Hei alle sammen! Planene mine for dagen ble litt endret i siste liten. Det var noe problemer med min samboers bil, så derfor måtte han ta bilen min på jobb. Så, jeg har vært uten bil i hele formiddag, så derfor fikk jeg hverken kommet meg på trening eller i stallen. Men men, jeg hadde en ordentlig treningsøkt i går, så en pause i dag gjør ikke noe. Istedenfor fant jeg frem julepynten.
Det nærmer seg tid for å pynte til jul, ihvertfall for min del. Og før pynten kommer opp skal hele huset været ryddig og rent. Det er så mye som skal forberedes nå før jul, og helt ærlig skjønner jeg ikke de som er helt imot å starte på juleforberedelser nå? Det må da være så mye bedre å være ferdig med ting i god tid fremfor å ta del i julerushet som kommer rundt midten av desember og ut mot jul, både når det kommer til å handle inn julegaver og pinnekjøtt og det å pynte huset og bake de syv sorter. Jeg er ihvertfall en av dem som begynner tidlig. Så tidlig som mulig! I dag har jeg såvidt begynt på julevasken, og som dere ser er kakeboksene kommet frem. I løpet av uken har jeg lyst å bake en sort julekaker, slik at vi kan kose oss hele desember! Jeg tenker som så at om jeg ikke begynner tidlig nok, vil ikke kakene bli spist opp innen desember og nyttår er over, og jeg er nødt til å hive masse når januar begynner for fullt. Det vil jeg ikke risikere å måtte gjøre i år, så her er kakemennene velkomne fra siste uken i november. Jeg fant frem eskene med julepynt og tenkte jeg skulle sortere litt. Jeg lot esken med juletrekuler ligge igjen, for åpner jeg den nå kan jeg ikke love at vi ikke har ett ferdig pyntet juletre i stua i morgen!
Jeg har en haug med masse gamle og nye ting, og jeg har en del pynt jeg vil kvitte meg med. Det står liksom ikke lenger i stil til resten av huset, så kanskje jeg kan gi det vekk til noen som vil ha glede av det. Frem til nå har jeg faktisk ikke handlet en eneste julepynt i år, noe som er helt ulikt meg. Jeg skal først og fremst se hva jeg har fra før, så kan jeg heller se om jeg finner noe fint jeg kan unne meg. Nei, tulla. Jeg har jo kjøpt en ting! En krans jeg skal ha ute på døra når desember kommer. Jeg ønsker å gjøre det ordentlig koselig ved ytterdøra i år, så den måtte jeg ha! Bilde nedenfor.
Fremover har jeg planlagt mange blogginnlegg, og jeg kan love dere en ting. Det kommer til å handle MYE om jul ♥ Håper dere ser frem til det!
Kransen som skal henge ute på ytterdøren. Det blir koselig når juletiden kommer tenker jeg. Den var også på tilbud, så følte jeg gjorde ett skikkelig kupp! 149,- på Sparkjøp folkens. Og den er stor!
Kira følger som vanlig nøye med på hva jeg gjør. Ikke alt hun skjønner av de rare tingene vi mennesker gjør.
Oppi alt julerotet fant jeg disse to lyshusene. De ser ikke særlig pene ut, men jeg har en plan med hva jeg skal gjøre med dem. Dere skal selvfølgelig få se når jeg er ferdig. Forhåpentligvis blir de lekre å se på til slutt!
Hei på dere! Og god søndag folkens. Jeg våknet opp til det nydelige været, sola skinte inn gjennom gardinene og jeg spratt opp og tok på meg ridebuksene. Nå regner det, og det kom ikke akkurat som ett sjokk. Vi på vestlandet er vant med å ha fire årstider på en og samme dag. Flaks jeg fikk luftet både hest og hund før stygge været satte i gang.
Jeg sitter faktisk klar nå til å gå på besøk. Ei venninne har bedt oss på pinnekjøttmiddag hjemme hos seg, så det skal bli godt å smake på julen allerede nå! Jeg har allerede hørt masse på julemusikk, og i morgen tenkte jeg å finne frem litt julepynt slik at jeg får begynt å pynte litt. Pynter jeg for tidlig får jeg kjeft av samboeren min, men for meg kommer ikke julen fort nok. I løpet av neste uke tenker jeg at jeg begynner på julebaksten også!
Nå må vi gå. Ha en fin jul, erh, søndag alle sammen!
I kveld kjenner jeg det blir en rolig kveld hjemme med litt selvpleie. Og med selvpleie mener jeg en varm kopp kakao, daim sjokolade, teppe og film på tv. “Villmark” begynte nettopp på tv 2, og jeg vurderte sterkt å se den. Jeg vet bare ikke om jeg bør, for jeg blir så kvalm av slike filmer. Om jeg ikke tar helt feil er vel Villmark en slik film som går på kroppslig smerte, og etter slike filmer har jeg problemer med å få sove etterpå. Glem skumle dukker, djevel exorsisme og spøkelseshus. Men kroppslig smerte. Nei.. Grøssere som går på å partere deler av kroppen og kannibalisme og den slags klarer jeg ikke. Jeg blir så kvalm, men likevel måå jeg se. Jeg kastet opp da jeg så Saw III for første gang (eller den eneste gangen jeg har sett den heter det vel), og etter den gang klarer jeg ikke slike filmer. The Ring, The Conjuring og Annabelle går helt fint! Men uff, nei. Men jo, blir jo nysgjerrig også! Det ender vel opp med at jeg sitter og trykker frem og tilbake på kanaler for å se deler av filmen, og trykke vekk når det ekle skjer. Haha, jeg er så pysete. God lørdag!
Hei på dere! I går var jeg ute med bestevenninnen min Lisa, så i dag kommer det litt bildedryss fra kvelden. Eller, selfiedryss kan jeg vel kalle det. Jeg skulle egentlig ta litt bilder med speilreflekskamera, men så plutselig fikk vi det så travelt med å komme oss avgårde at det fikk jeg rett og slett ikke tid til. Vi var på Rotlaus konsert, men først vorsjet vi hos noen venner for å få opp stemningen! Vi hadde gledet oss lenge til denne kvelden, så det er så kjekt å tenke på at den ble så vellykket. Det ble noen timer på badet foran sminkespeilet selvfølgelig, noe som faktisk er halve moroa ved å gå ut med venninner. Høre på musikk, danse foran speilet, drikke litt samtidig som vi gjør oss klar. Når jeg går ut, prøver jeg alltid å finne ut hva jeg skal ha på meg dagen før, slik at jeg kan bli kjapt ferdig, men som oftest ender det opp med at jeg skifter flere antrekk før jeg blir fornøyd. Dessuten er jo halve moroa det å gjøre seg klar. Kanskje snappe litt. En del. #Justagirlything
Akkurat i dag, for 1 år siden, skrev jeg ett langt og viktig innlegg om det å være en allergisk hundeeier. Det var viktig for meg å fortelle min erfaring og opplevelse rundt dette å gå og være snufsen deler av året – med vilje. Jeg vet det er mange som lurer på hva vitsen er å ha hund om man likevel skal gå rundt og være pottetett og tygge allergitabletter gjerne flere ganger til dagen om man kunne unngått det så enkelt som; ikke ha hund! Jeg ville dele det samme innlegget i dag, bare for en liten markering. Jeg har fått noe mer lesere nå enn det jeg hadde for ett år siden, så kanskje flere får det med seg og får ett litt annet innsyn i livet til en allergisk hundeeier og se hvordan ting egentlig er.
Det er noen punkter i innlegget som er litt forandret nå, som at jeg nå har hatt Kira i 4 år, og ikke 3. Og nå bor vi jo i ett stort hus og ikke så lite som jeg beskriver her. Men jeg har valgt å la innlegget stå som originalt. Selve originalen har du HER.
“What!? Er du allergisk? Hvorfor gidder du å ha hund da?”
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått dette spørsmålet, både av kjente og ukjente. Og svaret er like vanskelig å gjengi for hver gang. Det holder ikke bare å si at “jo, jeg ville bare ha hund en dag, og sånn ble det”. For da skjønner ikke folk greia liksom. Det blir fort negative vibber om jeg befinner meg hos noen og jeg ber dem pent om å holde hunden, eller katten, sin unna ansiktet mitt fordi jeg er allergisk, helst sette dem inn på ett annet rom imens. Jeg vet ikke hva de tenker, jeg har aldri spurt, men ansiktet deres tyder på at jeg tror jeg er noe eller at jeg gjør meg vanskelig med ting. Og så kommer det: “Men du har jo hund selv?” Ja, jeg har hund selv. Men nå skal jeg forklare det ikke-allergikere ofte ikke forstår. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg tar avstand for andre sine kjæledyr når jeg er allergisk, men likevel kan ha den gleden å være hundeier selv. Nå skal jeg forklare hvorfor jeg “gidder” å ha hund selv om jeg er allergisk. Kanskje noen kjenner seg igjen?
Historien starter slik. I 2013 kom jeg over ei annonse på facebook hvor ett kull Border Collier på 1 år gis bort på Karmøy. Jeg, og min daværende kjæreste, diskuterte litt om dette kunne være noe for oss. Jeg hadde hatt Border Collie før og var kjent med rasen. Det som skjedde var at mamma og pappa ga den bort på grunn av min allergi. Dette er flere år siden. Men uansett, vi endte opp med å ta turen bort for å hilse på!
Hele flokken løper mot oss for å hilse på, og jeg ble så glad, for inni meg visste jeg at vi ikke kom til å forlate stedet uten en valp. Etter å sett litt på dem, vurdert om vi ville ha hann eller hunn, så dukket eieren bak en busk og løftet opp ei lita, nett tispe. Hun hadde det mest uskyldige blikket jeg har sett noengang, og med tungen halvveis veivende ute. Hun var så liten, mye mindre enn de andre, og var alt annet enn pågående. Nesten litt redd. Da visste jeg. “Denne. Denne skal jeg ha! Hun skal jeg ta med meg og gi henne ett godt hjem!”
– Kira 1 år –
Jeg fikk litt av en jobb da jeg kom hjem. Ikke var hun stueren, ikke visste hun hvordan hun gikk i bånd, hun var livredd ball og kastet du en pinne for å leke så sprang hun motsatt vei. Pelsen var ustelt og hun hadde full av “dreads” bak ørene og bak på “skjørtet” og rundt halen. Vi fikk stelt henne og gav henne ett eget hjørne med seng og tepper, noe hun mest sannsynlig aldri hadde hatt tidligere. Vi ble fortalt at hele hundeflokken bodde ute på låven, da disse holdt til på en bondegård. Men det tok ikke lang tid før hun følte seg trygg hos oss. Hun stakk aldri av, kom med en gang jeg ropte på henne og lærte seg triks så lett som bare det. Å få henne til å bygge tillit til oss var egentlig ikke så vanskelig. Det vanskelige kom rundt en måned etterpå. Da kom nemlig den store virkningen av allergien. På det tidspunktet hadde jeg ikke fikset meg allergitabletter. Jeg lå to måneder med tett hals, rennende nese og røde øyne. Jeg var hes, og var så tett at jeg klarte ikke å ligge å sove. Jeg satt i sengen for ikke å bli kvelt av den hovne halsen. Jeg tok kontakt med legen min og ba om allergitabletter, noe jeg fikk ganske kjapt. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke tok kontakt med legen min før, jeg tenkte vel at jeg hadde vokst fra allergien, slik jeg gjorde med pollenallergien. Mens dette pågikk tenkte jeg for meg selv om det var verdt det. Men jeg endte opp med å prøve allergitabletter og se. Etter ca.1 måned med allergitabletter var det som om en bryter ble skrudd av. Plutselig, en dag, var jeg helt frisk, reagerte nesten ikke på henne i det hele tatt og det var som om de månedene ikke hadde eksistert.
Men – Det viste seg at selv om jeg reagerer minimalt på Kira, så reagerte jeg likevel på andre hunder. Mamma og pappa har broren til Kira (som vi hentet bare noen dager etter Kira), og når jeg er på besøk merker jeg det ganske kjapt at kroppen reagerer. Slik er det så og si hos alle jeg besøker som har hund. Men ikke hjemme. Ikke hos Kira. Jeg liker å tro at jeg er blitt “immun” mot Kira, siden jeg bor sammen med henne og har kontakt med henne hver dag. Nå har hun vært i livet mitt i 3 år, og det har gått utrolig fint!
I dag er Kira frisk, livsglad og meget fornøyd border collie! Vi går lange turer, kjører bil, tar bilder, utfordrer hverandre, koser oss sammen med film og kos sene fredagskvelder. Og hun elsker å trene agility! Det er det kjekkeste hun vet, og hun er blitt så flink. Vi satser på konkurranser neste år. Og hun er ikke lenger redd for ball og pinner 🙂 Det er derimot veldig kjekt med ball og pinner!!
– Meg og Kira på vårt første agilitykurs –
Om man er allergisk men likevel ønsker å ha hund, så kan jeg gi deg noen enkle tips. Jeg prøver å støvsuge så ofte jeg kan, men vi bor i ett så lite hus at det er nesten like gale med hår overalt som før jeg støvsugde. Men ikke hele året, heldigvis. Kun i de verste røyteperiodene. Ha ett rom, eller to og tre, der hunden ikke får lov å gå. Hos meg er dette soverommet, men det hender hun får komme inn her også. Jeg er såå svak når det kommer til de uskyldige øynene som heller vil ligge ved fotenden i sengen med oss enn i si egen seng i stua. Ta allergi tabletter HVER DAG. Selv om du er på hytta og hunden ikke er der så ta de, uansett! Vask hendene ofte. Jeg gjør det stort sett alltid etter jeg har kost med Kira. Av og til må jeg bytte klær, fordi det ligger hår på genseren som jeg reagerer på. Jeg dusjer Kira minimum en gang i måneden. Da får hun bort det meste av løse hår, og dessuten lukter hun tusen ganger bedre. Og jeg ber stort sett alltid typen min om å ta seg av børsting av pelsen i det daglige. Og til slutt, så reduserer jeg kontakten og unngår å klappe og gni så mye på andre hunder.
Selv om jeg går på allergitabletter hver eneste dag, så hender det at kroppen reagerer til tider av at det er hund i nærheten. Såklart. Men det er i mye mindre grad enn hva jeg hadde trodd! Og hadde jeg ikke trodd på at dette skulle gå bra så hadde jeg aldri blitt hundeeier. Og om jeg nyser i snitt 1 gang i uka, eller klør litt i øyet en ettermiddag, så er det så VERDT det! For jeg kunne aldri sett for meg hvor jeg hadde vært i livet uten Kira, uten min dyrebare firbeinte venn! Hun har hjulpet meg på livets vei mye mer enn jeg kan forklare og folk kan forstå. Ja, jeg tok henne inn i mitt hjem, men sannheten er, at det er hun som har skapt ett hjem for meg.
Ja, jeg har hund. Ja, jeg er allergisk. Ja, jeg har hund likevel.
Wow. Dette første bildet er flere år gammelt nå, men jeg husker det så godt da det ble tatt. I dag tidlig fant jeg flere gamle bilder av mine tidligere kjæledyr, og det vekket opp i minner jeg ikke har tenkt på på lenge. Som kaninen min Playboy. Han døde dessverre for noen år tilbake og jeg savner ham sårt. Det kan kanskje være vanskelig for noen å forstå, hvordan ett enkelt lite dyr som en kanin kan bety så mye for ei 25 årig kvinne. Som barn var jeg den som ble sur og irritert av folk som kommenterte til meg “hest er best som pålegg”, eller “kaningryte er god middagsmat”. Slike uttalelser tok jeg meg nær av. Jeg skjønte ikke helt hvorfor disse folka måtte gjøre narr av mine dyr og hobbyer og ikke minst hvorfor de ikke hadde respekt for andre og holdt slike kommentarer for seg selv. Mine kjæledyr var da ikke noe mer uvanlig enn deres? Og jeg skjønner det fortsatt ikke. Jeg kunne aldri fått meg selv til å si til noen for eks. “oi, den hunden din hadde tatt seg bra ut på trofehylla mi”. Ærh?
Kaniner har vært en stor del av livet mitt, og det har liksom vært noe som kjennetegner meg som person. Jeg er oppvokst med å alltid ha kaniner i hagen, helt frem til det året Playboy døde – kaninen min altså. Da han døde, døde interessen med ham. Jeg kvittet meg med alt av kaninutstyr, innebur, utebur og reisebur. Alt ble sendt vekk til nye eiere. Så nå da jeg gikk gjennom de gamle bildene i dag, blusset den gleden opp igjen.
Playboy var en liten kanin med stor personlighet. Han var en staselig kar som alltid skulle være ren og pen for damene.
Jeg elsket å drive med kaniner, de er bare såå herlige kjæledyr og det er utrolig hvor tamme du faktisk kan få dem om du bruker nok tid på dem og gir dem ett godt og lykkelig liv. Playboy var min favoritt blant alle kaninene jeg hadde. Håper det er lov å si det? Siden jeg selv hadde mora hans, hadde jeg ham fra han ble født. Han ble så tam og var i tillegg veldig kosete og kontaktsøkende, så han ble fort en favoritt og jeg bestemte meg for å beholde ham. Han ble så tam at jeg kunne ha ham løs på eiendommen, og ropte jeg på ham kom han hoppende bort.
Mennesker som knytter sterke bånd til dyrene sine er ofte de mest følsomme og empatiske menneskene på jord, og de minst egoistiske. Vi bryr oss om andre individer. Vi vil at de skal bli elsket og ha det bra. Vi ønsker det beste for dyrene våre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg møtte på mennesker som lurte på hvorfor jeg i det hele tatt gadd å drive på med kaniner. De så det hele som en helt meningsløs hobby, som ikke gav noe nytte i livet. Jeg er litt glad for at jeg har mer forståelse for mitt dyreglade liv og hvordan jeg føler det, enn hva de har. Jeg tenker bare, tenk hva de går glipp av.
Playboy hadde alt han trengte. Stort utebur med en svær utegård hvor han kunne gå ute i hagen døgnet rundt. Jeg drev i tillegg på med kaninhopping, altså hinderhopping for kaniner, så han hadde en aktiv hverdag og fikk strekke på beina og hoppe rundt slik en kanin er bygd for. Jeg hadde flere kaniner, faktisk hadde jeg opp til 14 kaniner på en gang. Men Playboy var “the one”. Han fikk være hos meg fra han ble født til han ble til jord. I dag fikk jeg mimre litt om ham.
Bilde 1: Playboy ute på luftetur ved stranden, Bilde 2: Playboy på tur ute i marka høsten 2013.
TIPS TIL NYE KANINEIERE:
Tanken om å skaffe meg kaniner igjen har vært til stede. Men akkurat nå tror jeg det er best å vente litt, ihvertfall til vi har ryddet garasjen og fikset hagen slik at vi kunne laget til ett ordentlig kanin-paradis utendørs og ett flott innebur i garasjen. Om jeg hadde kommet frem til å skaffe meg ett nytt kjæledyr, så vil jeg ha alt fiks ferdig og klart før jeg anskaffer en kanin. Det holder ikke for meg å kjøpe ett bittelite bur fra felleskjøpet, og that’s it. Forresten vil jeg gi ett lite tips til førstegangs kanineiere. Mulig jeg sporer litt av nå, men jeg må bare få sagt dette slik at flest mulig kanineiere kan gi kaninene ett best mulig hjem. Ett slikt bur fra felleskjøpet vil jeg absolutt ikke anbefale! Jeg har hatt ett slikt selv, og for det første er det alt for lite for en kanin. Ja, tro hva du vil, men en kanin skal ha god nok plass til å hoppe og bevege seg, jeg sier helst minimum 3×2 meter. Så kommer en eventuell luftegård i tillegg. Noen av burene har kun en netting som gulv og ingenting annet. Det er dårlig underlag for potene til kaninen og kan gi dype og varige sår på underflaten av beina over tid. I tillegg tåler ikke treverket noe særlig til fuktighet. De smuldres opp og til slutt blir hele buret full i hull og sponet ligger mer utenfor enn innenfor de fire veggene. Om vinteren er ikke burene optimale i det hele tatt. Det blåser rett inn om man ikke oppbevarer buret i en garasje eller bod. Nei, jeg vil anbefale god gammeldags hjemmesnekret kaninbur, designet for ly for uvær, laget av godt treverk som tåler fukt og er sunt for kaninen å gnage på. For det kommer man ikke foruten. Mine bur-tips til dere kanineiere ♥
Frem til jeg skaffer min egen liten ulldott får jeg bare kikke på bilder og mimre tilbake til den tiden. Bare se på de små pelsballene! Hvem vil vel ikke ligge og kose seg i sofaen med disse små nøstene på fanget?
Playboy og søsteren, bare noen uker gamle ♥ ♥ Bildene skulle bli julekort.
Siden det rett og slett var ett sånt fantastisk vær ute på søndag og sola skinte rett inn vinduene her, måtte jeg benytte anledningen til å ta fine bilder av stua og kjøkkenet her. Jeg hadde brukt helgen på rengjøring og det var endelig klart til at jeg kunne vise frem hjemmet mitt fra alle vinkler! Jeg har til nå bare vist dere badet. Tror jeg? Mulig jeg har vist dere kjøkkenet også tidligere, men nå er ting mer på plass og er slik det skal være. Vi er endelig i mål når det gjelder både kjøkken og stua. Det eneste jeg nå kan sette fingen på er bilder som må komme opp på veggen og mangel på diverse møbler, som en skjenk ved spisebordet og ett vitrineskap til den tomme veggen. De står på handlelisten og jeg har funnet ut hvilke jeg ønsker meg. Godstolene våre er også endelig på plass, som dere ser. Det tok jo sin tid. De har vi ventet på i litt over 8 uker, noe som egentlig skulle ta 6. Men nå er de her, og jeg er fornøyd! Nå ønsker jeg meg ett stort rundt teppe under stolene, samt ett lite rundt bord imellom dem.
Teppe under sofaen har vi også fått nå, det var svært etterlengtet fra min side. Det blir så mye kosligere og lunere når man får inn litt myke tepper å trå på. Spesielt nå som vi enda ikke har varmepumpe, da er det virkelig kaldt på gulvene rundt her! Vi venter også på varmepumpa, den er bestilt. Lyst teppe på gulvet kan bli en utfordring når man har en hund som løper rett inn i stua etter en tur i skog og mark. Her må vi bare bli strenge og lære henne til å ikke gå på teppet. Noe som igjen kan bli en utfordring. Men vi prøver! Så er det jo litt ironisk at jeg har tatt med ett bilde hvor hun faktisk går på teppet, haha.
Nå er det blitt så fint her, og det blir bare enda finere etterhvert som ting faller på plass. Tenk at jeg satt og planla for ett år siden, hva jeg skulle kjøpe og hvordan jeg skulle ha det når jeg fikk mitt eget hus. Og nå har jeg det. Hva synes du om stilen?
I dag var det bowling som stod på planen. Jeg tenkte det var lenge siden jeg og “J” hadde gått ut for å gjøre noe virkelig gøy sammen, så da ble det bowling i dag. Jeg er ikke så voldsomt flink til akkurat det å bowle, men får det helt greit til. Målet er alltid å komme over 100 poeng, da er jeg fornøyd! Jeg og “J” er her ikke for å konkurrere, men heller øve oss og ha det gøy. Det er viktig! Selv om konkurranseinstinktet til begge to kan lure seg litt frem av og til. Vi avsluttet dagen på Dolly Dimples hvor vi koste oss med en stor pizza og litt brus. I dag er det lov. I morgen er det en treningsøkt klokken 10 som venter på meg, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet ovenfor litt kos iblant 🙂
Nå blir det saker her! Jeg fikk gjennomgå min første time med personlig trener i dag. 2 x 25 min med personlig trener var inkludert i tilbudet på EVO da jeg meldte meg inn. Så i dag har vi gjennomgått litt forskjellige øvelser som går på teknikk og snakket om mål og tanker fremover. Vi snakket om rutinene mine og hvordan jeg gjennomførte en treningsøkt, noe hun var veldig fornøyd med. Så det likte jeg, at noen kan fortelle meg at det jeg gjør er riktig! I dag hadde jeg og Augusta trent i vel over en time allerede før denne introduksjonstimen, så det ble til sammen en treningsøkt i dag på nærmere 2 timer. Vi har en avtale sammen med personlig trener på torsdag, hvor vi da skal ta en hel treningsøkt sammen som en vanlig PT-time. Kjenner jeg allerede er klar, men i morgen må vi ta oss en dags pause. Vi er så motiverte begge to at det nesten kan bli for mye! Hvile for kroppen er minst like viktig. Det ser ikke ut til at minimum 3 dager i uken med trening skal bli noe vanskelig for oss å klare. Vi har allerede gjennomført dag 2 i dag liksom! Og uken er så vidt begynt.
Og ja, vi fikk med oss en fin liten treningsdagbok hvor vi kan føre opp treningen, mål og resultater etter hvert. Det blir jo kjekt! I tillegg finnes det litt inspirasjon i matveien, og det er jo der jeg sliter mest – kostholdet. Fint med en liten dagbok, da slipper jeg alle de små notatlappene som ligger hjemme og bare blir til rot. Tror medlemsskapet mitt på EVO blir en av de bedre investeringene jeg har gjort de siste månedene! Nå kan jeg ikke vente med å se resultater, og jeg skal jobbe hardt for å oppnå dem.
Jeg er våken vet dere og sitter klar for å kjøre på trening. Hvor mange dager er gått nå siden jeg lot dere høre fra meg? En? To? Plutselig henger jeg etter med dagene her. Det var så mye som skjedde søndag og mandag. Mandag hadde jeg ikke tid til å stikke innom her i det hele tatt, til tross for at jeg hadde fri fra jobb! I går hadde jeg min vanlige handledag hvor jeg handler inn mat for hele uken. Så var det å lage middag, så avgårde på trening, så hjem og slappe av med film på tv og pcen på fanget for å skrive ferdig de påbegynte blogginnleggene. Og vet dere, det er jo så gøy! Jeg elsker det travle livet. Tenk om jeg bare hadde sittet hjemme og ikke gjort en dritt. Da hadde det blitt kjedelig da. Motivasjonen min for alt mulig er på topp, jeg har det bare så bra. Mulig det kan ha noe med at julen nærmer seg?
Her kommer litt bilder fra selskapet på søndag og veien bort til selskapet. Ja, jeg ble litt ivrig med kamera i bilen, det var jo ett så nydelig vær! Det er noe med det været altså. Det var mamma sin 46 års dag vi feiret, så vi fikk servert kyllinggryte som Andreas elsker over alt på jord, og kaker selvfølgelig! Ikke mange bildene jeg fikk tatt, og jeg glemte jo helt å ta bilder av gavehaugen til mamma, søren og. Ikke noe særlig bilder av de som deltok i selskapet heller dessverre, da jeg helst vil verne om deres privatliv fra bloggen min 🙂
