God morgen! Jeg vil starte dagen med litt tankeskildring..
Har du noengang hørt på sanger og tenkt at de beskriver livet ditt eller situasjonen du befinner deg i helt ned til hvert minste ord? Mitt liv befinner seg inni countrysjangeren for tiden.
Det er den eneste sjangeren jeg kan høre på når jeg vil forsvinne inn i min egen verden. Ja, som når jeg sitter og skriver på bloggen for eksempel. Alt annet blir bare mas og jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg har alltid vært litt country av meg. Og drømmen om ett liv på landet har alltid vært til stedet. Men ting har vært litt forvirrende det siste året.
Det ene øyeblikket ønsker jeg meg ett stort hus på landet, med stall og mange dyr. Jeg skulle ri over markene og tygge strå under ett tre sammen med den store kjærligheten, slik de gode countrysangene beskriver. I det neste øyeblikket befinner jeg meg i Tyrkia, og er fast bestemt på å flytte ned dit og leve singellivet der. Men nå har jeg slått fra meg den tanken. Etter mye forsking og grubling på dette med å ta med Kira ned i varmen, fant jeg ut at det kunne bli for mye av det gode. Kira betyr enormt mye for meg, så jeg setter hennes behov først før jeg setter mine (noen) sprøe ideer til verden. Så jeg bestemte meg for å holde meg til ferieturer i ny og ne.
Det er merkelig hvor mye jeg endrer mening i løpet av kort tid. Som om jeg ikke kjenner meg selv. Hva står jeg for? Hva vil jeg? Jeg opplever én god ting i livet og forteller meg selv at slik skal jeg ha det fremover. Men det er ikke slik realiteten er. Jeg er kanskje dårlig til å planlegge livet mitt og bestemme meg for hva jeg vil akkurat nå. Heldigvis har jeg god tid! Herlighet, jeg er fremdeles ung.. Ja, jeg er ung. Men jeg er klar for å slå meg til ro. Jeg må le litt, for nå innser jeg at pappa har hatt rett. Han har alltid sagt at jeg er så utålmodig og når det er noe jeg vil ha gjort så skulle det helst blitt gjort i går.
Jeg begynner å falle tilbake på den drømmen hvor jeg saler på westernsalen og rir over engene mens hunden løper ved siden av. Grunnen til at jeg har gått sånn frem og tilbake med meg selv tror jeg ikke har noe med at jeg ikke kan stå for det jeg bestemmer meg for. For jeg hadde planlagt alt på hvordan livet mitt skulle være. Helt til alt ble snudd opp ned og jeg stod igjen med angst og redsel for hvordan det skulle bli fremover. Jeg var redd for å være alene. Men jeg har bevist for meg selv at jeg er sterk, og at jeg kan være ganske selvstendig når jeg vil. Det siste året har jeg ikke hatt noe valg. Å være selvstendig har vært mitt eneste alternativ. Og jeg har lært utrolig mye om meg selv. Blant annet hvor mye jeg faktisk kan om jeg bare prøver.
Men det beste av alt er at jeg nå smiler når jeg våkner om morgenen. Kanskje ikke bokstavelig talt! Jeg reiser meg jo ikke opp av senga og smører på meg ett stort glis om munnen. Men det er en fin måte å beskrive hvordan jeg er om dagen. Jeg vil ikke helt innrømme det ovenfor dere lesere enda, men dere som har fulgt bloggen min den siste tiden kan kanskje gjette dere frem til hva jeg prøver å fortelle <3
Men som sagt, jeg vil holde det litt for meg selv en stund til. Ting er jo ikke alltid som man tror.
Man kan sjelden planlegge hvordan man skal leve livet. Er det én ting jeg vet, er det at livet er fullt av overraskelser! Både positive og negative. Men fra mitt ståsted akkurat nå: fremtiden ser lys ut <3