Heisann! Hvordan går det med dere? Det går bare bra med meg! Jeg har hatt en liten bloggpause på en liten uke nå for å prioritere litt andre ting. Jeg har virkelig fått gjort masse, og det er deilig å kunne krysse av for hvert punkt som er blitt gjort. 

Jeg har en del planer for denne uken også. I dag skal jeg blant annet være støttekontakt, og i morgen skal jeg ta HPV vaksinen. Jeg skulle jo egentlig tatt den i fjor da denne gratis kampanjen startet. Men så tenkte jeg som så mange andre også sikkert tenker; jeg skal gjøre det, men det haster ikke. Plutselig var året over, og det samme med kampanjen. Heldigvis fikk de utsatt fristen til å ta den gratis ut dette året. Så jeg skal altså ta den i morgen, sammen med Augusta. Normalt koster jo denne vaksinen mange tusen kroner, så jeg vil oppfordre jenter (og nå også gutter) til å ta den nå! 

HPV vaksinen kan forebygge livmorhalskreft og andre sykdommer med opp til 90%! Og jeg mener dette er så viktig å få med seg. Jeg var nemlig selv i faresonen for å få livmorhalskreft! Ja, det er helt sant. Jeg har operert meg for livmorhalskreft. Det er noen få år siden nå. Jeg gikk, helt tilfeldig, til legen etter å hatt utestående mensen og kraftige smerter i magen. Jeg trodde først at jeg kanskje var gravid. Jeg fikk tatt litt tester og ca. ei ukes tid etter ringte legen meg opp igjen. Normalt får man ett brev i posten, så dette måtte tydeligvis haste. Brevet kom etterhvert det også. Det viste seg at jeg hadde alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, og måtte inn til sykehuset fort som fy for å få dem vekk. Jeg husker ikke eksakt hvor lang tid etter, men tipper kun noen få dager så lå jeg i narkose, klar for å operere bort celleforandringene. Jeg hadde aldri hatt narkose før, så jeg var spent på hvordan det var. Jeg husker hvordan jeg lå på operasjonssenga og narkosen begynte å virke. Det eneste jeg husker var at jeg sa “dere må ikke begynne enda!” og så ble det svart.  

Etter denne episoden har jeg bedt venninnene mine om å gå og sjekke seg. Helst skal man sjekke seg minimum 1 gang i året, helst hver 6 mnd. Det er livsviktig og som oftest er det ingen symptomer før det er for sent. At mensen uteble og at jeg hadde vondt i magen hadde ingen sammenheng med celleforandringen jeg hadde. Jeg hadde flaks! Jeg hadde rett og slett vondt på rett tidspunkt! Jeg fikk beskjed om at jeg kom i grevens tid, for hadde det gått litt lenger kunne jeg faktisk fått kreft! Og det å høre det setter ting i perspektiv altså!

Har du tatt HPV vaksinen?