Hei dere og god mandag! Denne uken blir ganske så annerledes enn normalt. Det vil egentlig alle ukene bli fremover nå. Dere vet jo jeg nevnte at jeg hadde fått tilbud om å få hesten min tilbake, etter 4 år hos en ny eier. Vel, I går hentet jeg ham hjem!

 Dette er så spennende at det kribler i magen! Selv om jeg har vært hesteeier tidligere og har alltid drevet på med hest, så er det en spesiell følelse å få sin egen hest tilbake igjen etter 4 år uten. Jeg er både glad, spent, motivert og litt nervøs – faktisk. Nå har jeg tatt steget frem igjen mot det som gjorde at jeg ikke kunne ha ham for 4 år siden. Jeg er tilbake til det punktet, det som jeg følte den gang ble for mye for meg. Økonomi, tid, motivasjon. Men nå er jeg mer motivert enn noensinne. Jeg har ett bedre utgangspunkt når det kommer til økonomi blant annet. På den tiden hadde jeg ikke fast jobb, slik jeg har nå. Jeg er nødt til å prioritere ting for å få tiden til å strekke til, samtidig som jeg ikke må glemme alt det andre i livet som også krever oppmerksomhet.

Men gud, det var deilig å få ham hjem! Jeg har ham stående på en stall som bare er en liten sykkeltur unna huset mitt, 5 min med bil. En liten privat stall med kun to hester for øyeblikket. Om litt kommer det to til, og da er stallen fult opp. Jeg personlig liker det bedre fremfor en svær stall med 20-30 forskjellige folkeslag, og dermed 20-30 forskjellige meninger om hvordan ting skal gjøres. Sebastian så ut til å komme godt overens med Brianca, og det er jo bra i og med at det er denne hesten vi kommer til å ri på turer sammen med. Bestevenninnen min Lisa steller Brianca innimellom, og jeg tror ikke jeg kunne funnet ett mer perfekt sted å ha hesten min enn i en stall hvor det bare er Lisa og jeg som holder på. Eieren av stallen er også veldig hyggelig, så jeg tror vi kommer til å trives veldig godt her begge to, både jeg og hesten! 

I dag har jeg vært på ridetur sammen med Lisa. Første gang jeg rir ham på 4 år. En lykkerus og ett smil som hadde gått rundt hodet på meg om det ikke hadde vært for ørene som står i veien. En fantastisk følelse, uten å overdrive! Min hest, min Sebastian, er tilbake hos meg. Jeg kan se ham når jeg vil, ri ham når jeg vil, gjøre hva jeg vil. Det gikk overraskende fint på tur i dag. Han har ikke blitt særlig brukt der han har stått de siste årene, så jeg var redd han ikke lenger skulle være trafikksikker blant annet, og kanskje mer skvetten enn jeg husker ham. Han har fungert stort sett kun som selskapshest på utegang, så jeg har en fin jobb framfor meg å få ut alle floker fra man og hale, samt noe flass og skitt fra pelsen. Han virket gira på å få komme seg ut på tur igjen, men kondisen må vi jobbe litt med.  

Nå venter jeg bare på Lisa, så er vi straks på vei til Stavanger for en liten shoppingrunde.

Ny hest må ha nytt utstyr ♥