Hele denne dagen gikk rett i dass! Jeg hadde planlagt å ta meg god tid i stallen for å stelle hesten grundig med både hovstell, stussing av man og hale og en rolig, lang tur. Joda, alt gikk helt fint til vi skulle vende snuten hjemover. Jeg aner fred og ingen fare, og plutselig skvetter Sebastian til og blir skremt av ett eller annet som jeg ikke fikk med meg! Han snur seg så kjapt at jeg ikke rekker å reagere før jeg ligger langflat på bakken.. Jeg detter av og lander på hard asfalt rett på korsryggen. Det var ikke noe særlig godt. Mens hesten lusker videre, klarer jeg så vidt å reise meg opp og småspringe etter hesten, slik at naboene slipper å ha en stor gamp løs midt i byggefeltet deres. Jeg ringte til kjæresten min som var på jobb, men likevel kom og hjalp meg. Snille mannen min! Jeg ville ikke akkurat sette ham på hesten for å ri Sebastian tilbake til stallen, han er jo ikke akkurat en hestekar.. Heldigvis har jeg kjekke stallkollega som går tidlig fra jobb for å hjelpe meg å få hesten min hjem. Tusen takk Susann, du er en knupp!
Etter turen skulle jeg egentlig trene på agillity med hunden, men det måtte jeg jo bare droppe. Jeg klarte jo så vidt å stå, og hvertfall ikke springe gjennom en hinderbane! I hele kveld har jeg bare sittet i benken helt i ro, for beveger jeg meg får jeg en knipende smerte bak i nedre del av ryggen. Jeg gleder meg til å se blåmerket i morgen…Men ikke tro jeg legger ridning bak meg, jeg er straks oppi salen igjen skal du se! 🙂
Synderen…Se så mye han bryr seg…
Her må det være rom for hestehvisking 🙂 pokker til uflaks du skulle ha da. Håper alt gikk fint med rygg og nakke? Ha en fin dag