God morgen! Klokken 9 satt jeg klar med stallklær for å ta meg en ridetur denne morgenen, og i dag hadde jeg med meg… mamma!

Mamma er, som meg, oppvokst med hest i livet. Men nå er det jo en god del år siden hun hadde hest selv. Hun fikk hjelpe meg litt i stallen da jeg hadde hest selv men det også begynner å bli noen år siden nå. Så nå tenkte jeg det var på tide å få hu mor opp på hesteryggen igjen! Jeg inviterte henne med meg på en ridetur i dag, og til å være så mange år siden sist er jeg både meget imponert og stolt av mamma ♥

Det er så mange som har sagt til meg opp gjennom årene at å ri hest er da ingen sak!? Du sitter jo bare der. Men nei, det er absolutt ikke så lett som folk tror! Dette er nok noe de fleste hestefolk kan kjenne seg litt igjen i. Jeg har ofte utfordret folk til å prøve å ri for å vise dem hvordan det egentlig er, men da har de bakket vekk og kommet med en smålig unnskyldning. Tenk deg, du har ett halvt tonns (kommer selvfølgelig an på hesten, alle hester er forskjellige) dyr under deg, og dette dyret har en helt fri vilje, den kan tenke selv og kan reagere på ting du selv ikke er klar over. Jeg har ikke tall på hvor mange ulykker jeg har vært borti med hest, men det er ikke få. Jeg har falt av tusenvis av ganger! Jeg har blødd fra hodet, brukket håndleddet, forslått en tå og forslått rygg og korsrygg! Jeg har knust kneet inn i en fjellvegg, følt meg mørbanket, krasjet inn i trær, blitt kastet av for så å bli trampet på i magen, jeg har spydd etter en ridetur. Jeg kan fortsette slik i det uendelige. Men jeg har aldri, aldri gitt meg! Jeg fikk min første ponni til 2 årsdagen, så man kan si at jeg har vært hestejente fra jeg ble født, og kommer alltid til å være hestejente. Slik er det med mamma også tror jeg. Selv om det er år og dag siden hun drev på med hest, glemmer man aldri hvordan det gjøres. 

Man kan ikke bare ri på tur og ha det gøy. Man må gjøre drittarbeidet også. Men det ser ikke ut til å plage mamma noe særlig om man skal tolke smilet hennes som man kan se på lang avstand!