Ja, nå kan jeg forklare den merkelige klesstilen min i går. For høye, rutete bukser og lange sokker er vel ikke helt normalt å gå med til daglig. Med mindre du skal tilbringe dagen i stallen.
Etter jeg solgte hesten min i 2014 av ulike grunner, så har jeg savnet å være tilbake på hesteryggen. Så for noen uker siden kom jeg over ei annonse på finn.no hvor det var ei som så etter hestepasser til hesten sin. Og dette kunne ikke passet bedre for meg! Stallen var like i nærheten av det nye hjemmet mitt, og jeg og hesten kommer så godt overens at jeg nesten føler jeg har kjent henne hele livet.
Jeg er så takknemlig for at jeg får låne Happy når jeg vil! Vi koser oss masse på tur og rir så og si overalt! Over mark og eng, gjennom skogen, på turstier, gjennom byggefelt. Ingen hinder for oss! Ei venninne er ofte med meg og holder meg med selskap med nordlandshesten Gilbert.
Vi har mange planer for oss og hestene. Vi har planlagt flere langturer, piknik og photoshoots. Så i sommer kommer jeg nok til å tilbringe mange dager på hesteryggen! ♥
Det er ikke så lett å få blogge når man ikke har internett!
Nå har jeg gått hele dagen og tenkt på at jeg må skaffe meg en måte å kunne blogge på. Akkurat nå for tiden har vi ikke internett i huset, ikke tv heller faktisk. Vi kjøpte huset av en slektning av Andreas, og hun brydde seg ikke noe om nymoderne teknologi, så nå jobber vi på med å grave ned kabler slik at folk kan komme og installere internett for oss. Dette kunne ta opptil 5 uker!? De siste dagene har jeg dratt med pcen bort til den gamle leiligheten mens den fortsatt var ledig, og i går da vi skulle til svigerforeldrene mine for å hente litt diverse ting, dro jeg likegreit med pcen min i samme sleng for å laste opp gårsdagens innlegg.
Så hvis det går litt tid mellom innleggene her, så vet dere hvorfor. Liker dere klesstilen min i dag forresten? Skal fortelle dere i ett seinere innlegg om hvorfor den rutete buksa og de lange sokkene ♥
Onsdager for meg betyr støttekontakt. For 6 år siden, meldte jeg meg opp som støttekontakt i kommunen, og har altså vært støttekontakt for en og samme bruker nå i 6 år! Det er lenge det! Til neste år er det det sjuende året jeg er støttekontakt, og for å være ærlig hadde jeg aldri trodd dette den dagen jeg godtok oppdraget. Nå er det blitt en fast del av livet mitt, og jeg er like mye knyttet til brukeren min som hun er til meg. Jeg har liksom fått meg den lillesøsteren jeg aldri fikk. Vi har det veldig gøy sammen, og gjør mye rart! Lager mat, går på kino, bowling, går masse tur med hundene våre, baker kaker, ser film, rydder og vasker, går på shopping. Det er så mye kjekt å finne på! Og så er det jo en god følelse av å tilbringe litt tid med noen som setter pris på deg! Da mener jeg virkelig setter pris på deg! Brukeren min gleder seg allerede fra vi sier hade til vi sier hei neste gang ♥ ♥ ♥
Hun hadde enda ikke fått sett huset mitt etter det ble pusset opp, så i dag bestemte jeg meg for at vi skulle lage oss en god middag hjemme og bare kose oss. Det ble pannekaker på menyen i dag. Sola skinte og varmegradene kom smygende, så det ble en god middag utendørs i dag.
Jeg kjenner at jeg klør i fingrene igjen etter å skrive flere blogginnlegg, ta bilder og få kommentarer på det jeg deler med omverdenen. Bloggingen fra min side har jo vært litt opp og ned den siste tiden, både på grunn av flytting og travel tid og mangel på motivasjon. Nå kjenner jeg gnisten er tilbake!
Ikke bare kjenner jeg lysten på å skrive blogg. Det at jeg har flyttet til ett nytt sted gir meg følelse av en ny start. Jeg vil utforske mer! Ta bilder, eksperimentere på kjøkkenet, trene meg i form. Nå har jeg plutselig energi nok til å gjøre alt jeg skulle gjort for lenge siden! Jeg har endelig ett hjem hvor jeg kan ta fine inspirasjonsbilder, og den travle tiden vi nettopp har vært inni begynner å avta og roe seg. Nå kan jeg endelig begynne å tenke på hva jeg VIL gjøre fremover, og ikke hva jeg MÅ. Begynner likegreit med noen fine bilder av frokosten:
Nå er det bare å endre adresse. Vi har bodd i det nye huset i ei uke. Det vil si, vi har nå offisielt flyttet!
Plutselig var det klart for oss å flytte, og det gikk rimelig kjapt fra vi hentet de siste eskene i leiligheten til vi satt og koste oss med film i den nye stua. Nå har jeg noen uker fremover hvor jeg kan kose meg med å innrede slik jeg vil, henge opp bilder, rydde i klesskap og sette på plass ting i hyller. Kos og kos, i begynnelsen nå er det nesten som å bo i den gamle leiligheten. Verktøy liggende, esker overalt og småting som gjenstår. Uansett så er det mye kjekkere å pakke ut av esker enn inn i esker.
jeg gleder meg til jeg har bildene klart til å vise dere hvor stor forandring som har skjedd etter at vi begynte å pusse opp! Det har tatt tid, men det er virkelig verdt det. Det er en helt rar følelse. Hvordan dagene har gått så tregt fra vi kjøpte huset, til vi plutselig sitter her og lurer på hvor tiden ble av. Huset vårt består av to etasjer, en hovedetasje og en kjelleretasje. Vi har pusset opp hovedetasjen hvor vi har alt på ett plan. Kjøkken, stue, soverom, kontor og bad. Vi har noen kjekke ideer til kjelleretasjen, men det blir ikke med det første. Nå skal vi bare nyte tiden i huset, uten å tenke på mer oppussing i år. Det har blitt utrolig fint, og jeg er kjempe fornøyd med resultatet! Jeg vet jeg kommer til å savne mitt tidligere bosted. Leiligheten. Utsikten! Herlighet, slik utsikt kommer jeg nok aldri til å få igjen. Men man må jo ofre noe, for å få noe. Er det ikke det man sier?
Det var litt blandet følelse da jeg hentet de siste tingene fra leiligheten. Jeg er oppvokst på Vormedal, og har de fleste barndomsminnene mine derfra. Jeg er en person som er glad i det trygge, så å kjøpe mitt eget hus og flytte vekk fra det som har holdt meg trygg de fleste årene av livet mitt har vært en berg-og-dal-bane av følelser. Men dette kommer jeg til å ha så godt av! Allerede nå kjenner jeg meg mer moden og klar for det “voksne” liv i eget hus, ta tak i mine egne prosjekter, og styre alt hvordan jeg selv vil. Jeg er sikker på at jeg vil trives kjempegodt! Men først får vi rydde plass, så vi kan begynne å leve.
Tenk at vi er kommet til juni allerede! Vi klarte ikke målet med å være inne i det nye huset i løpet av mai likevel, men ingen skade skjedd. Innflytting er rett rundt hjørnet! Kjenner litt på følelsen nå, flytte vekk fra stedet jeg har bodd nå i nesten 4 år. Eller er det 5 år? Trøster meg litt med tanken på at jeg bare skal skifte stue. At det blir i ett hus, og ikke i en leilighet. Verre er det ikke. Er det bare meg som synes det er litt skummelt som førstegangskjøper?
Uansett, jeg ville bare stikke innom her for å gi ett livstegn fra meg. Jeg ser at, til tross for ingen blogging, så er folk inne og leser til stadighet. Og det er så kjekt å se! Så det minste jeg kunne gjøre var å skrive ett lite innlegg om at jeg har det bra, og jeg kommer snart sterkt tilbake! Håper dere alle har hatt en fin mai måned! Mai for min del har vært travel og stressende nok. Nå kan jeg bare vente og se hva juni bringer meg ♥ ♥ ♥
Som dere ser, så har jeg hatt en liten pause fra alt som heter blogg de siste ukene. Jeg har vært, og er, veldig opptatt for tiden både med det ene og det andre. Huset vårt begynner å bli ferdig, og vi håper på å få flytte inn om ca. 2 ukers tid. Det er en ting. En annen ting er at jeg er veldig fokusert på å gå ned i vekt for tiden. Jeg har virret rundt mellom diettprøvelser og ulike systemer men ingenting funket. Løsningen for meg var rett og slett å legge all sosial media litt til sides og bare fokusere på meg selv. Og nå kan jeg endelig si jeg er på rett vei! Jeg har gått ned 3 kilo siden 24.april og føler meg mer motivert enn noen gang!
Men det beste med tiden fremover blir å vise dere huset vårt! Helt nyoppusset! Det skal bli så fantastisk, faktisk helt ubeskrivelig. Jeg er så lei av plassen jeg bor på nå. Eller, plassen er fantastisk, med utsikt mot havet og hele pakka. Så det er ikke noe i veien med. Det er heller huset vi bor i. Det er altfor lite! Til og med da jeg bodde her alene var det for lite! Så nå er jeg klar for en forandring. Men jeg kommer til å savne utsikten da..
Og så må jeg bare nevne at det er så kjekt å se at folk er innom bloggen min hver dag, til tross for at jeg ikke har vært særlig aktiv de siste ukene. Det gir jo en slags boost og motivasjon til å komme igang igjen. Takk dere ♥
Jeg kan være en sykt kjedelig person av og til. Spesielt midt i ukedagene. Jeg vil helst bare sitte i sofaen etter jobb, se på serie og bare chille til jeg skal legge meg. Tanken på at jeg skal på jobb i morgen holder meg liksom fast. Jeg må være opplagt og kan ikke være sen i seng. Mhm, kjedelig.
Meeeen, i går klarte Lisa å lokke meg med på en kino date, utrolig nok. Vi så den nye Fast & Furious og – for – en – film! De sier at film nummer 3 og 4 og 5 og så videre bare blir dårligere og dårligere når det kommer til oppfølgelser. Men Fast er virkelig ett unntak! Anbefales!
Ville bare innom her for å ønske dere alle en god påske! Jeg skal nyte den, selv om jeg har to arbeidsdager igjen. På snapchat får jeg snapper i ett sett av folk som har påskeferie, koser seg med drikke, ute på gøy til langt på kveld. Neida, frister ikke i det hele tatt. I noen yrker har man rett og slett ikke ferier som andre.
Når man snakker om påske. Se hva mamma kom innom med til oss! Ikke bare ett påskeegg, men ei hel bøtte med påskegodt, quiz, kryssordblader, tekstiler og ett søtt påskeegg i keramikk(?). Ja, jeg har jo alltid hatt en mistanke om at det er mamma som er påskeharen. Og tannfeen da jeg var liten. jeg er fortsatt usikker på hvem som er nissen da.
Klarte å presse inn en treningsøkt i kveld, så nå har jeg inntatt sofaen for kvelden og skal straks lage meg noe godt å spise. Hadde såå lyst å se på Cinderella nå, den ekte versjonen altså med Lily James i hovedrollen. Men så har de den ikke på Netflix lenger! Skuff. Jeg må virkelig kjøpe den filmen, får aldri nok av den! Har sikkert sett den fem ganger allerede.
Klokka halv 9 stod jeg opp, stelte meg, kledde på meg, satte meg i sofaen.. Ser på bordet som står uryddet fra gårsdagens kveldsmat, tenker jeg må ta oppvasken. Kikker i sofaen hvor snopeskåla står etter vi koste oss med film og godteri i går kveld. Hmm, skåla er tom!? Jeg er sikker på at skåla var ganske så full da vi la oss. Fælt så snopesjuk Andreas var i dag morges da, tenker jeg!
Så fikk jeg mine mistanker. Sender en snap til Andreas, du som har spist alt dette her!? Ikke misforstå, du har lov å kose deg. Men det får da være grenser, ikke sant? Nei, han hadde ikke spist noe. Da fikk jeg bekreftet mistankene mine. Synderen lå i senga si, som for øvrig er i stua. Logrende lå hun der og bare kikket opp på meg med de mest uskyldige øynene jeg noen gang har sett.
Neiii! Panikken slo meg, og det er jo ikke så rart. Sjokolade, gummikrokodiller, nonstop, sukkerbomber! Alt en hund ikke skal ha. Ut med oss! Hun fikk ikke til å gjøre nr 2. Jeg prøvde å fremkalle brekninger på hunden, presset litt på magen. Fælt så hard den magen var! Ikke rart hun ikke fikk noe ut. Tanken på å ringe dyrlegen var selvfølgelig til stede. Men hva kunne han gjort? Det måtte jo ut uansett. Jeg tvang i henne masse vann og satt henne ut i bånd i en times tid. Masserte og presset på magen. Og der kom det! En svær dam! (NB! Ekkelt bilde)
Det går foressten bra med Kira. Det ser ut til at hun fikk opp det meste, og hun har drukket masse vann. I tillegg har jeg holdt henne i aktivitet for å løsne opp i magen, så er vi sikre på at alt er vekke! Men som du skremte meg, lille venn.
Har jeg lært noe i dag? Aldri la snop eller mat stå fremme om natta uten tilsyn. Uansett hvor mye du stoler på hunden din, ingen kan motstå en skål full av godbiter!
