Jeg kom over ett blogginnlegg hvor ei ung mor gikk til angrep på Mattel som produserer Barbie dukker. Etter hennes syn var dukkene altfor tynne rundt midjen, for lange og smale ben og stort hode. Og dette fikk meg til å tenke. 

For jeg er født på 90-tallet. 1991 for å være nøyaktig. Det er sikkert mange av mine lesere som også er. Vi fleste er oppvokst med Barbie-dukka. Jeg husker godt hvordan jeg og pappa bygde mitt “ordentlige” barbiehus nede i kjelleren. Vi malte rommene i brunt, gult, rosa, grønt og blått. Selve huset var hvitt. Stort. God plass til alle mine Barbiedukker. Og Ken. Da var jeg liten, husker ikke en gang hvor gammel jeg var. Tipper rundt 8-9 år, kanskje. En morsom ting jeg husker tilbake på var den gangen jeg begynte å klippe håret av mine Barbiedukker, fordi de skulle få nye frisyrer. Jeg fikk litt panikk da mamma kom og sa at håret deres ikke vokste ut igjen. Shit. Jeg har bare gode minner om Barbie. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Barbie var min favorittleke, og jeg har fortsatt spart på dukkene mine samt møbler og småting jeg hadde. Dette skal min fremtidige datter få arve, hvis jeg noengang får en datter. Å være en hysterisk mor fordi dukkene har en litt smalere midje og større hode enn de virkelige menneskene som går på denne jord er latterlig. Hvem tror du skaper hysterier da? Unødvendige hysteri. Det er dere det. Hysteriske mødre, jenter og andre med kun ett A4 syn som skal finne feil på alt fordi dere er påvirket av det åpenbare kroppspresset som feier over verden i dette øyeblikk. Og hør på meg: Det er ikke Barbiedukka som er skyld i dette. Vend deg heller mot internett. Sier “inspo” og “insta-jenter” deg noe? 

Okei, la oss spekulere litt i dette med kroppspress, spiseforstyrrelser og vrengte forbilder. Barbie-dukka har eksistert i flere tiår. faktisk helt tilbake til år 1959, 57 år siden. Da eksisterte ikke instagram, facebook, bloggere og diverse. Året jeg ble født, 1991, eksisterte heller ikke instagram og facebook. Og andre sosiale medier for den saks skyld. Og la oss alle være ærlige her nå. Det fantes lite og ingenting kroppspress på denne tiden. Jenter lekte med Barbie, gutter lekte med action-menn. Det hendte også at lillebroren min lekte med Barbie sammen med meg. I ro og fred. Ingen brydde seg. Og Barbiedukka så ut akkurat som den ser ut i dag. Smal midje, stort hode, lange ben, blond med rosa sminke. Og i alle år jeg lekte med Barbie, tenkte jeg aldri på at jeg skulle sulte meg for å se ut som leketøyet mitt. Så kommer 2000-tallet. Facebook dukker opp, instagram hakk i hæl. Og kroppspress følger med. Og det er ikke før i 2015-16-17 hvor Barbiedukka først får skylda for kroppspress! Altså, hvordan? Den har jo eksistert lenge før du ble født! Sannsynligvis. Det er ikke noe uvanlig at Barbie ikke har den samme kroppsbygningen som oss. For guds skyld, det er ei dukke vi snakker om. Da-a. Skal du klage på at Barbie har en urealistisk kroppsbygning, kan du like gjerne klage på at Pegasus ikke finnes og at hester ikke kommer i fargen lilla. 

Jeg personlig synes dette barbie-hysteriet bare er noe tull. Jeg er oppvokst med Barbie dukker med lange ben, smal midje, stort hode. Og selv om jeg bare var 10 år (og yngre) så visste jeg utrolig godt at ingen ser slik ut i virkeligheten. Og det tror jeg folk vet utrolig godt i dag også. Jeg lekte med Barbie, mine barn skal få leke med Barbie, mine barnebarn skal få leke med Barbie. Skyld heller på “inspo-jentene” på instagram og la nå Barbie-dukka være! La den være som den alltid har vært uten å skape ett svære hysteri over noe så uskyldig som ei dukke som har eksistert i flere tiår. Jeg vil tørre å påstå, det er farligere å gi ett barn en ipad med tilgang til instagram enn ei Barbiedukke i prinsessekjole sammen med en rosa plastikk hest med lange øyevipper.