Er det ikke deilig å henge med noen du kan være 100% deg selv med? Altså, noen som er like teit, har like dumme “utbrudd”, er like glad og har den samme dårlige humoren som deg selv? Legger du merke til at du forandrer deg etter hvem du er sammen med? Hvordan vet du da hvordan DU er, om du forandrer deg hele veien? Er det da rart folk utbryter at du er annerledes i dag enn i går og at de nærmest blir litt skuffet? Jeg prøver å være meg selv i alle mulige situasjoner. Det hender jeg må tøyle inn grensene for min ellers merkelige humor til en viss grad, men stort sett oppfører jeg meg likt om jeg er med forskjellige venner. Om folk liker meg for den jeg er så ser jeg fort hvem som er ekte venner og hvem som går.
Dette innlegget skulle egentlig bare handle om gårsdagen. Det er fort gjort å spore litt av, men kanskje jeg fikk frem ett poeng likevel! Jeg var på besøk hos Andreas for å levere tilbake bilen etter at jeg fikk låne den. En veldig våken og opplagt Andreas satt i benken og pratet om alt og ingenting! Det gikk mest i ingenting..
Jeg tok meg en liten shoppingrunde på Amanda senteret for å kjøpe meg litt nye klær. Nye vinterjakker henger nå i skapet, så nå kan snøen bare komme! Senere på dagen kjørte jeg og Andreas, som da endelig var våken, til McDonald’s for å ha oss mat. At jeg aldri lærer. Jeg angrer alltid etter ett måltid på fastfood sjappa…men er veldig godt der og da! Å spise burger med mr. Huse var jo ett kapittel for seg selv.
Jeg har lært å passe på å få trent på mandagen. Da går resten av uken så mye lettere også!
