Tankene har spunnet etter at jeg fant ut jeg var gravid. Ikke bare på barnet og fremtiden, men alt mulig egentlig. Den nye hverdagen, alt jeg vil gjøre og hva som kommer til å bli annerledes i årene fremover. For ikke å snakke om livet! Livet vil aldri bli det samme igjen, både på godt og vondt. Mest godt selvfølgelig! Men med ett lite barn følger den store kjærligheten og ikke minst den konstante frykten for at noe skal skje med barnet ditt. Den frykten tror jeg mødre (og fedre!) kjenner på til enhver tid!
Det er mye jeg gleder meg til, men så er det også ting som gjør at jeg gruer meg. Fødsel er for eksempel en ting som jeg gruer meg voldsomt til, og det er vel noe av det første jeg står ovenfor nå. Det nærmer seg med stormskritt og jeg kjenner jeg grubler på flere og flere spørsmål om det tema etterhvert som tiden går fremover mot termin. Jeg har ikke tenkt noe særlig over det tidligere i svangerskapet. Jeg er 30 uker på vei nå, ca.10 igjen, og tiden har gått utrolig fort fra jeg ble kvitt den grusomme kvalmen! Nå er det sommer, ferietid og livet skal nytes, så langt det lar seg gjøre. Jeg kjenner det mer og mer i bekkenet og jeg er stadig andpusten. Tiden fremover kommer uansett til å rase ifra oss! Plutselig ligger jeg der og skal presse for harde livet, og uansett hvor mye jeg forbereder meg vil det ikke være nok! Jeg er faktisk livredd.
I forhold til fødselen prøver jeg å forberede meg så godt jeg kan, psykisk, selv om jeg kanskje mest sannsynlig glemmer alt når jeg først ligger der. Jeg har sett alle episodene av Jordmødrene på NRK for å få ett noenlunde inntrykk av hvordan ting foregår. Jeg følger også en del nybakte mødre på instagram som nettopp har gjennomgått en fødsel og jeg følger med på storyen deres og leser blogger om fødehistorier. Av og til slenger jeg inn ett spørsmål eller to og som oftest får jeg svar på det jeg lurer på. Men ingen fødsler er like, så selv om det gikk bra med dem trenger det ikke bety at det blir likt for meg. Men det er litt betryggende å høre om deres opplevelser likevel.
Og så tenker jeg på tiden rett etter fødselen. Jeg går fra å være ei helt vanlig jente sent i 20-årene, med helt vanlige hobbyer og en helt vanlig jobb, til å bli en mor med forpliktelser og ansvar. Hverdagen min forandrer seg, prioriteringene står annerledes, kroppen min forandrer seg. And so on! For eksempel, hvordan kommer kroppen min til å se ut? Kommer jeg til å ha vondt lenge? Går det fort over? Revner jeg under fødsel? Auuu! Er amming lett? Kommer jeg til å få det til? Får jeg til å sove når jeg vet jeg har ett enormt ansvar for ett lite menneske som ligger i vuggen ved siden av meg? Hva om noe skjer om natta som jeg ikke får med meg! Tenk om jeg blir så trøtt at jeg ikke våkner av babyskrik? Ting faller seg nok mer naturlig på plass enn jeg er klar over og jeg bekymrer meg nok litt i overkant mye.. men likevel.. Mange av tankene jeg går rundt med er om ting jeg kan eller kommer til å gjøre feil. Og tro meg, når man har blogg kommer man til å høre om alt mulig man gjør feil av det såkalte mammapolitiet. Men det tror jeg at jeg skal klare å heve meg over.
Så til noen tanker som ikke er fult så skumle. Hvilken form jeg ønsker å være i etter at jeg er ferdig med graviditeten for eksempel. Jeg har ihvertfall ett mål om å komme meg i form etter graviditeten. Bare det å ha barnevognen stående i stua gir meg motivasjon og glede over å tenke på at jeg snart skal få trille masse tur til høsten, og når barnet mitt er litt eldre kan jeg til og med ta meg en løpetur med henne i barnevogn og tur i fjellet med bæremeis. Jeg ønsker å bli en aktiv mor som tar med barnet mitt ofte ut i naturen og går mye tur i skog og fjell, lærer henne tidlig å stå på slalom og bli vant med hester og andre dyr!
Jeg føler mange blir misforstått når man sier at man ønsker å komme i form etter at man har fått barn. Jeg ser folk som har blitt angrepet med kommentarer som “man har da viktigere ting å tenke på etter fødsel enn kroppen sin vel”. “Så du prioriterer deg selv fremfor babyen din”. “Du er en dårlig mor som går på trening fremfor å være med barnet ditt”. Det er ikke stygt gjort ovenfor barnet sitt å ønske seg en fin/sunn kropp etter at man har gått gravid. Det er faktisk positivt for barnet det, om mor er i god form! Man nedprioriterer ikke barnet sitt fordi man tar seg en time på treningssenter i ny og ne, eller løfter litt vekter i stua imens barnet sover i vuggen sin. Ikke alle ser på det som en konkurranse om å se best ut rett etter en fødsel. Så lenge man koser seg med den kroppen man har mens man går gravid ser jeg ikke problemet. I og med at jeg fikk en så tøff start på svangerskapet tok det litt tid før jeg i det hele tatt gledet meg over den voksende magen og alle endringene kroppen min gjennomgikk. I begynnelsen følte jeg bare det var rart, jeg følte meg ekkel. Mens oppkastet slo mot veggene. Nå synes jeg det bare er kjekt å vise frem kulemagen! Ingen legger merke til om jeg har fått mer fett på sidene eller blitt litt rundere i kinnene. Det er helt naturlig og (forhåpentligvis) ingen tenker noe over det. Ikke engang jeg bryr meg om de ekstra kiloene. Jeg har det mye lettere å legge ut bilder av kroppen min på bloggen nå enn før graviditeten! Så lenge jeg har en baby i magen er det viktigste at hun er frisk og vokser som normalt. Trening har man plenty med tid til ellers i livet! Men de ekstra kiloene, de skal vekk når tiden er inne! Det betyr likevel ikke at jeg kommer til å bli en dårlig mor fordi jeg har ambisjoner om å få bedre helse og en, ja, penere kropp om du vil kalle det for det. Jeg vil tro at om mor har det bra, har barnet det bra. Og om barnet har det bra, ja da har mor det bra ♥
Når det kommer til utseendemessig så er jeg ikke engang motivert til å kjøpe ny sminke eller nye klær, barbere leggene eller ta en tur til frisøren, noe jeg sårt trenger. Jeg tenker at både kropp og hår er i forandring når man går gravid og jeg kan heller spare de pengene til etter disse månedene og hormonene roer seg. Etter fødselen skal jeg friske opp utseende betraktelig. Og garderoben! Og de hårene på leggene får bare gro ut imens. Men jeg er faktisk flink til å smøre kroppen med fuktighetsgivende bodylotion og olje hver kveld! Jeg håper det skal hjelpe litt på å holde strekkmerkene til ett minimum, men det er vel kanskje mer psyken min som håper på det enn at det faktisk hjelper? Om jeg handler meg klær er det kun lange topper som faktisk dekker hele kulemagen, og nye bh`er siden tattene fortsetter å vokse og vokse!
Nei, det er mange tanker som svirrer i hodet på meg om dagen. Den beste er nok tanken på at jeg bærer frem mitt eget barn. Det er min egen lille baby som vokser inni magen min. Jeg lurer sånn på hvordan hun ser ut!
Tenk, det er bare hun som har hørt hjertet mitt slå fra innsiden♥
