BÅDE FINT OG TRIST

God morgen!

I dag har jeg lyst til å fortelle dere litt om barndommen min ved å vise dere ett knippe med bilder. Du vet, bli litt kjent og sånt. Legg gjerne igjen en liten kommentar om hva du synes om slike innlegg, det setter jeg stor pris på ♥

Da jeg var to år gammel fikk jeg min første ponni, Sala. Dette var starten på hestedilla! Jeg husker da jeg endelig fikk lov til å drive på med henne selv, ta henne med ut på ridetur og kjørte sulky (kjerre med to hjul). Vi hadde henne i hagen til morfar, så hun ble fort populær på byggefeltet. Vi ble kjent som “de med hest i hagen”

Morfar, Sala, meg, Lene, og tante med hunden Bruno.

Jeg var den ungen som virkelig levde i en fantasiverden.  I mitt hode hadde jeg dager hvor jeg ikke var ett menneske på to bein, jeg var en hund, en hest, kanskje en tiger. Jeg krøp på alle fire hele dagene. Jeg hadde alltid hull på knærne og mamma måtte stadig sy på lapper på buksene mine siden jeg slet dem ut hele tiden. Hos mormor krøp jeg rundt og tigget henne om godteri ved å legge “labbene” på fanget hennes. Og ja, selvfølgelig fikk jeg godteri! Jeg la meg ofte på gulvet for å sove også. La meg på puta med ett lite teppe over meg. Dyr sover jo ikke i ei seng! Mamma kunne ofte finne meg slik bak døra. 

Gud jeg savner det å kunne leve dag for dag uten en eneste bekymring! 

Barbiehuset som pappa lagde til meg. Jeg elsket barbie, og hadde en stor kolleksjon av både klær, dukker og møbler. Jeg husker det så godt da jeg og pappa stod nede i kjelleren og malte dette huset! Jeg har faktisk dette huset den dag i dag, og kommer nok aldri til å kvitte meg med det. Jeg har så mange gode minner fra dette. Jeg kunne sitte og leke med dette i timesvis, både alene og med venninner. Jeg hadde noen hunder og katter i Barbieserien, og jeg husker bestevenninnene mine Lisa og Tina kom alltid på besøk for å leke med disse. Spesielt Tina var veldig glad i denne leken. “Skal vi leke med hundene og kattene”? Vi listet oss på kjøkkenet for å lure til oss cornflakes slik at dyrene skulle ha noe å “spise”. 

 Det hendte jeg klippet håret til Barbiene, noe jeg sluttet med ganske kjapt da mamma fortalte meg at håret deres ikke kom til å vokse ut igjen. 

Da jeg gikk i 1.klasse husker jeg vi ofte fikk lov til å leke med lego. Jeg syntes det å leke med lego var kjempegøy, og jeg bygget alltid store hus og alt skulle plasseres riktig. Doen skulle selvfølgelig ikke stå på soverommet! Jenta ved siden av meg er klassekameraten min May-Linn. Og hvis du ser dette May-Linn, så må du ta kontakt! Jeg har ikke sett deg siden barneskolen, det hadde vært så kult å møtt deg igjen 🙂

Litt diva? 

Fra venstre; Silje, Veronika, Ingunn Marie, meg, Jannicke, Hilde og Kristine. 

Jeg har aldri likt fyrverkeri eller raketter. Ikke stjerneras en gang! Det kan man kanskje se på dette bildet, hvor jeg holder stjerneraset så langt vekk som bare mulig! 

Meg og mine fine brødre

Fint blinkskudd ja, takk fotografen…

Jeg vet nå hvorfor jeg sover så urolig. Dette har tydeligvis preget meg hele livet. Meg og mine fine sovestillinger! Liker spesielt bilde nr 2, hvor jeg har trødd en strømpebukse over hodet og bamsekaninen min ligger ved siden av meg. Lurer på hvilket dyr jeg var den dagen!? Hihi! 

Hva synes du om slike innlegg? Vil dere ha flere slike historier fra barndommen? Jeg synes det er kjempegøy å dele dette med dere! Det får meg til å mimre tilbake og smile. Jeg savner å være barn! Det er både fint og trist, for dette er noe jeg aldri vil få tilbake. Nå har jeg kun minnene igjen 

5 kommentarer
    1. Så koselig med sånne innlegg! Kan ikke huske alle på det ene bilde du la ut (med meg og de andre), det er så altfor lenge siden! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg