Jeg begynte å stelle hestene på Skogland for ca 3 år siden. Litt usikker, men tror det er 3 år. Jeg forelsket meg i Sebastian ved første blikk, og siden har vi vært perlevenner. Han er en flott dølevallak på 11 år. Han elsker å tøyse og lage ramp med meg, men han vet at han får tilbake av samme mynt så jeg tror vi passer ganske godt i sammen <3
Da jeg skulle ri ham for første gang skulle han, som alle andre hester, teste meg om jeg var en verdig rytter. Han tok bukkesprang, kastet seg til siden for at jeg skulle dette av, og ja, sånne ting. En dag vi skulle ut og ri i skogen ville jeg at vi skulle trave litt. Greit, vi begynte å trave. Han gjorde ingenting for å prøve og kaste meg av. Så jeg prøvde litt fortere, og fortere. Helt til grensen går til galopp. Jeg kjente Sebastian ble gira så jeg lot ham gå inn i galopp. Han tok disse små gledeshylene sine, ett lite hopp og så var det rett inn i galopp! Og jeg har aldri følt meg så levende! Ikke fordi jeg var redd, nei, jeg var så glad at jeg hadde gledestårer helt til vi stoppet i den andre enden av skogen. På veien tilbake gav jeg ham frie tøyler, og når jeg ville at han skulle stoppe så gjorde han det. Han hadde akseptert meg som sin rytter, og han lyttet til meg som den trofaste hesten han er. Og siden har galoppturene i skogen med Sebastian vært noe jeg ser frem til hver eneste gang! <3
Han er bare helt nydelig <3
På bildet: meg og Sebastian <3
Har dere en hest, eller et annet dyr, dere er svært knyttet til? 🙂