HVIL I FRED ♥

Å miste ett familiemedlem er tungt. For å si det sånn så er det helt fryktelig. Onsdag 28. februar sovnet min kjære morfar stille inn. Man prøver å forberede seg på hva som vil skje, men når det da er tid for å ta farvel kommer det likevel som ett stort sjokk. Skjer det nå? Er dette virkelig slutten? Er dette siste gang jeg får se ham igjen?

I går holdt vi en verdig begravelse for verdens snilleste morfar. Blomster, tente lys, solosanger, full sal med mennesker som ville følge ham til siste hvilested. Solosangeren sang “Gje Meg Handa Di Ven” og “Reis Meg Opp”, noe som virkelig satte den triste stemningen i gang. Trist, men fint. 

Etter begravelsen samlet vi oss nærmeste familie og hadde pølse i brød og marsipankake til ære for morfar. Morfar var pølsemaker i mange år og var kjent som “Lars i røyken”, fordi han røykte pølser og i pausene tok han seg ofte en røyk og to. Det er nettopp slikt vi må tenke fremover. På de morsomme høydepunktene som omhandler morfar sitt liv. Vi må fokusere på de gode og morsomme minnene vi har om ham og tenke at han har det godt nå. Han har ikke lenger vondt. For selv om han var en sprek mann som lærte meg å drive med hest i 60-årene eller kjøpte sine siste slalomski som 70-åring, så tok alderen ham igjen. Han er nå sammen med sin kone, min mormor, hvor de mest sannsynlig danser til evigheten. 

Hvil i fred morfar ♥

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg