Klokken 18.30 i går satt jeg trygt inne på flyplassen og ventet på at ombordstigningen til Alanya skulle begynne. Gjett om sommerfuglene i magen ble ville da jeg nærmet meg flyplassen! Jeg som aldri har likt slike plasser. Jeg følte meg egentlig som en av disse barna som flyr alene for første gang. Jeg burde også få kommet fremst i køen og holdt flyverten i hånda til jeg var trygt ombord på flyet! Men det gikk veldig bra, overraskende bra. På taxfree’en unte jeg meg en stor flaske Bacardi Lime og Hot’n Sweet. Jeg tenkte som så at om jeg ordnet meg litt drikke selv, så trenger jeg ikke drikke så mye ute på nattklubbene. Da vet jeg hva jeg får i meg og sparer litt penger i tillegg. Smart, ikke sant!? Man kan da aldri være for forsiktig. Jeg er vant med at det alltid er smekkfult på flyplasser, men heldigvis ikke i dag. Da hadde jeg vært ille nervøs da!
Jeg synes ikke det er noe skummelt å fly, så jeg hadde for så vidt en fin flytur. At jeg fikk sete ved siden av ett ungt forelsket par gjorde meg ingenting! Neida, absolutt ikke… -.-
Hotellet var egentlig mye finere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg så for meg at det ikke var noe bar der, at personellet ikke snakket engelsk og rommene var slitne. Det er ikke noe “klassehotell”, men det funker fint for meg. Rommet var ikke engang stort nok til å få ett skikkelig bilde av det, men så skal jeg jo ikke akkurat henge på rommet hele dagen heller. Bedre bilder kommer senere! Resepsjonisten som tok imot oss var en middelaldrende mann som snakket litt norsk, og var kjempehyggelig!
Vi blogges! Kan ikke la sola vente! <3
Sa du oss?
Petter: ja, vi som kom med bussen og skulle sjekke inn 🙂