26. november var jeg på den ordinære ultralyden. Jeg hadde hatt lungebetennelse uken i forveien, og var redd for at hele ultralyden måtte forskyves, men heldigvis gikk det i orden. Jeg var jo utrolig spent! Jeg var alene på denne undersøkelsen, da vi trodde at samboer ikke fikk være med på grunn av corona-tiltakene. Men slik var det jo ikke, og han kunne vært med om han ville. Dermed var det jeg som fikk viderebringe overraskelsen om vi venter en lillesøster eller lillebror!
Jeg har hele tiden gått med en følelse på at det er en liten gutt i magen. Samboer var skråsikker på at det var ei jente, så dermed inngikk vi ett lite veddemål. Jeg kan jo si det slik at han ble noen kroner fattigere. Vi venter nemlig en liten lillebror ♥
Grunnen til at jeg var 90% sikker på at det var gutt denne gangen var fordi dette svangerskapet ikke kunne sammenlignes med det forrige jeg gikk gjennom. Såklart, man vet jo aldri. Det kunne jo like greit vært ei lita jente selv om plagene ikke har vært i nærheten av hvordan mitt forrige svangerskap var. Men det var bare en sterk følelse inni meg som sa at dette ble en gutt. Lite kvalm, god matlyst, så og si ingen plager. Nå er jeg i uke 25+3, og jeg har termin i slutten av april.
Babybulken dukket opp mye tidligere denne gangen. Jeg sa til jordmor at jeg tror jeg spiser for mye, men hun beroliget meg med at magen “ploppet” ofte fortere ut med barn nr 2, så jeg har hvilt meg litt på den unnskyldningen. Selv om jeg innerst inne vet at jeg bør tenke meg litt bedre om på hvor mye jeg putter i munnen om dagen, for jeg har allerede lagt på meg 10 kg.
Jeg har, fra mine tidlige ungdomsår, alltid sagt at jeg ønsker meg en av hvert kjønn. Og nå får jeg det! Jeg tenker stadig på hvordan livet mitt har forandret seg på utrolig kort tid. Og at jeg såvidt har kommet inn i mammarollen etter at jeg fikk ett barn, for det er jo bare litt over ett år siden, til jeg nå venter barn nr 2. Jeg er så heldig!
Det er lett å tenke at med en gang fødselen er over og ungen er kommet til verden, så går alle de plagene man hadde i svangerskapet vekk. Men man glemmer gjerne at etter fødselen kommer det en rekke andre kroppslige plager man må face istedenfor. Og det man ihvertfall aldri hører om er at magen blir ikke borte med en gang ungen er født. Neida, du sitter igjen med en myk bollemage som svaier frem og tilbake når du går, henger gjerne litt løst over bukselinningen og strekkmerkene blir tydeligere enn noengang! Slik er det ihvertfall hos meg.
Det har snart gått tre uker siden min lille prinsesse kom til verden, og det synes veldig godt på kroppen min at jeg har bært på ett barn i 9 måneder. Noen kan man nesten ikke se det på dem engang, imens andre får en mer preget “mammakropp” etter fødselen. Jeg er blant dem. Jeg er langt ifra Fotballfrues image på en “perfekt-kropp-4-dager-etter-fødsel”. Skal jeg gi dere en reel beskrivelse av hvordan kroppen kan være rett etter en fødsel? Here we go!
Skal vi ta utseende først kanskje? Midjen min er så og si ikke-eksisterende, magen henger, puppene er steinharde og har vokst ett par størrelser. Jeg vagger fortsatt når jeg går på grunn av bekkenet, noe som muligens ser helt hysterisk morsomt ut for utenforstående. Håret er slitt og livløst, og strekkmerkene under navlen er godt synlige. Jeg har ikke fått barbert meg under armene siden jeg var i uke 34, på grunn av ett merkelig utslett som plutselig dukket opp. Jeg vet ikke om det hadde noen sammenheng med graviditeten eller ikke. Jeg var ikke noe særlig hoven under svangerskapet, men etter fødselen hovnet beina mine opp som noen svære elefant føtter! Jeg har også fått såkalt ammehår, eller “ammelugg” som følge av at jeg har mistet en del hår rundt hårfestet.
Så, over til de kroppslige plagene. Nå består dagene av å spise ibux og paracet hver 4-6 time for å slippe smerter nedentil. Jeg slipper heldigvis bleie og svære truser, men jeg bruker bind og må skifte ofte siden man blør i flere uker etter fødselen. Det er heldigvis helt normalt, det er bare kroppen sin måte å renses på. Men gud som det kan klø! Der nede.. Meget ubehagelig når man er blant folk og man kjenner det svir og stikker som fy. Det er også ubehagelig å sitte til tider, og jeg sliter med å reise meg opp fra senga på grunn av smerter i ryggen, og trenger helst at samboeren min drar meg opp. Niplene mine er såre og ømme. Vi måtte gå til innkjøp av ei brystpumpe, slik at niplene kunne få hvile mellom den hyppige ammingen. Det fikk også fart på melkeproduksjonen, så nå går ammingen som en lek. Jeg vil fullamme så langt det lar seg gjøre.
Nei, kroppen er ikke slik den engang var. Og jeg regner ikke med at den blir det heller, ikke i nærmeste fremtid. Kanskje om jeg legger i litt arbeid, men foreløpig lar jeg den jobbe selv med å gå tilbake til hvordan den var. Jeg tar rett og slett tiden til hjelp. Jeg skal ha nærmere 1 års permisjon, jeg har god tid til å la ting gro i sitt eget tempo. Jeg tror jeg kommer til å være glad for det på sikt. En ting jeg ser frem til er å få trent opp magemusklene igjen. Når jeg presser hånden inn mot magen er det som om det er helt tomt inni der. Det er som om det ikke er noe brett med magemuskler der lenger. Det kjennes bare ut som en myk bolledeig! Rar følelse.
Jeg håper dere som mine lesere fikk ett bedre syn, iallefall ett realistisk syn, på mammakroppen med dette innlegget. Jeg er så vant til å høre at både dette med å gå gravid, fødsel og tiden etterpå er så romantisert og filtrert at man glemmer hva som er realiteten. Alt skal være så fint og flott i dagens samfunn! Og når man plutselig står i det selv, med ett ønske om at det skal være nettopp slik man ser på instagram eller leser på Kvinneguiden, og det ikke er i nærheten av forventningene.. da er det lett å bli skuffet. Og deprimert. Spesielt dette med depresjon etter fødsel er noe jordmor og helsesøster har vært veldig klare på i samtalene med meg. Føler man det minste tegn til depresjon eller tristhet, da skal man ikke nøle med å ta kontakt for å få hjelp! Jeg tror at det å male en regnbue over det å gå gjennom en fødsel og få det til å fremstå så enkelt og perfekt er med på å skape slike fødselsdepresjoner blant kommende mødre. Jeg ble også veldig fascinert over diverse instagram-kontoer med perfekte mødre i perfekte hjem, med perfekte barn i sponsede perfekte klesmerker. Men jeg passet også på å få med meg baksiden, den mørkere siden, av en graviditet. Jeg leste ikke på forum eller kommentarfelt, men jeg leste meg opp på fakta om ting som kunne skje, hva som var normalt å slite med etter fødselen, hvordan kroppen heales over tid, og hva man kan forvente av seg selv den første tiden etterpå. Det har hjulpet meg, og jeg håper og tror at jeg kan hjelpe andre med å forstå realiteten i forhold til kroppen sin etter en slik påkjenning som det er å føde ett barn til verden. Sant, dette er mitt første barn. Det er min første gang, jeg har ikke kunnskap og erfaring som en firebarnsmor har. Men jeg har vært gjennom dette èn gang, og er dermed èn erfaring rikere.
HAR DU VÆRT GJENNOM EN FØDSEL? HADDE DU NOENLUNDE DE SAMME PLAGENE SOM DE JEG HAR?
I dag var egentlig dagen. Dagen fødselen skulle settes i gang. Jeg har nesten ikke sovet i hele natt, jeg har både gruet og gledet meg til dette. Vi stod opp 06.30, spiste en lett frokost, grabbet med fødebagen og dro avgårde til sykehuset i halv 8-tiden. Jeg hadde avtale om å være der klokka 8.
Jeg leverte inn papirer i skranken, og så var det bare å vente. 1 time satt vi og ventet før vi ble hentet inn på ett undersøkelsesrom. Der målte vi puls til babyen i magen, som igjen tok 40 minutter. Etter det var det ut på gangen igjen og vente. Vente, bare for å bli fortalt at sykehuset var overfylt og at de ikke kunne sette meg igang i dag likevel. Skuffelsen var stor kan du tenke deg! Det verste er når du går og gruer deg til noe som er uungåelig, og når du tror tiden er inne for å være sterk, så blir det utsatt! Såklart, jeg har full forståelse for at sykehuset har det travelt og at det var ikke noen ledige rom denne gangen. Men, årh. Det var kjipt å høre at det ikke ble noe fødsel i dag likevel. Jeg som har ventet så lenge på dette nå! Jeg er så klar for å få dette svangerskapet overstått.
Jaja, når baby har bestemt seg for å ikke ville komme ut av seg selv, så er det bare å smøre seg med tålmodighet. Pakken som jeg bestilte fra Babybanden ble høydepunktet i dag. Jeg har kjøpt en bok, en slags dagbok for baby som strekker seg fra graviditeten og helt frem til første skoledag. Og noen skjønne “milepæl”-kort som man gjerne bruker til bilder på instagram, i dagboka, eller andre kjekke prosjekter. Jeg tenkte jeg skulle bruke kvelden i dag på å skrive ned noen ord om graviditeten.
Greit nok, ting ble utsatt. Derfor rekker jeg å ta ett (kanskje) siste gravidbilde med denne magen. Godt inn i uke 41!
Ja, her er det da fortsatt ikke skjedd noe siden sist. Jeg kom nettopp hjem fra sykehuset etter å ha vært på en overtidskontroll. Jeg har fått dato for igangsettelse av fødsel i neste uke, om det mot formodning ikke skulle skje noe i helgen. Jeg er 41 uker og 2 dager gravid i dag, klar som ett egg til å få dette overstått! Jeg hadde håpet på at dette skulle starte av seg selv. Nå får jeg jo mest sannsynlig ikke vite hvordan det er når vannet går naturlig, eller hvordan riene begynner å jobbe sakte men sikkert. Men jeg ønsker ikke å vente for lenge heller, og uansett hadde de satt meg igang om ikke baby hadde meldt sin ankomst innen torsdag. Da når jeg nemlig uke 42, og det er liksom siste “frist” for en naturlig start på fødsel.
Planene for mine siste dager uten barn!? Jeg skal benytte denne helgen på å få huset helt strøket til baby kommer. Føler jeg skriver det nesten hver dag, men det er det dagene mine går i. Gjøre alt perfekt! Absolutt siste innspurt nå! Vaske gulv, skru sammen babygrind, sette på klesvask, vaske badet, sortere babyklær, gi hunden ett bad, rydde og vaske innvendig av bilen og gjøre klart bilsete til den lille. Sette fødebagen klar i gangen, for ja, jeg klarer helt sikkert å glemme den hvis ikke! Og nå imens jeg skriver dette kjenner jeg at adrenalinet bygger seg opp. Nå er det rett før det begynner å skje ting, ingen vei tilbake!
Hei på dere! Nå er det en liten stund siden sist jeg oppdaterte her inne. Litt bevisst egentlig, jeg prøver å samle krefter til jobben som står foran meg; fødselen. Jepp, jeg er fortsatt rund som en ball og stor som en hval! Her er det ingenting som har skjedd siden sist. Jeg har termin i morgen allerede, men foreløpig er det ingen tegn på at hun vil ut enda. Så jeg tror magefølelsen min har rett i at jeg kommer til å gå over tiden. Men hvem vet, det er fortsatt en dag igjen til termin og alt kan skje! Det var jo bare 1% av Norges befolkning som får hyperemesis i svangerskapet, og jeg var blant dem. Så plutselig er jeg også en av de 4% som føder på termindatoen? Hehe!
Jeg var hos legen på torsdag til kontroll, og nå var hun ganske sikker på at hodet til babyen har festet seg. Hun vokser som hun skal og hjerterytmen er fin. Dette var den aller siste kontroll timen hos legen, så om det ikke skjer noe på en ukes tid er det til sykehuset for å få en time der og en vurdering på om og når de eventuelt skal sette fødselen i gang. Maks 14 dager trodde legen, og det takker jeg fint ja takk til. Nå er jeg over gjennomsnittet klar for å møte henne! Men det er tydelig at hun trives godt inni magen. Jeg har kjent litt på kynnerne, men det er ikke fult så vondt at jeg føler det er noe på gang enda. Jeg kjenner jo det strekker litt når jeg skal snu meg og skifte sovestilling i senga, eller reise meg opp fra sofaen, og selvfølgelig når jeg går. Men ellers.. ingenting. Følelsen av å vente på noe man ikke vet hva man venter på er også en veldig spesiell følelse å kjenne på. Jeg venter på de ordentlige kynnerne, de som gjør at jeg ikke er i tvil. Og riene! Eller at vannet skal gå. Men jeg aner jo ikke hvordan det kjennes, eller hvordan det hele begynner. Om det er vondt på noen måte eller om det kommer plutselig eller sakte men sikkert. Foreløpig prøver jeg å leve livet som normalt, så langt det lar seg gjøre, selv om alt går i 4 km/t. Jeg kom akkurat hjem fra stallen hvor jeg har tatt dagens gjøremål. Hestene er nå kommet inn fra sommerbeite, så da er det tilbake til de vanlige rutinene. Nå er det noen timer på benken igjen for å samle krefter til å brette noen klær og sette på en ny vaskemaskin. Og slik går dagene imens man venter…
Altså, jeg synes det er helt surrealistisk at jeg bare har en dag igjen til termin og i teorien skal være ferdig med dette svangerskapet i løpet av bare noen få døgn! Det kjentes ut som en evighet da jeg lå på sykehuset, kvalm og jævlige, i svangerskapsuke 8, og tenkte hvordan skal jeg overleve dette i 7 måneder til!? Og nå – POFF – er jeg ved målstreken! 40 uker er gått, som ett knips med fingeren. Helt fantastisk!
DET ER BARE EN TING Å GJØRE NÅ; SMØRE SEG MED TÅLMODIGHET ♥
Det er litt surrealistisk å tenke at jeg ikke skal tilbake på jobb før om nesten ett år! Permisjonen min starter nemlig i dag. Men ikke tale om at jeg tenker at det blir ett friår. Nei, selv om jeg ikke har barn fra før er jeg innstilt på at det vil bli både travelt og slitsomt, men en veldig koselig tid som jeg må nyte hvert sekund av. Alle jeg har snakket med som har fått barn sier jeg må nyte tiden fult ut, for den kommer til å fyke avgårde. Og det skal jeg virkelig! Jeg vet at de fleste sier at alle planene man setter seg fore til permisjonstiden og alt man planlegger å få unnagjort, aldri blir realisert. Men det skader ikke å sette opp ei liste uansett. Jeg elsker planlegging og har såklart planlagt permisjonstiden og alt jeg ønsker å få til i løpet av det neste året. Noen av punktene kan jeg såklart ikke fullføre før ungen er blitt noen måneder gammel, men de fleste punktene både kan og vil jeg gjøre sammen med barnet mitt. Dette gleder jeg meg til å gjøre i permisjonen:
♥Starte opp med trening – Jeg gleder meg helt vilt til å kunne trene igjen! Bevege meg fritt og kjenne at jeg samarbeider med kroppen min igjen. Imens jeg har gått gravid har jeg nesten følt at jeg lever “ved siden” av meg selv. Haha, hvordan kan jeg forklare det uten at det høres helt vilt ut? Kroppen har jobbet for å lage og forme dette barnet og jeg har bare hengt etter liksom. Ikke hatt noen kontroll, bare latt kroppen gjøre det den er laget for. Jeg har funnet ett treningssenter som har en egen avdeling for barnepass. Så da har jeg en gyllen mulighet til å ta med barnet mitt på trening uten å måtte skaffe barnevakt! Det er plutselig ikke noe problem lenger å unne seg en time med Pilates eller Aerobic når man har småbarn. Løsningen er jo bare å ta dem med seg!
♥Ri på tur – Jeg gikk fra å nesten bo i stallen til å være ganske så fraværende da kvalmen slo til og jeg endte opp med sykehusopphold hver tredje dag. Da var det samboeren som måtte ta seg av stallarbeidet. Jeg har nesten ikke fått brukt hesten i år i det hele tatt og kjenner på det at jeg savner å sitte i salen! Tanken er jo at jeg skal amme, så når ungen er gammel nok til å være hjemme med bare far i noen timer, da skal hu mor unne seg en ridetur i ny og ne!
♥Endelig få bruke barnevognen – Jeg er hodestups forelsket i barnevognen vår og synes den altså er så lekker! Jeg gleder meg så utrolig mye til å kunne bruke den at det nesten er litt kvalmt.
♥ Rydde i garderoben – Jeg har en hel haug av klær i klesskapet som jeg ikke har brukt på godt over 1 år. Jeg vet ikke lenger om de passer eller om jeg i det hele tatt bryr meg med å bruke dem igjen. Så en ordentlig opprydning i klærne skal til når magen har trukket seg sammen til så godt som sin vanlige størrelse etter fødselen. Og såklart, unne meg noen nye fine klesplagg!
♥ Pynte meg – Er det en ting jeg har brydd meg døyten om de siste månedene, er å stelle og pynte meg når jeg går ut av døra! Ikke har jeg hatt energi til det heller, så det har ikke vært førsteprioritet hos meg. Det har dog satt sine spor, både positivt og negativt. Huden min har hatt godt av den lange tiden uten heavy sminke og løsvipper. Men håret mitt skulle så gjerne hatt en tur til frisøren snart. Jeg har ikke farget eller klippet håret på, tja, kanskje 2 år. I permisjonstiden skal jeg unne meg en frisørtime hvor det både blir klipp og farging, samt øyebrynene mine trengs å nappes og farges de også.
♥ Gå tur – Dere som har fulgt bloggen min en stund vet jo at jeg elsker å gå tur! TellTur blant annet, er ett arrangement jeg har deltatt aktivt på de siste to årene. Jeg hadde som mål å fullføre 50 turer i år, jeg tror jeg klarte rundt 46-47 før kroppen min sa stopp. Nå gleder jeg meg allerede til neste års TellTur, og det blir med bæremeis og matpakke!
♥ Gå på aktiviteter med baby – Det finnes jo en del aktiviteter som arrangeres for de med baby. Jeg har selv tenkt at jeg vil benytte meg av aktiviteter som babysvømming, babysang, trilleturer og åpen barnehage når den tid kommer. Jeg har ikke satt meg sånn voldsomt inn i det helt enda, men jeg skal benytte tiden godt til å være med på alt som kan bidra med positivt input i livet til datteren min.
♥ Gjøre sosiale ting – Jeg har jo funnet på ting og tang med venninner når jeg har hatt gode dager i løpet av svangerskapet. Men mesteparten av tiden har jeg sittet hjemme i stuen og følt meg til tider ganske alene og ensom. Spesielt i helgene. Det eneste input av sosialt liv har jeg fått via snapchat. Nå er det ikke vennene mine som er kjipe som gjør at jeg følte det sånn! Det var jo fordi jeg lå over spybøtta de fire første månedene av svangerskapet, og deretter tok de fysiske problemene over. Så jeg var rett og slett ikke i stand til å delta på noe sosialt. Ja, så jeg savner det sosiale livet med venner, og det å kunne slå ut håret en kveld. Nå er det fortsatt en god stund til jeg kommer til å gå på fest og ta meg noe godt i glasset, men det finnes også andre måter å være sosial på. Og samtidig ha med baby! Gå på cafe for eksempel. Trille tur. Gå på shopping. Filmkvelder. Lage god mat med venner.
♥ Pusse opp – Jepp, jeg innbiller meg at det blir god tid til å pusse opp nå som jeg skal ha ett år fri. Såklart, det blir nok for det meste Andreas som må pusse opp imens jeg står og peker og forklarer hvordan jeg vil ha det. Men jo, jeg vil gjerne ha ett ordentlig vaskerom nå som skittentøyet dobles og gjerne tredobles! Og det ser jeg for meg at jeg får i løpet av permisjonstiden.
♥ Ta masse bilder – Såklart! Om jeg allerede tar masse bilder så blir det ikke mindre fremover, det kan jeg love dere! Som jeg såvidt har nevnt tidligere så skal jeg lage en såkalt babybok/barnebok for datteren min. Boken skal følge henne fra hennes første dag på jord og frem til kanskje første skoledag. Jeg har ikke helt bestemt meg, spørs hvor tykk den blir. Det blir uansett en babybok/fotobok med “Mine første år” som tema.
♥ Lage masse god mat – Jeg følger noen bloggere som har småbarn og baby, og mange av dem lager faktisk babymaten fra bunn selv. Det har jeg også tenkt å prøve når den tid kommer! Når det kommer til mat og matvaner her i huset så er det mange punkter vi må bli bedre på, spesielt nå som det kommer ett nytt familiemedlem og en ny sjef til husholdningen. Vi har jo bare vært oss to, det har ikke vært så nøye om når på dagen (eller kvelden) vi spiser middag. Eller hva vi spiser til middag. Samboeren tar seg gjerne ett pizzastykke til frokost liksom. Det håper jeg vi klarer å legge fra oss og heller starte opp med gode matvaner og noenlunde faste tider hvor vi spiser sammen. Men såklart, dette punktet gjelder kanskje ikke akkurat i permisjonstiden, det går jo bare i amming for baby sin del uansett.
♥ Lage julekort – Det er vel nesten ett must når man har barn? Lage fine, gammeldagse julekort og sende til kjente og kjære. Det har fortsatt ikke gått opp for meg at den første julen med ett lite barn ikke er lenger vekke enn 4 små måneder!
Da tenkte jeg det var på tide å pakke ferdig fødebagen. I morgen starter permisjonen min, og det betyr at det bare er 3 uker igjen til termin! Best å være så godt forberedt man bare kan, selv om det mest sannsynlig ikke skjer noe her før om lenge enda.
Som de fleste førstegangsgravide har jo ikke jeg peiling på hva man pleier (eller bør/trenger) å pakke i en slik fødebag. Jeg har dermed lest opp og ned på lister fra andre som har delt hva dem har pakket med seg og tatt utgangspunkt i de viktigste tingene. Jeg bryr meg fint lite om å ha med rettetang, en fancy pyjamas og blondetruser slik som fotballfrue hadde, det ser jeg ærlig talt ikke poenget med. Men jeg tok hennes råd om å ta med eget dopapir, i og med at sykehusets doruller kan av og til minne om sandpapir. Her er listen over hva jeg har pakket:
Og selvfølgelig noe å kose seg med. Kjeks, sjokolade og brus. Det kan jo bli noen lange timer på sykehuset.
TIL BABY:
♥️ Hentesett
♥️ Body x2
♥️ Strømpebukse
♥️ Lue
♥️ Helseteppe + fleeceteppe
♥️ Smokk x3
♥️ Koseklut
♥️ Ull
♥️ Tørre stellekluter
♥️ Sokker
Det skjønne hentesettet er det tanten min som har strikket. Jeg fant en gammel strikkeoppskrift i en perm som vi fikk låne av søskenbarnet til pappa, og det er mamma som har sydd på knapper og ordnet med siste finish. Så her er det god gammeldags samarbeid som står bak ♥️
Tenk at det er flere som pakker både to og tre bager for ett slikt sykehusopphold. For min del fikk jeg plass til alt i min Emmaljunga stelleveske! Det meste får vi jo på sykehuset. Jeg pakket ingenting til far, jeg fikk nemlig streng beskjed av ham at han ikke trengte noe. Han kunne like gjerne bare svippe hjemom om det var noe han manglet. Og det er jo sant det. Kanskje jeg lurer meg til å pakke med tannbørsten hans.
Hei på dere og god kveld! Som dere ser har jeg hatt noen dager med “fri” fra alt som heter blogg. Jeg har rett og slett trengt noen dager på å koble av. I dag går jeg inn i svangerskapsuke 37, og jeg kan offisielt kalle meg høygravid. Og slik føles det ut også. Det sies at man skal kunne kalle seg høygravid når man har 40 dager igjen av svangerskapet. Jeg har 25 dager igjen frem til termin, så jeg har faktisk vært høygravid en stund allerede! Formen er ikke særlig forandret fra forrige gravid-oppdatering, jeg føler meg fortsatt tung og andpusten og sliter med halsbrann. Selv om jeg nå bruker tyggetabletter mot sure oppstøt fra apoteket som hjelper godt på kvelden så må jeg stå opp om natta og kaste opp fordi jeg blir så uvel av hele greiene. Og det skal ikke mye til før jeg blir sliten, så derfor har jeg unnet meg noen dager med å koble av fra alt annet enn det som må gjøres i tiden fremover.
Jeg har fortsatt litt på planen som jeg vil få unnagjort før mini-me blir født. Jeg har blant annet flere halvferdige blogginnlegg som jeg skal skrive ferdig og publisere. Barnerom og navn er bare noen av hintene. Men det er ikke noe jeg prioriterer nå med det første. Det kommer etterhvert. Huset skal klargjøres for den dagen vi skal avgårde på sykehuset. Den lille skal flytte inn i ett flunkende rent og ryddig hjem! Det er stort sett bare den siste finishen igjen nå. Det er ikke mange ukene til hun er her, og jeg har på følelsen av at jeg har glemt en hel del! Men det er sikkert bare noe jeg innbiller meg. Vi har jo det meste på plass nå. Bare bilstolen som må monteres, fødebagen skal pakkes, klær skal vaskes, og siste innkjøp av diverse skal gjøres litt senere denne uken.
Jeg har også en del “prosjekter” som jeg håper at jeg kommer godt i gang med innen hun kommer. Jeg skal lage en såkalt fødselstavle, og en liten barnebok/perm med notiser fra dagen hun blir født og tiden fremover. Så jeg har en del å gjøre i ukene fremover kan man si!
Noen tanker som spinner i hodet på meg for tiden. Fødselen. Når går vannet? Er det kynnere jeg kjenner nå? Jeg burde trent mer på knipeøvelser. Spesielt dette med vannet har jeg tenkt mye på! Hva om Andreas er på jobb når vannet går og jeg ikke får tak i ham? Tenk om jeg må kjøre til sykehuset selv? Hva om jeg er på ett offentlig sted, ett kjøpesenter eller på Coop og handler mat, og vannet går!? Shit, så flaut! Hva i all verden gjør jeg da? Haha, jeg er skikkelig dramaqueen i hodet mitt for tiden. Tenker på alle slags situasjoner jeg kan havne oppi på denne tiden. Den ene verre enn den andre. Uansett hvor gale disse situasjonene høres ut, kan jeg nesten ikke vente til hun bestemmer seg for å komme ut. Jeg er nemlig så lei nå, at jeg tror jeg er klar for det meste. Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men nå tror jeg at jeg er så klar for fødsel som jeg kan bli. Jeg er i hvert fall veldig klar for å møte prinsessa mi ♥
Fint å kunne ihvertfall starte dagen med ett positivt innlegg her på bloggen med bilder fra gravidshooten (se forrige innlegg). Men nå føler jeg for å få ut litt frustrasjon, og kanskje fiske litt etter motivasjon og tips fra dere. De siste 2-3 dagene har jeg følt meg noe nedstemt og sliten. Jeg sliter sånn med sure oppstøt og halsbrann at det er til å bli gal av. Forrige natt opplevde jeg at det ble så gale at jeg rett og slett måtte kaste opp. Det samme i natt. Og nå sitter jeg med en følelse av en “lett” kvalme og ekkel smak i munnen som ikke gir seg. Dette har ført til at jeg har fått en skikkelig knekk og føler meg helt i kjelleren i dag. Da jeg stod lent over toalettet klokken halv 4 i natt fikk jeg en ordentlig flashback på hvordan det var de første 3-4 månedene av svangerskapet. Jeg håper inderlig ikke at jeg må gjennom det helvetet der igjen, ikke nå som jeg er så nære målstreken!
Om det er noen som har noen gode tips og råd mot halsbrann og sure oppstøt, tar jeg veldig gjerne imot det nå! Jeg har prøvd kald drikke, varm drikke, frukt, vann etc. Jeg prøver å unngå sterkt krydret mat og prøver å ikke spise for mye til måltidene. Jeg har også begynt med å tulle dyna mi sammen og legge den under hodet slik at hodeenden er mer hevet når jeg sover. Har lest at det skal funke for gravide, både for halsbrann og at det er mer behagelig for å få sove.
På slike dager som nå kan jeg ikke si annet enn at jeg er lei. Jeg er så lei! Jeg er lei av å konstant kjenne på den ulmende kvalmen som ligger i bakhold. Lei av å vagge og hele tiden være andpusten. Lei av å ikke kunne gjøre ditt, eller ikke kunne gjøre datt. Lei av å ikke orke gjøre noe så enkelt som å sette tallerken inn i oppvaskmaskinen eller tørke støv. Alt er ett ork om dagen. Dagene er helt like. Jeg sover, står opp, spiser frokost, setter meg i sofaen. Og der blir jeg sittende i flere timer. Blogger kanskje litt, tar en dusj, samboeren lager middag til oss, deretter sofaen igjen, så legger jeg meg og sover til neste dag. Jeg kjenner ikke forskjell på helg og ukedag. Og samma kan det være også. Høydepunktet om dagen er å kjenne bevegelsene til den lille. Da får jeg på en måte en liten boost av motivasjon til å holde ut. Nå er det 5 uker igjen til termin, og jeg håper denne siste tiden går fort! Å gå gravid har virkelig ikke vært det kjekkeste jeg har gjort i livet, men belønningen vil være verdt det til slutt ♥
God morgen! Eller god dag heter det vel nå. Klokka er jo snart 12 i skrivende stund. Her kommer del 2 av gravidshooten i studio. Som sagt, disse er litt annerledes enn bildene fra del 1. Jeg vurderte faktisk om det var noen av dem jeg ikke burde legge ut, redd for at folk kom til å rive seg i håret og styrte til kommentarfeltet. Men vet du, jeg personlig elsker disse bildene. Jeg ser ingen grunn til å ikke dele dem. Her kommer gravidkroppen tydelig frem og det er noe sensuelt og vakkert over det. Kropp ja, men ikke på den måten at det blir seksuelt og vulgært. Noen vil kanskje synes disse blir for mye, imens andre vil dele mine meninger om det. Uansett, jeg er strålende fornøyd med resultatet og ville veldig gjerne vise dem frem for dere. Jeg kunne gjerne tenkt meg å hatt noen av dem på veggen her hjemme til og med!
