Jeg begynner på C9

Jeg er, som dere kanskje vet, forhandler for Forever Living. Og det er en skam at jeg enda ikke har prøvd det populære C9 programmet! Det skal jeg gjøre noe med, så jeg begynner med C9 i dag. Ja, i dag faktisk. Så dette er dag 1, og jeg skal spise… absolutt ingenting. Det samme med dag 2. Så jeg har to tøffe dager fremfor meg. Men jeg skal klare det! Du kan selvfølgelig spise noe hvis du føler du blir sulten. Det følger med en liste i brosjyren over hvilke matvarer du kan spise i løpet av disse dagene. Programmet er trygt og lagt opp slik at etter ni dager skal du føle deg frisk og full av ny energi. Dessuten er det bare to dager av programmet som er sånn. Og det er de to viktigste dagene, så man kan bare ikke jukse på disse! Jeg må bare tenke på den store gevinsten jeg får etter ni dager er gått. 

C9 har virkelig vært populært den siste tiden, og jeg har sett uendelige gode resultater hos folk i alle aldre, vekt og fasonger! For dere som ikke vet hva C9 er, så skal jeg fortelle litt om det nå. C9 er en av tre pakker i Forever Living sin F.I.T kolleksjon. C9 står for Change 9, og er ett program for deg som vil endre livsstil og gjøre en forandring for både kropp og sjel. Progammet går over ni dager hvor du skal følge ett oppsett bestående av mat og væskeinntak, samt treningsmengden som er anbefalt. Det er rett og slett en pakke med kosttilskudd, tips og råd for å gi kroppen en omstart til din friskere og sunnere versjon av deg selv!

 

Om dere har noen spørsmål, skriv dem gjerne i kommentarfeltet så skriver jeg alle svarene i ett nytt innlegg. Forever Living er en investering i helsen din. Besøk gjerne Forever-siden min på facebook. Du kan bestille varer ved å ta direkte kontakt med meg på facebook eller sende meg en privatmelding her på blogg.no.

 

Jeg ble mobbet. Og det tok meg 15 år å fortelle min historie

Jeg har alltid vært ett medmenneske av natur. Jeg smiler av å se ett gammelt par gå hånd i hånd, jeg gråter når dyr og barn blir mishandlet, jeg får vondt i hjertet når jeg ser eller leser om mobbing. Ser jeg en person som mangler ett lem, sitter i rullestol eller har en eller annen form for handikapp, tenker jeg på om det er noen som gjør narr av denne personen når han går ut av butikken eller bruker lang tid på å komme seg ned trappene. Hvordan er denne personens hverdag? Ser jeg ett barn eller ungdom gå alene hjem fra skolen mens det er grupper på flere ungdommer foran ham, tenker jeg på om han blir mobbet på skolen? Hvorfor går han alene? Har han ingen venner? Det verste er når jeg ser noen som virkelig blir mobbet. Jeg er ikke så tøff av meg til å steppe inn og stå imot mobberne. Men jeg skulle ønske jeg var mer modig til å gjøre noe med det. Invitere mobbeofferet hjem, prate litt, være en venn, være ett medmenneske. Jeg kan være vennen din. Jeg vet hvordan det er.

Jeg ble mobbet. Før. Mulig jeg blir det enda, men det er ikke noe jeg bryr meg med lenger. Da jeg var yngre, mye yngre, ble jeg mobbet daglig på skolen. Jeg ble mobbet fra første dag jeg begynte på ny skole. De flokket seg rundt meg, hvisket til hverandre, dro meg litt i håret, valgte meg alltid sist i leker, hev ranselen min ut av køen inn til klasserommet. Vi hadde en stor skolegård med en skog oppi haugen. Der søkte jeg “tilflukt”. De gikk ikke opp dit, og jeg fikk være i fred. Heldigvis var det noen gutter i klassen som støttet meg. Vi ble faktisk veldig gode venner. Vi begynte å henge sammen, men vi holdt oss for det meste oppi skogholtet. Han ene viste seg å bo i nærheten av meg, så vi begynte å henge sammen på fritiden. Men det var likevel ingen dans på roser i skolegården. Min beste venn på skolen var lærerinnen vår. Jeg søkte trygghet hos henne. Så dere kan tenke dere hvor vanskelig det var for meg da hun sluttet i jobben sin. Man tror elevene liker friminuttene best, men jeg likte faktisk timene bedre. Jeg gruet meg til hvert friminutt og håpte egentlig på at læreren kunne gi meg lov til å være inne mens de andre gikk ut. Av og til fikk jeg lov, av og til ikke. Friminuttene mine bestod egentlig bare av å vente i ett hjørne av skolebygget, vente på å få komme inn til timen igjen. 

Det er visse episoder fra denne tiden jeg husker spesielt godt. Jeg trodde de var glemt, men når jeg mimrer så dukker de opp. Min mormor var min beste venn. En dag dukket jeg opp på skolen med min mormors poncho. En tykk og god poncho, med helt vanlige farger og fasong, og jeg syntes det var litt stas å få bruke noe jeg hadde fått av henne. Den ble såklart dagens mobbetema, og jeg brukte den aldri igjen. 

Jeg husker spesielt godt en dag vi skulle ha kappløp i gymmen. Vi skulle løpe om kapp i skolegården, fra basketballbanen, rundt huset og tilbake. Vi løp gjerne fire om gangen. Da jeg rundet hjørnet på huset og var på vei tilbake til startstreken så de andre at jeg hadde grått. De mente jeg gråt fordi jeg kom sist og var en dårlig taper. Dette ble jeg mobbet for. Men det de ikke visste var at jeg ble dyttet og spent fot på bak huset av en av klassekameratene. De andre så jo ikke hva som egentlig skjedde. Siden jeg ikke hadde noen å prate med så sa jeg det ikke til noen. Ikke før nå. Og det kjennes så forbanna deiligt å endelig si det!!

Det var såklart diskusjoner blant gutta om hvem av jentene i klassen som var finest, hvem som ville hatt hvem og så videre. En dag fikk jeg en telefon, og jeg fikk nærmest hakeslepp da jeg hørte det var en av guttene i klassen i den andre enden. Han stilte meg spørsmålet om jeg kunne tenke meg å bli sammen med ham. Vi gikk på barneskolen, og jeg hadde vel aldri hatt noen forelskelser før! Jeg visste knapt hva flørting var. Så jeg sa at jeg skulle tenke på det. Så teit svar da! Men sånn var det på den tiden. Vi var kids. “Vil du bli sammen med meg? – Ja! -Okei”. Dette var såklart bare enda ett påfunn for å finne enda en grunn til å mobbe meg. Så neste dag fikk jeg høre det. Hvem ville ha en så stygg jente som meg? Trodde jeg virkelig på at han ville blitt sammen med meg? Det var så ydmykende…

Den vondeste episoden jeg opplevde var noe for seg selv. Jeg og noen andre jenter fra klassen satt på gulvet i ett av grupperommene og jobbet med ett skoleprosjekt. Ved bordet satt det noen gutter fra klassen. De andre jentene hadde noe de måtte gjøre, så jeg ble værende igjen på grupperommet, alene sammen med guttene. Uten å nøye ett blikkontant hørte jeg de begynte å prate. Så ble navnet mitt nevnt og jeg kikker forsiktig opp. Der sitter de og prater sammen, som om det ikke finnes noen andre i rommet. Og de sørger for å prate høyt og tydelig. De sitter og snakker om hvor ekkel hu Linda er, hvor dum i hodet hun er, hvor stygg hu er. Hu er den styggeste jenta i klassen. Hu kan ingenting hu Linda. Hu skulle aldri begynt på denne skolen. De ler og fniser og skotter så vidt bort på meg som sitter på gulvet hvor jeg prøver hardt å late som ingenting og gjemmer tårene mine som begynner å strømme nedover kinnet mitt. Jeg var bare barnet. Jeg hadde vel ikke lært meg å forsvare meg selv. Så jeg godtok det.

Jeg tror at jeg ble, etter en stund med mobbing, ganske hardhudet til slutt. Og jeg begynte å prøve å ta igjen. Jeg svarte på den eneste måten jeg visste om, nemlig å slenge rundt løgner og diktet opp historier for å prøve å vinne noe som kaltes respekt. Og ved å bare være meg hjalp jo ikke. Jeg er på ingen måte ute etter sympati eller oppmerksomhet rundt dette nå, men det er godt å få slippe ut alt jeg har holdt inne i så lang tid. Så selv om jeg ikke snakker direkte til mobberne, så blir likevel min side av historien hørt. Selv om det tok meg 15 år.

TV 2 ARTIKKEL OM TERESE (27) SOM BRØT INN I EN MOBBEEPISODE

Denne artikkelen åpnet lysten min til å skrive dette, SVÆRT, personlige innlegget. Detaljer jeg aldri har snakket om til noen, og som absolutt ingen visste om. Hvertfall ikke fra min side av saken. Jeg måtte stoppe litt opp under skrivingen for å holde tårene tilbake. Det er en lang tid siden. Men det er nok ett bevis på at mobbing er ikke bare der og da. Det er livsvarig og setter vonde spor i mennesket som blir utsatt for det. Jeg har det bra nå, men disse minnene vil alltid forbli i barndommen min. Så tenk på det neste gang du mobber eller ser noen blir mobbet! Ta tak. Gjør noe.

Dere kan lese artikkelen HER

Påskeharen var her i dag

Vi har fått besøk av påskeharen! Den kom litt tidlig i år, så nå kan vi kose oss gjennom hele påsken! Jeg skal jobbe en del den kommende uken, men har heldigvis fri i helgen. Da skal vi muligens til fjells for å stå på slalomski og spise god middag på hytta sammen med familien min. Så kort oppsummert; jobb, fjell, slalom, påskeegg.. Slik blir min påske, beskrevet med 4 ord. Oppi påskepakken lå det penger, hvert vårt pannebånd som mamma har strikket, gule servietter, to sjokoladekaniner, og (selvfølgelig) mer sjokolade. Namm! 

Tusen takk mamma, for de to søte påskeeggene vi fikk. Eller skal jeg si påskeharen? Julenissen? Tannfeen? En kjær mor har mange navn ♥

 

Film og jordbær

Nå skal det bli godt å finne senga. Jeg har hatt en fin kveld sammen med Tina og Christine. Vi har sett på film, spist jordbær og kost oss med masse jenteprat. Blant annet har vi snakket om turen vi skal ha nå til våren. Vi planlegger nemlig en langtur med telt og alt sammen, og har tenkt å gjennomføre den når det begynner å bli bittelitt varmere i luften. Jeg skal skrive litt mer om dette en annen gang. Nå skal jeg krype til sengs, få meg noen timers søvn og stå opp grytidlig i morgen. Jobben kaller, så… god natt ♥ Typisk at det begynner en god film på tv akkurat nå da!

 

Deilige baguetter

Jeg bare elsker disse baguettene! De passer til alle måltider, frokost, lunsj, middag og kvelds. Og de er super enkle å lage! Jeg har lagt ut oppskriften her på bloggen før, så hvis du ønsker å prøve ut disse herlige baguettene med fyll, så bare trykk deg inn HER. Kira syntes også disse fristet uendelig masse. 

 

Plutselig fredag

Hei igjen! Tiden flyr fra meg og plutselig ser jeg at jeg ikke har fått blogget på to dager. Det er rett og slett fordi jeg har hatt så mye å gjøre, selv om jeg har hatt fri fra jobb. Kun en fridag til så er det jobbhelg for min del. Uken etter blir det også en del dager med jobb, og så har jeg fri påskehelga! Da skal vi kanskje opp til hytta vår på fjellet, stå på slalom og spise kvikklunsj, noe som hører påsken til! 

Jeg har egentlig følt meg litt slapp de siste dagene. Etter jeg fikk det kinket i nakken og har måttet holde meg i ro i 3 dager har jeg ikke fått trent eller vært i noen fysisk krevende aktivitet i det hele tatt. Så forhåpentligvis kommer jeg meg tilbake på trening til neste uke. Kjenner jeg savner det, faktisk. Nå har jeg varme baguetter med fyll i ovnen som er snart ferdige. Det blir middagen min i dag, fikk så himla lyst på det! Og senere kommer Tina og Christine til meg. Vi skal ha filmkveld her hjemme, så det blir koselig. Best å rydde litt!

 

Creamy Chicken Soup

Nå er jeg kommet til dag 2 i min “NOKA uke” hvor jeg bytter ut min vanlige middag med NOKA sin samling av smakfulle retter. I dag hadde jeg meg en kyllingsuppe som smakte.. wait for it… Deilig!! Den minnet meg nesten om den kyllinggryta mamma lager hjemme. Denne heter Creamy Chicken Soup, hvis du ble litt nysgjerrig at du vil prøve du også. Jeg liker selvfølgelig å gjøre det til min egen vri og la til litt småting for å piffe opp suppa. Jeg gjorde det så enkelt som dette: Jeg delte opp litt kyllingbiter og hadde dette i suppen, og to stykker hvitløksbrød ved siden av. Så godt, så enkelt. Vent, det er jo Fjordlands ordtak, men det kunne like gjerne vært Noka sitt! Naam!

 

Ubehagelig start på dagen

Ikke noe god morgen her i dag! Helt jævlig faktisk. Nakken min bestemte seg for å låse seg helt i natt. Kjæresten våknet av at jeg grein og vred meg av smerte. Klokka halv 4 våkner jeg altså bare helt plutselig og merker at jeg ikke klarer å løfte hodet! For å snu meg må jeg løfte hodet med hendene for å vri meg over på ryggen. Ubeskrivelig smerte bak på høyre side av nakken! Jeg grein, men kanskje mest på grunn av redsel, og ikke smerte. Når det kommer til viktige kroppsdeler som rygg, nakke og hode blir jeg livredd for at det skal være noe alvorlig. Jeg klarer omsider å sovne igjen etter å ha hatt på en varm klut over smertestedet. 

Jeg klarer fortsatt ikke bevege fult på meg. Det gjør vondt når jeg snur hodet mot høyre, bøyer hodet bak eller drar opp skuldrene. Etter en kjapp telefon til Kiropraktorklinikken ble redningen min for øyeblikket en pose med isbiter og Tigerbalsam. Synes det hele er helt merkelig. Jeg hadde en så fin dag i går! Jeg jobbet (ergonomisk) fra kjøkkenbordet, gikk tur med hunden og hadde meg 45 minutter på spinningsykkelen. La meg til å sove etter en god og lang dusj. Og så.. KLINK! Og er det liksom en tilfeldighet at de skal snakke om tigerbalsam på God Morgen Norge nå liksom? Tror ikke det!

 

 

NOKA Tacogryte

I dag har jeg hatt Noka Tacogryte til middag! Jeg liker å lage min egen vri, så istedet for å ha det som en gryterett, så hadde jeg det likegreit i lefse, som vanlig taco. Det som er så greit med NOKA er at man blir så mett etter bare å ha spist en liten porsjon. Det virker hvertfall slik på meg! Etter kun en lefse ble jeg stappmett! 

Jeg brukte vanlig tortilla lefse, med masse salat og agurk, litt ost og selvfølgelig selve tacoen. To store skjeer. Jeg toppet det med bittelitt salsasaus for å sette ekstra smak på det. Og Voila! En sunn middag med NOKA Tacogryte, med en liten vri. Og som sagt, det metter utrolig bra, og man kan ha restene til kvelds eller ha det som middag neste dag om man vil. Kanskje lage enda en vri på det? Og det beste av alt, jeg brukte kun 7 minutter på å sette alt dette sammen. Hele matlagingen var unnagjort på 7 minutter. 

 

Jobber hjemmefra

Det er sjeldent jeg sitter andre plasser enn på sofaen når jeg jobber med pc. Egentlig litt dumt, for sofaen er blitt ett slags kjennemerke på det å slappe av. Så siden jeg ikke skulle slappe av i dag, men faktisk jobbe, så satt jeg meg like greit på kjøkkenet. Mens jeg sitter her, gjør jeg faktisk det jeg skal istedenfor å oppdatere facebook og klikke på helt andre ting enn jobbrelatert. For nei, jeg er ikke særlig selvdisiplinert.. Jeg vet ikke om jeg har sagt det før, men jeg er litt inn i en fase hvor jeg vurderer å starte opp enkeltmannsforetak. Så for tiden jobber jeg med en profesjonell hjemmeside som skal være mitt varemerke, og forhåpentligvis i løpet av dette året skal jeg starte enkeltmannsforetak. Men før jeg gjør det, er det en haug av ting jeg må sette meg inn i, planlegge og dokumentere. Dette tar tid, og jeg vil at absolutt alt skal være helt klart til jeg kommer til det steget hvor jeg faktisk eier min egen bedrift. Dere skal såklart få vite når dette skjer, for det er jo ikke bare bare å få til noe sånt. Men veien dit er lang, og jeg kommer ikke til å blogge så mye om grovarbeidet bak alt. Så dere får bare smøre dere med litt tålmodighet.