Legg vekk mobilen

Så var det da tiden for ny tannlegetime. 2 år siden sist, så det var virkelig på tide. Jeg ante ikke at det var så lenge siden, men jeg begynte å kjenne at jeg trengte en oppfriskning. Jeg sliter litt med tannstein, og når jeg kjenner det selv, da er det virkelig gale.

Så satt jeg her da, på venterommet. 9 andre var også til stedet. En ung mann med den lille sønnen sin, en dame og hennes sønn, en annen mann med sønnen, to jenter og en ungdom som satt alene. Og meg. Som vanlig kikket jeg ned på mobilen. Vet ikke helt hva jeg så etter, jeg hadde jo allerede scrollet nedover facebook, instagram, snapchat og det som er. Og som vanlig, på ett venterom, sier ikke folk ett pip. For vi nordmenn er redde for å snakke med fremmede. Vi liker best å gjøre oss så små som mulig, sette blikket ned i gulvet og gjøre oss så usynlige vi bare kan. Som på bussen. Vi vil heller stå enn å sette oss i ett ledig sete ved siden av noen vi ikke kjenner. 

Jeg vet ikke hva som fikk meg til å gjøre det, men plutselig så jeg opp fra skjermen og bare kikket rundt i rommet. Alle satt og så ned i mobilen. Alle. Det var noen som ikke kikket ned i en skjerm. Nemlig, barna! Er det slik at vi ikke engang kan ofre en liten time på venterommet til tannlegen sammen med barna uten å se ned i den hersens mobilen? Barna satt og bare så ut i luften, viftet med beina, mens de voksne var for opptatte med mobilen at de ikke hadde tid til å hverken se eller snakke med barna sine. 

Det var som om noen hvisket inn i øret på meg. Legg nå ned den telefonen. Jeg skulle ikke være blant dem som inneslutter seg helt fra den virkelige verden, bare fordi jeg ikke kjenner de som sitter ved siden av meg. Jeg ville ikke fremstå som om jeg var helt avhengig av facebook, noe jeg faktisk heller ikke er. Det er bare at mobilen virker som en magnet når vi ikke har noe bedre å ta oss til. Som å sitte i ro på ett venteværelse. 

Jeg la vekk mobilen, lukket øynene sånn halvveis og bare slappet av til det var min tur. Og kanskje det bare er meg, men jeg hadde på følelsen av at damen til høyre for meg skjønte hva jeg tenkte og dermed la vekk mobilen sin, hun også. 

Og forresten.. Null hull.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg