På jobb i forrige uke, kikket jeg gjennom avisen og fikk øye på en liten annonse om en kommende kinofilm, The Revenant. Jeg ble nysgjerrig på filmen, så jeg tok med meg kjæresten på kino for å se den 3 timer lange storfilmen, med Leonardo DiCaprio i hovedrollen! Og her er min filmanmeldelse fra opplevelsen: 

PS: Har du ikke sett filmen enda og ikke vil vite hva som skjer, så bør du vente med å bla lenger ned…

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

The Revenant er basert på historien om den amerikanske eventyreren Hugh Glass. Han og en gruppe pelsjegere blir angrepet av indianere mens de er på vei til fortet etter å ha vært ute på pelsjakt. Under angrepet mister de flere menn og de må flykte i full fart for å redde seg selv. Etter å ha kommet i ly blir kjentmannen Hugh Glass (Leonardo DiCaprio) angrepet av bjørn og blir hardt skadd. Resten av gruppa trenger sporfinneren sin for å finne veien hjem, så de bestemmer seg for å frakte ham med seg videre på båre. Da det ser ganske håpløst ut for gruppa bestemmer lederen Henry (Kristoffer Joner) seg for å tilby den tvilsomme John Fitzgerald (Tom Hardy) penger for å passe på Glass mens resten av gruppa kommer seg hjem. Det tar ikke lang tid før Fitzgerald bryter løftet sitt og forlater Hugh Glass midt i villmarken, overlatt til seg selv. Døden nær, nekter Glass å gi opp og han begynner på en utrolig, nesten umulig reise gjennom villmarken, for å ta hevn på den svikefulle kollegaen sin.

Filmen får en kickstart de første 20 minuttene, under angrepet til indianerne på de sjokkerte pelsjegerne, men så dabber tempoet av og Alejandro González Iñárritu viser seg å ha god tid på å underholde oss med den timelange, umenneskelige ferden til hovedrollen. Den kan nesten sammenlignes med en medisinsk hjertemaskin som viser hjerteslag på en skjerm. Lang tid mellom hver action, men når det først skjer noe, så skjer det brutalt. I visse scener kan du ta deg selv i å krympe deg sammen av smerter, eller rett og slett føle deg syk. Du kan nesten kjenne smerten når kamera zoomer inn på DiCaprios fortvilte uttrykk der han klynker seg avgårde mot målet sitt, som er å ta hevn på Fitzgerald. Manuset har spart på replikkene til rollene, for her er det ikke mye kommunikasjon, men dialogen er der likevel. Hevngjerrig kroppspråk, stønn, vrangstilte ansiktsuttrykk, mer stønn. 

Mellom hver action får vi beundre den flotte og brutale naturen i det som nå er North Dakota. Omgivelsene er ugjestfrie og har en kjølig western-tematikk over det hele. Ett iskaldt og vakkert helvete. Ikke la deg lure av den storslåtte naturen; filmen er brutal og er ikke for sarte sjeler. Bilder hvor Leonardo skjærer opp en hest for så å legge seg inni den døde kroppen, eller når han drikker vann mens det pipler ut av halsen hans er ikke noe syn for de med ømfintlig mage. For ikke å nevne den scenen de fleste ikke vil glemme med det første, en bjørn som skamferer ham helt inn til ryggmargen. Ett lite minutt der følte jeg at jeg måtte spy.

Helheten til filmen var bra, i utgangspunktet. Spennende scener, fantastisk kamerateknikk, en aldeles unik filmhandling! Det som drar den litt ned er at den kunne vært mindre langdratt i handlingen. Noe dødtid hvor jeg begynte å lure på om jeg kjedet meg. Men Leonardo leverer, og jeg gir den en sterk 5. Dog, jeg savnet en skikkelig sluttscene. Glass får hevnen sin, men det er liksom noe som mangler når kameraene skrus av. Indianere dukker opp, og så – slutt. Hva skjedde videre?

Noen har uttalt filmen som den mest gutteaktige filmen du kan se på kino for øyeblikket. Scener som ser ut som de har fått inspirasjon fra dataspill og smerter mennene får gjennomgå kan du nesten ta og føle på. En gruppe skjeggete menn som fryser og stønner av smerte mer enn de snakker er nok ikke for alle. Jeg vil uansett anbefale filmen til begge kjønn, men ikke til barn under 15 år som er aldersgrensen til filmen.