Min Påske

Har dere hatt en fin påske? Det kan jeg si at jeg har hatt! Vi var som sagt på hyttetur til Sauda. Vi reiste opp på torsdags kveld for å slippe å våkne så tidlig på fredagen. Latinger. Greit, det var min ide. Vi var en ganske stor gjeng denne påsken. Mamma og pappa, tante og onkel, tre søskenbarn og tre venninner av mamma. Og så meg og Andreas da. Og hundene våre Kira og Tiko. 12 stkykker til sammen som går på to bein, så det er god plass på Hytta Del Saltveit i Sauda. 

På fredagen ble det altså en tur i slalombakken. Det så mørkt ut med tanke på været, men det ble ganske fint etterhvert. Så endelig fikk jeg den etterlengtede dagen i bakken. Og trolig den siste for denne sesongen. De siste årene har det ikke vært så voldsomt mange turene i slalombakken. Det kjente jeg på beina for å si det sånn. Før kunne jeg renne hele dagen i bakken, uten å få så mye som ett gnagsår. Men denne gangen begynte beina å verke, men vi ga oss ikke før det var kun en time igjen til det stengte. Jeg har så og si vokst opp på ski! Jeg begynte å stå på slalom da jeg var 3 år, og siden har vi vært på fjellet hvert eneste år. Pauser var ikke snakk om før. Kanskje det er alderen? 

På kvelden spilte vi Uno og Alias. Uno vekte opp gamle minner for å si det sånn. Vi spilte det alltid før! Skjønner bare ikke hvorfor vi ikke spiller det oftere. Det er jo så koselig, og folk er faktisk sosiale med hverandre istedenfor å glo ned i en lysende skjerm. Og det er lenge siden vi har hatt det så gøy sammen enn da vi spilte Alias hele gjengen! Vi delte oss opp i lag på 3 og satt ute i vinterstua og spilte i ett par timer. Det ble mye latter og gøy! Har dere spilt Alias før? Det er ett brettspill hvor man skal forklare ett ord, uten å bruke akkurat det ordet. Og vi har ikke ubegrenset med tid på oss. Det gjelder å forklare mest mulig ord på kortest tid. Søren at jeg ikke har noen bilder fra denne kvelden. Det var veldig koselig, med tente lys og tepper, snop på bordet og god stemning. Det er ikke så ofte vi alle er samlet sånn som dette. Og det blir vel ett par måneder til neste gang. 

Jeg hadde kamera med til hytta, men det ble ikke tatt opp fra sekken i det hele tatt. Vi har vel hatt det for travelt med å slappe av. Uansett, litt mobilbilder skader da ingen? 

Meg og Britt Turid på vei opp bakken! 

Bilde 1: Meg og Andreas. Bilde 2: Se den skjønne hunden som fikk bli med opp på en forfriskende tur! Selv synes jeg det så litt skummelt ut å ha hunden bak i en sekk mens man står på ski, men.. Regner med han hadde kontroll. 

  

Vi fikk servert god grillmat etter en hel dag i bakken!

Koste meg litt med snapchat på vei opp til fjells! 

Har du vært på fjellet i påsken? 🙂

Fun night

Sløveste søndagen på lenge. Det er i dag det. Jeg var ute i går med Tina og Christine, og vi endte på byen hvor vi danset og koste oss helt til det stengte. Oftest går jeg lei etter en time, men i går var det veldig gøy! Derfor er jeg ganske sløv i dag. Null energi. Jeg stod ikke opp før rundt fem-tiden i kveld, og nå har både jeg og Andreas stappet i oss McDonalds middag, så tror ikke hverken jeg eller han kommer til å forlate sofaen med det første. 

 

 

God Påske

Da er jeg ferdig på jobb! Da er jeg ferdig dusjet! Da har jeg hvilt meg litt! Da er jeg klar for påskeferie!

Det kjennes så godt. Fire dager har jeg fremfor meg nå med fri, fjelltur, påskegodt, grillmat og… snø! Vi skulle egentlig ikke reise opp til fjells før i morgen, men vi pakker bilen nå i kveld så slipper vi å tenke på at vi må tidlig opp i morgen. Alt for å sove lenge, hva!? I morgen skal vi stå på ski og kose oss ute hele dagen. Dette blir nok, muligens, siste tur i slalombakken for denne gang. Så jeg håper det er passe fint vær i morgen, ellers kan jeg si med hånden på hjertet at jeg ikke har vært på fjellet en eneste gang det har vært fint vær, denne sesongen! Det har vært surt vær hver eneste gang vi har reist, så nå krysser vi fingre og tær for at været er med oss. Satser på dette blir en fin påske! Jeg skal kose meg skikkelig. Håper dere skal kose dere like mye! Ikke tell for mye på kalorier eller karius og baktus. I påsken er det lov å unne seg litt ekstra, hver dag! God påske!

 

Ut på tur, aldri sur!

Den følelsen… å komme hjem etter en frisk tur i vårluft og solskinn. Jeg, Tina og Christine gikk en fin tur i skogen i formiddag. Faktisk en ny sti jeg ikke har gått før, rett hvor jeg bor! Morsomt at man kan bo en plass i så mange år, men likevel finne nye plasser man ikke vet om. Vi hadde med oss jordbær, kjeks, mandariner, noe godt å drikke, og selvfølgelig litt snacks til hundene. Vi har planer om å gå mange slike turer fremover! God trening frem til vi skal gå den virkelige storturen vi har foran oss! Men den kommer jeg tilbake til. Kira hadde den nye kløven sin på seg, og nå har jeg begynt å putte litt småting oppi. Hun fikk bære hundekjeksen i dag. Hun er så morsom med en gang hun får kløven på seg! Går rundt som en stolt hane! Hun er så god.

   

 

Morgentur

God morgen!

Først av alt har jeg en liten kunngjøring for dere. I går skrøt jeg så mye av at jeg skulle begynne med det populære C9 programmet til Forever Living. Vel, jeg skla begynne på det. Men å begynne på det nå – midt i påsken – er ikke så lurt tror jeg. Så jeg utsetter det til etter påsken. Jeg hadde meg en “prøvedag” i går da, siden jeg da hadde bestemt meg for å begynne. Og det gikk fint det! Men etter påsken begynner jeg forfra igjen. Så får jeg heller nyte dagene som kommer på lik linje som alle andre, heh. 

Jeg er egentlig på vei ut dørene nå. Sitter med frokostshaken min i hånda og skriver blogg med den andre for å komme i mål med alt før Tina plukker meg opp. Vi skal gå en liten morgentur med hundene. Og, ja, Christine skal også være med! Vi skal kjøpe med oss litt godt så vi kan sette oss en plass og kose oss med påskesnacks. Det blir en fin start på fridagen min. Nå er det bare jobb i morgen igjen, så har både jeg og Andreas fri! Lurer på om det blir en tur opp på fjellet?

Ut på tur – Aldri sur!

       

 

Påskequiz

Noe jeg synes er veldig gøy er krim, quiz og konkurranser. Og det hører jo selvfølgelig påsken til. Jeg sitter forresten akkurat nå og følger med på påskekrimen som går på nrk1. Gjør du? 

Samtidig sitter jeg med pcen på fanget og svarer på påskequizen til blogg.no. Jeg har fått 6/8 riktige, noe som er helt greit. Håper på bedre resultat neste gang! Nå er jeg hvertfall med i konkurransen, og det er jo det viktigste. Bli med du også da? Vi kan vinne bloggshouts, og det er jo ikke noe feil for en blogger 🙂

 

#BNONOTTER2

Jeg begynner på C9

Jeg er, som dere kanskje vet, forhandler for Forever Living. Og det er en skam at jeg enda ikke har prøvd det populære C9 programmet! Det skal jeg gjøre noe med, så jeg begynner med C9 i dag. Ja, i dag faktisk. Så dette er dag 1, og jeg skal spise… absolutt ingenting. Det samme med dag 2. Så jeg har to tøffe dager fremfor meg. Men jeg skal klare det! Du kan selvfølgelig spise noe hvis du føler du blir sulten. Det følger med en liste i brosjyren over hvilke matvarer du kan spise i løpet av disse dagene. Programmet er trygt og lagt opp slik at etter ni dager skal du føle deg frisk og full av ny energi. Dessuten er det bare to dager av programmet som er sånn. Og det er de to viktigste dagene, så man kan bare ikke jukse på disse! Jeg må bare tenke på den store gevinsten jeg får etter ni dager er gått. 

C9 har virkelig vært populært den siste tiden, og jeg har sett uendelige gode resultater hos folk i alle aldre, vekt og fasonger! For dere som ikke vet hva C9 er, så skal jeg fortelle litt om det nå. C9 er en av tre pakker i Forever Living sin F.I.T kolleksjon. C9 står for Change 9, og er ett program for deg som vil endre livsstil og gjøre en forandring for både kropp og sjel. Progammet går over ni dager hvor du skal følge ett oppsett bestående av mat og væskeinntak, samt treningsmengden som er anbefalt. Det er rett og slett en pakke med kosttilskudd, tips og råd for å gi kroppen en omstart til din friskere og sunnere versjon av deg selv!

 

Om dere har noen spørsmål, skriv dem gjerne i kommentarfeltet så skriver jeg alle svarene i ett nytt innlegg. Forever Living er en investering i helsen din. Besøk gjerne Forever-siden min på facebook. Du kan bestille varer ved å ta direkte kontakt med meg på facebook eller sende meg en privatmelding her på blogg.no.

 

Jeg ble mobbet. Og det tok meg 15 år å fortelle min historie

Jeg har alltid vært ett medmenneske av natur. Jeg smiler av å se ett gammelt par gå hånd i hånd, jeg gråter når dyr og barn blir mishandlet, jeg får vondt i hjertet når jeg ser eller leser om mobbing. Ser jeg en person som mangler ett lem, sitter i rullestol eller har en eller annen form for handikapp, tenker jeg på om det er noen som gjør narr av denne personen når han går ut av butikken eller bruker lang tid på å komme seg ned trappene. Hvordan er denne personens hverdag? Ser jeg ett barn eller ungdom gå alene hjem fra skolen mens det er grupper på flere ungdommer foran ham, tenker jeg på om han blir mobbet på skolen? Hvorfor går han alene? Har han ingen venner? Det verste er når jeg ser noen som virkelig blir mobbet. Jeg er ikke så tøff av meg til å steppe inn og stå imot mobberne. Men jeg skulle ønske jeg var mer modig til å gjøre noe med det. Invitere mobbeofferet hjem, prate litt, være en venn, være ett medmenneske. Jeg kan være vennen din. Jeg vet hvordan det er.

Jeg ble mobbet. Før. Mulig jeg blir det enda, men det er ikke noe jeg bryr meg med lenger. Da jeg var yngre, mye yngre, ble jeg mobbet daglig på skolen. Jeg ble mobbet fra første dag jeg begynte på ny skole. De flokket seg rundt meg, hvisket til hverandre, dro meg litt i håret, valgte meg alltid sist i leker, hev ranselen min ut av køen inn til klasserommet. Vi hadde en stor skolegård med en skog oppi haugen. Der søkte jeg “tilflukt”. De gikk ikke opp dit, og jeg fikk være i fred. Heldigvis var det noen gutter i klassen som støttet meg. Vi ble faktisk veldig gode venner. Vi begynte å henge sammen, men vi holdt oss for det meste oppi skogholtet. Han ene viste seg å bo i nærheten av meg, så vi begynte å henge sammen på fritiden. Men det var likevel ingen dans på roser i skolegården. Min beste venn på skolen var lærerinnen vår. Jeg søkte trygghet hos henne. Så dere kan tenke dere hvor vanskelig det var for meg da hun sluttet i jobben sin. Man tror elevene liker friminuttene best, men jeg likte faktisk timene bedre. Jeg gruet meg til hvert friminutt og håpte egentlig på at læreren kunne gi meg lov til å være inne mens de andre gikk ut. Av og til fikk jeg lov, av og til ikke. Friminuttene mine bestod egentlig bare av å vente i ett hjørne av skolebygget, vente på å få komme inn til timen igjen. 

Det er visse episoder fra denne tiden jeg husker spesielt godt. Jeg trodde de var glemt, men når jeg mimrer så dukker de opp. Min mormor var min beste venn. En dag dukket jeg opp på skolen med min mormors poncho. En tykk og god poncho, med helt vanlige farger og fasong, og jeg syntes det var litt stas å få bruke noe jeg hadde fått av henne. Den ble såklart dagens mobbetema, og jeg brukte den aldri igjen. 

Jeg husker spesielt godt en dag vi skulle ha kappløp i gymmen. Vi skulle løpe om kapp i skolegården, fra basketballbanen, rundt huset og tilbake. Vi løp gjerne fire om gangen. Da jeg rundet hjørnet på huset og var på vei tilbake til startstreken så de andre at jeg hadde grått. De mente jeg gråt fordi jeg kom sist og var en dårlig taper. Dette ble jeg mobbet for. Men det de ikke visste var at jeg ble dyttet og spent fot på bak huset av en av klassekameratene. De andre så jo ikke hva som egentlig skjedde. Siden jeg ikke hadde noen å prate med så sa jeg det ikke til noen. Ikke før nå. Og det kjennes så forbanna deiligt å endelig si det!!

Det var såklart diskusjoner blant gutta om hvem av jentene i klassen som var finest, hvem som ville hatt hvem og så videre. En dag fikk jeg en telefon, og jeg fikk nærmest hakeslepp da jeg hørte det var en av guttene i klassen i den andre enden. Han stilte meg spørsmålet om jeg kunne tenke meg å bli sammen med ham. Vi gikk på barneskolen, og jeg hadde vel aldri hatt noen forelskelser før! Jeg visste knapt hva flørting var. Så jeg sa at jeg skulle tenke på det. Så teit svar da! Men sånn var det på den tiden. Vi var kids. “Vil du bli sammen med meg? – Ja! -Okei”. Dette var såklart bare enda ett påfunn for å finne enda en grunn til å mobbe meg. Så neste dag fikk jeg høre det. Hvem ville ha en så stygg jente som meg? Trodde jeg virkelig på at han ville blitt sammen med meg? Det var så ydmykende…

Den vondeste episoden jeg opplevde var noe for seg selv. Jeg og noen andre jenter fra klassen satt på gulvet i ett av grupperommene og jobbet med ett skoleprosjekt. Ved bordet satt det noen gutter fra klassen. De andre jentene hadde noe de måtte gjøre, så jeg ble værende igjen på grupperommet, alene sammen med guttene. Uten å nøye ett blikkontant hørte jeg de begynte å prate. Så ble navnet mitt nevnt og jeg kikker forsiktig opp. Der sitter de og prater sammen, som om det ikke finnes noen andre i rommet. Og de sørger for å prate høyt og tydelig. De sitter og snakker om hvor ekkel hu Linda er, hvor dum i hodet hun er, hvor stygg hu er. Hu er den styggeste jenta i klassen. Hu kan ingenting hu Linda. Hu skulle aldri begynt på denne skolen. De ler og fniser og skotter så vidt bort på meg som sitter på gulvet hvor jeg prøver hardt å late som ingenting og gjemmer tårene mine som begynner å strømme nedover kinnet mitt. Jeg var bare barnet. Jeg hadde vel ikke lært meg å forsvare meg selv. Så jeg godtok det.

Jeg tror at jeg ble, etter en stund med mobbing, ganske hardhudet til slutt. Og jeg begynte å prøve å ta igjen. Jeg svarte på den eneste måten jeg visste om, nemlig å slenge rundt løgner og diktet opp historier for å prøve å vinne noe som kaltes respekt. Og ved å bare være meg hjalp jo ikke. Jeg er på ingen måte ute etter sympati eller oppmerksomhet rundt dette nå, men det er godt å få slippe ut alt jeg har holdt inne i så lang tid. Så selv om jeg ikke snakker direkte til mobberne, så blir likevel min side av historien hørt. Selv om det tok meg 15 år.

TV 2 ARTIKKEL OM TERESE (27) SOM BRØT INN I EN MOBBEEPISODE

Denne artikkelen åpnet lysten min til å skrive dette, SVÆRT, personlige innlegget. Detaljer jeg aldri har snakket om til noen, og som absolutt ingen visste om. Hvertfall ikke fra min side av saken. Jeg måtte stoppe litt opp under skrivingen for å holde tårene tilbake. Det er en lang tid siden. Men det er nok ett bevis på at mobbing er ikke bare der og da. Det er livsvarig og setter vonde spor i mennesket som blir utsatt for det. Jeg har det bra nå, men disse minnene vil alltid forbli i barndommen min. Så tenk på det neste gang du mobber eller ser noen blir mobbet! Ta tak. Gjør noe.

Dere kan lese artikkelen HER. 

Påskeharen var her i dag

Vi har fått besøk av påskeharen! Den kom litt tidlig i år, så nå kan vi kose oss gjennom hele påsken! Jeg skal jobbe en del den kommende uken, men har heldigvis fri i helgen. Da skal vi muligens til fjells for å stå på slalomski og spise god middag på hytta sammen med familien min. Så kort oppsummert; jobb, fjell, slalom, påskeegg.. Slik blir min påske, beskrevet med 4 ord. Oppi påskepakken lå det penger, hvert vårt pannebånd som mamma har strikket, gule servietter, to sjokoladekaniner, og (selvfølgelig) mer sjokolade. Namm! 

Tusen takk mamma, for de to søte påskeeggene vi fikk. Eller skal jeg si påskeharen? Julenissen? Tannfeen? En kjær mor har mange navn ♥

 

Film og jordbær

Nå skal det bli godt å finne senga. Jeg har hatt en fin kveld sammen med Tina og Christine. Vi har sett på film, spist jordbær og kost oss med masse jenteprat. Blant annet har vi snakket om turen vi skal ha nå til våren. Vi planlegger nemlig en langtur med telt og alt sammen, og har tenkt å gjennomføre den når det begynner å bli bittelitt varmere i luften. Jeg skal skrive litt mer om dette en annen gang. Nå skal jeg krype til sengs, få meg noen timers søvn og stå opp grytidlig i morgen. Jobben kaller, så… god natt ♥ Typisk at det begynner en god film på tv akkurat nå da!