MIMRER PLAYBOY

Wow. Dette første bildet er flere år gammelt nå, men jeg husker det så godt da det ble tatt. I dag tidlig fant jeg flere gamle bilder av mine tidligere kjæledyr, og det vekket opp i minner jeg ikke har tenkt på på lenge. Som kaninen min Playboy. Han døde dessverre for noen år tilbake og jeg savner ham sårt. Det kan kanskje være vanskelig for noen å forstå, hvordan ett enkelt lite dyr som en kanin kan bety så mye for ei 25 årig kvinne. Som barn var jeg den som ble sur og irritert av folk som kommenterte til meg “hest er best som pålegg”, eller “kaningryte er god middagsmat”. Slike uttalelser tok jeg meg nær av. Jeg skjønte ikke helt hvorfor disse folka måtte gjøre narr av mine dyr og hobbyer og ikke minst hvorfor de ikke hadde respekt for andre og holdt slike kommentarer for seg selv. Mine kjæledyr var da ikke noe mer uvanlig enn deres? Og jeg skjønner det fortsatt ikke. Jeg kunne aldri fått meg selv til å si til noen for eks. “oi, den hunden din hadde tatt seg bra ut på trofehylla mi”. Ærh?

Kaniner har vært en stor del av livet mitt, og det har liksom vært noe som kjennetegner meg som person. Jeg er oppvokst med å alltid ha kaniner i hagen, helt frem til det året Playboy døde – kaninen min altså. Da han døde, døde interessen med ham. Jeg kvittet meg med alt av kaninutstyr, innebur, utebur og reisebur. Alt ble sendt vekk til nye eiere. Så nå da jeg gikk gjennom de gamle bildene i dag, blusset den gleden opp igjen.

Playboy var en liten kanin med stor personlighet. Han var en staselig kar som alltid skulle være ren og pen for damene. 

Jeg elsket å drive med kaniner, de er bare såå herlige kjæledyr og det er utrolig hvor tamme du faktisk kan få dem om du bruker nok tid på dem og gir dem ett godt og lykkelig liv. Playboy var min favoritt blant alle kaninene jeg hadde. Håper det er lov å si det? Siden jeg selv hadde mora hans, hadde jeg ham fra han ble født. Han ble så tam og var i tillegg veldig kosete og kontaktsøkende, så han ble fort en favoritt og jeg bestemte meg for å beholde ham. Han ble så tam at jeg kunne ha ham løs på eiendommen, og ropte jeg på ham kom han hoppende bort. 

Mennesker som knytter sterke bånd til dyrene sine er ofte de mest følsomme og empatiske menneskene på jord, og de minst egoistiske. Vi bryr oss om andre individer. Vi vil at de skal bli elsket og ha det bra. Vi ønsker det beste for dyrene våre. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg møtte på mennesker som lurte på hvorfor jeg i det hele tatt gadd å drive på med kaniner. De så det hele som en helt meningsløs hobby, som ikke gav noe nytte i livet. Jeg er litt glad for at jeg har mer forståelse for mitt dyreglade liv og hvordan jeg føler det, enn hva de har. Jeg tenker bare, tenk hva de går glipp av. 

Playboy hadde alt han trengte. Stort utebur med en svær utegård hvor han kunne gå ute i hagen døgnet rundt. Jeg drev i tillegg på med kaninhopping, altså hinderhopping for kaniner, så han hadde en aktiv hverdag og fikk strekke på beina og hoppe rundt slik en kanin er bygd for. Jeg hadde flere kaniner, faktisk hadde jeg opp til 14 kaniner på en gang. Men Playboy var “the one”. Han fikk være hos meg fra han ble født til han ble til jord. I dag fikk jeg mimre litt om ham. 

Bilde 1: Playboy ute på luftetur ved stranden, Bilde 2: Playboy på tur ute i marka høsten 2013. 

TIPS TIL NYE KANINEIERE:

Tanken om å skaffe meg kaniner igjen har vært til stede. Men akkurat nå tror jeg det er best å vente litt, ihvertfall til vi har ryddet garasjen og fikset hagen slik at vi kunne laget til ett ordentlig kanin-paradis utendørs og ett flott innebur i garasjen. Om jeg hadde kommet frem til å skaffe meg ett nytt kjæledyr, så vil jeg ha alt fiks ferdig og klart før jeg anskaffer en kanin. Det holder ikke for meg å kjøpe ett bittelite bur fra felleskjøpet, og that’s it. Forresten vil jeg gi ett lite tips til førstegangs kanineiere. Mulig jeg sporer litt av nå, men jeg må bare få sagt dette slik at flest mulig kanineiere kan gi kaninene ett best mulig hjem. Ett slikt bur fra felleskjøpet vil jeg absolutt ikke anbefale! Jeg har hatt ett slikt selv, og for det første er det alt for lite for en kanin. Ja, tro hva du vil, men en kanin skal ha god nok plass til å hoppe og bevege seg, jeg sier helst minimum 3×2 meter. Så kommer en eventuell luftegård i tillegg. Noen av burene har kun en netting som gulv og ingenting annet. Det er dårlig underlag for potene til kaninen og kan gi dype og varige sår på underflaten av beina over tid. I tillegg tåler ikke treverket noe særlig til fuktighet. De smuldres opp og til slutt blir hele buret full i hull og sponet ligger mer utenfor enn innenfor de fire veggene. Om vinteren er ikke burene optimale i det hele tatt. Det blåser rett inn om man ikke oppbevarer buret i en garasje eller bod. Nei, jeg vil anbefale god gammeldags hjemmesnekret kaninbur, designet for ly for uvær, laget av godt treverk som tåler fukt og er sunt for kaninen å gnage på. For det kommer man ikke foruten. Mine bur-tips til dere kanineiere 

Frem til jeg skaffer min egen liten ulldott får jeg bare kikke på bilder og mimre tilbake til den tiden. Bare se på de små pelsballene! Hvem vil vel ikke ligge og kose seg i sofaen med disse små nøstene på fanget? 

Playboy og søsteren, bare noen uker gamle ♥ ♥ Bildene skulle bli julekort.

8 kommentarer

Siste innlegg