Jeg sitter og koser meg med frokosten min samtidig som jeg leter etter litt inspirasjon på nettet. Jeg har nemlig planlagt en ny kategori her på bloggen. Jeg elsker å være kreativ så jeg skulle prøve å få til en DIY innlegg i ny og ne. Er det noe som kunne vært interessant? For det meste ser jeg på høst og vinterlige dekorasjoner, og faktisk litt til jul. Okei, mye til jul. Det er jo faktisk bare 3 måneder til. Og kun 11 uker til desember 🙂
God morgen! Jeg er blid og fornøyd i dag, til tross for mitt frustrerende innlegg fra i går. I slike stunder er det godt å være blogger, man har liksom ett sted man kan dele erfaringer og få ut litt frustrasjon. Og så har man så mange kjekke lesere som støtter en og gir råd i samme slengen. Det er jeg takknemlig for.
Så, ellers er jeg klar for nok en travel dag. Onsdag pleier ofte å være den mest travle dagen i uken for meg. Først er det jobb, så hjem og lage middag, deretter skal jeg være støttekontakt, så er det husarbeid og gå tur med hunden. Blir ikke tid til trening i dag. Jeg har forresten fått ei god venninne til å begynne på treningssenteret hvor jeg trener. Så nå har jeg flere venninner jeg kan trene sammen med, og det i seg selv er veldig motiverende. Jeg er også inni en slags transe om dagen. Transe, herregud hva er det jeg sier? Hva skal jeg si, boble? Jeg er helt hekta på trening og treningsklær om dagen. Jeg ser etter treningsklær, overalt. Hele tiden. Siste innkjøpet mitt er denne deilige treningsthightsen fra ICANIWILL, Leopard Grey. Jeg har den også i rosa. Elsker den! Man kan vel si at jeg er inni en slags treningsglede om dagen. Jeg blir så glad av å trene! Og da må jeg shoppe!
Det har vært en hektisk dag. Selv om det ikke har vært så mye på planen så er det visse folk som får dagen til å være så mye mer slitsom enn den hadde trengt å være. Jeg holder på å selge noen klær, og hadde to avtaler i dag, hvor den ene ikke dukket opp til avtalt tid. Eller i det hele tatt. Nemlig deg.
Nesten to timer overtid med venting sender jeg melding til deg og hører hvor du blir av. Hva? Har du ikke tenkt å komme? Nei, da hadde du plutselig ikke tenkt å komme likevel, men ville heller komme en annen dag. Og det måtte jo selvsagt være greit for meg, for det var jo ett såå fint vær i dag og du bare måtte ut og nyte solen. Nei altså! Hva er det med folk som ikke kan holde avtaler!? Og tro det er greit å ikke møte opp og bare “hei, jeg kom visst ikke likevel jeg. Kommer i morgen jeg, er det greit?” Nei, det er ikke greit! Jeg sitter faktisk og venter på deg. DEG. Som jeg ikke engang kjenner, bruker jeg tiden min på som jeg kunne brukt på noe helt annet. Kommet meg på trening 2 timer tidligere kanskje. Jogget en tur med hunden eller gått ned på butikken og handlet middag. Dessuten har jeg andre planer i morgen, for eksempel jobb! Men det bryr jo ikke du deg om. I det minste hadde det vært fint med en beskjed før jeg måtte etterlyse deg i dag. Det er faktisk normal høflighet og gi beskjed så andre slipper å vente på deg og din dyrebare personlighet. Slike diva fakter hører ikke hjemme hos meg, enten du er mann eller kvinne! Skjerp deg! Jeg burde skjønt at du ikke var med dine fulle fem da du ba om å få avslag på prisen siden du måtte kjøre gjennom en bom og mente det var mitt ansvar å betale den avgiften. Kjolen som du sikkert skulle kjøpe til din (stakkars) frue, blir nå solgt til noen andre. Snakkes aldri.
Det er tidlig på dagen, men jeg åpner med ett middagstips. Noe jeg hadde i går, noe jeg hadde lengtet lenge etter. For dette er faktisk noe av det beste jeg vet!
Jeg vet ikke hvor vanlig det, eller uvanlig. Men har du noengang smakt koteletter og potetmos med fløtesaus? Ikke? Det må du smake! I tillegg til frisk salat og dressing er det ett perfekt måltid. Veldig enkelt å lage så tror ikke jeg trenger å skrive en oppskrift på dette. Bare ta noen store, saftige nakkekoteletter og stek dem til de er gjennomstekte. Krydre og salte under stekingen. Lag potetmos og saus og voila, du har en perfekt middag for hele familien. Eller kun for deg, slik det ble for meg i går da typen jobbet kveld.
Mandag. Mandag betyr ny uke. Mandag betyr nye arbeidsoppgaver. Mandag betyr ryddedag. Det har det hvertfall vært i dette huset. Jeg har brukt så og si hele dagen på å rydde på kjøkkenet, siden jeg må bruke en hel dag på hvert av rommene i huset. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg trenger det. Det tar litt tid med meg, ser dere. I tillegg til å vaske gulv og lage middag. Forresten skal jeg gi dere ett supert middagstips som er skikkelig DIGG. Neste innlegg.
Vil dere se kjøkkenet mitt forresten? Det er veldig lite, veldig utradisjonelt, og veldig.. country? Jeg får en liten countryfølelse av å være inne på kjøkkenet mitt, jeg vet ikke hvorfor. Kanskje dere også får det? Og vet dere hva? Jeg har ikke spisebord.
Nå er det i gang. Nå har jeg ryddet godt ut av klesskapet mitt og fjernet klær jeg ikke trenger, vil ha, eller kommer til å bruke i fremtiden. Nå ligger de for salg på facebook sine tilsalgs grupper og venter på budrundene. Jeg har allerede fått solgt noen plagg, så håper jeg blir kvitt det meste. Til sammen ble det en hel pose med klær som skal ut av huset. Og jeg er enda ikke ferdig! Dette er bare runde 1. Og jeg er en typisk “jeg har ingenting å ha på meg” jente, selv om skapet snart buler utover. Jeg kunne sendt dem sørover til fattige land, men tror ikke de har noen behov for glitter og coctail kjoler. Så jeg selger det jeg kan, og resten blir sendt avgårde. Det er så godt å rydde ut og gjøre plass til nye klær som jeg faktisk kommer til å bruke!
God morgen. Skulle ønske jeg mente det idag. Altså, håper dere har en god morgen. Jeg for min del fikk en aldri så liten overraskelse da jeg endelig kom meg opp av senga klokka halv 9. Hunden har visst vært dårlig i magen, og det viste over hele stuegulvet for å si det sånn. Så da var det ned på alle fire da. Først nå er jeg ferdig og kan sette meg ned og slappe av med frokosten min. Når vi får oss hus… da er det hundegård som prioriteres!
Det er nå i september jeg kjenner på følelsen at.. nå er det snart jul!
Jeg har alltid vært ett vinterbarn. Født i desember, alltid elsket snø og jul, hører på julemusikk gjerne året rundt. Allerede i dag begynte jeg å tenke på julepresanger. I år skal jeg være tidlig ferdig med alt som heter pakker. For desember skal nytes, uten all stresset som vanligvis følger med.
En annen ting jeg tenker mye på.. Jeg gleder meg til vi kjøper oss ett hus! Tenk så kjekt jeg vil få det med å innrede og pusse opp slik jeg vil. Dette har vært drømmen lenge. Eget hus. Jeg vet akkurat hvordan jeg skal ha det hjemme, når den tid kommer. Så og si hvertfall. Og sånt sett vet vi nesten 100% hvilket hus vi skal kjøpe. Men det er ett annet kapittel. Se på disse inspirasjonsbildene ‘a!
Det er det lyse og lune som tiltrekker meg. Noe som gir en moderne country feeling med klasse. Og så er jeg veldig glad i interiør som flettet trekurver, lune gråtoner som puter, blomsterpotter og blanke gjenstander. Og ikke minst pynte opp med grønne, friske planter. Så noenlunde slik skal det se ut hos meg, når jeg får meg hus.
Mølleren og sønnen hans gikk på veien. Ved siden av seg leide de eselet sitt. De skulle til byen for å selge det. Da de hadde gått en stund, møtte de på forbipasserende.
“Se der!” ropte de og lo. “Har dere sett så dumme folk? Der går de og trasker på landeveien, enda de godt kunne ri, de har jo et esel!”
Mølleren hørte dette, og ba sønnen om å sette seg på eselryggen. Så fortsatte de, den gamle mølleren til fots, og gutten på eselet.
Neste gang passerte de en gruppe eldre menn som satt ved veikanten og diskuterte. “Der ser dere akkurat hva jeg mener!” sa en av dem. “De unge eier ikke respekt for de eldre i våre dager! I min ungdom våget aldri en doven sønn å ri når faren hans måtte gå. Kom deg ned, din slubbert, og la din gamle far få hvile føttene en stund!”
Gutten hoppet lydig ned fra eselryggen, og mølleren tok hans plass.
De hadde ikke kommet langt før de møtte noen kvinner og barn. “Fy, for en egoistisk, gammel mann!” ropte de. “Tenker bare på seg selv! Ser du ikke at den stakkars lille gutten nesten ikke kan holde følge, så trett er han.”
Mølleren stanset eselet og løftet opp sønnen, så red de begge to videre.
Snart møtte de en vandrende kremmer. “Si meg, er det ditt esel?” spurte kremmeren. “Ja,” svarte mølleren. “Da må jeg undre meg over at du behandler det så dårlig,” sa kremmeren. “To sterke karer som dere, og så er dere for dovne til å gå. Dere kunne lettere bære eselet enn det kan bære dere!”
“Som du vil,” svarte mølleren. “Vi kan jo forsøke.”
Begge to steg ned av eselet. Først bandt de forbena sammen, så bakbena, og så stakk de en stang inn mellom repene og løftet stangen opp på skulderen. På den måten bar de eselet mellom seg.
Snart kom de til en bro, som var full av folk fra byen. De begynte å peke og le av mølleren og sønnen, der de gikk og bar eselet imellom seg. Og flere folk kom løpende da de hørte bråket på broen, så resten av veien inn til byen gikk mølleren og sønnen spissrotgang mellom rekker av leende, huiende og ropende mennesker.
Dette ble for mye for eselet. Det gjorte et voldsomt kast med kroppen, vrikket og vred av seg repene og kom seg løs fra stangen – og så – med et digert sprang forsvant det ut i elven. Mølleren og gutten hadde ikke annet å gjøre enn å vende om og dra hjemover igjen. Nå hadde de jo ikke lenger noe esel å selge.
Moralen i historien? Om du skal høre på og tilfredsstille alle og enhver, kan du like gjerne låse deg inn og kaste nøkkelen. Du kommer ikke langt ved å høre på alle råd du får på din vei, men å ta dine egne valg og avgjøre hvilket råd som fører deg på rett sti.
Hvordan dagen min startet? Jo, alarmen ringte kl.9. Først tok jeg feil av alarmen og pipingen fra bossbilen som jobbet utenfor. Da jeg innså at det var begge deler, så var det opp og ut med meg. Og ut sprang jeg da, med håret til værs, gårsdagens sminke all over, i pyjamasbukse som var minst 3 str. for stor for meg, for å bli kvitt alle posene med boss som hadde hopet seg opp etter helgen. Ingen mening egentlig. Jeg kunne jo bare latt dem ligge i bossdunken. Men noe inni meg sa at jeg måtte bli kvitt dem, i dag.
Jeg ser det er mange bloggere som skriver såkalte “cravings” om dagen. Altså hva de har vært hekta på de siste dagene, eller noe de må ha i løpet av en dag. Vel, min “cravings” i det siste er disse herlige ciabatta rundstykkene! Jeg spiser ikke lenger brød, noe som er litt rart siden jeg er oppvokst med å spise grovbrød til mange av måltidene i løpet av en dag. Nå spiser jeg så og si aldri brød. Enkel grunn egentlig, brødet holder seg så lite godt i dette huset jeg bor i. Rart, men sant. Det mugler fortere, blir hardt i kantene og dette har ført til at jeg bare har mistet lysten på å kjøpe nytt brød. Rundstykker holder seg mye bedre. Derfor – Ciabatta.
