Den dagen kom fortere enn noen av oss hadde regnet med. Plutselig satt vi der rundt sengekanten din, alle sammen, og ventet. Ventet på det vi visste kom til å skje, eller ventet på ett mirakel. Vi holdt hendene dine, pratet om gode minner, sang til deg. Selv om du ikke kunne se oss, kunne du fortsatt høre. Du hadde alle rundt deg morfar, hele familien din. Vi som er så ufattelig glad i deg. 

De siste dagene har vært tøffe for meg. Jeg var ikke klar for å si farvel. En puslebit fra min barndom er nå plutselig borte. Ikke en hvilken som helst bit, men den biten man trenger for at bildet skal bli komplett. Ett tomrom, hvor alt som står igjen er minnene. Det var så mye jeg ville spørre deg om, vite om fra gamle dager, vite om fra din barndom.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg ville høre om mormor og hvordan dere to møttes. Jeg ville høre om hvordan du var som barn. Jeg tipper du var en søt, liten ramp som gjorde mye lott og løye! Jeg ville høre mer fra levetiden din gjennom krigen. Jeg ville høre om hvordan dere bodde, om du bodde i ett stort eller lite hus. Jeg angrer på at jeg ikke spurte mer, morfar. Jeg angrer på at jeg ikke spurte deg oftere om livet ditt. Du var en så flotte mann. Jeg skulle ønske man kunne skru tiden tilbake slik at jeg kunne levd barndommen min om igjen. For den var du en stor del av. Du betydde masse for meg morfar.

Du var virkelig en mann som alle ble glad i. Du satte pris på alle du morfar. Hele nabolaget visste hvem du var. I min oppvekst ble jeg kjent som den lille jenta som hadde hest i hagen din. De fleste små jenter kan bare drømme om det å ha hest i hagen. Men for meg var det en realitet. 

Jeg fikk min lille shetlandsponni til min 2 årsdag av deg, og jeg var så stolt gjennom hele min barndom! Jeg er fortsatt stolt! Jeg tror nok det er på grunn av deg jeg er blitt den dyreglade personen jeg er i dag. Du var så glad i dyr! Hester, hunder, marsvin, geiter, høner, kaniner. Du hadde alle slags dyrearter! Selv om dere ikke bodde på gård. Det var alltid plass til en hest til. Eller en hund. Alle var velkomne hos deg morfar. 

Beste gaven jeg noengang har fått ♥

Morfar og mormor ♥

28. februar, kl.14:17 sovnet du stille inn. Du hadde alle dine nærmeste ved din side. Jeg holdt deg i hånda, strøk deg over håret, kysset pannen din. Jeg satt ved sengekanten din da du tok ditt siste åndedrag. Det var så tungt å se deg ligge der, men jeg visste at du da ikke lenger hadde smerter.

Du var lei av å ikke klare å gå lenger. Du var lei av å ikke kunne bo hjemme i huset ditt. Du var lei av å ha vondt. Jeg håpte at denne dagen aldri ville komme, da du nå skal reise til ett sted hvor jeg ikke kan følge med. Men nå har du fått fred. Mormor tok nok godt imot deg, jeg vet du har savnet henne. Det er en trøst for meg å vite at du nå er sammen med din kjære kone igjen. Da du lå der så fredfull er jeg sikker på at jeg kunne skimte ett lite smil i munnviken din. Og solen skinte sterkt denne dagen. Den skinte for deg, morfar.

Du var virkelig en engel morfar. Du hadde ikke ett eneste grått hår. Håret ditt var hvitt som snøen, Og solen skinte inn gjennom vinduet ditt. Og smilet i munnviken din fortalte oss at du nå har fått fred. Jeg holdt hånden din imens vi spilte av sangen “Gje Meg Handa Di Ven”. Sangen din morfar. Den er til deg. 

Jeg savner deg så sårt morfar. Det er så tungt å ta farvel. Du vil alltid være i våre hjerter ♥ Vi elsker deg høyt, og vil savne deg dypt ♥ 

“Gje Meg Handa Di Ven” av Kurt Nilsen og Helene Bøksle