De siste ukene har vært alt annet enn normale. Det har da gått ut over kostholdet mitt, for ikke å nevne treningen. Men disse to tingene har vært det siste jeg har tenkt på i det siste. Først nå i dag, eller rettere sagt i går kveld, gikk det opp for meg hvor jeg var på vei. Opp. Ikke opp som i “fremgang”, men opp som i “opp i vekt”. Jeg tenkte for meg selv at nå er tiden for å sette kurs mot riktig vei igjen.
Jeg satte meg ned i går for å skrive en oversikt om hvordan jeg skulle gjøre det fremover. Jeg har lagt meg en plan for 4 uker, hvor jeg har ett ønske om å gå ned 4-5 kilo. Og jeg begynner i dag! Jeg har ikke skrevet ned spesifikk hva jeg skal spise og hva jeg skal trene, for det har jeg PT til å gjøre. Men det omhandler hvilke vaner jeg ønsker å bygge meg opp. Spise sunt, bruke de måltidserstatningene jeg har tilgang til, droppe brus og snop, hvor mange dager skal jeg trene, etc. Jeg har også lagt inn to challenger som jeg skal gjøre hver dag/kveld. Skal legge disse ut for dere litt senere i dag. Så kanskje dere vil hive dere på!? Hvilke måltidserstatninger jeg bruker kommer jeg til å skrive ett innlegg om i morgen. Jeg er nesten tom nå, og må handle inn mer (slik at jeg kan ta bilder og vise dere, of course).
Nå må jeg skynde meg å gjøre meg klar for trening. Augusta venter på meg. Første treningsøkt på.. ja, lenge.
Jeg har tenkt på dette sykt lenge, og nå har jeg bestemt meg! Jeg skal ta mc-lappen!
Jeg synes det høres så kjekt ut å reise på lange roadtrip på motorsykkel sammen med en hel mc-klubb. Samholdet i motorsykkelmiljøet ser ut til å være så sosialt og givende, og jeg har lyst til å være en del av det! Jeg tror jeg har tenkt på dette i hvertfall to år. Grunnen til at jeg har ventet og utsatt det så lenge er rett og slett fordi det er så dyrt. Det er vel nesten like dyrt som billappen tenker jeg. Kommer litt an på hvor mange kjøretimer man trenger. Og så trenger jeg jo sykkel attpåtil! Siden det koster en del har jeg tenkt å ta lappen over 2 år. At jeg kanskje har den i løpet av neste sommer. Jeg har ikke valgt kjøreskole helt enda, men holder en knapp på Haraldseid Trafikkskole i Haugesund. Om du har noen kjøreskoler i Haugesund området å anbefale, så tar jeg gjerne imot tips ♥
Andreas har mc-lappen fra før, og siden vi er så heldige å få låne sykkel av en kompis og kjøreklær til meg av tanten min, så har vi kunnet tatt oss noen små kjøreturer i år. Det er jo bra for meg nå før jeg skal hive meg på kjøretimer. Jeg sitter på bak, så da kan jeg lære litt om hvordan jeg skal kjøre. Hvordan sykkelen ligger på veien i svinger og sånt. Og så har jeg fått en gjennomgang om hva som er gass, gir og brems og forskjellig. Når det er så kjekt å sitte bak, kan man jo bare tenke seg selv hvor gøy det er å kjøre selv! Gleder meg som ett lite barn!
Så var 17.mai over for i år. Jeg hadde jo som sagt tidligere kjekke planer for denne dagen. Slik ble det jo da ikke. Men jeg måtte gjøre det beste ut av det og prøve å kose meg så godt som det lot seg gjøre. Dere har nok lagt merke til at det ikke har vært noe aktivitet her inne på nesten to uker. Det er en veldig god grunn for det, men jeg kommer ikke til å gå innpå det akkurat nå. Men jeg følte bare at jeg måtte nevne det såvidt her og nå slik at dere skjønner at det en grunn for alt bak.
I år ble det en litt spesiell 17.mai. Egentlig hadde jeg ikke særlig lyst til å feire 17.mai i det hele tatt, men jeg fikk nå på meg bunaden og tok turen innom barneskolen i nærheten for å kjøpe lapsskaus, som er en uskreven regel på denne dagen. Deretter gikk turen videre ned til sentrum for å se på folketoget og knipse litt bilder. Det er jo det samme gamle hvert år, men føler likevel at jeg er pliktet til å få med meg folketoget ihvertfall. Senere var det å slenge seg på sofaen og ikke gjøre noe mer enn det den dagen.
Det blir ikke 17.mai uten korpsmusikk! Du kan si hva du vil men det ville sett helt latterlig ut om tusenvis av folk gikk i tog uten korpsmusikk og rytme? Ikke alle har sansen for korps, av en eller annen merkelig grunn, men jeg kjenner det kribler litt når jeg ser de kommer marsjerende og stortromma dunker hardere og høyere enn rånernes bassanlegg i bagasjerommet på en blodsenka volvo. Jeg har selv gått i korps i 8 år, og det har vel kanskje noe å si om hvorfor jeg mener de er ett obligatorisk innslag på 17.mai. Heia korps!!
Å ta bilder på en dag som 17.mai kan være en utfordring. Uansett hvilken dag det er egentlig. Spesielt om man er like glad i å bli tatt bilder av som Andreas er. Men av og til må jeg bare være ekstra sta og stå på mitt. Det ble ett par brukende bilder heldigvis. Med litt tull, noe humor og en god dose tålmodighet, så gikk det til slutt!
Kom mai, du skjønne milde! Mai er virkelig måneden som forteller at våren er kommet. Vi får lysere og lengre dager, ute blomstrer det og folk er liksom mer livlige på denne tiden. Våknet fra vinterdvalen kanskje? For meg kom mai litt sånn brått. Plutselig var det 1.mai og i dag er det allerede den 4. Og dere kjenner nok meg godt nok nå til å vite at jeg har selvfølgelig masse jeg skal gjøre i ukene fremover! For meg hjelper det å sette meg mål for å bli ferdig med ting, så jeg har satt meg noen punkter for hva jeg skal gjøre i mai. Ikke alt er bare jobb, må selvfølgelig holde av noen punkter til kos også!
Grille – Det skal definitivt bli mye grilling i månedene fremover! Andreas fikk jo en svær gassgrill av meg til jul, og nå holder vi på med å montere den. Gud jeg har savnet de gode kotelettene rett fra grillen! Og med potetsalat ved siden av!
Vaske, rydde og sortere i hele huset – Nå som våren er her og sommeren rett rundt hjørnet er det deilig å kunne rydde vekk svære vinterjakker og alt annet som ikke trenger å ligge fremme. Jeg skal gå gjennom hele huset og virkelig ta tak i ting her, forhåpentligvis i løpet av de to neste ukene. Ta rom for rom. Jeg har faktisk allerede knipset ett par før-bilder av alle rommene så dere får se fremgangen.
Jobbe i hagen – Vi har mange planer for hagen og uteområdet vårt. Dessverre er det slik at vi ikke kan ta alt på en gang. Det blir fort dyrt og det er mye arbeid, så vi tar en ting om gangen. Vi har begynt litt fremme ved innkjørselen, og jeg håper jeg skal få begynne litt på beddet i løpet av mai måned.
Feire 17.Mai med venner – Åh, jeg elsker å stelle i stand for venner! Jeg vil invitere venner på 17.mai middag etter at vi har vært i byen og sett folketoget. Jeg har handlet inn litt smådill og planlagt middag og småretter. Det blir kos!
Jobbe mye – Foruten om jobben min, skal jeg jobbe mye med bloggen. Jeg skal også jobbe masse med den lille hobbyen min som begynner å ta av. Jeg får inn masse bestillinger og jeg holder på å fornye hjemmesiden min. Jepp, i mai blir det mye jobbing!
Gå mange Telltur – Jeg har fullført 15 turmål, og jeg planlegger hele tiden de neste. Jeg vil få unna så mange turer som mulig i mai! Jeg tenker minimum 15 turer til i løpet av mai.
Prøve ut nye matoppskrifter – Jeg har vært så sløv med å lage mat fra bunnen av at jeg har bestemt meg for at nå skal det skje litt forandringer med rutinene på kjøkkenet. I mai vil jeg prøve ut mange nye oppskrifter og lage masse spennende mat!
Gode rutiner – Jeg våkner allerede tidlig om dagene, selv om jeg har fri. Men jeg vil prøve å våkne enda tidligere og få inn en morgen økt på Evo litt oftere. Gode rutiner er målet mitt for mai!
Jeg hadde ett spesifikk mål for helgen som var, og det var å samle to telltur-koder. Det klarte jeg, og i tillegg tok jeg tre koder i Bokn kommune for noen dager siden. De to første turene i helgen var i Sveio, hvor jeg gikk sammen med bestevenninnen min Lisa. Strålende sol og varmt i været, perfekt turdag! Jeg kan dermed si at Dreng og Leirvåg er fullført.
I neste uke er det også meldt kjempefint vær, så jeg håper på å fullføre resten av turene i Sveio kommune i løpet av neste uke. Så her kommer litt turbilder-spam fra helgen! De første bildene er fra Dreng, en topptur som er 272 moh. Noe vått og bratt oppover, så anbefaler gode tursko! Og ja, på toppen så vi ørn!
Tur nr 2 var til Leirvåg, rettere sagt til “Kyrkjegarden ved havet”. I 1849 da koleraepidemien herjet, ble de smittede begravet her.Koleragravplassene ligger ofte langt fra folk og hus fordi folk trodde de døde kunne smitte også etter at de var begravet i jorda.
Litt creepy å se gravplassen, med den gotiske porten og de døde trærne rundt. Gravplassen ligger rett ved havet, så likevel så var det ganske idyllisk. Synd at det blåste så mye, så fikk ikke tatt så mye bilder akkurat der.
God kveld folkens! Eller, nå heter det vel egentlig god natt. Så her kommer bare en liten nattlig oppdatering fra meg, siden jeg ikke har så mye annet å gjøre akkurat nå. Jeg burde vært i seng for flere timer siden. Faktisk har jeg tenkt på å legge meg i minst 2 timer nå, men jeg sitter så altfor godt i sofaen, og jeg er påbegynt på True Blood serien, igjen. Samtidig har jeg pcen på fanget hvor jeg akkurat har fullført alle de daglige utfordringene for april måned innen kabal. I am such a geek!
Så, det ble ingen utgang på meg i dag. Og det er egentlig likegreit. Fint å starte uken forsiktig. Faktisk skjønner jeg ikke helt greia med å gå ut natt til 1.mai. Er det fordi det er en rød dag? Har det noe med russen å gjøre? Jeg misunner ikke akkurat de som kommer til å våkne tørre i kjeften og dårlige i morgen. Kommer til å oppdatere litt mer her de neste dagene, jeg har vært veldig sløv med hele bloggingen, I know. Men nå, klokken nærmer seg halv 4, senga kaller. Natta!
Hei folkens! Tenkte bare stikke innom her for å gi ett lite livstegn fra meg. Ja, jeg har ikke akkurat vært så aktiv her den siste uken, noe jeg er fullt klar over. Jeg har tenkt på at jeg har måttet oppdatere bloggen lenge nå, men det har rett og slett ikke latt seg gjøre. Kom bare med ett meningsløst langt innlegg her om dagen om min frustrasjon over enkelte individer, men det er ikke noe å gjøre med det.
At jeg ikke har oppdatert ellers? Det har bare med at jeg har vært så giddalaus og ikke orket så mye. Rett og slett. Har ikke orket noe husarbeid, har ikke fullført en eneste “telltur” denne uken, har ikke giddet å tatt med meg kamera på noe som helst da jeg har vært utenfor døren. Jepp, rett og slett giddelaus (giddeløs på godt bokmål).
Jeg har vært i stallen da, det har jeg orket! Jeg finner en slags sjelden ro når jeg driver med det jeg elsker, nemlig hest! Tidligere i uken har vi hatt en bitteliten mini photoshoot i cowboy stil, men det ble ikke tatt så mye bilder da dette bare var noe full fart greier. Men jeg vil få til en mer gjennomtenkt photoshoot i samme stil litt senere når det er litt varmere i været. Denne dagen var det kaldt og det blåste litt. Men hva synes dere? Kledde jeg ikke chaps og cowboyhatt kanskje!?
Personlig elsker jeg denne stilen og skulle ønske vi alle kunne gått slik hele dagen! Byttet ut vanlige kjøretøy med hest, gått på saloon istedenfor nattklubb, drukket øl (jeg foretrekker cider da) og spilt kortspill. Tygget strå og slappet av under skyggen av ett tre. Jobben var å møkke ut av stallen og treningen var å bære høyballer ned fra loftstaket og vann fra paddockene. Det hadde vært livet det!
Fra og med i kveld av skal jeg ha langfri, så da er planen å fokusere på å få ting gjort. Jeg har en måling 30.april som jeg må trene frem til.Vekten skal være ned i minimum -2 kg, det har jeg lovet meg selv! Hunden har ikke fått noen langtur denne uken heller og det er litt sløvt. Så derfor skal jeg gjøre det godt igjen og gå minimum to langturer denne helgen! Huset er rotete igjen og Kira har i tillegg begynt på røyteperioden, så jeg går rundt og nyser hele veien. Støvsugeren må stå fremme til enhver tid, for det fyker svarte og hvite hår overalt – hele tiden! Jeg har også noen sybestillinger som skal sendes i løpet av helgen, så det er nok å gjøre. Kanskje jeg nesten burde slepe med meg kamera disse dagene så får dere se hvordan mine travle dager er? Istedenfor bare å snakke om det. Det gjør jeg!
Har du noen slike perioder hvor du faktisk ikke gidder å gjøre en dritt? Takk, da er jeg ikke alene! 🙂
Jeg fikk en kommentar i helgen på ett bilde jeg delte på en facebookgruppe. Selv om selve kommentaren ikke akkurat var direkte stygg eller siktet mot meg som person men heller mer mot bildet i sin helhet, så tok jeg det mer til meg enn jeg ville. Faktisk ble jeg så dårlig i magen at jeg begynte å svette og fikk høy puls og hjertet gikk på høygir. Kanskje fordi jeg veldig sjeldent deler bilder på facebook. Jeg holder meg for det meste kun til instagram, og der er det bare hyggelige mennesker. For det meste. Uansett, folk begynte å svare på kommentaren og reagere på den med en sleip emoji, som jeg så flere personer gjorde som jeg faktisk kjenner og har i min omgangskrets/bekjentkrets. Det gjorde at hele kommentaren bare ble eklere, og jeg bestemte meg for å fjerne bildet. Jeg ble sittende og tenke, er det virkelig slik folk ser på meg?
Jeg bryr meg ikke om det han skrev, det jeg bryr meg om var at folk hyllet ham for det, med likes og emojies. Folk jeg kjenner. Og folk jeg ikke aner hvem er. Det spiller ingen rolle. Hadde ingen likt kommentaren hans og bare gjort som andre og heller forsvart meg hadde ting vært annerledes, og jeg hadde kanskje latt bildet fortsatt ligge ute. For bildet var kun ment for moro skyld. Og det var ikke snakk om noe nakenhet eller provoserende innhold heller. Men siden han fikk såpass med respons var tanken min automatisk “meg mot verden”. Men uansett hva man gjør så er det alltid noen som vil hate på deg. Enten den ene eller den andre veien.
Ja, jeg liker å stå foran kamera og gjøre meg til. Jeg liker å posere og vri kroppen min i ulike posisjoner og skape kunst som kalles fotografi. Jeg er ikke redd for å vise litt hud, og jeg er heller ikke redd for å utfordre meg selv. Men vet du hva jeg er redd for? Skarp kritikk rettet direkte mot meg eller sårende tilbakemeldinger som står åpent på internett om meg. Som alle kan lese. For ikke snakke om hånende kommentarer som åpenbart er skrevet for å såre meg eller få flere til å gå imot meg. Men nå tenker du sikkert, du er jo blogger? Du tar bilder og legger det ut på internett daglig. Selvfølgelig må du tåle kritikk. Såklart skal jeg tåle kritikk. Men det er noe annet å få en personlig melding på email eller på bloggportalen hvor vi kan ha en 1 til 1 samtale hvor jeg kan få tips til å gjøre ting bedre fremfor å få sleipe kommentarer åpent i kommentarfeltet hvor det er skrevet som om jeg ikke kan se hva de snakker om. Som åpent baksnakking. Forstår du hva jeg mener?
Men fordi jeg liker å ta bilder, okei kanskje noen mer lettkledde enn andre, men hvem gjør ikke det i dag!? Jeg bare spør! Vi er i 2018. Har du sett instagram i det siste eller? Jeg er på en reise hvor jeg snart har gått ned 10 kilo, og skal ned enda 10 kilo. Jeg former kroppen min med tid, svette, håp og tårer. Selvfølgelig vil jeg vise hva jeg har oppnådd. Jeg har faen meg endelig noe å være stolt over! Men fordi jeg liker å ta bilder, skal det være grunn for at folk kan slenge dritt og dømme meg ut ifra hva de ser på dette bildet? Nei. Fordi folk vet ikke hvor mye jobb det ligger bak ett enkelt bilde. Hvorfor kan ikke folk tolke bilder på en mer positiv måte og la det være med det? Selv om jeg tar diverse bilder betyr ikke det at det er disse bildene som definerer meg som person!? Jeg er mer enn det!
Tro det eller ei men jeg er ei veldig usikker jente med en svak personlighet. Jeg tar lett til meg negative kommentarer. Jeg kan få hundre fine og positive kommentarer, men det er den ene negative kommentarer jeg går og tenker på når dagen er omme. Jeg hater å havne i drama, og er det slik at jeg kommer opp i en krangel er det som oftest jeg som kommer krypende tilbake og veiver med det hvite flagget og legger meg flat. Selv om det gjerne ikke er min feil. Jeg er utrolig dårlig til å forsvare meg selv. Derfor er jeg også kjapp med å slette bilder og ta tilbake ting jeg har sagt og bare fjerne alle spor. Ja, jeg kan til og med komme til å slette også dette innlegget om folk lager kvalm. Heldigvis har jeg en fantastisk leserskare som støtter meg, både i kommentarfeltet og i møte med meg ansikt til ansikt. Jeg vet jeg ikke står alene!
Jeg er ei jente som har hobbyer, som har drømmer, som har ønsker for fremtiden, anger fra fortiden og bekrymringer i nåtiden. Som alle andre. Jeg liker country og saler gjerne på hesten og rir i full galopp gjennom skogen for å komme vekk fra alle tanker som ellers jakter på meg dag og natt. Jeg arrangerer photoshoots for å skaffe meg fine bilder, av meg selv, til meg selv, som jeg selv syntes er fine. Jeg kan sette meg inn på det lille rommet mitt om kveldene og gråte til minnene over de jeg har mistet. Jeg tenker på alt galt jeg har gjort i livet mitt, alle valgene jeg kunne vært foruten og glemmer ofte de fine tingene jeg har gjort og oppnådd. Men jeg har oppnådd masse! Jeg tenker på alt jeg har lært på den harde måten i livet. Vennene jeg har mistet og vennene jeg har fått. Jeg blir også lei meg om noen bevisst setter verden imot meg. Ja, jeg er vel kanskje det som kalles sårbar. Ett menneske. For dette er en del av livet mitt. Min daglige kamp. For dette er mye jeg er redd for. Etter hvert innlegg krysser jeg fingrene og håper på at ikke en eneste stygg kommentar skal tikke inn på listen min. For hvordan skal jeg forsvare meg mot en anonym som bevisst ønsker å dra selvtilliten min ned flere hakk? Jeg vet ikke.
Jeg vet vel egentlig ikke helt hva jeg vil frem til med dette innlegget. Jeg vil bare fortelle folk at det dere ser på photoshootbilder jeg legger ut, enten det er på facebook, instagram eller her på bloggen, det er ikke disse bildene som forteller hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg står for mer enn bare kropp, biler og merkelige poseringer, løsvipper og extensions. Jeg står for frihet. Jeg står for likeverd. Jeg står for positivitet og løfte hverandre opp og frem!
Ett mer ekte bilde som viser hvem jeg er. Ikke noen rar positur, ingen kløft, ingen naken hud. Helt naturlig. Dette er meg. På ekte.
Åh, nå merkes det at nordmenn er reisesyke og klar for sol og varme. Overalt jeg ser, snapchat, instagram, blogger, mange er allerede kommet seg til syden. Jeg er ikke litt misunnelig en gang. Ikke litt. Jo, faktisk veldig! Jeg er så reisesyk akkurat nå at jeg kunne satt meg på første fly sørover!
Jeg har jo denne dealen med venninnen min, at når vi begge har gått ned 20 kg, så skal vi unne oss en jentetur til syden. Og du kan tro vi merker presset nå som sommeren er rett rundt hjørnet og vi tenker at nå kunne vi faktisk ligget på en solseng og nytt livet til det fulle! Om ikke akkurat en solseng i syden, så har vi nå alltids aksdalsvannet rett bortenfor meg her hjemme, heh. Vi ønsker jo se bra ut uansett, og med tanke på at det kun er 7 uker til juni… Uansett, vi har ikke noe å haste oss etter. Den sydenturen kommer før eller senere, og vi kan så og si reise når vi måtte ønske det.
Men vi er ikke der helt enda, men vi nærmer oss sakte men sikkert. Jeg håper å nå målet mitt i løpet av dette året. Jeg er ganske snart halvveis! Håper på at jeg er der i løpet av neste uke en gang faktisk. Jeg har en liten nedtelling for meg selv i ukene fremover. Jeg har notert ned ukene siden 3.april og frem til 30.mai. Jeg noterer ned hvor mye jeg har gått ned de gjeldene ukene, og hvor mye jeg veier hver søndag. Jeg vil gå ned så mye som mulig nå før sommerferien! Første uken gikk jeg ned 1.1 kg, mens neste uke gikk jeg ikke ned noe i det hele tatt. Denne siste uken har vært en bombe av motivasjon, for jeg klarte ikke å dy meg og måtte bare veie meg i dag for å se hvordan jeg lå an. -1.2 kg siden sist måling som var på søndag! Det er kjekt det! Jeg ble så motivert at jeg slo til med litt hjemmetrening i dag før kveldsvakt. Om 2 uker skal jeg ha ny måling hos PT Sandra, og det er jo motivasjon i seg selv.
Hei på dere! Og sorry for at jeg ikke har oppdatert dere mer i helgen. Som sagt i forrige innlegg har jeg vært på dressurstevne i helgen. Jeg har holdt stand der med produktene mine som jeg syr og lager selv, og det har vært noen kjekke dager. På lørdags kveld var jeg og venninnen min ute og kjørte litt i byen, og jeg var ikke hjemme før tidlig neste morgen. Så var det nesten rett til stevnet igjen klokken 11. Og det er egentlig grunnen til at jeg ikke har fått blogget noe om det før i dag.
Til tross for lite og ingen søvn så har jeg kost meg veldig denne helgen. Jeg har fått vist frem produktene mine, hva jeg tilbyr og hvor det er å få tak i. Jeg har møtt på mange kjekke hestefolk. Jeg har hatt ett salg på noen tusen, noe som er ganske så bra spør du meg! Jeg har tre bestillinger som skal gjøres ferdig i løpet av denne uken, og på toppen av det hele så har jeg fått tilbud om ett samarbeid med en hestebutikk i Kvinnherad! Så nå er det fart på buisnessen! Augusta var med som min hjelper under hele stevnet, hadde nok ikke klart meg like bra uten henne. Alt i alt er jeg storfornøyd med hele opplevelsen!
Jeg har aldri drevet på med dressur selv, men det ser så stilig ut og kjekt å kunne, så jeg håper en dag jeg får muligheten til å lære meg det. I mellomtiden er det full galopp i skog og mark som gjelder for meg! Utrolig mange fine ekvipasjer som deltok i helgen. Bilder av noen lenger nede.
