God kveld mine kjære lesere!

Jeg er en person som tenker og diskuterer veldig mye med meg selv. Ja, jeg har ikke funnet ut hvordan jeg skal forklare det til dere uten at det høres ut som jeg er riv ruskende gal. Men det er sant. Og i dag tenkte jeg med meg selv at jeg ville dele mine opplevelser og tanker når det gjelder spøkelser og det overtroiske.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg var liten, kanskje rundt 10 års alderen, så jeg den første skrekkfilmen jeg har sett. Det skulle jeg aldri ha gjort… Etter det, ja da ble livet mitt betydelig mye skumlere enn det burde være. Du skjønner, hver gang jeg skulle legge meg måtte jeg ha døren åpen, og det er kanskje normalt for ei lita jente, men jeg lå alltid så langt inn i veggen jeg kunne med dyna helt over meg. Jeg var livredd! Og det er jeg enda, men ikke i så stor grad da.

Uansett hvor jeg er føler jeg at noen ser på meg. Er jeg alene hjemme må jeg ha alt lys på. Og helst alle kaninene mine i sofaen hos meg sånn at jeg ikke er alene lenger. Jeg tørr nesten ikke gå inn på soverommet, for der er nemlig ett stort vindu, og utenfor kan det være det står noen som vil inn og ta meg… Når jeg skal låse om kvelden sjekker jeg alltid minst to ganger at jeg har låst skikkelig. Når det er blitt mørkt ute og jeg må ut og mate kaninene, sender jeg heller ut kjæresten, fordi jeg føler noen (eller noe) står innerst i garasjen og lurer.

Har jeg foressten fortalt hvordan forholdet mitt til speil er? Ikke? vel, for å fortelle det enkelt. Jeg tror det er noen på “den andre siden” om jeg stirrer på det for lenge…Jepp, der sa jeg det. Har dere sett Mirrors? Vel, se den!

Dere kjenner sikkert til den gamle “skrekkfilm-metoden” der ei jente har ett speil som egentlig er ett skap, og når hun da åpner dette skapet og lukker det igjen, så står det noen bak henne med det mest forvridde trynet eller blod over hele seg eller noe i den dur. Brrrr, jeg får frysninger bare jeg tenker på det!!

Når det kommer til programmer som Åndenes Makt og slike ting, så syns jeg det er veldig spennende! For da får man høre historien til den som spøker der og om ånden er ond eller snill. Selv har jeg aldri opplevd at det har spøkt noen plass hvor jeg har oppholdt meg, og derfor lurer jeg på hvorfor jeg er så redd hele tiden..?

Når noen forteller at det spøker hos dem, så tror jeg på dem, det er ikke snakk om noe annet. Jeg blir så revet med når det kommer til spøkelser og ånder at jeg får gåsehud. Jeg har hørt fra noen av vennene mine at det spøker i husene deres, og jeg tenker for meg selv at det har jeg så lyst å oppleve. Men på den andre siden så våger jeg ikke i det hele tatt. Ikke søren! Noen av dere som har opplevd at tv’en har skrudd seg av og på? At lampen har begynt å dimme eller gynge frem og tilbake? Hørt fottrinn i andre etasje? Tror du på spøkelser??

Forresten, er det noen av dere som har spilt spiritisme? Ikke jeg heller…

Bildene er hentet fra Google. Hadde det ikke vært for at jeg er pisseredd når jeg skriver dette innlegget skulle jeg funnet noen litt skumlere bilder til dere, men det var dette jeg klarte denne gang! Jeg ser meg over skulderen hver gang jeg skriver spøkelse!!

Spøker det hos deg? Fortell! 🙂