Mandag. Mandag betyr ny uke. Mandag betyr nye arbeidsoppgaver. Mandag betyr ryddedag. Det har det hvertfall vært i dette huset. Jeg har brukt så og si hele dagen på å rydde på kjøkkenet, siden jeg må bruke en hel dag på hvert av rommene i huset. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg trenger det. Det tar litt tid med meg, ser dere. I tillegg til å vaske gulv og lage middag. Forresten skal jeg gi dere ett supert middagstips som er skikkelig DIGG. Neste innlegg.
Vil dere se kjøkkenet mitt forresten? Det er veldig lite, veldig utradisjonelt, og veldig.. country? Jeg får en liten countryfølelse av å være inne på kjøkkenet mitt, jeg vet ikke hvorfor. Kanskje dere også får det? Og vet dere hva? Jeg har ikke spisebord.
Nå er det i gang. Nå har jeg ryddet godt ut av klesskapet mitt og fjernet klær jeg ikke trenger, vil ha, eller kommer til å bruke i fremtiden. Nå ligger de for salg på facebook sine tilsalgs grupper og venter på budrundene. Jeg har allerede fått solgt noen plagg, så håper jeg blir kvitt det meste. Til sammen ble det en hel pose med klær som skal ut av huset. Og jeg er enda ikke ferdig! Dette er bare runde 1. Og jeg er en typisk “jeg har ingenting å ha på meg” jente, selv om skapet snart buler utover. Jeg kunne sendt dem sørover til fattige land, men tror ikke de har noen behov for glitter og coctail kjoler. Så jeg selger det jeg kan, og resten blir sendt avgårde. Det er så godt å rydde ut og gjøre plass til nye klær som jeg faktisk kommer til å bruke!
God morgen. Skulle ønske jeg mente det idag. Altså, håper dere har en god morgen. Jeg for min del fikk en aldri så liten overraskelse da jeg endelig kom meg opp av senga klokka halv 9. Hunden har visst vært dårlig i magen, og det viste over hele stuegulvet for å si det sånn. Så da var det ned på alle fire da. Først nå er jeg ferdig og kan sette meg ned og slappe av med frokosten min. Når vi får oss hus… da er det hundegård som prioriteres!
Det er nå i september jeg kjenner på følelsen at.. nå er det snart jul!
Jeg har alltid vært ett vinterbarn. Født i desember, alltid elsket snø og jul, hører på julemusikk gjerne året rundt. Allerede i dag begynte jeg å tenke på julepresanger. I år skal jeg være tidlig ferdig med alt som heter pakker. For desember skal nytes, uten all stresset som vanligvis følger med.
En annen ting jeg tenker mye på.. Jeg gleder meg til vi kjøper oss ett hus! Tenk så kjekt jeg vil få det med å innrede og pusse opp slik jeg vil. Dette har vært drømmen lenge. Eget hus. Jeg vet akkurat hvordan jeg skal ha det hjemme, når den tid kommer. Så og si hvertfall. Og sånt sett vet vi nesten 100% hvilket hus vi skal kjøpe. Men det er ett annet kapittel. Se på disse inspirasjonsbildene ‘a!
Det er det lyse og lune som tiltrekker meg. Noe som gir en moderne country feeling med klasse. Og så er jeg veldig glad i interiør som flettet trekurver, lune gråtoner som puter, blomsterpotter og blanke gjenstander. Og ikke minst pynte opp med grønne, friske planter. Så noenlunde slik skal det se ut hos meg, når jeg får meg hus.
Mølleren og sønnen hans gikk på veien. Ved siden av seg leide de eselet sitt. De skulle til byen for å selge det. Da de hadde gått en stund, møtte de på forbipasserende. “Se der!” ropte de og lo. “Har dere sett så dumme folk? Der går de og trasker på landeveien, enda de godt kunne ri, de har jo et esel!” Mølleren hørte dette, og ba sønnen om å sette seg på eselryggen. Så fortsatte de, den gamle mølleren til fots, og gutten på eselet. Neste gang passerte de en gruppe eldre menn som satt ved veikanten og diskuterte. “Der ser dere akkurat hva jeg mener!” sa en av dem. “De unge eier ikke respekt for de eldre i våre dager! I min ungdom våget aldri en doven sønn å ri når faren hans måtte gå. Kom deg ned, din slubbert, og la din gamle far få hvile føttene en stund!” Gutten hoppet lydig ned fra eselryggen, og mølleren tok hans plass.
De hadde ikke kommet langt før de møtte noen kvinner og barn. “Fy, for en egoistisk, gammel mann!” ropte de. “Tenker bare på seg selv! Ser du ikke at den stakkars lille gutten nesten ikke kan holde følge, så trett er han.” Mølleren stanset eselet og løftet opp sønnen, så red de begge to videre.
Snart møtte de en vandrende kremmer. “Si meg, er det ditt esel?” spurte kremmeren. “Ja,” svarte mølleren. “Da må jeg undre meg over at du behandler det så dårlig,” sa kremmeren. “To sterke karer som dere, og så er dere for dovne til å gå. Dere kunne lettere bære eselet enn det kan bære dere!” “Som du vil,” svarte mølleren. “Vi kan jo forsøke.” Begge to steg ned av eselet. Først bandt de forbena sammen, så bakbena, og så stakk de en stang inn mellom repene og løftet stangen opp på skulderen. På den måten bar de eselet mellom seg. Snart kom de til en bro, som var full av folk fra byen. De begynte å peke og le av mølleren og sønnen, der de gikk og bar eselet imellom seg. Og flere folk kom løpende da de hørte bråket på broen, så resten av veien inn til byen gikk mølleren og sønnen spissrotgang mellom rekker av leende, huiende og ropende mennesker. Dette ble for mye for eselet. Det gjorte et voldsomt kast med kroppen, vrikket og vred av seg repene og kom seg løs fra stangen – og så – med et digert sprang forsvant det ut i elven. Mølleren og gutten hadde ikke annet å gjøre enn å vende om og dra hjemover igjen. Nå hadde de jo ikke lenger noe esel å selge.
Moralen i historien? Om du skal høre på og tilfredsstille alle og enhver, kan du like gjerne låse deg inn og kaste nøkkelen. Du kommer ikke langt ved å høre på alle råd du får på din vei, men å ta dine egne valg og avgjøre hvilket råd som fører deg på rett sti.
Hvordan dagen min startet? Jo, alarmen ringte kl.9. Først tok jeg feil av alarmen og pipingen fra bossbilen som jobbet utenfor. Da jeg innså at det var begge deler, så var det opp og ut med meg. Og ut sprang jeg da, med håret til værs, gårsdagens sminke all over, i pyjamasbukse som var minst 3 str. for stor for meg, for å bli kvitt alle posene med boss som hadde hopet seg opp etter helgen. Ingen mening egentlig. Jeg kunne jo bare latt dem ligge i bossdunken. Men noe inni meg sa at jeg måtte bli kvitt dem, i dag.
Jeg ser det er mange bloggere som skriver såkalte “cravings” om dagen. Altså hva de har vært hekta på de siste dagene, eller noe de må ha i løpet av en dag. Vel, min “cravings” i det siste er disse herlige ciabatta rundstykkene! Jeg spiser ikke lenger brød, noe som er litt rart siden jeg er oppvokst med å spise grovbrød til mange av måltidene i løpet av en dag. Nå spiser jeg så og si aldri brød. Enkel grunn egentlig, brødet holder seg så lite godt i dette huset jeg bor i. Rart, men sant. Det mugler fortere, blir hardt i kantene og dette har ført til at jeg bare har mistet lysten på å kjøpe nytt brød. Rundstykker holder seg mye bedre. Derfor – Ciabatta.
Hunden har fått tur, kjæresten er ute, treningen er unnagjort, har hatt kvalitetstid med min beste venninne, middagen er ryddet av bordet, sofaen er inntatt. Jepp. Nå skal jeg ikke gjøre en eneste ting resten av dagen. Kun kose meg med boken jeg har påbegynt på. Boken alle snakker om. “Calendar Girl – forført” har toppet listene de siste ukene, og jeg bestemte meg for å gi den en sjanse. Jeg har kommet til kapittel 3, og den er virkelig forførende.
Å sitte slik i mørket, med tente lys, noe godt å knaske på og følelsen av at hele huset har senket skuldrene. Det er følelsen jeg kommer til å føle mye på i høst og vintermånedene. Og det er herlig. Sommeren kan ikke måle seg med det. Nå skal jeg kose meg.
Endelig mandag sier jeg! Det er noe med det der, mandager. Man får liksom en ny gnist til å gjøre den kommende uken bedre, eller like bra, som forrige uke. Noe i den dur. Jeg bestemte meg likegreit å sove bort hele morgenen. Kl.12 våknet jeg, ingen strøm på mobilen, mørkt og trist på soverommet, sola stod på fult gir ute. Litt forvirret da jeg stod opp for å si det sånn. Er det morgen, liksom? Men ellers er mandagsplanen min noen lunde akkurat som den var forrige uke. Trening, gå tur, rydde huset. Jeg må også ta bilder av alle klærne jeg skal bli kvitt eller prøve å selge. Det ble en god haug med klær jeg ikke trenger, etter jeg ryddet i skapet mitt! Skal vise dere senere. Nå er det frokost. Snakkes.
Hei. En liten, kjapp oppdatering fra helgen! Rettere sagt, lørdagen. Jeg inviterte til fest hjemme hos oss i går. Samlet en god gjeng med venner og hadde det veldig gøy. Nå er det en stund til neste gang vi skal ut, så da var det på sin plass å ha en liten fest nå denne helgen mens vi er “ledige”. Jobbhelg på meg neste helg, og kjæresten skal reise vekk på jakt. Kjenner at jeg er tilbake til rutiner igjen. Nå er det jobb, trening og matlaging som står på planen, hovedsakelig. Og da må jeg planlegge dagene i forveien. Og det er greit nok. Akkurat slik jeg liker det.
Og så må jeg vel bare nevne at vår bloggdronning, Sophie Elise, var på plass i Haugesund natt til lørdag, bak i dj-båsen på nattklubben og lagde god feststemning! Kult utvalg av musikk, og folk så ut til å kose seg! Så det ble mye dansing utover kvelden. Kjempegøy!
Beklager, men her kommer enda ett innlegg om hva jeg putter i munnen!
Jeg overgikk meg selv i går ser dere. Jeg lagde kjøttkaker, fra bunnen, for første gang! Jojo, helt sant! Er faktisk første gang jeg lager kjøttkaker i det hele tatt. Det er mange år siden sist jeg spiste kjøttkaker. Det var i den tiden jeg var ca. 150 cm høy, satt rundt bordet og sutret til mamma og pappa, og ikke fikk gå før jeg hadde spist opp potetene mine.
Jeg fulgte den lette oppskriften. Youtube: Hvordan lage kjøttkaker. Og dadda! Rema 1000- kokken fikser biffen. Eller kjøttkakene. Jeg gjorde det til og med enda enklere. 1pk (eller 2) karbonadedeig/kjøttdeig, 2 ss hvetemel, 1 ts salt, 1 ts pepper og 1 egg er alt du trenger. Kna dette sammen til en fin masse(?). Eller farsja, så han sier i videoen. Bruk en skje og litt vann for å forme dem fint i hånden og stek dem på en middels varm stekepanne til de er helt gjennomstekte. Og voila.
