Jeg er voldsomt sen med julebaksten i år. Og jeg som skrøt sånn over at i år skulle jeg være tidlig ute slik at jeg bare kunne nyte hele desember uten å stresse. Vel, nå begynner jeg å stresse litt.
Min første sort av De Syv Sorter ble sandnøtter. Jeg vet ikke engang om jeg har syv sorter, men noen sorter blir det ihvertfall. Sandnøtter, eller sandkaker som jeg egentlig kaller dem, er en av mine absolutte julefavoritter! Sandkaker sammen med ett glass iskald melk, mmmhmmm. Disse bakte jeg i dag før jeg gikk på trening. Eller, deigen ble lagd noen dager i forveien. Det sies at deigen er best over natta, da den skal være i kjøleskapet og kjøle seg før bruk. Ikke vet jeg helt hvorfor, men oppskriften sier så.
Jeg skal ikke si at oppskriften er så enkel at alle kan lage den. Alle kan sikkert lage den, men å få de runde og fine og perfekte? Det kan ihvertfall ikke jeg! Mine ble ikke i nærheten av å se ut som sandkaker, de så heller mer ut som sandplater. Så oppskriften er nok veldig enkel, men det er bare det å få dem runde og faste som kan være litt tricky. Her er oppskriften:
Rør romtemperert Melange og sukker lyst og luftig. Tilsett egget. Sikt på det tørre. Arbeid deigen godt sammen og la den hvile en times tid, eller over natten slik jeg gjorde.
Trill små kuler som vist på bildet over, og stek kakene ved 200 grader i ovnen i ca.10 minutter. Avkjøl på rist.
De smakte ihvertfall som sandkaker, og gode ble de! Om de ser ut som dem er en annen sak.
Tenk at vi skulle få den gleden av å våkne opp til snø.. og den er til og med ikke blitt til slaps enda!
Om du noen gang har vært eller bodd på vestlandet vet du at vi er vant med det meste av det som kan kalles vær. Spesielt det sure været som består av regn, regn og atter regn. Skulle tro vi hadde hatt mye snø når man snakker om det friske vestlandet, men nei. Vi har ikke hatt så fint snøvær på lenge, ikke så lenge jeg kan huske. Det er så fint når den får ligge i fred uten å regne vekk dagen etterpå. Nå er det nesten som om vi holder pusten for at ikke snøen skal forsvinne over natten.
Jeg er ett vinterbarn og elsker vinteren nesten mer enn sommer. Jeg er av den typen som står på slalom og som reiser på fjellet så ofte jeg kan. Jeg er glad i sommer også, men setter like mye pris på når vintermånedene kommer, om ikke mer. Litt ironisk er det da at jeg er så frysen av meg, og må ha det varmt og godt rundt med hele tiden! Jeg frøs hele tiden før vi fikk opp varmepumpa i huset. Det tok jo mange uker før den kom opp, og nå føler jeg det nesten er litt luksus å ha det så godt og varmt som vi har det nå. Men vinter og snø, det skal jeg ha!
I vinter har jeg ikke noe særlig mer planer enn å reise på hytta og stå på slalom i bakken. Tidligere i år var jeg i Alpene, en ferie jeg garantert skal ha igjen! Foreldrene mine og en gjeng reiser sammen hvert år, det er blitt en slags tradisjon. Vi skal nok ikke være med neste år, som da blir i januar/februar, men forhåpentligvis skal vi være med neste gang!
Kira elsker snø, så vi måtte selvfølgelig benytte anledningen i går til å gå tur og ta noen fine vinterbilder. Jeg har også planlagt en liten utendørs shoot i dag etter jobb, får bare håpe snøen blir liggende til da. For akkurat det kan man ikke ta for gitt her jeg bor. Og jeg kan jo dra drømmen enda litt lenger og håpe på at vi endelig skal få en hvit jul i år? Det hadde vært den beste julegaven ❤
Jeg blir lei meg når jeg ser noen sitte alene. Jeg blir lei meg når jeg ser noen prøver å delta i det gøyale, men blir avvist. Jeg blir lei meg når noen kommer bort til meg og sier “hei, jeg sitter med vennen min der borte. Han sliter med seg selv og har det vanskelig med å få venner fordi han ser ut som han gjør”.
Jeg var ute på byen i går med venninnen min. Vi hadde vorshet litt hjemme hos meg, og skulle da ta neste steg og kose oss på byen med noen drinker, danse og kose oss. Vi havnet på den nattklubben vi som oftest havner på, og hadde det for såvidt ganske kjekt.
Men noe er det dere bør vite om meg. Jeg kan ha det veldig gøy og viser også godt at jeg koser meg. Men det skjer så mye mer på innsiden av hodet mitt enn noen kan forstå. Jeg er ett følsomt menneske, av og til litt for følsomt. Jeg er empatisk og sympatisk, spesielt for personer jeg ikke engang kjenner. Spesielt for personer jeg ikke vet noenting om. Du vet aldri hva ett fremmed menneske har gått gjennom i livet sitt. Du aner ikke hvordan dette mennesket har det i det private liv. Du aner ikke hvordan de har det med seg selv. Er han frisk? Bor han ei rønne? Får han noengang besøk? Får han hjelp om han trenger det? Er han alltid ute på byn alene? Har han ingen venner? Derfor skal du aldri dømme etter fasaden. Det ligger så mye mer under overflaten man ikke kjenner til.
Er jeg ute på byn kan du se at jeg drikker drinken min, smiler til venner og kanskje vrikker på ræva på dansegulvet. I mellom alt det her, så er jeg også observant og tankefull. Ser jeg en ensom mann i det innerste hjørnet av rommet, så begynner tankene mine å rulle med en gang. Men det skjedde noe i går som virkelig fikk sving på følelsene mine.
Jeg hadde allerede observert han som glor på jenter i baren som om de er noen kjøttstykker i ferskvaredisken. Jeg hadde allerede observert jentene som snakka om oss andre jenter, kanskje om hvordan vi så ut eller hvordan vi hadde kledd oss, jeg vet ikke. Jeg hadde allerede observert danseløva på dansegulvet og fylliken i trappa. Men det er to personer som jeg la spesielt merke til.
Utlendingen.
Ei jente kom bort til meg og satte seg ned etter å ha danset litt ute på dansegulvet. Jeg hadde sett henne sitte med en mann i hjørnet tidligere på kvelden. Sort hår. Briller. En mann som mest sannsynlig var muslim. Eller kan være muslim. Jeg vet ikke, jeg dømmer ikke. Ikke norsk ihvertfall. Utlending. De to satt der helt alene. Hun var norsk. Flere og flere kom inn på nattklubben, men de satte seg ikke sammen med dem. Jeg og venninnen min satt på motsatt side av dem.
Hun kom bort, satte seg ned og pustet lettet ut. Det var nok varmt. Hun var kledd i en tykk og fin genser, langt hår. Hun innleder en samtale med meg og veksler ett par ord. Hun sier at hun er sammen med vennen sin som sitter rett over oss og peker på ham. Utlendingen. Jeg responderer med ett “aah” og ett lite smil, samtidig som jeg lurer på hvorfor hun forteller meg dette. Hun sier videre at vennen hennes er litt beskjeden og at han sliter veldig mye med seg selv. Han sliter med å skaffe seg venner og treffe nye folk fordi han ser ut som han gjør, men på innsiden var han verdens snilleste person. Han var utlending og hadde ofte blitt avvist på grunn av utseende sitt, derfor var det hun som tok initiativ til å få ham til å snakke med folk. Nordmenn hadde lett for å dømme etter utseende og trakk seg som oftest vekk om han nærmet seg. Derfor hadde han ikke vært så mye ute den siste tiden, så hun hadde endelig fått ham med seg ut denne lørdagen.
Og det… Å høre det var som å få ett slag i magen.
Det hun sa var jo helt sant. Vi nordmenn dømmer virkelig etter utseende. Det vet jeg, jeg har gjort det selv. Jeg kikket bort på ham. En helt uskyldig mann, kanskje i tidlig 30-årene, pent kledd i hvit strikkegenser med høy hals og en sort kåpe, briller. Rolig kroppsspråk med forsiktige bevegelser. Usikkert blikk som han ikke helt visste hvor han skulle feste. Jeg begynte umiddelbart å la tankene fare. Jeg har opplevd å bli tafset på, beglodd på, flørtet med (intenst) og ropt etter av andre utlendinger, og vet at jeg kan ta meg selv i å dømme litt etter utseende, rett og slett fordi jeg ikke alltid vet hvilke personer jeg har med å gjøre. Men da jeg fikk høre hva hun sa, ble jeg virkelig lei meg. Jeg ville bare gå rett bort til ham og si “Dere må gjerne komme å sette dere med oss. Du virker som en snill person”. Men jeg gjorde det ikke. Hvorfor faen gjorde jeg ikke det? Fordi han var utlending? Fordi han var en fremmed?
Jeg prøvde å smile ekstra mye da jeg så mot deres vei i løpet av kvelden. Prøvde å inkludere dem på ett vis. Det irriterer meg bare at jeg er så feig til tider at jeg ikke klarer å gå bort til fremmede og bare være en venn.
Den gamle mannen.
Jeg vet hvor ekkelt det kan være å stå og danse på ett utested og når du snur deg står det en gammel mann (eller damer for den saks skyld) som nærmest sikler langs ryggraden din. Det er ikke noe gøy. Opplever jeg dette når jeg er ute er jeg rask ut døren for å komme meg vekk. Men skal vi tenke slik om alle mennesker? Hva med de som ikke mener noe vondt? Hva med han eldre karen som bare vil komme seg ut av stua og treffe nye mennesker? Skal vi rømme gulvet bare fordi det kommer en med litt grått hår som ikke har lyst å sitte alene hele kvelden?
En eldre kar hadde kjøpt seg en drink og satte seg ved ett av de ledige høye, runde bordene ved dansegulvet. Han prøvde å bevege seg forsiktig ut på dansegulvet for å delta i dansen sammen med alle de andre. Jeg kunne se noen av jentene som danset at de umiddelbart trakk seg unna da de så ham. Observant som jeg er kunne jeg lett se at han ble litt lei seg. Han mente jo ikke noe vondt med det. Han ville bare vise at han var her for å ha det hyggelig. Man trengte ikke være noen rakettforsker for å se det. Han tok hintet med en gang og trakk seg tilbake til bordet sitt. Det eneste han gjorde var å danse litt, beveget seg helt forsiktig for ikke å virke for pågående. Ikke no big deal. Man ser fort forskjell på en som bare vil være hyggelig og en som har perverse tanker i hodet. Jeg klarer ikke forestille meg hva han tenkte for seg selv der han satt etter å ha blitt totalt avvist på ett felles dansegulv, fremfor så mange mennesker. Jeg hadde ihvertfall fått meg en total knekk på selvbildet..
Herlighet som jeg følte medynk for ham. Jeg ble rett og slett veldig, veldig lei meg. Og det er dette her jeg mener når jeg sier jeg kan være overfølsom. For her sitter jeg og er lei meg fortsatt og føler synd for en helt fremmed person. Så hva gjorde jeg? Dj’en satte på en morsom sang og jeg begynte å danse litt gøyalt og ba ham rett og slett opp for en dans, kun ved hjelp av ett vennlig smil. Og det var ikke noe ekkelt ved det i det hele tatt! Det gjelder å vise respekt for hverandre og ha normal folkeskikk. Har man det er det ingenting i veien for at en ung dame og en eldre mann befinner seg på ett dansegulv samtidig hvor begge to har det like gøy!
Hva jeg vil med dette innlegget? Jeg vil at du skal prøve å ikke dømme folk etter utseende. Det ligger så mye mer under overflaten enn man kjenner til. For selv om det finnes noen råtne personligheter blant oss, betyr det ikke at folk som ligner på dem utvendig er de samme innvendig.
Nå kan julen bare komme! Jeg har skaffet meg juletre og det er allerede kommet på plass i stua.
I går handlet jeg meg ett falskt juletre som jeg regner med jeg kommer til å ha i mange, mange år. De falske juletrærne blir bare finere og finere for hvert år. Nå er de så flinke med å lage falske trær at jeg hadde bestemt meg for å investere i ett stort og fint tre jeg kan ha lenge, og som ikke minst er fint og kan ligne på ett ekte tre. Ett falskt tre kan koste flere tusen kroner, men på sikt sparer man det inn igjen i løpet av noen år. Tenk hvor mye penger som går til å kjøpe ekte tre, som man må kaste når jula er over, for deretter å kjøpe nytt neste år!
Jeg var kjapt innom Hageland for å sjekke ut deres kolleksjon av falske trær, men syntes de er litt dyre. Mitt tre kostet 1999,- på Europris, og lysene var inkludert. Lysene var faktisk festet til treet, ferdig montert altså, noe som gjorde monteringen mye enklere. Og det er kjempefint! Resultatet ble mye finere enn jeg hadde tenkt meg. Treet er ett ordentlig blikkfang, jeg må se på det sånn annenhvert minutt liksom!
Siden jeg begynte å pynte til jul, har jeg funnet ut at jeg ikke har så mye julepynt som jeg trodde jeg hadde. Før bodde jeg jo i ett hus som kanskje var 1/3 av det huset jeg bor i nå, så kanskje det kan ha noe med saken. Da hadde jeg ikke så mye plass som det jeg har nå. Mitt tidligere tre var også mye mindre, så jeg måtte til med litt innkjøp av juletrekuler i sølv for å dekke hele treet. Mange foretrekker å pynte med kun en eller to farger, men jeg kjører på med alle tre julefargene; rød, gull og sølv.
Det som er litt kjipt er at kulene ikke kommer med ferdige løkker til å feste på treet. Neida, jeg må sitte og surre en tråd gjennom hver og en av kulene. Og det tar jo litt tid for å si det sånn. Hvorfor det egentlig? Hvorfor følger det ikke løkker med på kulene? Det er det samme som når vi må kjøpe sykkel uten pedaler. Altså.. jeg klager ikke. Mens jeg jobbet med dette hørte jeg på julemusikk og koste meg riktig så mye. Men, hvorfor?
Noen pynter tre lille julaften, andre tidlig i desember. Jeg er faktisk sen i år, for jeg pynter som oftest 1.desember. Da kan jeg nyte blikkfanget i noen uker før jeg må ta det ned igjen. Jeg personlig skjønner ikke hvorfor folk venter helt til lille julaften med å ta frem treet. Jeg vet det er tradisjon og alt det, men man får jo såvidt ta det frem før det skal vekk igjen. For meg skal treet være pyntet 1.desember, eller i løpet av den første uken i desember, senest. Nå er jo jeg kanskje litt over gjennomsnittet glad i julen også, og det er ikke alle som er såå glad i julen som meg, så vi har nok litt forskjellige meninger her. Når pynter du juletreet?
Dere skal få se treet litt bedre senere, ferdig pyntet. Bildene her tok jeg i går kveld, så de ble veldig mørke. Skal ta bedre bilder om litt ❤
Nå er jeg akkurat kommet hjem fra Gdansk og det var rett og slett deilig å hoppe i pysjbuksa og slenge seg på sofaen. Uansett hvor lenge vekke man er, enten det er tre dager eller to uker, så er det alltid godt å komme hjem. Alltid. Borte bra – hjemme best.
Jeg har vært i Gdansk med kjæresten, for de som ikke vet det. Det har vært en veldig fin tur og jeg har kost meg gløgg ihjel. Vi landet på flyplassen i 18-tiden, og så var det rett å hente Kira hos barnepasseren og vende snuten hjem. I kveld blir det å steke oss en grandis, se litt på tv for hans del og oppdatere bloggen for min del. Rett og slett slappe helt, helt av. Det er slitsomt å være på ferie skal jeg si dere! Koffertene venter vi med å pakke ut til i morgen. Vi har planlagt morgendagen sånn halvveis. Det blir trening på morgenkvisten, så skal kofferter pakkes ut, klær skal vaskes og juletre skal kjøpes. Jeg skal forberede ett innlegg og to om turen vår som kommer i løpet av uka ❤ Men nå, i kveld, skal jeg ikke gjøre noe som helst.
Jeg rakk visst å skrive ett siste, raskt innlegg til dere!
Nå kjenner jeg det på hele meg at tiden nærmer seg! Kofferten er pakket og klar, og jeg sitter for øyeblikket på jobb, ganske snart ferdig med vakten min og reiseklar til tusen! Det er nok slikt med oss som ikke reiser så ofte, man blir så ivrig og revet med at man nærmest kan kjenne reisefeberen stige. Det er fortsatt mange timer til flyet går, siden det er ikke før klokken 18 i kveld, men A skal hente meg på jobb klokken halv 3, så er det noen siste finisher og så bærer det rett til flyplassen. Timene kommer til å fyke avgårde!
Jeg tenkte kanskje jeg skulle ta ett steg videre og åpne snappen min for dere. Jeg hadde syntes det var så gøy om dere fulgte med på reisen min via snap! Jeg har laget meg en privat snap for bloggen, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette her. Det blir nok noe stress med å logge av og på mellom to kontoer. Jeg kunne åpnet min private snap, men jeg vil kunne skille mellom venner og bekjente og blogglesere. Noen som har ett enkelt og greit tips til hva jeg kan gjøre? Tas imot med takk! Ville du fulgt meg på snap? ❣
I dag er det på tide å pakke kofferten. Vi reiser jo i morgen, og siden jeg da har dagvakt får jeg ikke tid til å kjøre hjemom før vi skal avgårde til flyplassen. Andreas henter meg på jobb og så er det strake veien til Gdansk! … Til flyplassen. Elsker når det går i ett kjør, for jeg hater å vente..!
Hva skal jeg ha med meg? Jeg har en tendens til å overpakke og ta med meg altfor mye klær! Men hvilken jente gjør ikke det? Jeg må bare tenke på at jeg skal være der i 3 dager og gjerne kommer til å kjøpe meg noen nye plagg, så en haug med klær trenger jeg virkelig ikke. En eller to bukser, undertøy for alle dager, sokker, en basic singlet og ett par gensere. Det burde holde.
Jeg vet da ikke hva man finner på i Gdansk, jeg har aldri vært der. Om man går på en fin og fancy restaurant må jeg jo ha med noen fine klær. Og sko som står i stil! Vi skal nå gå og traske i flere timer tenker jeg, så noen høye hæler blir det ikke. Skal jeg ha med badedrakt eller bikini i tilfelle vi skal tilbringe litt tid i boblebad? Og hvor kaldt er det der? Boblejakke? Og for all del må jeg ikke glemme nisselua! Altså, jeg tror jeg kommer til å overpakke denne gangen også..
Man må også ha med det absolutt nødvendige! Sminke, hudkrem, vipper, sminkefjerner, sminkekoster og foundation-svampen. For ikke glemme tannbørsten, tannkrem, hårbørste, extensions, hårstrikker og ett par hundre fliseklemmer. Krølltang, hårspray, deodorant og parfyme. Glemt noe?
Og for all del må jeg ikke glemme dette. Mobil og lader, håndveske, bankkort, pass og reiseforsikring. Og det aller aller viktigste. Kamera og reisebilletter!
Sånn. Da tror jeg at jeg har alt!
Dette går jo over all forventning! Kofferten er jo ikke halvveis full en gang! Plass til masse shopping med andre ord. Ser virkelig frem til å komme meg litt vekk nå, selv om det bare er for noen dager. Jeg tar ikke med meg pc, så det blir stille fra meg nå på bloggfronten, men jeg kommer tilbake om noen dager! Batteriet til kamera står på lading nå og jeg har ryddet plass på minnebrikken for mange bilder, så jeg har noe å vise dere når jeg er tilbake.
Vi snakkes om noen dager da! Be kind to one another ❤
Nå er jeg ferdig med kveldsvakt nr 1 denne helgen. Jeg har kveldsvakt i morgen også, så det betyr at jeg ikke trenger å stå opp så altfor tidlig. Hvilket betyr at jeg kan sitte opp og kose meg nå i kveld, med både tortilla chips og ostepop, cola og serie. Jeg har begynt på så mange serier! The 100, Helix, Under The Dome, og i går begynte jeg på Once Upon A Time. Jeg har ikke sett noen av dem ferdig, rett og slett fordi jeg ikke klarer å henge helt med. The 100 var kjempe interessant, helt frem til sesong 3 da ting bare ble mer og mer innviklet. Helix var spennende der og da, men nå tenker jeg tilbake på den som bare.. rar. Under The Dome ser jeg fortsatt, i ny og ne. Og ja, Once Upon A Time begynte jeg på i går som sagt. Kanskje ikke det lureste man gjør, å begynne på så mange serier på en gang. Men jeg må ha litt å bytte på innimellom, ellers går jeg lei.
Jeg har hørt mange skryte av serien Stranger Things, og jeg har visst om den nå en stund. Men så kommer vi til det med å være forhåndsdømmende, som jeg skrev i ett tidligere innlegg, så jeg har ikke vært særlig interessert i å vite om den – helt til nå. I kveld begynte jeg på Stranger Things, tenkte jeg måtte gi den en sjanse. Overnaturlige fenomener og mysterier er jo en sjanger jeg liker veldig godt! Så hvorfor ikke? Håper bare ikke den er noe skummel, for da kommer jeg ikke til å få sove i natt, nå som jeg sitter her alene! Jeg kommer til å ligge i sofaen resten av kvelden til jeg går og legger meg. Ønsker dere alle en fin fredagskveld! Skulle ønske jeg hadde handlet taco før butikkene stengte..
Jippi, nå er desember offisielt her! Nedtellingen kan begynne.
Selv om jeg begynte tidlig i år å planlegge årets jul og adventstid, er jeg ikke i mål med alt enda. Jeg hadde til og med glemt å kjøpe sjokoladekalender, men heldigvis kom mamma innom i dag med hver vår sjokoladekalender, og en pakkekalender til meg. Ikke alle (snart) 26-åringer som får pakkekalender av mamman sin. Jeg har fått det hvert eneste år, og synes det er like stas hver gang.
I første pakke fikk jeg pepperkakedeig, og det kunne jo ikke passet bedre. Når vi kommer hjem fra Gdansk neste onsdag skal jeg begynne på julekakene så fort jeg får tid! Vi reiser på søndag, og frem til da er det ikke noe mer jeg kan gjøre enn å pakke kofferten og gjøre alt klart. Jeg skal jobbe helt frem til siste time, så noe julebaking blir det ikke tid til nå med det samme. Andreas henter meg på jobb på søndag og så bærer det rett til flyplassen!
Ellers har jeg hatt en litt stressende dag i dag faktisk. Ikke på grunn av jul og alt det, selv om jeg begynner å kjenne på stresset der også. Nei, bilen ville ikke starte i dag, til min store frustrasjon. Samboeren min hadde kjørt på jobb og der stod jeg med en frossen bil som ikke ville starte. Og jeg skulle på jobb om en times tid. Tenk deg jeg var stressa da! Det var bare å løpe fra nabo til nabo for å få hjelp. Jeg tenkte først om jeg bare måtte hive meg på vei mot første busstopp, men heldigvis fikk jeg hjelp av to gode naboer, og sammen fikk vi endelig start på bilen. Nå skal den få nytt bilbatteri, for dette har jeg ikke lyst til å oppleve en gang til!
Nå er jeg ihvertfall på plass på jobb, så vi blogges❤
Hei hei! Jeg kom akkurat hjem fra en passe lang tur med hunden, og det var en så fin tur vi hadde. Frosten lå så fin på bakken, og siden vi gikk inne i skogen fikk jeg en herlig følelse av jul, frihet, frisk luft.. poesi, med andre ord. Synd jeg ikke hadde med kamera, det hadde vært perfekt i dag!
I dag har jeg hatt tomatsuppe med egg og baguetter til middag. Suppe er perfekt for slike kalde dager som i dag. Det varmer godt i kroppen og holder faktisk godt på varmen lenge etterpå. Det kan jeg si med hånda på hjertet, som ikke har varme i huset ellers! Den såkalte varmepumpa vår kom jo aldri, og vi ble nødt til å bestille pumpa av ett annet firma fordi han forrige aldri ringte oss opp igjen for å avtale ny tid. Vi hadde egentlig avtalt tid men han dukket aldri opp. Da vi så fikk tak i ham sa han at han hadde vært syk og måtte finne ny tid til oss. Han skulle ringe oss tilbake. Etter 10 dager med venting orket jeg ikke vente lenger, så vi ringte ham opp og sa at det var på tide han kom nå, vi hadde ventet lenge og til å bo i ett hus uten varme er det ikke akkurat så sunt å gå rundt og fryse hele tiden. Neida, da hadde han ikke tid til oss i nærmeste fremtid likevel. Personlig synes jeg slikt er utrolig useriøst og en uprofesjonell måte å behandle kundene sine! Ikke minst virker det som de har null interesse i å tjene penger og at de virkelig driter i kundene sine. Så ja, nå har vi altså bestilt pumpe og tid til montering hos ett annet (og forhåpentlig bedre) firma, og de kommer i morgen tidlig for å montere den opp. Det skal altså bli så fantastisk, for i huset vårt nå er det så kaldt at jeg stadig er iskald på hendene og må sitte inne med både fleezejakke og teppe.
Nå skal jeg bare slappe litt av og la maten sige, som vi sier her på vestlandet. Treningsbagen ligger klar, så det blir en liten treningsøkt senere i kveld. Det er ihvertfall godt og varmt på treningssenteret!