Der kom dagen. Dagen jeg har forberedt meg på i lang tid, men kom så brått på likevel. Hesten jeg har fått så mange minner med de siste årene, er ikke lenger min. Sebastian reiste til en ny familie i dag. Og det føles helt merkelig. Jeg vet det var det beste for både meg og hesten. Det er travelt å ha hest, og veldig tidkrevende. Det som var mest vanskelig var den økonomiske biten. Når man er alene om alt, så er det ikke lett å få hjulet til å gå rundt alltid, uten å måtte ofre litt og litt hele veien. Til slutt så jeg ingen annen løsning. Det har vært veldig stor respons på ham, og det å velge en person som skal overta ett dyr som betyr så mye for meg har ikke vært lett! Men det ser ut som jeg har gjort ett godt valg, og jeg har muligheten til å besøke ham. Han bor bare 1 times tid unna. 

Kommer til å savne deg veldig masse Sebastian. Kjenner jeg får en klump i halsen og har bare lyst å gråte når jeg skriver nå.Trodde aldri dette skulle skje, vi skulle jo være sammen for alltid… Kommer aldri til å glemme galoppturene våre gjennom skogen på Skogland, eller kappløpene på travbanen med hestevennene dine. Jeg følte jeg fløy med deg! Kosestundene i stallen, vrinskene dine når jeg kommer med mat, de herlige øynene dine som alle skrøt av når de så deg. Alt blir bevart som blant de beste minnene jeg har i hjertet mitt <3 Ingen kommer til å ta den plassen fra deg..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår