld. Og la oss alle være ærlige her nå. Det fantes lite og ingenting kroppspress på denne tiden. Jenter lekte med Barbie, gutter lekte med action-menn. Det hendte også at lillebroren min lekte med Barbie sammen med meg. I ro og fred. Ingen brydde seg. Og Barbiedukka så ut akkurat som den ser ut i dag. Smal midje, stort hode, lange ben, blond med rosa sminke. Og i alle år jeg lekte med Barbie, tenkte jeg aldri på at jeg skulle sulte meg for å se ut som leketøyet mitt. Så kommer 2000-tallet. Facebook dukker opp, instagram hakk i hæl. Og kroppspress følger med. Og det er ikke før i 2015-16-17 hvor Barbiedukka først får skylda for kroppspress! Altså, hvordan? Den har jo eksistert lenge før du ble født! Sannsynligvis. Det er ikke noe uvanlig at Barbie ikke har den samme kroppsbygningen som oss. For guds skyld, det er ei dukke vi snakker om. Da-a. Skal du klage på at Barbie har en urealistisk kroppsbygning, kan du like gjerne klage på at Pegasus ikke finnes og at hester ikke kommer i fargen lilla.
Jeg personlig synes dette barbie-hysteriet bare er noe tull. Jeg er oppvokst med Barbie dukker med lange ben, smal midje, stort hode. Og selv om jeg bare var 10 år (og yngre) så visste jeg utrolig godt at ingen ser slik ut i virkeligheten. Og det tror jeg folk vet utrolig godt i dag også. Jeg lekte med Barbie, mine barn skal få leke med Barbie, mine barnebarn skal få leke med Barbie. Skyld heller på “inspo-jentene” på instagram og la nå Barbie-dukka være! La den være som den alltid har vært uten å skape ett svære hysteri over noe så uskyldig som ei dukke som har eksistert i flere tiår. Jeg vil tørre å påstå, det er farligere å gi ett barn en ipad med tilgang til instagram enn ei Barbiedukke i prinsessekjole sammen med en rosa plastikk hest med lange øyevipper.
Nå som jeg har begynt å pakke ned ting i esker før vi flytter, allerede, så har ikke lysten til å bake, være kreativ eller lage noen ordentlig middag vært til stede. Føler liksom jeg ikke har muligheten til å gjøre noe nå som alt står på hodet og jeg ikke lenger har alt i hus som jeg pleier. Eskene har jeg allerede begynt å sette inn i det nye huset, så her jeg bor nå føles ganske tomt ut for øyeblikket. For å være ærlig er det faktisk en dråpe deprimerende å bo slik jeg bor nå. Esker overalt, halvfullt i skapene, rot overalt, ikke noe system i det hele tatt. Heldigvis er det bare for en liten periode.
Derfor fikk jeg litt utfordring når jeg bestemte meg for å bake med støttekontakt-brukeren min i går. Greit nok, jeg mangler en god del kjøkkenutstyr (og plass) for tiden, men tenkte at det ikke skulle stå i veien for at vi kunne lage noe godt på kjøkkenet for det. Vi endte opp med å bake noen herlige cookies med sjokoladebiter, og krydderkake i langpanne. Det var første gang jeg bakte krydderkake, og den ble bare helt fantastisk! Om jeg får si det selv. Oppskriftene finner du HER (cookies) og HER (krydderkake) ♥ ♥ ♥
Om man vil lage noe enkelt, lett og kjapt, da lager man cookies! Disse passer perfekt til bursdag, helgekos, klubbsnacks, godt til å servere gjester som kommer innom for en kjapp kaffe. Ja, egentlig det meste. Her har dere oppskriften på en super variant av cookies med sjokoladebiter ♥
Rør margarin, sukker og melis til en luftig krem. Ha i lett pisket egg og havregryn og rør lett. Bland hvetemel, salt, bakepulver og vaniljesukker og ha det i røra. Bland hakket sjokolade lett inn i røra til slutt. Legg litt store topper på ett stekebrett med bakepapir. Toppene vil smelte og utvide seg til store, runde cookies. Stek dem på ca.15 minutt ved 180 grader. Avkjøl dem, og server!
Første gang jeg bakte denne kaken ble den kjempe vellykket! Den smakte utrolig godt, og er en kake de fleste klarer å mestre. Altså, klarer jeg det så klarer du det. Vil anbefale denne enkle oppskriften. Kjapt, enkelt og fin til oss “nybegynnere” innen baking:)
12 dl hvetemel
7,5 dl sukker
2 ts kanel
2 ts natron
2 ts malt ingefær
1 l kulturmelk (ikke skummet) eller kefir, gjerne romtemperert
150 gram smeltet smør
melis til pynt
Sett stekeovnen på 175 grader. Bland sammen det tørre i en stor bakebolle. Tilsett kefir og bland alt godt sammen. I oppskriften står det gjerne bruk mikser til å løse opp klumper, men fungerte fint med visp eller slikkepott for oss som er litt begrenset med kjøkkenutstyr. Rør i smeltet smør til slutt. Hell røren i en stor bakepapirkledt langpanne. Stek kaken midt i ovnen i ca 45 minutter. Avkjøl kaken i formen. Del den opp i ruter. Kaken kan spises når den fortsatt er lunken, da smaker den helt himmelsk! Denne kaken trenger du egentlig ikke glasur på, den smaker helt perfekt uten. Men for å pynte den litt opp og gi den en litt søtere smak kan du drysse litt melis på slik jeg har gjort. Kaken er forresten fin å fryse.
Jeg kom hjem natt til søndag etter en hel uke i fantastiske Alpene i Italia. Men gud så godt det var å komme hjem! Jeg for min del synes ei uke er helt fantastisk, men lenger enn det kan bli for mye. Jeg er en hjemmeskjær person og får lett hjemlengsel. Derfor var det godt å legge hodet på min egen pute i min egen seng natt til søndag etter 3 timer i buss, 2 timer med venting på flyplassen, 2 timer i fly og 7 timer i bil. Jeg gleder meg sykt til å fortelle dere om reisen / ferien min!
Ja, vi hadde såvidt fått landet før vi skulle ut på nye eventyr. På mandag ble det Ikea tur for å tegne opp vårt nye kjøkken. Vi overtar snart huset vårt, og det er mye som skal gjøres på forhånd. Jeg har det ganske klart i hodet hvordan ting skal se ut, men det er fortsatt litt som er noe uklart enda. Nå er vi ihvertfall i gang! Fikk også snopet litt interiør og pynt, men fikk ikke tatt bilder. Men, det blir masse bilder når huset er kjøpt og vi er i gang med oppussing! Gleder meg så sykt til å få mitt eget hus, ett eget hjem. Og ikke minst, større plass..
Nå er det ikke lenge til jeg sitter på flyet mot Italia! Eller rettere sagt Østerrike. Vi lander i Østerrike og skal ta buss videre til Italia, Alpene, hvor vi skal feriere i ei uke. Min aller første “ordentlige” skiferie!
Jeg har såklart pakket kofferten. Men det er absolutt ikke det samme som å pakke til en sydenreise! Jeg aner jo ikke hvordan det er å være i Alpene. Skal jeg ha med meg finere klær som jeg kan bruke på kveldene når vi skal ut å spise? Hvilke sko skal jeg ha med meg? Hvor mange tykke gensere bør jeg ha? Det eneste jeg er sikker på er at jeg skal ha med meg slalomski og skisko. I følge typen min har jeg en tendens til å pakke altfor mye! Men, nå er det faktisk hans koffert som veier mest, til nå.. Hvertfall, her er listen over ting jeg skal ha med meg:
Dette er jo bare ett must, enten du er jente eller gutt! Tannbørste, deodorant, sminke, hårbørste og parfyme. Og hudkrem! Hudkrem er viktig for ikke å tørke helt ut i den kalde luften. Heldigvis tåler huden min en god del før jeg tørker ut og sprekker opp. Men tar ingen sjanser! Og lipsyl.
Ull og undertøy
En truse for hver dag, bh’er og ull. Flere par med ulltrøyer og stilongs. Jeg har ikke tenkt å fryse.
Ski og utstyr
Selvfølgelig, ski og skiutstyr er viktig å ta med når man skal på skiferie. Med mindre man har tenkt å leie utstyr. Ski, skisko, hjelm, kjørebriller osv. Jeg pakker mine ski og skisko inn i egnede poser fra XXL og G-sport som er beregnet på skiutstyr.
Vinterklær
Jeg hadde tenkt å ta med meg to par skibukser, men mamma mente det kunne bli for mye. Jeg hadde også tenkt meg å ta med to par jakker som er vanntette, varme og som jeg kan bytte på. Men det også mente de andre var for mye. Så greit det, jeg hører på de som har vært i Alpene før. Det ble kun ei bukse og ei jakke. Kanskje likegreit, det blir jo fylt i kofferten etterhvert også. Men ellers har jeg to par skisokker, to par hansker, to luer, to pannebånd, to skjerf (eller “buff”) og to fleecegensere/strikkegensere.
Penger, pass, mobil
Etter (eller før) ski og utstyr kommer penger og pass som er det nest viktigste du tar med deg. Penger, pass, mobil og lader! Gjerne ett ekstra kredittkort om ditt vanlige kort skulle blitt ødelagt eller du skulle komme til å miste det.
Vanlige klær
Jeg kan ikke gå på pub eller komme til middag i fult skiutstyr. Eller kun stilongs eller undertøy for den saks skyld. Jeg må ha ekstra klær med som jeg kan ha på meg på kvelden når skiene er lagt vekk for dagen. Ett par bukser, to gensere, topper og en haug med sokker. Da skal jeg være safe 🙂
Reisegenser
Jepp, vi har vår egen genser for anledningen! Vi har bestilt like gensere med trykk på ryggen og hvert genser med eget navn på. Jeg har ikke bilde av den akkurat nå, men det kommer!
Da er jeg pakket og klar, så nå skal vi få oss litt søvn. Klokken 5 ringer vekkeklokka, kofferten skal bak i bilen og klokka 6 er vi på vei til Oslo, første etappe av en tur som kommer til å bli fantastisk på alle måter! Vi blogges om ei ukes tid! Pc’en må bli hjemme for det blir neppe tid til blogging med den gjengen jeg skal reise med. Men kamera er med derimot!
Trenger egentlig ikke snakke så mye om hva jeg vil få frem med dette innlegget, det holder bare å se videoen som jeg har lagt ved nedenfor her. I hele mitt liv har jeg alltid vært en meget følsom person. Det skal så lite til før noe treffer meg i hjertet. Og dette budskapet traff meg midt i blinken.
Det finnes ikke “vi” eller “dem”. Det finnes bare “oss”. For når vi først har sortert mennesker under den kategorien vi mener passer dem best, for så å grave litt dypere, så viser det bare at vi er likere enn vi tror.
