God dag! Jeg har endelig satt meg ned for å spise frokost, til tross for at det er flere timer siden jeg stod opp. Faktisk har jeg vært på storhandel og på diverse ærender før jeg rakk å spise. Men nå sitter jeg her. 

Jeg nevnte såvidt til dere i går at jeg har opplevd noe skummelt tidligere, og at mine ærend i dag var i forbindelse med denne hendelsen. Nå skal jeg fortelle dere hva som skjedde: 

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Onsdag i siste uke i desember opplevde jeg noe ekkelt på jobb. Jeg er helsefagarbeider i bolig, og derfor kan jeg sitte og se på tv imens brukeren sover. Mens jeg satt og så på tv, merket jeg etterhvert at jeg slet mer og mer med å se teksten. Jeg tenkte gjerne jeg hadde fått noe innpå øynene så jeg gnikket litt i håp om at det skulle bli bedre. Neida. Etter stund syntes jeg dette virket veldig rart, fordi jeg følte nesten at jeg skjeglet med synet. Ikke øynene liksom, men synet. Så jeg begynte med å holde over det venstre øyet for å se noen forskjell. Nei, på høyre øye så jeg helt klart og fint. Deretter holdt jeg over det høyre øye for å se med det venstre. Tåke. Jeg så bare tåke. 

Jeg kjente jeg begynte å få panikk. Jeg har alltid vært redd for å bli blind eller noe, så med en gang det er noe med øynene så stiger pulsen! Jeg gikk på badet for å se hva dette kunne være, og jeg fikk sjokk!

Øyet mitt var helt svart! Pupillen min var svær som en klinkekule og jeg så bare tåke på dette øyet! Jeg begynte å grine og kjente at panikken bygget seg opp. Heldigvis lå brukeren og sov, så h*n fikk ikke med seg noe av dette. Jeg ringte mamma i panikk, og fikk sendt henne bilder på telefonen slik at hun kunne se selv. Hun jobbet selv på Helseekspressen, så da hun ringte meg opp sa både hun og sykepleieren der at jeg måtte ringe 113 med en gang! Først tenkte jeg, er det virkelig så alvorlig at jeg trenger ambulanse? Men jeg ringte 113 og forklarte situasjonen, at jeg så kun tåke på ett øye og pupillen var svært som ett sort hull. De skulle sende ambulanse med en gang, og jeg ordnet med en kollega som kunne steppe inn og ta resten av vakten for meg. 

Dere kan kanskje se hvor redd jeg ble da jeg oppdaget det. Bilde til venstre er det jeg sendte til mamma. Bildet til høyre er på sykehuset.

Da jeg ankom sykehuset gikk alt egentlig veldig fort for seg. Jeg fikk ett rom veldig kjapt, og det satt en lege inne hos meg så og si hele tiden. Han testet nervesystemet mitt, balanse evnen og kroppens reaksjonsevne. Det var ikke så mye han kunne si om øyet mitt, annet enn at pupillen ikke responderte på lys i det hele tatt og at forskjellen på øynene mine var enorm. No shit! Når det kommer til øynene er det så mangt som kan være årsaken. Alt ifra ingenting til en klem på ei nerve eller Adies- syndrom eller hva det nå heter. Han vurderte til og med hjerneslag! Heldigvis kom han i ettertid og sa at det var høyst usannsynlig for det, men jeg skulle likevel ta en CT-undersøkelse, blodprøver og en tur innom øyenlegen.

Jeg er bare så glad, og faktisk litt overrasket, over at de tok meg såpass seriøs og tok så godt vare på meg i de timene jeg var der. Jeg ble ikke innlagt, så jeg fikk reise hjem etter noen timer. Men de skulle følge meg opp, så tidligere i januar fikk jeg brev i posten om at de ville sende meg videre på en MR-undersøkelse, og det er der jeg har vært i dag altså. Øyet mitt er forresten normalt igjen, det tok ei liten uke. Men det er greit å få undersøkt det likevel. Hendelsen skjedde 27.desember og jeg ble sykemeldt ut siste uken av 2017. Nå krysser jeg bare fingrene for at dette var ett engangstilfelle og at de ikke finner noe annet enn hva man forventer av MR-undersøkelsen. 

Har noen av dere opplevd noe lignende? Jeg vil gjerne høre! Legg igjen en kommentar ❤